TIL DERE SOM ER SKILT

[Sommerbris]

Det er mye skriverier (bl.a fra meg) om vanskelige ekteskap, skilsmisser osv...

Jeg har to spørsmål til dere som allerede er skilt..

1. HVORFOR VALGTE DERE Å SKILLE DERE??

2. HAR DERE NOEN GANG ANGRET? HVORFOR?

[Gjest Valnøtt]

Det du egentlig lurer på er om du kan finne ut på forhånd om du selv vil angre. Det kan nok bare du selv svare på. Hva som er vanlige grunner til skilsmisser, og hva som er "gode nok" grunner til å skille seg vil jo variere veldig.

Jeg skjønner at du sliter skikkelig med prossessen din, og håper du finner den roen du lengter etter snart.

[Sommerbris]

Det du egentlig lurer på er om du kan finne ut på forhånd om du selv vil angre. Det kan nok bare du selv svare på. Hva som er vanlige grunner til skilsmisser, og hva som er "gode nok" grunner til å skille seg vil jo variere veldig.

Jeg skjønner at du sliter skikkelig med prossessen din, og håper du finner den roen du lengter etter snart.

Takk! Det håper jeg også!

-Hensikten med denne tråden er egentlig å høre litt om hva "god skilsmissegrunn" er for andre.. Vet jo nå selv hva JEG ikke kan leve med, for min egen del, men så har jeg en tendens til å blåse opp problemene ved et samlivsbrudd isteden for å gripe det gode. -Er selv skilsmissebarn, og vet jo at det ikke bare er negativt..

[Gjest Näckrosa]

Takk! Det håper jeg også!

-Hensikten med denne tråden er egentlig å høre litt om hva "god skilsmissegrunn" er for andre.. Vet jo nå selv hva JEG ikke kan leve med, for min egen del, men så har jeg en tendens til å blåse opp problemene ved et samlivsbrudd isteden for å gripe det gode. -Er selv skilsmissebarn, og vet jo at det ikke bare er negativt..

.. det er vanskelig å svare på, for som Valnøtt sier, er det så mange grunner, og vi er jo så forskjellige..

Jeg hadde ikke blitt i et forhold jeg ikke var bekvem i.. Hvor mange og store, viktige ting mangler... )

Mange har nok angret i perioder, spesielt rett etter bruddet..

Jeg synes å lese i tråden din, at du er ute etter å vite årsaker til brudd, og i hvilke av tilfellene/årsakene det er anger med i bildet etterpå ..?? Stemmer det?

Lykke til!

[karol]

Vi skilte lag fordi jeg orket ikke å ha en mann som aldri tok ansvar for familien as. Hus og unger var alltid mtt ansvar. Han kunne være våken på natta og sov på dagen. Vi snakket og snakket. Det er han flink til, men det hjalp ikke når det ikke ble til handling.

Har aldri angret. Ikke et sekund en gang.

[Craven]

.. det er vanskelig å svare på, for som Valnøtt sier, er det så mange grunner, og vi er jo så forskjellige..

Jeg hadde ikke blitt i et forhold jeg ikke var bekvem i.. Hvor mange og store, viktige ting mangler... )

Mange har nok angret i perioder, spesielt rett etter bruddet..

Jeg synes å lese i tråden din, at du er ute etter å vite årsaker til brudd, og i hvilke av tilfellene/årsakene det er anger med i bildet etterpå ..?? Stemmer det?

Lykke til!

Jeg fant en annen - men det var egentlig bare dråpen. Jeg burde gått mye før, for hun behandlet meg overhodet ikke med respekt. Det var krangel og spetakkel om det mest utrolige. Jeg var aldeles ikke uskyldig, men i min verden kunne vi hatt det kanonbra om hun hadde vært mer fleksibel med det aller meste.

Jeg angrer på at jeg ikke gikk før. I dag har jeg det veldig bra med ny kone som viste meg hvordan hverdagen kan løses på en mye mer smidigere måte.

[spiky]

1. HVORFOR VALGTE DERE Å SKILLE DERE??

Fordi jeg hadde absolutt ingen romantiske følelser igjen for mannen min.

2. HAR DERE NOEN GANG ANGRET? HVORFOR?

Nei. Fordi avgjørelsen var helt riktig. Noen følelser har aldri blusset opp igjen. Og dette er 9 år siden.

