Foreldre bo annenhver uke i huset?

[laban]

Enig i at dette kan være en grei løsning der konfliktnivået er lavt i en gitt tidsperiode, men ser ikke for meg at det kan være en god ordning på lengre sikt. Tror foreksempel at det blir temmelig vanskelig å ha det sånn dersom en av de voksne møter en ny som man ønsker å bo sammen med.

Ellers kjenner også jeg et tidligere par der en av partene kjøpte ny rekkehusleilighet i samme gate da de ble skilt. For dem har dette fungert utmerket både for både store og små, og også for ny partner. Men også i dette forholdet er konfliktnivået lavt, og det er egentlig der jeg tror nøkkelen til gode løsninger ligger.

Jeg skrev jo at jeg mente i separasjonstiden, før man deler og evt. selger. Den tenker jeg på som en begrenset periode.

Jeg vet riktignok at noen er separert i årevis, men det var ikke dem jeg tenkte på.

[Babette]

Enig i at dette kan være en grei løsning der konfliktnivået er lavt i en gitt tidsperiode, men ser ikke for meg at det kan være en god ordning på lengre sikt. Tror foreksempel at det blir temmelig vanskelig å ha det sånn dersom en av de voksne møter en ny som man ønsker å bo sammen med.

Ellers kjenner også jeg et tidligere par der en av partene kjøpte ny rekkehusleilighet i samme gate da de ble skilt. For dem har dette fungert utmerket både for både store og små, og også for ny partner. Men også i dette forholdet er konfliktnivået lavt, og det er egentlig der jeg tror nøkkelen til gode løsninger ligger.

Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.

[løvinne71]

I en situasjon jeg kjenner til har foreldrene en viss kamp om barnas gunst, og barna "shopper" middag hos foreldrene, mao velger å spise middag der de skal ha best mat etc. Ganske uholdbart, særlig for den nye partnereren.

Ja, nettopp!

Derfor tror jeg det er best å bo nær hverandre, men ikke nødvendigvis vegg i vegg..

[morsan]

Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.

Ja, enig i det, men mange forhold går jo over styr pga at man har funnet en ny...

[Babette]

Ja, enig i det, men mange forhold går jo over styr pga at man har funnet en ny...

Det er så, men man kan jo være kjærester uten å flytte sammen. Jeg synes ikke det blir rett å være gift med en annen enn man bor sammen med.

Og siden denne debatten har utgangspunkt i barnefamilier, er det helt på trynet å kaste ungene ut i en ny stor omstilling så snart etter den forrige.

[morsan]

Det er så, men man kan jo være kjærester uten å flytte sammen. Jeg synes ikke det blir rett å være gift med en annen enn man bor sammen med.

Og siden denne debatten har utgangspunkt i barnefamilier, er det helt på trynet å kaste ungene ut i en ny stor omstilling så snart etter den forrige.

Ja, jeg er 100% enig med deg. Tror også den som forlater ektefellen pga ny kjæreste har godt av å bo alene og la tingene normalisere seg litt før man flytter sammen med kjæresten. Jeg tviler på at jeg selv hadde ønsket å flytte inn hos en nyseparert mann et par uker etter at kona flyttet ut....

[Gjest Kayia]

Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.

Kjenner til et par tilfeller der det har skjdd, og faktisk også uten at det har vært veldig problematisk for ungene eller ekser. Men igjen, dette har vært tilfeller der konfliktnivået var lavt, og de voksne dessuten var følelsesmessig ferdig med hverandre og hadde hatt et arbeidsfellesskap lenge før det faktiske bruddet.

[morsan]

Kjenner til et par tilfeller der det har skjdd, og faktisk også uten at det har vært veldig problematisk for ungene eller ekser. Men igjen, dette har vært tilfeller der konfliktnivået var lavt, og de voksne dessuten var følelsesmessig ferdig med hverandre og hadde hatt et arbeidsfellesskap lenge før det faktiske bruddet.

