Ørkenvandring

[Gjest alva]

Forrige innlegg het: Hvorfor lever dere sammen? Ja, hvorfor? Vi har små barn sammen, holder på å bygge hus og har stort sett aldri tid til hverandre. Vi er gode venner, men jeg vet ikke om det er noe mer. Eller er jeg bare sliten? Vi bor på en helt annen kant av landet enn familene våre, så avlastning er utelukket. Hva gjør vi da? Synes det er vanskelig å bryte opp både på grunn av praktiske grunner og av hensyn til barna. Men jeg ønsker jo at mannen min skal ha det bedre enn han har det med meg. Jeg føler det meste er tungt, da overskuddet mitt er på nullnivå. Er ikke i verdens beste humør her jeg vandrer rundt i hverdagen. Sex har vi en gang i jubelåret, og det kan jo ikke fortsette. Noen som har det liknende eller har gode råd å komme med?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Råd nr. 1. Ta intaitiv til å snakke med partneren din snarest.

Råd nr. 2. Hvis ikke dere greier å kommunisere om parforholdet deres, ta kontakt med familiekontoret eller annen fagperson. Bruk gule sider i tlf.katalogen.

Ørkenvandrere dør langsomt uten vann og næring.

[Gjest (Anonymous)]

Ja jeg har det også slik du beskriver.

Hverdagen består kun av plikter, og fellse hus, unger og ansvar.Han jobber fra 08 til 08,og vi har egentlig ingenting å snakke om, det blir den samme plata hver dag.

Vi har heller ingen avlstning, og er nesten aldri ute på noe.Vi krangler og slenger dritt til hverandre daglig, og hvis vi ikke krangler eller kjefter høylytt,diskuterer vi helt sikker alt vi pleier å være uenige i, som økonomi, barna, arbeidsfordeling, hans oppførsel, min oppførsel o.s.v.i tillegg er han veldig flink til å ydmyke meg i andres påhør.

Når hans foreldre er på besøk, er moren hønemora som vil sønnen alt godt, og ønsker ikke at han skal anstrenge seg.

I tillegg er min mann en kjedelig person, som ikke gir meg så mye.

Når kvelden siger på, legger vi oss helt utslitte på hvert vårt soverom.Romantisk ikke sant?

Du skjønner vi er egentlig totalt forskjellige personer.

Vi har vært vårt soverom, sex,hva er det?

Det eneste som holder meg oppe er drømmene.

"De vakje sånn de sku bli"

"E drøymte om ei betre ti"

Nei dette ble bare noe vrøvl fra en sliten deprimert ørkenvandrer.