Når er det nok?

[Gjest survivor]

Føles som jeg har forsøkt alt for å få forholdet til å fungere.

Vi elsker ikke hverandre lenger. Ingen tvil om det. Så var det barna da. Vi vil jo begge barnas beste. Når er det på tide å bryte? Det sies så ofte her inne at man må prøve for barnas skyld. Men når barna ser at mor og far går hverandre mer og mer på nervene... (vi har vel innsett at det aldri blir bra.) Da er vel ikke det at foreldrene bor sammen det beste for barna lenger, er det vel?

Jeg drømmer slik om å være fri, bo alene med barna. Vil ikke ha noen ny mann, vil bare føle at jeg lever litt for min egen del. Samtidig er jeg fryktelig redd. Det er en utrolig stor avgjørelse å ta. Ikke bare for oss voksne, men også for barna og hele deres oppvekst.

Når vi ikke kan samarbeide nå, hvordan i all verden skal vi klare det når vi bor hver for oss?

Noen som har noen erfaringer å dele med meg?

[Gjest Kjell]

Har ikke noe personlig erfaring på dette området men det er kanskje ikke grunn til å se altfor mørkt på samarbeidet etter en skillsmisse. Hvis begge innser at kjærligheten er slutt og dette faktisk er til det beste for alle parter opplever vel mange at klarer å kommunisere veldig bra, noen opplever vel dessuten at det oppstår et slags vennskap og man får et støttespiller som man også kan benytte i ting ikke bare knyttet til forholdet til barna. men det er klart mange faktorer som spiller inn og umulig å forutsi hva som skjer

[Gjest radka]

Spørsmålet ditt er når det er nok..... etter min oppfatning har det vært "nok" lenge...

Du har helt rett i at barna lider mer av et iskaldt forhold mellom foreldrene, enn å oppleve en skilsmisse.

Hva er du egentlig redd for? Altfor mange, som er i din situasjon, surrer videre uten mål og mening.....en dødsynd etter min mening!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg støtter din oppfatning om at barn alene ikke er nok til å holde partnere sammen på sikt.

Det høres ut som om du er klar for brudd. Er din mann like klar? Eller må dere gå noen runder for å forstå hverandres tanker og følelser om at samlivet er over?

Det hjelper dere til å komme videre på en bedre måte.

Gode og begrunnede avtaler om hvor barna skal bo kan gi fine og trygge forhold for barna videre, enten de bor fast med sin far eller

mor eller halve tiden hos begge.

[Gjest erlingsdottir]

Stakkars deg og stakkars meg!

Er i samme båten selv og skjønner godt at du er redd. Jeg har prøvd å komme meg ut av forholdet for en tid tilbake,men av alle personer som stoppet meg i å dra var moren hans.Jeg hadde pakket og gjort klart boplass,flyttebyrå,jobb,booket flybill. Så ble det ikke noe av.Nå sitter jeg tilbake og alt er som før like jævlig om ikke værre.Vi kan gå i flere dager uten å snakke med hverandre. Detsier jeg deg hvis du er ferdig-helt ferdig så dra! Finn din trygghet i deg selv,bygg deg opp på nytt. Og ta livet litt etter litt.Det er hart å være alene, men det er ennå hardere å være alene i et forhold!

Lykke til, jenta mi!