Dere som er skilt! Hvorfor?

[Gjest Sandra Elin]

Hei!

Jeg er ei jente som frykter for framtiden. Har tenkt å gifte meg snart, men gruer meg for en eventuell skilsmisse. Og det er ikke det at jeg ikke vil gifte meg med ham, for tror ikke alle at det skal vare livet ut den dagen man gifter seg?

Så, hva skjedde med dere?

Hva gikk galt?

Kunne det ha blitt forebygget?

Nå i ettertid, anger du?

[Gjest Näckrosa]

Det var en liknende tråd for noen uker siden...

[jubalong70]

Jeg har ikke blitt skilt, men vi har vært ganske nært samlivsbrudd.

Jeg tror de fleste som gifter seg tror de skal holde livet ut. Det mange ikke tenker på, er at det å gifte seg ikke er det samme som at man "levde lykkelig alle sine dager".

Et ekteskap (et samboerskap for den del også) er noe som må jobbes med daglig skal man klare å fungere.

Man forener 2 liv med forskjellige historier og tradisjoner bak seg. Så skal man lage seg ett nytt liv - sammen, der begge skal føle at deres historie og tradisjoner blir tatt hensyn til.

I tillegg til denne nesten umulige oppgaven får man gjerne barn. Barn som er gjenstand for den største kjærligheten man noen gang kan oppleve, samtidig som ikke noe skaper mer kaos, irritasjon og sinne.

Nå skal de to som i utgangspunktet var "sjelevenner" enes også om stell og oppdragelse av barna, gjerne mens alle sammen er slitne og leie.

Oppi dette vil man gradvis oppdage sider ved sin elskede som man kanskje ikke så på med samme øyne før. Små søte ting vokser til store irritasjonsmomenter. Det vi kanskje falt for i utgangspunktet føles nå uhyre vanskelig å leve med i det daglige.

Det er nå det er viktig å gjøre en innsats. Vise at man virkelig ønsker å være sammen. Jenke seg litt begge to. Finne måter å glede den andre på, selv om man kanskje helst har lyst til å spyle vedkommende ned i do

Gled deg til bryllupet, men snakk med din tilkommende om hvordan dere skal ordne økonomien, barneoppdragelsen, bruk av fritid osv. Vær forberedt, og hør på magefølelsen din underveis.

Nå har min kjære og jeg snart vært gift i 9 år, og vi har vært sammen i 14.

Føler vel at vi har klart å kjempe oss gjennom ganske mye, og vi er begge innstilt på å fortsette å kjempe.

[Gjest lykke til med giftemålet ditt]

Har vært i lag med min partner i 25 år nå. Aldri vært i nærheten av å ha lyst til å skille meg. Men ekteskap er en stor kamp i hverdagen.

Det er svært viktig at begge partnere kan snakke sammen. Dette gjelder ikke bare de 3 første årene, men at man bevist tar vare på komunikasjonen hele livet.

Krangle når det trenges, men ikke ofte og lenge. Bli ferdige med uenighetene og konstanter at man faktisk ikke alltid har samme syn på ting i livet. Og det er helt ok. Men man må jenke seg for hverandre i disse problemen som oppstår. Man skjønner fort når det er noe som ens partner brenner mye for og omvendt. La det gå sport i å ha rett annen hver gang eller noe sånt. Vi opplever stadig at noe er mindre viktig for en av oss og gir oss med det.

Gi hverandre klem og kyss hver dag og ikke bare den første tiden. Sex skal ikke være en tvang, men glede og hvis partner er sliten en periode så skal den andre godta dette og trøste og gi ekstra hjelp med det som måtte trenges. Da kommer energi tilbake og med den lysten som vekkes opp igjen,.

Dra på turer i naturen med partner og event. barn. Dere trenger ikke dra på dyre ferieturer for å oppleve litt ekstra innput eller inspirasjon. Dyrk de små gledene i livet, da blir det mer innhold i hverdagen.

La hverandre få ha sine egne interesser, men ikke la det ta for mye av tiden til hverandre. En dag i uka på hver kanskje og finn en felles hobby for hele familien i tillegg. Dette gir samhold og noe å snakke om.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige som du forstår. Du har ikke bedt om dette svaret, men jeg synes at noe av det jeg har skrevet kan være bra å ha snakket litt om på forhånd og det er bra leveregler for et samliv.

Man skal ikke bekymre seg for at et ekteskap kan ende i skilsmisse. Men heller være så optimistisk å tro at ditt ekteskap selvsagt skal vare livet ut. Gi og ta hele veien og gi respekt til hverandre så kan det være nettopp ditt ekteskap som er like bra om 30 år!

[Gjest ViViola]

Man går inn i et ekteskap med det for mål å bli der livet ut, hvilket er kjempebra. Samtidig skal man ikke være redd for å gå ut av ekteskapet heller, dersom det inneholder f.eks. vold eller psykisk terror. Det kan man ikke forebygge, ei heller "bli kvitt".

Alle skilsmisser er ikke ulykkelige skilsmisser, og det er heldigvis slik at man har en retrettmulighet om det trengs. Som man skal bruke om det kommer til det punktet.

Nå var det ikke det du spurte om, da, men i likhet med de andre som har svart, så er heller ikke jeg skilt. Det har vært nære på, men vi klarte å jobbe oss i land.

