Kjærlighetssorg!

[Gjest knust!]

Hvordan kommer man seg over kjærlighetssorg - og hvorfor er kjærlighetssorg så inmari forferdelig??? :,(

[Gjest sjøstjerna]

Med tiden så går det over...

Fattig trøst når det svir som verst. Men det går over. Du må bare ta tiden til hjelp.

Ta en tur på kino i lag med venninne i blant, for å få avveksling fra tankene.

Over tid vil det slutte å gjøre vondt.

[Gjest knust!]

Jeg trenger noen å snakke med om dette. Og jeg kan ikke snakke med venner eller familie om denne kjærlighetssorgen... Hva skal jeg gjøre??

[Gjest mandolina]

Jeg trenger noen å snakke med om dette. Og jeg kan ikke snakke med venner eller familie om denne kjærlighetssorgen... Hva skal jeg gjøre??

Du kan ta å skrive ned dine tanker og følelser, formet som et brev til en venninne, du trenger ikke å sende brevet, bare få satt ord på det.

Hilsen

[Lillemus]

Jeg har alltid skrevet mye, spesielt når ting er tungt. Som regel skriver jeg i dagbokform og får ned tanker og alt mulig på papiret - hjelper mye for meg i alle fall. *Klem*

[Gjest knust!]

Du kan ta å skrive ned dine tanker og følelser, formet som et brev til en venninne, du trenger ikke å sende brevet, bare få satt ord på det.

Hilsen

Slettes ikke dumt. Men jeg trenger også en å åpne meg for.... Toveiskommunikasjon.

[Gjest mandolina]

Slettes ikke dumt. Men jeg trenger også en å åpne meg for.... Toveiskommunikasjon.

Det kommer opp mange forskjellige forestillinger for deg selv, når du setter ord på følelser.

Du kan jo lese brevene dine egne breve og forestille deg at det var skrevet til deg av en annen venninne og så se hva du selv ville svare i et slikt tilfelle.

Hilsen

[Gjest knust!]

Det kommer opp mange forskjellige forestillinger for deg selv, når du setter ord på følelser.

Du kan jo lese brevene dine egne breve og forestille deg at det var skrevet til deg av en annen venninne og så se hva du selv ville svare i et slikt tilfelle.

Hilsen

Men jeg MÅ snakke med noen!!!

[Gjest mandolina]

Men jeg MÅ snakke med noen!!!

Det finnes samtaleterapeuter, gestaltterapeuter og andre slike mennesker, som har som yrke å snakke med folk.

Hilsen

[Gjest knust!]

Det finnes samtaleterapeuter, gestaltterapeuter og andre slike mennesker, som har som yrke å snakke med folk.

Hilsen

Men er ikke det fryktelig dyrt?

[Gjest mandolina]

Men er ikke det fryktelig dyrt?

Vet ikke.

Men de har jo samtaleterapi som yrke og får ingen støtte fra stat, kommune eller trygdekontor.

Ring og hør hva det koster timen.

Hilsen

[Gjest knust!]

Vet ikke.

Men de har jo samtaleterapi som yrke og får ingen støtte fra stat, kommune eller trygdekontor.

Ring og hør hva det koster timen.

Hilsen

Takk for tips :-)

[Gjest knust!]

Det kommer opp mange forskjellige forestillinger for deg selv, når du setter ord på følelser.

Du kan jo lese brevene dine egne breve og forestille deg at det var skrevet til deg av en annen venninne og så se hva du selv ville svare i et slikt tilfelle.

Hilsen

Jeg skal sette meg ned og prøve å få tankene på papiret. Det hjelper sikkert litt...

[mrxx]

Det er forferdelig tungt.

Men det er ikke stort annet enn å bruke tiden, det er kun den som kan få dette på avstand. Selvsagt hjelper det å komme seg ut og holde på med ting og treffe andre. Forsøke å bruke tiden på en slik måte at man blir tvunget til å tenke på andre ting.

[Gjest Psyk av alt]

Men er ikke det fryktelig dyrt?

Hva med, hva heter det nå igjen....kirkens nødtlf?? Nei, heter det det?

[Gjest knust!]

Det er forferdelig tungt.

Men det er ikke stort annet enn å bruke tiden, det er kun den som kan få dette på avstand. Selvsagt hjelper det å komme seg ut og holde på med ting og treffe andre. Forsøke å bruke tiden på en slik måte at man blir tvunget til å tenke på andre ting.

Jeg fant ut at det gikk an å snakke med en venninne likevel. Det hjalp. :-)

[mrxx]

Jeg fant ut at det gikk an å snakke med en venninne likevel. Det hjalp. :-)

Så bra, det hjelper ofte å snakke om ting:-)

Lykke til.

[jubalong70]

Man kommer seg over ved å fortsette å leve - skape seg minner og liv som ikke inkluderer den man sørger over.

Hvorfor det er så vondt? Fordi man er såret, man savner den personen, og - ikke minst - man savner det man håpet og trodde skulle bli.

Det er grusomt mens det står på, men man kommer seg gjennom det - helt sikkert