Lurer på å fortelle jeg......eller?

[Gjest litjaa]

Jeg har nettopp blitt sammens med ex`en min igjen, etter at jeg gjorde det slutt for 3-4 uker siden...

I den perioden, hadde jeg sex med en annen mann. 2 ganger. Jeg angrer ikke direkte, men det sliter likevell,da kjæresten min vil bli uhyre sint og lei seg om han finner det ut.

Vi har snakket godt gjennom ting, og det føles riktig for oss begge.MEN når vi snakker, så nevner han sånne ting som "jeg vet du aldri ville ha ligget eller rotet med noen andre" osv....

Og hver gang han sier sånn, tenker jeg....."men,jeg HAR jo ligget med noen andre".

Han vil garantert se på dette som en form for utroskap....ER det det da....?

Det sliter litt på samvittigheten....Og jeg vet at, om jeg forteller det, så er alt over. Men faktisk,så tenker jeg på han andre,og vet han er lei seg for at jeg ble sammens med x`en igjen.....

Ville du sagt det, og risikerer alt, eller bare latt det vær?

Vi bor på en liten plass, og sjansen for at han finner det ut, eller får misstanker om noe er stor.....

[Bookworm]

Folks moralske begreper er forskjellige, men jeg mener at dette ikke er utroskap. Det var jo slutt mellom deg og han. (hmmm, fikk nå en Frieds-episode i tankene).

Men likevel synes jeg at du skal fortelle ham det. Du sier det er stor sjans for at han kan finne det ut, og da er det tross alt bedre at det kommer fra deg, enn at han får høre det på bygda...Det får bære eller briste, men jeg tror det nok er garantert at han kommer til å forlate deg hvis han får høre det av andre tre måneder fram i tid...

Lykke til:-)

[Gjest litjaa]

Folks moralske begreper er forskjellige, men jeg mener at dette ikke er utroskap. Det var jo slutt mellom deg og han. (hmmm, fikk nå en Frieds-episode i tankene).

Men likevel synes jeg at du skal fortelle ham det. Du sier det er stor sjans for at han kan finne det ut, og da er det tross alt bedre at det kommer fra deg, enn at han får høre det på bygda...Det får bære eller briste, men jeg tror det nok er garantert at han kommer til å forlate deg hvis han får høre det av andre tre måneder fram i tid...

Lykke til:-)

Ok.....huff.......Jeg bare VET hvor såret han blir. Han vil miste all tillitt til meg, og sikkert forlate meg, ja.

Dette er noen dager siden nå, og jeg har likssom "latt som ingenting" de siste dagene. Men jeg elsker han, og vil ha en framtid sammens med han, men jeg vet han kanskje burde få vite om det. Og egentlig, VIL jeg fortelle det, men er så red for hvordan han tar det....

Vi har i det siste snakket om å kjøpe hus sammen, forlove oss og etterhvert få felles barn. Og det er trist å miste alt dette..

Men likevell tenker jeg.."jaja, så sier jeg det....det blir et helvette, men samtidig har jeg vært ærlig...." Og som du sier, da får det briste eller bære....

:-(

[matildes mor]

Ok.....huff.......Jeg bare VET hvor såret han blir. Han vil miste all tillitt til meg, og sikkert forlate meg, ja.

Dette er noen dager siden nå, og jeg har likssom "latt som ingenting" de siste dagene. Men jeg elsker han, og vil ha en framtid sammens med han, men jeg vet han kanskje burde få vite om det. Og egentlig, VIL jeg fortelle det, men er så red for hvordan han tar det....

Vi har i det siste snakket om å kjøpe hus sammen, forlove oss og etterhvert få felles barn. Og det er trist å miste alt dette..

Men likevell tenker jeg.."jaja, så sier jeg det....det blir et helvette, men samtidig har jeg vært ærlig...." Og som du sier, da får det briste eller bære....

:-(

Men du har jo ikke vært utro,så det helt store problemet kan det vel ikke være siden dere faktisk ikke var sammen i denne perioden. Han kan ikke forlange at du ikke skal være sammen med andre når du ikke er sammen med han??!!.

Hm.....en slik mann hadde fått meg til å undre......selfølgelig har han lov til å bli skuffet og såret,men forholdet var jo over.....

Håper det ordner seg for dere til det beste:-)

[Gjest litjaa]

Men du har jo ikke vært utro,så det helt store problemet kan det vel ikke være siden dere faktisk ikke var sammen i denne perioden. Han kan ikke forlange at du ikke skal være sammen med andre når du ikke er sammen med han??!!.

