mistivsel og fortvilelse har gitt meg følsom tarm/vondt i magen.

[Gjest feelgood]

Hei, jeg er ei dame midt i livet som de siste 10 år har mistrivdes veldig på stedet vi bor. Det er helt ensomt her, vi har bare svigerforeldrene mine ganske nær. Jeg sa til mannen min rett etter vi flyttet hit for 10 år siden at her kunne jeg ikke bo, det er for nærme hans foreldre og altfor ensomt. Jeg har grått nesten hver dag, jeg har bedt ham om å flytte fordi jeg vet at det er umulig for meg å trives på en slik plass. Etter vi flyttet hit har jeg grått veldig mye på natten, han har jo hørt det, men han forteller at han bare har tenkt at slik er det fra begynnelsen, etterhvet vil hun se hvor fint her er. Jeg var alltid trøtt i mangel på søvn og det er såvidt jeg har kunnet holde på jobben. Jeg har vært bunløst fortvlet over dette, og det har tatt all min tid. Mannen min har oversett problemet, så jeg føler meg sterkt oversett. Nå er det altså blitt slik at jeg de siste par-tre årene har fått en smerte i magen, av og til øverst, av og til neserst, men alltid symmetrisk. Den begynner gjerne på morgenen hvis jeg har disse triste tankene og smerten følger tarmen under ribbena likt på hver side av kroppen. Jeg har aldri vondt i hode/nakke, det er alltid kun i magen. Dette ubehaget/smerten er nesten umulig å få bort, det må bare gå sin gang i løpet av dagen så er det ofte nesten helt bote i 17 18 tiden. Men det kan også forsvinne hvis jeg får tankene over på andre ting, men det er svært vanskelig. Jeg vil gjerne fortsatt være sammen med mannen min, jeg vil " tilgi" eller akseptere det han har gjort mot meg, han har ikke gjort det i vond hensikt og jeg er veldig glad i ham. Men nå er det slik at vi omsider er i ferd med å flytte. Han har altså gitt etter for alle disse årene med press. Og jeg er veldig lykkelig for det, det er nesten for utrolig til å være sant! Problemet er det at magen min er like ille! Det er like ofte som før at jeg våkner og får denne vonde følsomme tarmen som jeg må streve med helt til kvelden. Det er som om kroppen ikke er med på notene, den "forråder" meg! Så spørsmålet er: Har jeg, i disse 10 årene med fortvilelse og gråt, utviklet type depresjon, altså noe som er blitt fysisk? Det kan føles slik og det skremmer egentlig vettet av meg. Før dette hendte var jeg en mye mer positiv og glad person, jeg vil så gjerne bli slik som før igjen. Hva tenker du som fagperson om mitt problem? Vil den fysiske smerten i magen/tarmen kunne forsvinne? Jeg føler selv at det er den som ødelegger for meg, fornuften min jobber for meg og får meg på rett vei, men det er utrolig hemmende med ubehaget/smerten i magen. Når jeg har det klarer jeg ikke å tenke på annet og jeg blir utrolig rasende igjen på mannen min som har latt dette gå så langt. Jeg er egentlig så vanvittig rasende på ham og jeg kan ikke fatte hvor han har vært alle disse årene. Dette er ikke akkurat balsam for kjærlighetsforholdet og det begynner å røyne på for hvor mye mer kritikk han tåler å høre fra meg. Dette er altså mitt problem. Kan jeg håpe på at mageondten vil gå over for godt, eller er dette rett og slett en slags depresjon som har satt seg fast i kroppen? Venter spent på svar. Hilsen ei ganske så fortvilet dame. Tusen takk!

[Gjest Näckrosa]

Hei.

Jeg datt ut etter ca 15 linjer... når du skriver så lange innlegg, er det nødvendig å legge inn mye "luft" (linjeskift), ellers blir det så og si håpløst å lese for oss andre )

[løvinne71]

Er enig med Näckrosa at dette var tungt å lese...

Men jeg kom da igjennom, og vil gi deg et svar med mine synspunkter.

For det første: Jeg synes det høres litt ut som du har dyrket din selvmedlidenhet og mistrivsel iløpet av disse årene!

Istedet for å legge godviljen til, og prøve å gjøre det beste ut av det, har du istedet brukt mye energi på å synes synd på deg selv, og bebreide din mann fordi han har "skyld i" at du ikke har det bra.

Men jeg tror igrunnen du har hatt mye av skylden selv, og at du urettmessig pålegger mannen din mye ansvar for din trivsel.

Kunne du ha trivdes bedre med en annen innstilling? Du har jo tydeligvis hatt jobb, og mulighet for et sosialt nettverk.

Du sier ikke noe om HVORFOR dere flyttet dit i utgangspunktet? Eller om du hadde noen innvendinger FØR dere flyttet?

Du visste vel på forhånd hvaslags sted dere kom til, så hvorfor gikk du med på å flytte dit hvis du trodde at du kom til å mistrives så sterkt??

Siden han har sin familie der, så gjetter at det må ha vært andre tungtveiende grunner til at dere har flyttet, og blitt boende der, såpass lenge?

Gamle/syke foreldre? Jobb?

Har mannen din sterk tilknytning til stedet?

Det aner meg at mannen din har vært litt mellom barken og veden når det gjelder valg av bosted, og at dette kan ha vært grunnen til at han ikke har kunnet "gjøre noe med det" selvom du har ønsket å flytte.

Kanhende han også har "gått litt lei" av å høre på sytingen din, fordi han også opplever at du kunne gjort mere selv for å trives bedre?

Jeg vil ihvertfall velge å tro at det er andre ting enn ond vilje og likegyldighet som har fått ham til å bli på et sted hvor du så åpenbart mistrives.

Eller kanskje ville han ha følt det på samme måten som du har gjort disse årene, hvis dere istedet hadde bodd der du ønsker å bo?

Hvis man har svært forskjellige preferanser når det gjelder bosted, så kan det være vanskelig å få begge til å trives.

Det du egentlig spør om, er jo om dine fysiske plager kommer av mistrivsel.

Uten at jeg er noen lege, så vil jeg tro at det kan ha en sammenheng. Det er helt klart en sammenheng mellom kropp og sjel.

Mange får mageproblemer i perioder eller situasjoner de føler seg stresset.

Og hvis du har slitt psykisk over lang tid, kan nok probleme sette seg å bli kroniske.

Da vil de nok ikke forsvinne over natten selvom din livssituasjon nå endrer seg og du kanskje ser lysere på livet.

Det virker som du bl.a fortsatt sliter med mange følelser og bitterhet ovenfor mannen din, så de negative tankene vil nok ødelegge for dine muligheter for å bli bedre.

Jeg synes du bør oppsøke en lege for en skikkelig utredning.

Det kan være greit å få avdekket om det er midisinske årsaker bak.