[Glimtipper]

Vi var aldri gift, men forlovet og hadde et barn sammen. Jeg gikk fordi jeg ikke var lykkelig og fordi jeg visste med hånden på hjertet at jeg/vi hadde prøvd alt.

Hvorfor var jeg ikke lykkelig... Han løy mye, om småting. Om hva han mente, hvorfor han gjorde sånn og slik. Han var for tafatt for meg. Han var aldri spesielt entusiastisk angående noe som helst, bortsett fra dataspill og fotball. Han hadde ingen mål og mening med livet sitt. Og han var avhengig av porno. Sexen var dårlig, vi matchet ikke.

Det var tre sammenfallende følelser som gjorde at jeg gikk.

1. Om jeg var lei meg eller glad for noe, så snakket jeg med alle andre enn han. Han ga meg aldri noen respons uansett.

2. Jeg gruet meg til han kom hjem fra jobb, for det var så godt å være alene.

3. Jeg så på andre menn/gutter og drømte om å være utro.

Med andre ord... Forholdet vårt var dødt. Men innen den tid hadde jeg/vi som sagt prøvd alt. Jeg forandret meg mye i den tiden vi var sammen og tilpasset meg og mine egne behov så godt jeg klarte. Etter at jeg hadde flyttet ut sa vennene mine at de endelig kjente meg igjen. Jeg lo og smilte og var barnslig og trivdes i mitt eget liv igjen.

Jeg har aldri angret på avgjørelsen, for det var ingenting å angre på. Jeg kunne ikke ha gjort mer for at det skulle fungere.

Vi har begge to det bedre i nye forhold nå, jeg litt mer etablert enn han. Og selv om han ikke ville jeg skulle gå, så tok det nok ikke lang tid før han var enig i avgjørelsen.

[Lillemus]

''1. HVORFOR VALGTE DERE Å SKILLE DERE??''

Fordi følelsene mellom oss døde ut etter 18 år og fordi han ble forelsket i en annen.

''2. HAR DERE NOEN GANG ANGRET? HVORFOR?''

Nja... Egentlig ikke. Hadde et par blaff av anger den høsten jeg flyttet ut, men ikke etterpå. Skjønt, det hender jeg lurer på hva vi har utsatt ungene for når Snuppa gråter og sier hun savner den andre foreldren enn den hun er hos. Men jeg savner ikke å bo sammen med ham nei,

[Gjest Angrer ikke et sekund]

Nå har jeg kun vært forlovet, men siden jeg har flere barn med vedkommende og jeg vet det ikke ville gjort noen forskjell for meg om vi hadde vært gift så svarer jeg på dette:

1. HVORFOR VALGTE DERE Å SKILLE DERE??

Det var jeg som endte forholdet vårt. Vi hadde slitt veldig lenge, bla. så ble alt og alle utenfor hjemmet så mye mer spennende og ok enn meg og hjemmet vårt. Han flørtet åpenlyst med tre stk. på den tiden vi var sammen. (over fire år)

Når jeg hadde fått siste barnet vårt og var lykkelig for et velskapt nydelig barn og i kjempehumør selv om jeg ammet annenhver time døgnet rundt og egentlig kunne vært veldig sliten og han bare surmulte og søt og klagde, sovnet på gulvet når han skulle leke litt med barna og kun smilte og lyste opp da han fortalte om hun humoristiske som jobbet i resepsjonen på jobben hans så fikk jeg nok.

Ba ham flytte og slik ble det.

2. HAR DERE NOEN GANG ANGRET? HVORFOR?

Jeg har aldri angret. Det er mange år siden jeg ikke kunne skjønne hvordan jeg kunne ha vært sammen med en fyr så ung og umoden som han. Dessuten så hadde jeg det helt topp som alenemor, ungene har vært verdens greieste så vi har kost oss veldig. Jeg har også funnet meg en kjempetype etterhvert, som både tar seg godt av ungene og som er trofast og god mot meg, og han hadde jeg jo ikke truffet om jeg hadde vært sammen med den egosentrerte x`n

[Shadow 650]

1. Har man ikke tillit til den personen som skal stå en nærmest, har man heller ikke et godt ekteskap.

2. Både han og eg har de bedre i dag.

Ungene ser pappaen sin mye mer enn da vi var gift. Vi samarbeider godt om dem, og dessuten ble eg kvitt svigermor (jippi)