Hm.....en slik mann hadde fått meg til å undre......selfølgelig har han lov til å bli skuffet og såret,men forholdet var jo over.....

Håper det ordner seg for dere til det beste:-)

Nei, jeg ser det ikke som at jeg var utro jeg heller.Men er _redd_ for om han gjør det da, for han kan være litt sjalu.Og jeg VET hvordan han vil reagere.....

Og de siste ukene før vi ble sammen igjen,var veldig tunge for han,trengte hjelp bl.a.

Nettopp derfor jeg kvier meg for å si noe.

Men da jeg fikk en slags "åpenbaring" og innså at det var han for meg, lettet han veldig og vi hatt det supert de siste dagene.

[Gjest D*lilith]

Jeg ville vært ærlig og sakt det,bedre at han får vite det av deg eller av andre...

[Gjest litjaa]

Jeg ville vært ærlig og sakt det,bedre at han får vite det av deg eller av andre...

Ja jeg er enig i det, selv om sjansen for at han får høre det av andre er liten. Men sjansen ER der....

[pekkaline]

''Ville du sagt det, og risikerer alt, eller bare latt det vær? Vi bor på en liten plass, og sjansen for at han finner det ut, eller får misstanker om noe er stor.....''

Det siste du skriver her avgjør hva jeg ville gjort. Jeg ville også uansett hatt det mye bedre med meg selv om jeg slapp å bære på noe slikt. Så derfor, ja si det som det er, hva som skjedde.

Jeg tror forresten ikke det hadde skjedd dersom du virkelig var glad i han du er med nå (selv om det var slutt, hvem gjorde det slutt forresten?). Og da hadde du heller ikke tenkt på han andre. Kansklje et brudd er det beste. Nå skriver du ingenting om barn og slikt, da blir ting annerledes..... Lykke til!

[Gjest D*lilith]

Ja jeg er enig i det, selv om sjansen for at han får høre det av andre er liten. Men sjansen ER der....

Lykke til da,håper det går bedre enn forventet,dere var jo ikke sammen på det tidspunktet.

[Gjest litjaa]

''Ville du sagt det, og risikerer alt, eller bare latt det vær? Vi bor på en liten plass, og sjansen for at han finner det ut, eller får misstanker om noe er stor.....''

Det siste du skriver her avgjør hva jeg ville gjort. Jeg ville også uansett hatt det mye bedre med meg selv om jeg slapp å bære på noe slikt. Så derfor, ja si det som det er, hva som skjedde.

Jeg tror forresten ikke det hadde skjedd dersom du virkelig var glad i han du er med nå (selv om det var slutt, hvem gjorde det slutt forresten?). Og da hadde du heller ikke tenkt på han andre. Kansklje et brudd er det beste. Nå skriver du ingenting om barn og slikt, da blir ting annerledes..... Lykke til!

Det var jeg som gjorde det slutt. Og kanskje du har, rett. Jeg hadde kanskje ikke gjort det hvis jeg var skikkelig glad i han.Men jeg tror jeg ER det...(?)....

Jeg har et barn, og han har et barn.Og vi ønsker oss felles barn når tiden er inne....eller hvis...

Kanskje følelsene mine ike er genuine nok? Innerst inn? Nå fikk jeg noe å tenke på. Men har faktisk tenkt det slik også, at om jeg forteller det, så blir det nok slutt ja. Og jeg kjenner inni meg at det ikke gjør SÅ vondt....egentlig....

Men jeg vil likevell ikke miste han.....hmmm.....eller....

[Gjest litjaa]

Lykke til da,håper det går bedre enn forventet,dere var jo ikke sammen på det tidspunktet.

Jeg vet det....

MEN, er det vanlig å sette seg ned å fortelle om dette, eller kan man fortelle det på telefon? Sikkert himmla dumt sp.mål, men jeg er usikker på om jeg vil være i nærheten av han om jeg forteller det...

[Bookworm]

Jeg vet det....

MEN, er det vanlig å sette seg ned å fortelle om dette, eller kan man fortelle det på telefon? Sikkert himmla dumt sp.mål, men jeg er usikker på om jeg vil være i nærheten av han om jeg forteller det...

Er du usikker på om du vil være i nærheten av ham når du forteller det, fordi du er redd for reaksjonen (fysisk)?? I så fall - la vær å fortell ham det MEN la vær å være sammen med denne gutten.

