samværsordning

[Gjest glad for litt info]

Jeg er en skilt mor med ett barn. Av forskjellige grunner vurderer jeg den nåværende samværsordningen og om det må skje noen forandringer der. Jeg har barnet mitt to-tredjedeler av tiden så det er jeg som har hovedomsorgen. Barnet mitt er 11 år og noen måneder.

Hvis jeg ønsker at far skal ha minstesamvær, hva er det som skal til for å få det gjennom. Barnet mitt har det generelt vondt og i særdeleshet vondt hos far, og får hjelp hos psykolog. Bup er inne i bildet osv. Jeg har sett an dette i tålmodighet en stund nå, men det ser ikke ut til å bli bedre. Barnet mitt ønsker ikke være så mye hos far. Vil ikke dit i det hele tatt, og det er en kamp hver gang. Og jeg tror ikke selv at det er bra å være der mye av ulike årsaker.

Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre for å få utvidet omsorgen. Kan jeg kreve det pga. at det er jeg som allerede har hovedomsorg. Bør jeg gå via barnevernet og retten? Jeg tror ikke far vil ha mindre samvær Det vil han ikke.

Barnet mitt har selv spurt meg om vi kan gå i retten, så jeg er nødt til å begynne å forberede meg på å gjøre et eller annet. Advokaten jeg hadde vedrørende deling av bo sier at 12 år er en veiledende grense.

Er det far og jeg som skal bli såkalt enige, eller hvem er det som jeg kan fremme et slikt ønske til rundt ny ordning? Hva slags myndighet. Den nåværende ordningen har vi hatt i et år.

Jeg opplever at det psykiatriske hjelpeapparatet rundt mitt barn ikke vil gå inn i konkret rådgivning rundt samvær. De er mest interessert i dialog med oss begge foreldre. Det er jo vel og bra, men jeg kan ikke se på at barnet mitt går under i påvente av endringer en håper på.

Kan jeg kreve full omsorg, og så er det heller far som må gå rettens vei, siden jeg har hovedomsorgen?

Jeg skulle ønske barnet mitt kunne hatt det bra i begge sine hjem. Far får veiledning fra barnets psykolog, men jeg vet ikke hvor lenge mitt barn skal være prøveklut i dette prosjektet som går ut på å få far til å være en bedre far. Enn så lenge lider barnet mitt og vil ikke til far og ny familie.

Noen som vet?

[Gjest Thea89]

er det ikke sånn at når ungen er 12 år, at han/hun kan

velge hvem de vil bo hoss selv..? mener det..

[Lillemus]

er det ikke sånn at når ungen er 12 år, at han/hun kan

velge hvem de vil bo hoss selv..? mener det..

Barnet kan ikke velge selv, men det skal høres og tas hensyn til om mulig.

[Bookworm]

er det ikke sånn at når ungen er 12 år, at han/hun kan

velge hvem de vil bo hoss selv..? mener det..

Kan ikke bestemme selv, men ønsker skal vektlegges...

[Gjest Valnøtt]

Etter at barnet er tolv år skal det legges vekt på hvor det selv ønsker å bo. Nå bor jo barnet ditt allerede hos deg, så den biten er grei nok.

Men hva er det som egentlig er problemet hos far? Det kan hende det er bra for barnet å være hos far også, selvom det ikke vil det selv? Og det kan hende du trenger litt pause i blant for å klare å yte maks når du har barnet?

Vil ikke far gå med på å avlyse ett og annet samvær hvis det er behov for det da?

[Gjest Psyk av alt]

Det skal EKSTREMT mye til for å oppfylle dine ønsker. Barnevernet tar ikke stilling når det gjelder barnefordelingssaker. De tar stilling kun ved omsorgssvikt, rus, overgrep etc. Stort sett.

[pjusken]

Hei, ser du har fått mange gode svar ang. aldersgrenser og hvor vanskelig en slik situasjon er...

Det er jo du og far som må bli enige om samvær og omfang av dette. Du spør om du kan trekke det til retten, og ja selvsagt kan du det. Men jeg ville ha vurdert det nøye først, det er svært vanskelig å hindre far i samvær hvis ikke - som "psyk av alt" skriver - det ikke er ekstreme årsaker til dette. En slik rettssak kan med andre ord virke helt mot sin hensikt!

Skulle du likevel trekke det til retten MÅ du innom obligatorisk mekling (3 timer) først. Jeg ville uansett ha startet der, kanskje dere der sammen kan bli enige om en løsning som er det beste for barnet....

Lykke til!

[Gjest Geir]

Det er ingenting som heter minstesamvær.

Tidligere var det referert til noe som blei kallt "vanlig samvær" i Barnelova, det blei definert som annenhver helg og en dag i uka (dvs. ca. 5 av 14 dager). Det utgjør som du ser ca. 1/3, altså omtrent som dere har no i omfang.

Om den samværsavtalen dere har no _ikkje_ er godkjent av fylkesmannen eller retten, så er den ikkje rettskraftig og kan ikkje tvangsgjennomføres i form av tvangsbøter eller henting av barnet via namsmannen (om du holder barnet tilbake).

Da kan du i realiteten bruke denne til å "tørke deg bak med", da den ikkje er verdt noenting i juridisk sammenheng!

Du kan eventuellt flytte til Finnmark (om du ikkje bor der allerede) slik at samvær blir umulig å gjennomføre, med statens velsignelse!

NB! Dette er ikkje min _anbefaling_ på hva du bør gjøre, men en opplysning om hva du _kan_ gjøre.

Angående 12 års grensa, så skal bare høres og barnets meninger skal vektlegges i stadig større grad etterhvert som barnet blir eldre, eventuelle avgjørelser som taes på vegne av barnet SKAL ikkje taes før barnet har blitt hørt (etter fyllte 12 år), dette gjelder familievernkontor, fylkesmann og retten.

Om dere begge ønsker en NY samværsavtale så kan dere sende ønske om det til fylkesmannen, men da MÅ begge være enige i å overlate avgjørelsen til fylkesmannen.

I deres tilfelle (der det er DU som ønsker endring av samværsavtale) så er det du som må reise sak for domstolen (etter først å ha vært på mekling hos familivernkontoret), dette kan ta langt tid, skape splid og mye bitterhet i tillegg til at det koster masse penger og bekymringer for ALLE de innvolverte.

Finn en god løsning, her er DIALOG alfa og omega.

Ps! DU må ikkje "fargelegge" barnets syn på eller ønske om samvær med far, du være objektiv og ikkje la dine holdninger til barnets far smitte over på gutten.

Ps! Lykke til. :-)