Foreldre bo annenhver uke i huset?

[name it]

Er det noen som har ordningen på at ungene bor fast i huset og at det er mor og far som bor der en uke hver?

Jeg er villig til å strekke meg langt for at ungene skal lide minst mulig ved et samlivsbrudd, og skal ikke ut av dette for å komme fortest mulig inn i et annet forhold for å si det sånn.

Noen synspunkter/tanker rundt denne ordningen?

[Gjest Elextra]

Har ikke ordningen, og kjenner heller ingen som har den, men er i utgangspunktet veldig skeptisk.

Begrunnelsen for min skepsis er hovedsaklig at jeg ikke anser dette for å kunne være en permanent ordning, og noe av det viktigste etter en skilsmisse må vel være å skape stabilitet for barna.

[mariaflyfly]

Lykke til, sier jeg bare...

Jeg gjorde det i en overgangsperiode på 2,5 mnd før eksen fant seg leilighet. Aldri, aldri igjen.

Det skal sies at samarbeidet oss imellom var en vits og konfliktnivået var av en annen verden. Jeg var i utgangspunktet positivt innstilt til ordninga.

[jubalong70]

Kjenner noen som gjorde det i en overgangsperiode før den ene forelderen fikk sitt eget.

Det fungerte rimelig greit.

Foreldrene klarte å være siviliserte mot hverandre, men ungene merket jo selvsagt at ting ikke var som de skulle.

Nå bor ungene annenhver uke hos mor og hos far og det fungerer visst rimelig greit.

[Gjest ViViola]

Jeg kjenner til noen som har gjort det, og for dem fungerte det fint.

Dette paret hadde vel forsåvidt alle muligheter for å lykkes også, da, de gikk fra hverandre på "følelsesmessig grunnlag"; de ble sammen veldig unge, giftet seg veldig unge og hadde aldri opplevd noe annet enn hverandre. De ville leve hver for seg en stund.

De ble enige om at dette skulle vare max ut separasjonstiden, og de hadde møte månedlig der de snakket om seg selv/hverandre/sitt samliv. De var også enige om at eventuelle nye partnere ikke skulle leve i huset hos barna, ei heller skulle introduseres for barna i separasjonsperioden.

Dessuten: de lagde en svært detaljert plan over husarbeid i huset, og begge fulgte den.

Enden på visa var at foreldrene flyttet sammen igjen, de fant ut at de fortsatt var glade i hverandre.

Det tok nesten ett år før de flyttet sammen igjen, og de var veldig klare på at noe slikt skulle de ikke utsette ungene for om de noen gang skulle gå fra hverandre "på ordentlig". Det var slitsomt, selv om de samarbeidet godt og var venner.

[Gjest kan være ok]

Hvis konfliktnivået er lavt, og det praktisk fungerer mht jobb osv så ser jeg på dette som en grei måte å begynne et samlivsbrudd på. Men barna må informeres godt (på en måte som er tilpasset deres alder) slik at det ikke lager grunnlag for falske forhåpninger.

Og at man tar ordningen opp til vurdering regelmessig, og at eventuelle nye forhold avgrenses til den barnefrie uken i den perioden man deler hus. (kanskje max et år?)

Og så må ikke økonomien være anstrengt, det må være raushet i forhold til hvem som kjøper ny lyspære og dopapir og hvem som bruker opp sennepen, hvis den ene har dårlig økonomi kan dette være grobunn for store frustrasjoner..

Det postive er blant annet at man viser barna større forståelse for deres problemer senere, mht til å bo i en bag og ikke vite hvor man har den blå genseren eller matteboken eller laderen..

[Gjest tenkpåbarna]

Er ikke i noe samlivsbruddsituasjon, men mitt synspunkt er at det er jo nettopp slik det burde være.

[Gjest Valnøtt]

Idéen høres jo bra ut.

Men...

Alt det praktiske rundt dette tror jeg vil være vanskelig å få til. Hvis man ikke klarer å få et ekteskap til å fungere, så skal det litt til å få dette til å virke isteden.

Også vet jeg ikke om det er ideelt for ungene heller. Jeg er av den oppfatning av at unger har best av stabilitet, og dermed bør ha ett bosted, og heller nær kontakt med den forelderen de ikke bor med ellers.

[Bookworm]

Dette er for meg helt utenkelig. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å delt hus med en eventuell eks (håper nå at det ikke skjer). Tenker på privatliv, oppbevaring og ting og andre priv. eiendeler osv. Dette kan sikkert være en fordel for barna, men de vil uansett få sitt privatliv i form av rom på hvert sted (i de fleste tilfeller, i hvert fall) - men nei, en utenkelig situasjon for min del.

[Babette]

Jeg kjenner noen som gjorde det, i hovedsak fordi faren hadde så liten leilighet at han ikke hadde plass til å ha ungene på besøk. Det fungerte greit for dem, men de flyttet sammen igjen etter en stund for en stund.

[løvinne71]

Dette høres helt utenkelig ut for meg:

For det første høres det DYRT ut. Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna. ( Noe som er en betingelse for at man skal kunne ha et visst privatliv når man ikke har barna)

Jeg ser også for meg at dette blir veldig tungvint i praksis, mht hvilken adresse man mottar sin post, og hvor man har sine private og personlige ting.

Da synes jeg det er en bedre løsning at de voksne har hvert sitt hjem, men at de bosetter seg så nære hverandre at barna kan ha samme nærmiljø og vennekrets enten de er hos mor eller far.

skal bo i den uka de ikke er sammen med barna i tillegg til Skal de voksne da ha hver sin egne lelighet

[Babette]

Dette høres helt utenkelig ut for meg:

For det første høres det DYRT ut. Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna. ( Noe som er en betingelse for at man skal kunne ha et visst privatliv når man ikke har barna)

Jeg ser også for meg at dette blir veldig tungvint i praksis, mht hvilken adresse man mottar sin post, og hvor man har sine private og personlige ting.