Men jeg griper meg da i å tenke på hvem sin vurdering det er at dette egentlig har vært helt greit for barna. Er det en forelder som vil rettferdiggjøre sine handlinger?? Barn er jo utrolig lojale - det betyr ikke nødvendigvis at de takler det når alt kommer til alt.

[Gjest Kayia]

Jeg skrev jo at jeg mente i separasjonstiden, før man deler og evt. selger. Den tenker jeg på som en begrenset periode.

Jeg vet riktignok at noen er separert i årevis, men det var ikke dem jeg tenkte på.

Ja jeg så at du mente det, og prøvde ikke å rette eller korrigere deg altså, bare kommunisere...

[laban]

Ja jeg så at du mente det, og prøvde ikke å rette eller korrigere deg altså, bare kommunisere...

OK, da er vi nok enige.

[Babette]

Ja, enig i det, men mange forhold går jo over styr pga at man har funnet en ny...

Og a propos boforhold: Jeg tror vi kommer til å oppleve nye måter å innrette boforholdene på i årene som kommer, som følge av at familiestrukturen endrer seg. Og da tenker jeg ikke bare på hvordan folk flytter, men på hvordan husene er bygd. F. eks. vet jeg om noen som bor i leiligheter som henger sammen og har noen fellesrom i midten. Midt i blinken for enslige foreldre som sliter med barnevakt, flott å kunne spise sammen flere familier av og til osv. osv.

Det snakkes også mye om særboere, bl.a. de som blir sammen med skilte med mange barn, og som er nølende med å flytte sammen av hensyn til ungene. Da kan det være en løsning å bo i samme hus, men med mulighet for å trekke seg litt tilbake for "den nye". Eller kanskje en gammel mor (enke) kan bo sammen med barn/barnebarn hvis hun har sitt eget.

Vi har stort hus, og det er deilig å kunne trekke seg tilbake med en bok og nyte roen i min "leilighet" når samboerens barn støyer og tar over fjernkontrollen.

[Babette]

Ja, jeg er 100% enig med deg. Tror også den som forlater ektefellen pga ny kjæreste har godt av å bo alene og la tingene normalisere seg litt før man flytter sammen med kjæresten. Jeg tviler på at jeg selv hadde ønsket å flytte inn hos en nyseparert mann et par uker etter at kona flyttet ut....

Men jeg vet ikke om jeg helt tror på det at det blir slutt p.g.a. ny kjæreste. Er det ikke heller slik at forholdet har skrantet lenge, men at den nye gir dem en motivasjon for endelig å bryte ut, et spark i ræva til å gjennomføre det?

[morsan]

Men jeg vet ikke om jeg helt tror på det at det blir slutt p.g.a. ny kjæreste. Er det ikke heller slik at forholdet har skrantet lenge, men at den nye gir dem en motivasjon for endelig å bryte ut, et spark i ræva til å gjennomføre det?

Dette vet jeg egentlig ikke noe om, men det er sikkert ofte slik som du beskriver.

Men jeg vet ihvertfall om ett eksempel der jeg tviler på at det forholdt seg slik, for bare et halvårs tid før mannen flyttet fra kona og inn til en dame han hadde forelsket seg i, så snakket han til venner og bekjente om hvor fint de hadde det og at han ønsket flere barn osv.

Det slo ihvertfall ned som en bombe hos flere enn kona at dette skjedde så brått.

Etter bruddet snakket han mye om hvor dårlig forholdet hadde vært i lang tid, og at de hadde vokst fra hverandre osv, men jeg oppfattet dette først og fremst som et forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

[Gjest Kayia]

Men jeg griper meg da i å tenke på hvem sin vurdering det er at dette egentlig har vært helt greit for barna. Er det en forelder som vil rettferdiggjøre sine handlinger?? Barn er jo utrolig lojale - det betyr ikke nødvendigvis at de takler det når alt kommer til alt.

