Jeg blir rett og slett sprø

[Gjest Jeg blir så sinna!!!!!!!!!!!!!]

...vi snakker ikke sammen. Har den siste tiden følt på at vi burde tilbringe mer tid sammen for å få mulighet til nettopp å snakke..

Vel vel.. han vet jeg går med tanker på å bryte ut, og i kveld da ungene var i seng, tenkte jeg, at NÅ tar han vel initiativ til å snakke med meg.

HAN henter avisa og begynner å lese den, som i alle årene før!

Fy f.. Hjertet gjør doble slag, det knyter seg i magen og jeg kjenner jeg blir sint, fortvilt, skuffet og lei meg.

Det virker som han rett og slett gir blaffen i at jeg tar med meg ungene og flytter... Han gjør ingen ting!!!!!

Har lyst til å skrike og rope til ham, men det hjelper jo ikke!!

[Bookworm]

Hvorfor må du vente på at han skal ta initiativ til å snakke da? Du må ta initiativet selv, han vet at du går med tanker på å bryte ut, men han tenker vel som så (håper) at så lenge du ikke sier noe så går det over...?

Menn er noen enkle vesener, og han kan ikke vite at du ønsker at IKVELD skal han snakke... Gjør det selv, og gjør det du ønsker.

[Gjest Jeg blir så sinna!!!!!!!!!!!!!!]

Hvorfor må du vente på at han skal ta initiativ til å snakke da? Du må ta initiativet selv, han vet at du går med tanker på å bryte ut, men han tenker vel som så (håper) at så lenge du ikke sier noe så går det over...?

Menn er noen enkle vesener, og han kan ikke vite at du ønsker at IKVELD skal han snakke... Gjør det selv, og gjør det du ønsker.

Det jeg glemte å skrive over var at: Da jeg spurte om vi skulle snakke fikk jeg til svar at: "jeg skal lese avisa jeg nå"

[Gjest Wita]

Han tar deg vel ikke alvorlig lenger, før du fysisk flytter ut.

[Gjest Näckrosa]

Er flere som har det slik her inne.. Forskjellen på menn og kvinner er vel akkurat evnen til å snakke.

Ta han med til fam.terapeut.. Kan hende det løsner for ham da..

At du blir sint... Ja, det har jeg full forståelse for!!!

[Kåre Kruttlapp]

Hvorfor må du vente på at han skal ta initiativ til å snakke da? Du må ta initiativet selv, han vet at du går med tanker på å bryte ut, men han tenker vel som så (håper) at så lenge du ikke sier noe så går det over...?

Menn er noen enkle vesener, og han kan ikke vite at du ønsker at IKVELD skal han snakke... Gjør det selv, og gjør det du ønsker.

Synes ikke at du skal dra alle menn over en kam! Det finnes også kvinner som faller inn under den kategorien du beskriver men ville ikke falle meg inn å sette alle dere i bås.

[Gjest Geir]

''Det virker som han rett og slett gir blaffen i at jeg tar med meg ungene og flytter... Han gjør ingen ting!!!!!''

Greit nok om du ikkje orker mer og har bestemt deg for å flytte ut.

Men du har da INGEN rett til å ta med deg ungene, når dere bor sammen og barna har bostedadresse hos dere begge så har dere "delt omsorg" i realiteten.

Flytter _du_ ut, så har han den "daglige omsorgen" aleine siden ungene er registrert på hans bostedsadresse.

Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????

Ps! Den siste var ikkje ment kun til deg, den var generell. :-)

[tonie]

''Det virker som han rett og slett gir blaffen i at jeg tar med meg ungene og flytter... Han gjør ingen ting!!!!!''

Greit nok om du ikkje orker mer og har bestemt deg for å flytte ut.

Men du har da INGEN rett til å ta med deg ungene, når dere bor sammen og barna har bostedadresse hos dere begge så har dere "delt omsorg" i realiteten.

Flytter _du_ ut, så har han den "daglige omsorgen" aleine siden ungene er registrert på hans bostedsadresse.

Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????

Ps! Den siste var ikkje ment kun til deg, den var generell. :-)

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Kanskje de hele tiden har vært ganske alene om det meste som angår ungene og føler seg som den mest naturlige omsorgspersonen. Jeg blir vel halshugget for å si det, men hjelp så mange menn det er som prioriterer alt annet enn ungene sine!

[Gjest Jeg blir så sinna!!!!!!!!!!!!!!]

''Det virker som han rett og slett gir blaffen i at jeg tar med meg ungene og flytter... Han gjør ingen ting!!!!!''

Greit nok om du ikkje orker mer og har bestemt deg for å flytte ut.

Men du har da INGEN rett til å ta med deg ungene, når dere bor sammen og barna har bostedadresse hos dere begge så har dere "delt omsorg" i realiteten.

Flytter _du_ ut, så har han den "daglige omsorgen" aleine siden ungene er registrert på hans bostedsadresse.

Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????

Ps! Den siste var ikkje ment kun til deg, den var generell. :-)

Akkurat dette med ungene har han vært tydelig på.. At hvis jeg flytter, er det meg de skal være hos..

[Gjest Geir]

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Kanskje de hele tiden har vært ganske alene om det meste som angår ungene og føler seg som den mest naturlige omsorgspersonen. Jeg blir vel halshugget for å si det, men hjelp så mange menn det er som prioriterer alt annet enn ungene sine!

At de fleste mødre "føler" seg som den som har hatt det meste av ansvaret, er helt opplagt men det er ikkje dermed sagt at det er slik det har vært i realiteten.

Før var det (som kjent) mor som var hjemme og tok seg av hjem og barn, mens far var på jobb for å tjene penger til å forsørge mor og barna.

Dette sitter langt inni "ryggmargen" hos oss mennesker, for slik har det vært i millioner av år, og dette snues ikkje "over natta" ved hjelp av stortingsvedtak o.l.

Og ja det finnes nok mange fedre som prioriterer (fortsatt) andre ting enn barn og hjem.

Men...du må huske på at _ingen_ far kan erstatte mor med tanke på amming, kropslukter (som barnet kjenner fra tiden i mors liv) o.l., dette er svært viktig for barnet etter fødselen for å skape trygghet og tilhørighet.

Fedrene kan (og bør) fungere fint som et supplement til mor i denne perioden, gjerne de første 6-12 mnd. av barnets levetid, deretter vil eg påstå at barnets behov for far eller mor er like stort!

De fedrene som bevisst/ubevisst ikkje deltar i barnets liv er enten dumme, naive eller de slipper ikkje til av mor eller familien lever fortsatt utifra gamle mønster (som nevnt ovenfor).

Ps! Fritt frem for sterke meninger her!

Eg kapper ikkje hodet av deg Tonie, for min del kan du være enda "skarpere" i uttalelsene dine! :-)

[Gjest ViViola]

''Det virker som han rett og slett gir blaffen i at jeg tar med meg ungene og flytter... Han gjør ingen ting!!!!!''

Greit nok om du ikkje orker mer og har bestemt deg for å flytte ut.

Men du har da INGEN rett til å ta med deg ungene, når dere bor sammen og barna har bostedadresse hos dere begge så har dere "delt omsorg" i realiteten.

Flytter _du_ ut, så har han den "daglige omsorgen" aleine siden ungene er registrert på hans bostedsadresse.

Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????

Ps! Den siste var ikkje ment kun til deg, den var generell. :-)

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Det er mulig det ikke har slått deg, men svært mange fedre er lite tilstede i barnas hverdag. Mange fedre er "hurra-fedre", de stiller opp når de ikke slipper unna, og da helst når det er noe mer festlig.

Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.

De aller, aller fleste mødre vet dette, like it or not.

Så vil du sikkert argumentere med at de tingene der ikke er viktige i et barns liv, og at de kan læres. Selvfølgelig kan de det! Men når far er fraværende i det daglige, mens mor kan disse små detaljene, så er det ikke så rart at mor føler et sterkere "eierskap" - eller kanskje heller en større omsorg og et større ansvar - for ungene.

Legg merke til at jeg skriver "mange" i forhold til fraværende fedre.

Her i huset ville det ikke vært noe selvfølgelig at ungene skulle være med meg om jeg flyttet ut. Jeg har hele livet deres pushet på for å inkludere pappan, med argumentet "så hvis jeg dør, så skal altså ikke ungene mer i bursdag/få rene klær/få gå i barnehage/spise mat/besøke venner". Satt på spissen. Jeg har kjørt på med felles rutiner og systemer der vi begge skal ha like mye oversikt over ungenes liv, hva de gjør, hvem de leker med, hva de skal i løpet av uka osv.

Jeg skjønner godt at mange mødre tar med seg ungene når de reiser ut av et havarert ekteskap. Jeg forundres stadig over menn som velger bort sine barns hverdager til fordel for en karriere, en altoppslukende hobby eller avisa.

[Gjest ViViola]

At de fleste mødre "føler" seg som den som har hatt det meste av ansvaret, er helt opplagt men det er ikkje dermed sagt at det er slik det har vært i realiteten.

Før var det (som kjent) mor som var hjemme og tok seg av hjem og barn, mens far var på jobb for å tjene penger til å forsørge mor og barna.

Dette sitter langt inni "ryggmargen" hos oss mennesker, for slik har det vært i millioner av år, og dette snues ikkje "over natta" ved hjelp av stortingsvedtak o.l.

Og ja det finnes nok mange fedre som prioriterer (fortsatt) andre ting enn barn og hjem.

Men...du må huske på at _ingen_ far kan erstatte mor med tanke på amming, kropslukter (som barnet kjenner fra tiden i mors liv) o.l., dette er svært viktig for barnet etter fødselen for å skape trygghet og tilhørighet.

