Gravid og i sjokk

[Gjest 28 og gravid for første gang]

Så fikk jeg meldingen i dag, og den kom som et sjokk. Blodprøven som jeg egentlig tok i forbindelse med noe annet viste seg å ha positivt utslag på graviditet. Det passer så forferdelig dårlig. Jeg har akkurat blitt tilbudt jobb som kan bli starten på en flott karriere.

Har vært sammen med kjæresten min i snart 4 år. Han er fra Australia, men vi har valgt å bosette oss i Norge, forløpig. Planen har alltid vært å flytte tilbake igjen til Australia og få barn der. Å få barn NÅ, passer bare ikke.

Samtidig tenker jeg på at klokken stadig tikker... jeg blir ikke akkurat yngre med tiden...

Karriere og økonomisk trygghet VS uplanlagt barn.

Det virker som jeg allerede har bestemt meg.

[jubalong70]

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en slik situasjon.

Du må nok bare følge magefølelsen din.

Husk bare på at fruktbarheten synker ganske fort fremover. Det er veldig mange som bare skal vente noen år - til det passer å få barn - før de begynner å prøve, bare for å finne ut at de ikke klarer å lage barn. Så blir det utredninger, frustrasjoner, prøverør og masse styr før man endelig, kanskje, sitter der med det etterlengtede barnet.

Jeg sier ikke at du skal bære fram barnet du har i magen. Jeg vil bare at du skal tenke deg grundig om før du tar en avgjørelse.

[Mikro-nurk]

Hvis dere faktisk er glade i hverandre og ser for dere å få barn sammen en gang i framtiden, kan sjansen være stor for at du ville angre veldig hvis du tok det bort.

Det er mange par som får barn uten at det direkte passer når graviditeten kommer. Det sies også ofte at det "aldri" kommer til å passe hvis man skal vente til det "rette" øyeblikket.

Er du forresten sikker på at karrieren må gå i vasken, da? Er dette en arbeidsplass med lav toleranse for småbarnsforeldre? Eller krever stillingen så mye av deg at du ikke kan kombinere den med familie?

[linko]

Jeg er overbevist om at alderen 26-30 er beste alderen å være førstegangsforeldre på, og dersom du venter på at det skal passe mht bosted, karriere osv osv kommer du aldri til å få barn... Jeg ble også gravid uten at det var planlagt da jeg var 27 år, men valgte å få barnet og ser i etterkant at tidspunktet var perfekt. Jeg har absolutt ikke stagnert karrieremessig, selv om jeg har fått 2 barn og venter mitt tredje i løpet av de 8 siste årene.

Jeg har både søsken og venner som ventet for lenge med å prøve å få barn, og ser hva dette sliter, både personlig, samlivsmessig og karrieremessig. Dere har jo 9 mnd å forberede dere på en ny livssituasjon, og jeg vil på de sterkeste anbefale at dere får barnet (og jeg er slett ingen fanatisk abortmotstander). Lykke til!

[Gjest maiken 73]

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en slik situasjon.

Du må nok bare følge magefølelsen din.

Husk bare på at fruktbarheten synker ganske fort fremover. Det er veldig mange som bare skal vente noen år - til det passer å få barn - før de begynner å prøve, bare for å finne ut at de ikke klarer å lage barn. Så blir det utredninger, frustrasjoner, prøverør og masse styr før man endelig, kanskje, sitter der med det etterlengtede barnet.

Jeg sier ikke at du skal bære fram barnet du har i magen. Jeg vil bare at du skal tenke deg grundig om før du tar en avgjørelse.

Jeg hadde ikke tatt abort. Karriere trenger absolutt ikke gå i vasken selvom du nå er blitt gravid. Tror du virkelig livet stopper helt opp når man er gravid? Niks. Selv er jeg en karrierekvinne uten like, ble gravid da jeg var 29 og valgte å bære frem. Har aldri angret. Etter ett år hjemme, som jeg faktisk elsket, kom barnet i barnehage og jeg i full sving videre med karrieren. Hvorfor ikke? Jeg er likevel en god mor

Dere har lyst på barn siden, men kanskje rette tiden er nå, likevel? Tenk over det, som de andr sier - fruktbarheten synker. Tro meg, jeg ønsket en ny graviditet 4 år etter - men endte opp med tre IVF-forsøk før det klaffet igjen...

[Gjest mij]

Du skriver at du nok allerede har bestemt deg, så da bør du sikkert følge den magefølelsen du har der. )

[Shadow 650]

Du bør ikke ta for gitt at du ble gravid. Tar du dette barnet bort, kan du angre.

[Gjest togli]

Slik din livssituasjon høres ut til å være, så tenker jeg at dere senere muligens vil angre veldig på en abort.. Du vil neppe angre dersom du beholder babyen...

Tenk deg grundig om før du gjør noe iallefall, men det er uansett ditt valg!

[Gjest myopinion]

Jeg forstår sjokket.....

Men, fordi jeg selv tok en abort i yngre dager og har måttet leve med tankene om hva jeg har gjort i ettertid vil jeg skrive noen ord til deg i denne sammenhengen.

Jeg tok abort i 19-års alder, fordi jeg ble sviktet av barnefaren og i dag kan jeg si utviste dårlig dømmekraft.

Den dagen jeg fikk mitt første barn og virkelig forstod konsekvensen av hva jeg hadde gjort 10 år tidligere, ble sorgen og sinnet overveldende. Jeg var sint på meg selv, fordi jeg slettes ikke var for ung til og få barn som 19-åring, jeg var langt fra hjelpesløs. Ja, jeg måtte lagt ting på is, men det hadde vært verdt det alt sammen når man forstår hva et barn faktisk er og tilfører livet vårt. Jeg var sint på omgivelsene som bare hadde gitt meg en ensidig fremstilling av at dette er ikke et barn, men et foster! Alle som sa at dette er ene og alene ditt valg. Hvorfor sa ingen nei! Dette klarer du! Behold barnet!

Jeg så på mitt nyfødte barn og følte en inderlig og dyp sorg over min egen dumhet. Jeg har aldri tilgitt meg selv det feilgrepet. Jeg har levd med det....

Du er 28 år, i et etablert forhold og dere tenker barn i fremtiden. Og du tenker på og fjerne barnet fordi det passer dårlig? Et barn er ikke i veien for hverken karriere eller flytting.

Jeg blir dårlig av og lese dette her og derfor skriver jeg det jeg skriver her. Jeg skulle så inderlig gjerne hørt ordene "velg barnet" når jeg sto der alene som 19-åring. Og derfor sier jeg det til deg nå: Velg ikke bort dette barnet - det andre du drømmer om vil komme uansett.....