Samboer med Diabetes 1

[Gjest anonym akuratt nå]

Min samboer har type 1 Diabetes, og jeg er veldig bekymret for han. Det er nå 7 år siden han fikk dette diagnosisert. Grunnen til min bekymring er at han ikke er flink til å passe på seg selv og sin sykdom. Han tar inusulin til måltidene (spiser vi ute venter han til han kommer hjem) stort sett, men han er ikke nøye med hva han spiser.

Han har en stillesittende jobb, han mosjonerer aldri, han er storrøyker, spiser mye søtsaker og godteri (hver dag), han måler ALDRI blodsukkeret sitt heller.

Når jeg har påpekt dette for han, blir han sur og sint. Han er 50 år, og nå gidder jeg ikke passe på han mer. Det blir så utrivelig. Min bekymring er at han skal bli alvorlig syk, men han mener at det blir han ikke. Han mener selv at han kjenner sin kropp så godt, at han føler selv hvordan formen hans er. Og den er bra hele tiden, mener han.

Har jeg grunn til bekymring? Må også legge til at han har et til tider, et voldsomt temperament - og det er ofte hvis han har hatt blodsukker som har vært i ubalanse. Da blir han omtrent et monster, men vil ikke snakke om det i etterkant. Dette er ikke noe hyggelig for barna og meg.

Gode råd og tips tas i mot med takk.

[Lillemus]

Jeg var i begravelse til "en sånn en" i jula... Og de siste årene i hans liv var definitivt ikke noe å trakte etter!

Hadde det vært min samboer hadde jeg kjeftet ham huden full og satt foten hardt ned og forklart han grundig at jeg ikke er interessert i bli sittende som ung enke bare fordi han ikke gidder ta vare på seg selv.

[Gjest anonym akuratt nå]

Jeg var i begravelse til "en sånn en" i jula... Og de siste årene i hans liv var definitivt ikke noe å trakte etter!

Hadde det vært min samboer hadde jeg kjeftet ham huden full og satt foten hardt ned og forklart han grundig at jeg ikke er interessert i bli sittende som ung enke bare fordi han ikke gidder ta vare på seg selv.

Det er dette jeg er redd for, at han skal dø eller bli pleiepasient. Har sagt klart og tydelig i fra at jeg ikke kommer til å pleie han hvis han skulle trenge det, så lenge han spiller russisk rullet med helsa si. Men han bare blåser av det, mener jeg overdramatiserer det hele. Han blir så sint når jeg tar det opp, og det er så kjedelig å gå å passe på han også. Det skulle ikke være nødvendig.

Takk for svar.

[Gjest togli]

Det er dette jeg er redd for, at han skal dø eller bli pleiepasient. Har sagt klart og tydelig i fra at jeg ikke kommer til å pleie han hvis han skulle trenge det, så lenge han spiller russisk rullet med helsa si. Men han bare blåser av det, mener jeg overdramatiserer det hele. Han blir så sint når jeg tar det opp, og det er så kjedelig å gå å passe på han også. Det skulle ikke være nødvendig.

Takk for svar.

Går det an å ringe legen hans og forklare situasjonen slik at legen vet litt mer? Jeg kjenner selv til folk med diabetes som påstår at legen sier de er friske som bare det og kan leve akkurat som før.... Det kommer liksom litt an på _hvordan_ de lever også... Legen kan kanskje sette en liten støkk i mannen din?

[Glimtipper]

Jeg kjenner en jente som døde av diabetes 1 som 23-/24-åring. Hun levde som mannen din.

Jeg foreslår du kontakter en forening for diabetes (antar en slik finnes) og finner fram litt informasjon til samboeren din.

[Gjest anonym akuratt nå]

Går det an å ringe legen hans og forklare situasjonen slik at legen vet litt mer? Jeg kjenner selv til folk med diabetes som påstår at legen sier de er friske som bare det og kan leve akkurat som før.... Det kommer liksom litt an på _hvordan_ de lever også... Legen kan kanskje sette en liten støkk i mannen din?

Takk for svar.

Har snakket med legen om dette, og han har fortalt min samboer at han brenner lyset i begge ender. Men det som skjedde etter han hadde vært hos legen, var at han kom hjem og fortalte at alt var greit, og han påstod at legen hadde sagt at han hadde jernhelse!! Og diabetesen hadde han under full kontroll.

Det er selvfølgelig bare løgn, jeg snakket med legen etter han hadde vært der.

Det virker som sambo bare blåser i alt vedrørende sin sykdom. Han akter ikke å leve som han bør, men gjør kun som han vil. Og han nekter å høre på at det kan få alvorlige konsekvenser, det er bare tøv påstår han. Dessverre.

[Gjest anonym akuratt nå]

Jeg kjenner en jente som døde av diabetes 1 som 23-/24-åring. Hun levde som mannen din.

Jeg foreslår du kontakter en forening for diabetes (antar en slik finnes) og finner fram litt informasjon til samboeren din.

Takk for svar.

Jeg skal kontakte en forening her lokalt, kanskje de kan komme med noen gode råd. Takk for tipset.

[Gjest togli]

Takk for svar.

Har snakket med legen om dette, og han har fortalt min samboer at han brenner lyset i begge ender. Men det som skjedde etter han hadde vært hos legen, var at han kom hjem og fortalte at alt var greit, og han påstod at legen hadde sagt at han hadde jernhelse!! Og diabetesen hadde han under full kontroll.

Det er selvfølgelig bare løgn, jeg snakket med legen etter han hadde vært der.

Det virker som sambo bare blåser i alt vedrørende sin sykdom. Han akter ikke å leve som han bør, men gjør kun som han vil. Og han nekter å høre på at det kan få alvorlige konsekvenser, det er bare tøv påstår han. Dessverre.

Ok, da er det verre.... Hmm, ikke så lett å vite om du kan gjøre noe mer da... Det er jo egentlig nytteløst å oppdra en voksen mann. Han nekter nok å se realiteten i øynene og da er det ikke lett for deg å gjøre noe :-(