Ny bolig med hvert vårt barn

[Gjest mamma-mamma]

Kjæresten og jeg har kjøpt leilighet sammen. Vi har hvert vårt barn fra tidligere forhold. Mitt barn bor hos meg 50% av tiden og går på skole her i byen. Han har barnet annenhver helg. Hans barn bor i en annen by. Leiligheten vi har kjøpt har to barnerom. Et stort og et lite. Jeg syns at mitt barn bør få det største rett og slett fordi hun vil bo her mye mer. Hun vil også trenge å ha et rom hvor hun kan ha med skolekamerater hjem. Dette er ikke aktuelt for min samboers barn. Er jeg rett og slett egoistisk på vegne av barnet mitt, eller hva syns dere??

[Gjest Triso]

Jeg hadde valgt som deg. Når det er såpass stor forskjell hvor mye ungene er hos dere så synes jeg det er rett og rimelig at den som er der 50% får det største rommet. Vi gjorde det også sånn og det ble ikke noe sure miner av den grunn. Vi forklarte hvorfor.

Ungene var fornøyde med at rommene ble pusset opp slik de ville ha det og alle fikk en tur hver seg på Ikea for å handle ting og tang.

[Gjest ViViola]

Hva slags argumenter bruker samboerens barn for å få det største rommet?

Og - hvor gamle er barna?

[Gjest Elextra]

Ja, i utgangspunktet høres det selvsagt ut - ønsker andre en annen løsning?

[Lillemus]

Jeg synes det er en selvfølge at det barnet som bor der mest har det største rommet. Og om dette forklares for ungene på en ordentlig måte så vil de nok skjønne det egentlig, men det kan være forsmedelig å innrømme det. ;o)

[Gjest mamma-mamma]

Ja, i utgangspunktet høres det selvsagt ut - ønsker andre en annen løsning?

Samboeren min ønsker loddtrekning slik at det ikke blir urettferdig.

[Gjest mamma-mamma]

Hva slags argumenter bruker samboerens barn for å få det største rommet?

Og - hvor gamle er barna?

Samboeren min ønsker loddtrekning slik at det ikke blir urettferdig. Barna er 9 og 10.

[Gjest Elextra]

Samboeren min ønsker loddtrekning slik at det ikke blir urettferdig.

Da synes jeg dere bør sette dere ned og diskutere hva som egentlig er "rettferdig" her. Loddtrekning er _ikke_ bestandig det mest rettferdige.

[trollemor;o)]

Mener din samboer at hans barn, som er der minst, skal ha det største rommet? Hvor er loggikken??

Selvsagt skal det barnet som er der mest ha det største rommet.

[Gjest ViViola]

Samboeren min ønsker loddtrekning slik at det ikke blir urettferdig. Barna er 9 og 10.

Auda, den var lei...

Rent logisk mener jeg du har rett, den som er der mest bør ha det største rommet. Hva sier ungene selv? De kan jo godt være enig med deg, barn har jo stor rettferdighetssans.

Forøvrig er jeg enig med den som sa at det kanskje er lurt å la ungene være med på å bestemme hvordan rommet skal se ut. Male, tapetsere, velge (nye) møbler.

[morsan]

Jeg er i utgangspunktet enig med alle dem som sier at det barnet som bor der mest bør ha det største rommet, men jeg skjønner tankegangen om loddtrekning også, rett og slett for å ikke stigmatisere det andre barnet som et som ikke bor der "nok", slik at det barnet ikke føler seg uvelkommen.

For forskjellen på hvor mye de to barna bor i huset er jo ikke opp til 100% - det ene bor der 50% og det andre kanskje 20-25%?

[Gjest Wita]

Dette er vanskelig. Den som bor der mest burde hatt det største rommet, men jeg synes det er en del andre ting som spiller inn her også.

Er det lenge siden barnet til kjæresten din ble skilsmissebarn? Sørger han over å ikke få se pappaen sin like mye som før?

Er han sjalu fordi faren hans nå skal bo sammen med et annet barn og ikke meg sitt eget barn?

Her ville jeg altså ha strukket meg langt for å bøte på sårede følelser om det er det som ligger bak.

[Gjest Valnøtt]

Gjør fordelingen litt mer jevn og la ungene velge selv da vel.

Feks at den som får det største rommet får de møblene h*n hadde fra før, mens det minste rommet får nye møbler, gardiner etc?

Det bør uansett hvem som får hva, forsøkes å jevnes ut litt at det er forskjell på rommene, siden begge ungene antagelig vil ha sterke følelser rundt tildelingen, selvom fornuftsmessig fra et voksent standpunkt er det lett å se hvem som bør ha hvilket rom.

Kanskje ungene synes det er rettferdig å trekke lodd også - forutsatt at det lille rommet har litt ekstra goder? Tv, pc, playstation eller noe sånt?

[frosken]

Gjør fordelingen litt mer jevn og la ungene velge selv da vel.

Feks at den som får det største rommet får de møblene h*n hadde fra før, mens det minste rommet får nye møbler, gardiner etc?

Det bør uansett hvem som får hva, forsøkes å jevnes ut litt at det er forskjell på rommene, siden begge ungene antagelig vil ha sterke følelser rundt tildelingen, selvom fornuftsmessig fra et voksent standpunkt er det lett å se hvem som bør ha hvilket rom.

Kanskje ungene synes det er rettferdig å trekke lodd også - forutsatt at det lille rommet har litt ekstra goder? Tv, pc, playstation eller noe sånt?

