imunforsvar

[Gjest Axis54]

Hei, jeg lurer på om imunforsvaret blir påvirket av det psykiske? Jeg har opplevd endel ganger når nære slektinger er blitt rammet av kreft, at de er kommet hjem, nedfor og deprimert, fra sykehuset med beskjeden om at de har kreft, og at de muligens ikke har så lenge igjen. Noen har, etter at de har fått diagonosen stilt, nærsagt gitt opp håpet om å overleve. Spesielt har dette skjedd hvis de har fått anslått ca. tid igjen å leve. Nå er det vel etisk riktig at pasienten selv får vite om tilstanden og om mulighetene til å overleve eller ei. Allikevel stiller man seg spørsmålet om hvorvidt det er riktig å si rett ut til alle og enhver som havner i en slik situasjon. Som spørsmålet lød i innledningen, har jeg tenkt mye på hvordan den psykiske del av mennesket kan påvirke imunforsvaret. Jeg har opplevd at det har gått så fort tilbake med dem etter at de har fått beskjeden. Noen har til og med sagt det er ingen vits i å kjempe i mot, det hjelper allikevel ikke. I slike situasjoner prøver man på best mulige måter å mote dem opp, dog på en sånn måte at man ikke gir falske forhåpninger.

[Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i immunologi]

Dette er et viktig og veldig interessant område innen den vitenskapen som kalles psyko-nevro-immunologi. Det er gjort mye forskning på området og resultatene peker nokså generelt i den retning du er inne på - at det psykiske har stor betydning for hvordan forsvarsmekanismene våre fungerer. Det som har vist seg, spesielt når det gjelder kreftpasienter, er at hvis de klarer å holde motet opp og kjempe med den tro at de kan bli friske, ja så er utsiktene mye bedre enn for dem som gir opp.

Det er klart at det er riktig å fortelle pasienter og pårørende hvordan det ligger an, men det kan gjøres på mange forskjellige måter. Her kommer det som kalles legekunst inn, nemlig at det gjelder å gi informasjon til den enkelte pasient på en slik måte at det ikke fratar dem muligheten for å både kjempe og ha en god livskvalitet enten det er kort eller lang tid igjen å leve. Og det er helt feil å si at det ikke nytter for det har vist seg i utallige eksempler at det gjør. Den som gir opp har liten sjanse for å klare seg mens den som har et positivt syn og tro på at "dette skal jeg klare" stort sett klarer seg bedre. Selvfølgelig er det også, som du er inne på, viktig at de som står alvorlig syke nær er med på å hjelpe dem til IKKE å gi opp, ikke ved å gi falske forhåpnonger, men ved å peke på muligheter og positive aspekter snarere enn alt som er negativt.

Svaret på spørsmålet ditt er enkelt: Ja psyke og kropp henger nøye sammen og psykiske mekanismer er viktige i sykdomsprosesser.