Da synes jeg det er en bedre løsning at de voksne har hvert sitt hjem, men at de bosetter seg så nære hverandre at barna kan ha samme nærmiljø og vennekrets enten de er hos mor eller far.

skal bo i den uka de ikke er sammen med barna i tillegg til Skal de voksne da ha hver sin egne lelighet

''Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna''.

Ikke nødendigvis. I det tilfellet jeg refererte til, ble moren og barna boende i den (store) leiligheten de hadde bodd i sammen, og faren leide seg en liten leilighet. Denne bodde moren i den uka han bodde med ungene i gammelleiligheten. Hvis han skulle ha skaffet seg like stor leilighet, for å få plass til ungene, ville det hele ha blitt dyrere.

[Bookworm]

''Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna''.

Ikke nødendigvis. I det tilfellet jeg refererte til, ble moren og barna boende i den (store) leiligheten de hadde bodd i sammen, og faren leide seg en liten leilighet. Denne bodde moren i den uka han bodde med ungene i gammelleiligheten. Hvis han skulle ha skaffet seg like stor leilighet, for å få plass til ungene, ville det hele ha blitt dyrere.

Enda verre, ikke et eneste sted hvor eksen ikke oppholdt seg på ett eller annet tidspunkt da...

[løvinne71]

''Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna''.

Ikke nødendigvis. I det tilfellet jeg refererte til, ble moren og barna boende i den (store) leiligheten de hadde bodd i sammen, og faren leide seg en liten leilighet. Denne bodde moren i den uka han bodde med ungene i gammelleiligheten. Hvis han skulle ha skaffet seg like stor leilighet, for å få plass til ungene, ville det hele ha blitt dyrere.

Dette blir jo enda verre!

Da har man jo ikke noe sted som er "sitt eget" men man bor i praksis under samme tak som eksen til enhver tid, med hans/hennes ting rundt seg.

Det sier seg selv at det er umulig å ha et privatliv, eller etablere et nytt forhold under slike omstendigheter.

Joda. Det kan nok fungere i en overgangsfase intil man kommer i orden med evt. salg / kjøp av ny(e) boliger.

Men at denne ordningen skal fungere som permanent løsning over lang tid, - det tviler jeg sterkt på.

[mariaflyfly]

Enda verre, ikke et eneste sted hvor eksen ikke oppholdt seg på ett eller annet tidspunkt da...

Enig. *grøsser*

Da jeg og eksen flytta ut og inn, bodde han hos en kamerat i den barnefrie uka. Jeg bodde i kollektiv med broren min og hans kompis, lillebroren til kompisen og min nyskilte venninne. I våre avdøde besteforeldres hus. Det var jo nesten litt stas.

[Lillemus]

''Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna''.

Ikke nødendigvis. I det tilfellet jeg refererte til, ble moren og barna boende i den (store) leiligheten de hadde bodd i sammen, og faren leide seg en liten leilighet. Denne bodde moren i den uka han bodde med ungene i gammelleiligheten. Hvis han skulle ha skaffet seg like stor leilighet, for å få plass til ungene, ville det hele ha blitt dyrere.

Da hadde selv jeg spydd og jeg har et veldig godt forhold til eksen min! Da kunne vi jo nesten like godt fortsatt å bo sammen...

[Lillemus]

Som løvinne71 sier så krever det bl.a. en veldig god økonomi for begge parter å kunne betale for halvannen bolig. Det er vel for de færreste aktuelt å bo på en knøttliten hybel annenhver uke...

Dessuten vil jo problemene dukke opp så snart en av partene får seg en ny partner. Men så lenge begge to er single så er det nok mulig for en tid, men det krever enormt mye av begge partene tror jeg.

[Gjest sjøstjerna]

For barna er det best.

Da har de det stabilt.

Merkelig at det er motstand mot denne ordningen som er det motsatte at barn skal bo en uke far og en uke mor ? Sistnevnte variant er liksom greit? Barna kan være flyttepakker- men ikke foreldrene-for de må ha det stabilt? Ja- det er lett gjemme seg bak økonomi, postadresse....

[Bookworm]

For barna er det best.

Da har de det stabilt.

Merkelig at det er motstand mot denne ordningen som er det motsatte at barn skal bo en uke far og en uke mor ? Sistnevnte variant er liksom greit? Barna kan være flyttepakker- men ikke foreldrene-for de må ha det stabilt? Ja- det er lett gjemme seg bak økonomi, postadresse....

Ja sånn er det faktisk, etter min mening...

[morsan]

''Man må jo ha tre boliger hvis de voksne skal ha hver sin leilighet å bo i den uka de ikke har barna''.

Ikke nødendigvis. I det tilfellet jeg refererte til, ble moren og barna boende i den (store) leiligheten de hadde bodd i sammen, og faren leide seg en liten leilighet. Denne bodde moren i den uka han bodde med ungene i gammelleiligheten. Hvis han skulle ha skaffet seg like stor leilighet, for å få plass til ungene, ville det hele ha blitt dyrere.

Omtrent slik har noen bekjente av meg innrettet seg også, og jeg synes det står all respekt av at de har klart å holde dette gående i snart 2 år. Men jeg skjønner privatlivproblemet som andre har vist til, og etter hva jeg har hørt går det nå mot en mer tradisjonell deling der mor og barna bor i huset og far flytter til en større leilighet....