Noen som har delt barna?

[Gjest Lurt litt på det]

Og da mener jeg ikke bare på papiret, men rett og slett latt barna bo hos hver sine foreldre?

Er det verre å skille seg fra søsken enn fra mor og far?

Jeg tenker feks en ordning der barna bor en uke hver for seg, en uke hos far, en uke hver for seg, en uke hos mor. Eller lignende.

Mulig jeg har tenkt disse tankene selv, fordi barna mine er som hund og katt. Jeg føler de påfører hverandre lite positivt i det daglige. Er de skilt fra hverandre ei stund, kan de være mye mer omgjengelige med hverandre.

Er det brutalt å skille søsken, samtidig som de blir skilt fra foreldrene?

Ser jo problemet der det 3 barn i bilde, men der det er 2 eller 4 eller fler kan det vel fungere?

[Lillemus]

Jeg har to unger og vi kunne aldri tenke oss å skille dem på den måten du skisserer. Riktignok er de som hund og katt innimellom, men stort sett er de veldige gode venner og er kjemepglade i hverandre.

Vi passer på å få litt alenetid med hvert barn da, sånn at f.eks. poden er hos faren en ettermiddag mens snuppa er hos meg.

[Gjest Lurt litt på det]

Jeg har to unger og vi kunne aldri tenke oss å skille dem på den måten du skisserer. Riktignok er de som hund og katt innimellom, men stort sett er de veldige gode venner og er kjemepglade i hverandre.

Vi passer på å få litt alenetid med hvert barn da, sånn at f.eks. poden er hos faren en ettermiddag mens snuppa er hos meg.

Tenker jo selv at en slik løsning er uhørt... Men lurer litt på hvorfor.

''stort sett er de veldige gode venner og er kjemepglade i hverandre.''

Men blir de mindre glade i hverandre om de bor hver for seg?

Det er jo så enkelt å skille barna på papiret ;0) Nesten rart det går gjennom nåløyet når det er så uaktuelt gjøre det fysisk.

[AneM1365380603]

Jeg kjenner ingen som har delt barna slik. Jeg er litt skeptisk til en slik ordning. Det er ille nok for barna at foreldrene flytter fra hverandre. Hverdagen vil fortone seg ganske så annerledes, og at et søsken også forsvinner vil gjøre skilsmissen enda mer vanskelig.

Jeg ville heller ordnet det slik at barna var alene med den ene av og til. Det at søsken krangler i perioder er veldig vanlig. Det betyr også at de er trygge på hverandre. Jeg ville virkelig tenkt meg om før jeg splittet dem.

Er de veldig store kan dere evt lufte det for dem. Jeg synes ikke det høres _så_ ille ut for barn over 10-12 år som de som er yngre.

[Gjest Lurt litt på det]

Jeg kjenner ingen som har delt barna slik. Jeg er litt skeptisk til en slik ordning. Det er ille nok for barna at foreldrene flytter fra hverandre. Hverdagen vil fortone seg ganske så annerledes, og at et søsken også forsvinner vil gjøre skilsmissen enda mer vanskelig.

Jeg ville heller ordnet det slik at barna var alene med den ene av og til. Det at søsken krangler i perioder er veldig vanlig. Det betyr også at de er trygge på hverandre. Jeg ville virkelig tenkt meg om før jeg splittet dem.

Er de veldig store kan dere evt lufte det for dem. Jeg synes ikke det høres _så_ ille ut for barn over 10-12 år som de som er yngre.

Er ikke en reel problemstilling for oss... Er bare jeg som har tenkt tanken, og lurt på om noen har valgt slik løsning.

Har inntrykk av at dette stritter imot hos folk, og lurer litt på _hvorfor_.

Men ser jo den at det er opprivende nok med en skilsmisse, og de ikke skal gjennom to. Men de har jo uker sammen med søsken, og ikke minst hver helg med søsken.

Syns vel egentlig ikke det er en så hårreisende fordeling jeg...

[mariaflyfly]

Jeg ville delt dem slik at de hadde forskjellig byttedag. Altså slik at Per flytter til mamma på mandager og Kari på tirsdager. Samme neste uke når de flytter til pappa. Dermed får de begge litt aleinetid med foreldrene.

[Lillemus]

Tenker jo selv at en slik løsning er uhørt... Men lurer litt på hvorfor.

''stort sett er de veldige gode venner og er kjemepglade i hverandre.''

Men blir de mindre glade i hverandre om de bor hver for seg?

Det er jo så enkelt å skille barna på papiret ;0) Nesten rart det går gjennom nåløyet når det er så uaktuelt gjøre det fysisk.

Jeg tror mine hadde kommet til å savne hverandre fryktelig om de ikke skulle bodd sammen til daglig.

[løvinne71]

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til en løsning hvor man deler barna litt mellom seg.

Jeg tror nemlig ikke at søsken har vondt av å være litt fra hverandre, for alle barn setter pris på litt alenetid med mor eller far uten rivaliserende søsken tilstede.

Det er imidlertid flere ting man må ta med i vurderingen:

Hvor gamle er barna? evt stor aldersforskjell? Er de sammensveiset og avhengig av hverandre, eller "hund og katt?"

Går de på samme skole / har felles venner? Har de mange egne venner som de kan leke med når de er borte fra hverandre?

Og ikke minst: Hva synes barna selv?

For mindre barn synes jeg kanskje at hele uker er lenge å skille dem, mens en dag eller to "overlapp" kan fungere fint.

Større barn derimot, vil kanskje foretrekke å bo mere hos den ene aller andre av foreldrene, uavhengig av om søsknene gjør det samme.

[Tralla]

I utgangspunktet synes jeg ikke noe om å dele søsken. Men kjenner til et tilfelle der det fungerer bra. Men det er vel mest da det ene barnet har en diagnose som gjør at det er litt utagerende og trenger mer oppfølging. Når de er sammen begge to, blir det mye (negativt) fokus på det barnet, mens det andre nok ikke får nok oppmerksomhet. Foreldrene og ppt tjenesten synes det fungerer bedre etter de har prøvd dette nå en stund. Vet ikke helt hvor mange dager de er hos hver, men det er flere dager de er sammen enn delt, og de går på samme skole.