Nøkkelen til et godt forhold/samboerskap/ekteskap ligger i, tror jeg, kommunikasjon. Man MÅ snakke sammen, og helst være i forkant.

En typisk problemsituasjon oppstår når man får barn. Den første perioden av forholdet og ekteskapet er man kanskje uten barn, bare to voksne som dyrker seg selv og hverandre, sine karrierer og sine fritidsaktiviteter. Så kommer Barnet.

Og i sitt stille sinn har mor tenkt at far skal bidra i forhold til nattevåk, bleieskift og husarbeid, mens far har tenkt at det er mors jobb - det er jo hun som har puppene, hun har "fri" på dagtid. Så glemmer man å snakke om det, og ingen får sine forventninger innfridd.

Det er bare et lite eksempel, men det er gjerne slike ting som sliter veldig.

Snakk sammen om økonomi FØR dere gifter dere. Hvem tjener hva, hvordan skal regninger betales, større innkjøp og sparing - hvem bidrar hvor og hvordan. Kjipt tema, men uhyggelig viktig.

Et annet konfliktområde er gjerne dette med "hvor-mye-skal-man-gjøre-med-venner-og-hva-er-fritid-nå?". Snakk med hverandre på forhånd, og finn ut hva man ser for seg av gutteturer og venninnekvelder.

Ekteskapet er en flott "institusjon" å være i, med masse trygghet og rettigheter. Samtidig gir ikke ordet "ekteskap" noen større garantier for lykke, man må jobbe med forholdet sitt hele tiden. Og jeg mener at nøkkelen til suksess er kommunikasjon.

Lykke til - og gratulerer!

[Gjest Langt ekteskap]

Er det ikke litt greit å høre fra de som har fått det til å funke også?

Til sommeren har jeg vært gift i 20 år. Vi gikk til ekteskapet med den innstillingen at dette skulle vare livet ut.

Jeg tror det er farlig å ha den instillingen at det kan bli skilsmisse, for da er det lett å se etter årsaker/feil som ikke kan rettes opp.

Er dere sikre på at dette er noe dere ønsker, og vil at skal vare, så jobber dere for det også.

Det er en god trygghet å vite at man er i et livslangt ekteskap. Da vet man at man har støtte uansett, man trenger ikke å frykte et oppbrudd. Samtidig så gjør man det man kan for å hjelpe partneren, man er jo en enhet.

[fiskerinnen]

Det var en liknende tråd for noen uker siden...

Jeg har skilt meg flere ganger fordi vi har vokst fra hverandre . Ellers så mener jeg ikke at det gir noe dårlig karma å skille seg fra et menneske man ikke lengre klarer å bo sammen med . Når et forhold er blitt surt og man har prøvd å gjøre noe med det uten å lykkes så synes jeg det er selvpining å bli . Det skal sies at mine ekser stadig er mine venner og det er fint .

[Jølsen]

Man går inn i et ekteskap med det for mål å bli der livet ut, hvilket er kjempebra. Samtidig skal man ikke være redd for å gå ut av ekteskapet heller, dersom det inneholder f.eks. vold eller psykisk terror. Det kan man ikke forebygge, ei heller "bli kvitt".

Alle skilsmisser er ikke ulykkelige skilsmisser, og det er heldigvis slik at man har en retrettmulighet om det trengs. Som man skal bruke om det kommer til det punktet.

Nå var det ikke det du spurte om, da, men i likhet med de andre som har svart, så er heller ikke jeg skilt. Det har vært nære på, men vi klarte å jobbe oss i land.

Nøkkelen til et godt forhold/samboerskap/ekteskap ligger i, tror jeg, kommunikasjon. Man MÅ snakke sammen, og helst være i forkant.

En typisk problemsituasjon oppstår når man får barn. Den første perioden av forholdet og ekteskapet er man kanskje uten barn, bare to voksne som dyrker seg selv og hverandre, sine karrierer og sine fritidsaktiviteter. Så kommer Barnet.

Og i sitt stille sinn har mor tenkt at far skal bidra i forhold til nattevåk, bleieskift og husarbeid, mens far har tenkt at det er mors jobb - det er jo hun som har puppene, hun har "fri" på dagtid. Så glemmer man å snakke om det, og ingen får sine forventninger innfridd.

Det er bare et lite eksempel, men det er gjerne slike ting som sliter veldig.

Snakk sammen om økonomi FØR dere gifter dere. Hvem tjener hva, hvordan skal regninger betales, større innkjøp og sparing - hvem bidrar hvor og hvordan. Kjipt tema, men uhyggelig viktig.

Et annet konfliktområde er gjerne dette med "hvor-mye-skal-man-gjøre-med-venner-og-hva-er-fritid-nå?". Snakk med hverandre på forhånd, og finn ut hva man ser for seg av gutteturer og venninnekvelder.

Ekteskapet er en flott "institusjon" å være i, med masse trygghet og rettigheter. Samtidig gir ikke ordet "ekteskap" noen større garantier for lykke, man må jobbe med forholdet sitt hele tiden. Og jeg mener at nøkkelen til suksess er kommunikasjon.

Lykke til - og gratulerer!

Veldig bra skrevet :-)