Å ta hensyn til barna kan bety så mangt, og foregå på så mange måter. Jeg tror dette vil variere sterkt, og dette parets variant er nok ikke egnet for så mange, det er et meget spesielt tilfelle. Men - jeg tror _måten_ man gjør ting på overfor ungene, og ansvaret man tar som voksen har mye mer å si enn modellen man velger.

For dem har dette altså fungert kjempebra, og ungene, som tidlig ble fortalt at den ene forelderen skulle flytte pga ny kjæreste, fikk møte kjæresten tidlig og har i dag - fire år senere en oversiktelig og trygg tilværelse med mor, far og ny kjæreste i samme gate. Ungene har en fast samværsfordeling, så i dette tilfellet springer de ikke til det huset som tilbyr "best" middag. Men dersom mor eller far skal reise kan det lett byttes dager.

Da min eks og jeg flyttet fra hverandre tok vi med oss mye av denne måten å prate med poden på, og vi har organisert oss ganske likt selv om det ikke er nye partnere inne i bildet hos oss da. Også for oss har dette fungert kjempebra. Vi er bedre venner og utviser mer respekt for hverandre nå enn vi gjorde de to siste årene mens vi bodde sammen, og gutten vår har blomstret opp. Det er tydelig at all frustrasjonen vi trodde vi greide å holde skjult, absolutt ikke var skjult, og hadde vært vanskelig for han - kanskje uten at han visste det selv. Også ungene til det paret jeg snakket om tidligere hadde samme erfaring. Ungene hadde merket at de voksne egenlig var frustrert over å leve i et arbeidsfellesskap - selv om støynivået mellom de voksne ikke var høyt. Etter bruddet blomstret de i begge hjemmene. Og det er litt av poenget mitt - for noen kan da mer brutale men ærlige utsagn og praksiser gi en god løsning.

[Gjest dropper nicket nå...]

Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.

''Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.''

Hmm. Jeg flyttet sammen med min mann før han var skilt. De hadde dog bestemt seg for å separeres en stund før de virkelig gjorde det (ville vente til skoleåret var slutt, tror jeg det var). Det føltes veldig naturlig å gjøre. Det kan godt hende ungene ikke var så begeistret for det, men det var ingen sjanse for å redde det ekteskapet der. Det var pga hennes utroskap (og hennes holdning til denne utroskapen - hun mente de fortsatt kunne bo sammen av bekvemmelighetsgrunner og for ungenes skyld, og så kunne hun ha andre forhold likevel) de ble skilt. Jeg traff ham først etterpå,- eller i alle fall innledet et forhold til ham.

[morsan]

Og a propos boforhold: Jeg tror vi kommer til å oppleve nye måter å innrette boforholdene på i årene som kommer, som følge av at familiestrukturen endrer seg. Og da tenker jeg ikke bare på hvordan folk flytter, men på hvordan husene er bygd. F. eks. vet jeg om noen som bor i leiligheter som henger sammen og har noen fellesrom i midten. Midt i blinken for enslige foreldre som sliter med barnevakt, flott å kunne spise sammen flere familier av og til osv. osv.

Det snakkes også mye om særboere, bl.a. de som blir sammen med skilte med mange barn, og som er nølende med å flytte sammen av hensyn til ungene. Da kan det være en løsning å bo i samme hus, men med mulighet for å trekke seg litt tilbake for "den nye". Eller kanskje en gammel mor (enke) kan bo sammen med barn/barnebarn hvis hun har sitt eget.

Vi har stort hus, og det er deilig å kunne trekke seg tilbake med en bok og nyte roen i min "leilighet" når samboerens barn støyer og tar over fjernkontrollen.