Jeg synes egentlig at loddtrekning kan være en god løsning, men hadde først latt barna diskutere seg i mellom i tilfelle de er enige om hvem som skal ha hvilket rom (det forutsetter selvfølgelig at ungene kjenner hverandre rimelig godt allerede).

Synes forøvrig Wita, morsan og Valnøtt trekker frem vesentlige argumenter.

[morsan]

Dette er vanskelig. Den som bor der mest burde hatt det største rommet, men jeg synes det er en del andre ting som spiller inn her også.

Er det lenge siden barnet til kjæresten din ble skilsmissebarn? Sørger han over å ikke få se pappaen sin like mye som før?

Er han sjalu fordi faren hans nå skal bo sammen med et annet barn og ikke meg sitt eget barn?

Her ville jeg altså ha strukket meg langt for å bøte på sårede følelser om det er det som ligger bak.

Enig - det er veldig vektige argumenter du kommer med her.Kan ikke bare tenke areal og prosenter.

[frosken]

Jeg synes egentlig at loddtrekning kan være en god løsning, men hadde først latt barna diskutere seg i mellom i tilfelle de er enige om hvem som skal ha hvilket rom (det forutsetter selvfølgelig at ungene kjenner hverandre rimelig godt allerede).

Synes forøvrig Wita, morsan og Valnøtt trekker frem vesentlige argumenter.

Skulle vært svar til hovedinnlegget.

[Gjest mamma-mamma]

Jeg er i utgangspunktet enig med alle dem som sier at det barnet som bor der mest bør ha det største rommet, men jeg skjønner tankegangen om loddtrekning også, rett og slett for å ikke stigmatisere det andre barnet som et som ikke bor der "nok", slik at det barnet ikke føler seg uvelkommen.

For forskjellen på hvor mye de to barna bor i huset er jo ikke opp til 100% - det ene bor der 50% og det andre kanskje 20-25%?

Jeg er enig med deg forsåvidt. At barn ikke må føle seg tilsidesatt fordi de ikke bor der nok. Det er jo ikke deres feil. Men det jeg syns er den største forskjellen her er hvordan barna kommer til å bruke rommene. Mitt barn kommer til å være dere i ukedagene, og kommer til å bruke rommet mye mer. Da mener jeg lekselesing, ha med venner hjem/overnatting etc. Annenhver fredag til søndag når vi er sammen med min samboers barn holder vi stort sett på med felles-sysler hele helgen, gjerne utenfor hjemmets 4 vegger. (Kino, turer, bading etc)

[AneM1365380603]

Gjør fordelingen litt mer jevn og la ungene velge selv da vel.

Feks at den som får det største rommet får de møblene h*n hadde fra før, mens det minste rommet får nye møbler, gardiner etc?

Det bør uansett hvem som får hva, forsøkes å jevnes ut litt at det er forskjell på rommene, siden begge ungene antagelig vil ha sterke følelser rundt tildelingen, selvom fornuftsmessig fra et voksent standpunkt er det lett å se hvem som bør ha hvilket rom.

Kanskje ungene synes det er rettferdig å trekke lodd også - forutsatt at det lille rommet har litt ekstra goder? Tv, pc, playstation eller noe sånt?

Det synes jeg var en god ide. Barna kan prøve å løse dette selv, og de vet på forhånd vet at det minste rommet får noe nytt.

[Gjest mamma-mamma]

Dette er vanskelig. Den som bor der mest burde hatt det største rommet, men jeg synes det er en del andre ting som spiller inn her også.

Er det lenge siden barnet til kjæresten din ble skilsmissebarn? Sørger han over å ikke få se pappaen sin like mye som før?

Er han sjalu fordi faren hans nå skal bo sammen med et annet barn og ikke meg sitt eget barn?

Her ville jeg altså ha strukket meg langt for å bøte på sårede følelser om det er det som ligger bak.

Hans barn har vært skilsmissebarn ca 1 år lenger enn mitt. Han er veldig harmonisk og snakker aldri om at dette er sårt. Barna går kjempegodt sammen og leker veldig fint og snakker om (savner) hverandre når den andre ikke er der. Vi har ennå ikke erfart noe sjalusi eller misunnelse fra noen av dem. Dette går egentlig ikke på at barna ikke unner hverandre det største rommet. Det er min samboer som ikke ønsker at mitt barn skal få det største rommet bare sånn uten videre.

[frosken]

Jeg er enig med deg forsåvidt. At barn ikke må føle seg tilsidesatt fordi de ikke bor der nok. Det er jo ikke deres feil. Men det jeg syns er den største forskjellen her er hvordan barna kommer til å bruke rommene. Mitt barn kommer til å være dere i ukedagene, og kommer til å bruke rommet mye mer. Da mener jeg lekselesing, ha med venner hjem/overnatting etc. Annenhver fredag til søndag når vi er sammen med min samboers barn holder vi stort sett på med felles-sysler hele helgen, gjerne utenfor hjemmets 4 vegger. (Kino, turer, bading etc)

Gutten kommer vel til å være hos dere også i lengre ferier etc.

Jeg synes det er viktig å ta hensyn til evt. følelser rundt dette hos barna, ikke bare være opptatt av optimale borforhold for jenta. Hun klarer seg sikkert greit med det minste rommet hun også, for det måtte hun jo evt. ha gjort om begge barna skulle bodd hos dere.

Men kanskje er det dere voksne som lager et problem ut av dette. Fullt mulig at barna kommer frem til en god løsning.