[pekkaline]

Det var jeg som gjorde det slutt. Og kanskje du har, rett. Jeg hadde kanskje ikke gjort det hvis jeg var skikkelig glad i han.Men jeg tror jeg ER det...(?)....

Jeg har et barn, og han har et barn.Og vi ønsker oss felles barn når tiden er inne....eller hvis...

Kanskje følelsene mine ike er genuine nok? Innerst inn? Nå fikk jeg noe å tenke på. Men har faktisk tenkt det slik også, at om jeg forteller det, så blir det nok slutt ja. Og jeg kjenner inni meg at det ikke gjør SÅ vondt....egentlig....

Men jeg vil likevell ikke miste han.....hmmm.....eller....

Du er kanskje redd for å miste tryggheten. Det stabile dere hadde. Var dere sammen lenge før det ble slutt?

[Gjest litjaa]

Er du usikker på om du vil være i nærheten av ham når du forteller det, fordi du er redd for reaksjonen (fysisk)?? I så fall - la vær å fortell ham det MEN la vær å være sammen med denne gutten.

Nei, ikke fysisk. Han kommer ikke til å legge hånd på meg.....tror jeg.....(?) Mente det ikke slik..

Dessuten er den andre mannen en han kjenner,men ikke "henger" sammens med til vanlig....om du skjønner. Så om jeg forteller det, bør jeg nok ikke nevne noen navn hvertfall...

Fy så ekkel følelse, men som pekkaline skrev, jeg ville fått det bedre med meg selv om jeg fortalte det...

[Gjest D*lilith]

Jeg vet det....

MEN, er det vanlig å sette seg ned å fortelle om dette, eller kan man fortelle det på telefon? Sikkert himmla dumt sp.mål, men jeg er usikker på om jeg vil være i nærheten av han om jeg forteller det...

Sikkert best å si det ansikt til ansikt...

[Bookworm]

Nei, ikke fysisk. Han kommer ikke til å legge hånd på meg.....tror jeg.....(?) Mente det ikke slik..

Dessuten er den andre mannen en han kjenner,men ikke "henger" sammens med til vanlig....om du skjønner. Så om jeg forteller det, bør jeg nok ikke nevne noen navn hvertfall...

Fy så ekkel følelse, men som pekkaline skrev, jeg ville fått det bedre med meg selv om jeg fortalte det...

Ja, ut fra alt du skriver her, så er dette noe som gnager samvittigheten din såpass mye, at det nok vil kverne rundt i hodet ditt og plage deg, hvis du ikke forteller det. Det er i hvert fall et veldig dårlig utgangspunkt å starte et nytt forhold med...

[hidi, the scorpion]

Det var jeg som gjorde det slutt. Og kanskje du har, rett. Jeg hadde kanskje ikke gjort det hvis jeg var skikkelig glad i han.Men jeg tror jeg ER det...(?)....

Jeg har et barn, og han har et barn.Og vi ønsker oss felles barn når tiden er inne....eller hvis...

Kanskje følelsene mine ike er genuine nok? Innerst inn? Nå fikk jeg noe å tenke på. Men har faktisk tenkt det slik også, at om jeg forteller det, så blir det nok slutt ja. Og jeg kjenner inni meg at det ikke gjør SÅ vondt....egentlig....

Men jeg vil likevell ikke miste han.....hmmm.....eller....

Det er vanskelig å kjenne hva en _virkelig_ føler avogtil, men verre for begge barna om det bare varer noen måneder eller ett par år til....

Selv, så ville jeg fortalt det, for som noen sier, det er mye verre å høre det fra andre. Du var _ikke_ utro (jeg hører også Ross i Friends skrike; We were on a break!).

Det er stor forskjell på å være inderlig glad i noen eller elske noen, husk det!

Ønsker deg masse lykke til

[Gjest litjaa]

Du er kanskje redd for å miste tryggheten. Det stabile dere hadde. Var dere sammen lenge før det ble slutt?

Kan være det som er grunnen ja.

Vi var sammen litt over 3 år før det skjedde, men har vært av og på siste året....

[Gjest litjaa]

Ja, ut fra alt du skriver her, så er dette noe som gnager samvittigheten din såpass mye, at det nok vil kverne rundt i hodet ditt og plage deg, hvis du ikke forteller det. Det er i hvert fall et veldig dårlig utgangspunkt å starte et nytt forhold med...

Ja, det har du helt rett i. Det har jeg selv tenkt på, å starte på nytt igjen med slik samvittighet....

[Gjest sa Ross til Rachel...]

"But we were on a break!"