Ja, det trenger ikke være særkullsbarn for at man kan synes det er deilig å ha stor plass å boltre seg på;-)

Og jeg tror som deg at botypene vil kunne endre seg, og hurra for det! Jeg så for noen år siden en hytte til salgs, men helt uoverkommelig pris for oss, da. Men der var det slik at den hadde tre "fløyer" som gikk ut i hver sin retning, der det var egne leiligheter med soveplass til 8 (såvidt jeg husker) samt eget bad + et lite kjøkken. Muligens også en liten stue - husker ikke. I midtdelen var det stort felles kjøkken med stor spiseplass og stor stue. Jeg tenkte at dette hadde vært en ypperlig hytteløsning hvis jeg skulle delt hytte med mine søsken! :-)

[Babette]

Dette vet jeg egentlig ikke noe om, men det er sikkert ofte slik som du beskriver.

Men jeg vet ihvertfall om ett eksempel der jeg tviler på at det forholdt seg slik, for bare et halvårs tid før mannen flyttet fra kona og inn til en dame han hadde forelsket seg i, så snakket han til venner og bekjente om hvor fint de hadde det og at han ønsket flere barn osv.

Det slo ihvertfall ned som en bombe hos flere enn kona at dette skjedde så brått.

Etter bruddet snakket han mye om hvor dårlig forholdet hadde vært i lang tid, og at de hadde vokst fra hverandre osv, men jeg oppfattet dette først og fremst som et forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

Jeg har også hørt om mange slike tilfeller hvor bruddet kommer som lyn fra klar himmel for den ene. Og for omgangskretsen. Men jeg tror man kan ha planlagt bruddet lenge, og nær sagt startet bygging av nytt reir før man sier noe som helst. Og mange later som alt er bra selv om det ikke er det.

[Babette]

''Jeg håper virkelig ikke at noen flytter sammen med en ny mens de bare er separert. Det får da være måte på hastverk, og selv om forholdet er slutt, er man fortsatt gift.''

Hmm. Jeg flyttet sammen med min mann før han var skilt. De hadde dog bestemt seg for å separeres en stund før de virkelig gjorde det (ville vente til skoleåret var slutt, tror jeg det var). Det føltes veldig naturlig å gjøre. Det kan godt hende ungene ikke var så begeistret for det, men det var ingen sjanse for å redde det ekteskapet der. Det var pga hennes utroskap (og hennes holdning til denne utroskapen - hun mente de fortsatt kunne bo sammen av bekvemmelighetsgrunner og for ungenes skyld, og så kunne hun ha andre forhold likevel) de ble skilt. Jeg traff ham først etterpå,- eller i alle fall innledet et forhold til ham.

Jeg mener uansett at det er moralsk feil å flytte sammen med noen så lenge man er gift med en annen. Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan anse seg ferdig med ektefellen lenge før man tar ut separasjon, men det hjelper ikke. Nå betyr ikke dette at jeg dømmer folk nord og ned, og de må selvsagt gjøre som de vil, men jeg synes ikke det er rett. Det er lett å glemme at man fortsatt er gift i separasjonstida, men det er man jo.

[KaVa]

Jeg mener uansett at det er moralsk feil å flytte sammen med noen så lenge man er gift med en annen. Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan anse seg ferdig med ektefellen lenge før man tar ut separasjon, men det hjelper ikke. Nå betyr ikke dette at jeg dømmer folk nord og ned, og de må selvsagt gjøre som de vil, men jeg synes ikke det er rett. Det er lett å glemme at man fortsatt er gift i separasjonstida, men det er man jo.

Mener du at separerte også skal leve i sølibat? Jeg mener jeg synes det er inkonsekvent å tenke: Det er OK med sex når man er separert (og dermed gift) men man må ikke leve sammen, for det er umoralsk.

[Babette]

Mener du at separerte også skal leve i sølibat? Jeg mener jeg synes det er inkonsekvent å tenke: Det er OK med sex når man er separert (og dermed gift) men man må ikke leve sammen, for det er umoralsk.

Nei, på ingen måte. Men å flytte sammen er mer forpliktende enn bare å være sammen, da har man dannet en formell enhet sammen. Og siden separasjonstida er bare et år, kan jeg ikke skjønne at det er så veldig aktuelt å flytte sammen så fort uansett.