Fedrene kan (og bør) fungere fint som et supplement til mor i denne perioden, gjerne de første 6-12 mnd. av barnets levetid, deretter vil eg påstå at barnets behov for far eller mor er like stort!

De fedrene som bevisst/ubevisst ikkje deltar i barnets liv er enten dumme, naive eller de slipper ikkje til av mor eller familien lever fortsatt utifra gamle mønster (som nevnt ovenfor).

Ps! Fritt frem for sterke meninger her!

Eg kapper ikkje hodet av deg Tonie, for min del kan du være enda "skarpere" i uttalelsene dine! :-)

''deretter vil eg påstå at barnets behov for far eller mor er like stort!''

Helt korrekt, men hvorfor stikker da far hodet i sanden og leker struts?

Stå opp, menn, og krev deres plass i heimen, ikke bare som "hurra-fedre", men også i det daglige!

[Gjest Geir]

Akkurat dette med ungene har han vært tydelig på.. At hvis jeg flytter, er det meg de skal være hos..

Ok, da er det avklart mellom dere og dere er enige om at det er den beste løsningen om det skulle føre til brudd.

Men eg vil anbefale at dere jobber med forholdet deres, fokuser på alt det _positive_ ved hverandre, skriv det gjerne ned, det er veeldig lett å bli opphengt i alt det negative...

"Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder..."

(Ps! Eg er ikkje kristen, men bra "livsfilosofi" er det okke som.) :-)

[Gjest Geir]

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Det er mulig det ikke har slått deg, men svært mange fedre er lite tilstede i barnas hverdag. Mange fedre er "hurra-fedre", de stiller opp når de ikke slipper unna, og da helst når det er noe mer festlig.

Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.

De aller, aller fleste mødre vet dette, like it or not.

Så vil du sikkert argumentere med at de tingene der ikke er viktige i et barns liv, og at de kan læres. Selvfølgelig kan de det! Men når far er fraværende i det daglige, mens mor kan disse små detaljene, så er det ikke så rart at mor føler et sterkere "eierskap" - eller kanskje heller en større omsorg og et større ansvar - for ungene.

Legg merke til at jeg skriver "mange" i forhold til fraværende fedre.

Her i huset ville det ikke vært noe selvfølgelig at ungene skulle være med meg om jeg flyttet ut. Jeg har hele livet deres pushet på for å inkludere pappan, med argumentet "så hvis jeg dør, så skal altså ikke ungene mer i bursdag/få rene klær/få gå i barnehage/spise mat/besøke venner". Satt på spissen. Jeg har kjørt på med felles rutiner og systemer der vi begge skal ha like mye oversikt over ungenes liv, hva de gjør, hvem de leker med, hva de skal i løpet av uka osv.

Jeg skjønner godt at mange mødre tar med seg ungene når de reiser ut av et havarert ekteskap. Jeg forundres stadig over menn som velger bort sine barns hverdager til fordel for en karriere, en altoppslukende hobby eller avisa.

''''Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.''''

Det kommer helt an på din definisjon av "mange" i denne sammenhengen.

Faktisk så er det langtfra min erfaring, vår sønn er nå snart 17 år og eg har vært innvolvert i hans liv helt siden han blei født i ganske så stor grad.

Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.

Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !

[Bookworm]

Det jeg glemte å skrive over var at: Da jeg spurte om vi skulle snakke fikk jeg til svar at: "jeg skal lese avisa jeg nå"

Ok, det var vesentlig informasjon og da gjelder ikke min kommentar...

[Gjest ViViola]

''''Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.''''

Det kommer helt an på din definisjon av "mange" i denne sammenhengen.

Faktisk så er det langtfra min erfaring, vår sønn er nå snart 17 år og eg har vært innvolvert i hans liv helt siden han blei født i ganske så stor grad.

Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.

Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !

''Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.''

Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".

''Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !''

Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim. Hvor ofte ser man ikke her inne at det er spørsmål om hvordan mor kan ta over fars permisjon, f.eks.? Og hvor ofte skrikes det ikke opp om at "hver familie vet selv best hvordan permisjonen skal tas ut" - og det ojjes og akkes over at far har fått flere "egne" uker.

Mor tviholder, og far backer ut. Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.

Stå opp, menn!

[Gjest Geir]

''Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.''

Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".

''Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !''

Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim. Hvor ofte ser man ikke her inne at det er spørsmål om hvordan mor kan ta over fars permisjon, f.eks.? Og hvor ofte skrikes det ikke opp om at "hver familie vet selv best hvordan permisjonen skal tas ut" - og det ojjes og akkes over at far har fått flere "egne" uker.

Mor tviholder, og far backer ut. Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.

Stå opp, menn!

''Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".''

Du kan umulig vite om de fedrene eg har truffet har pakka barnas bagger, funnet frem klær o.l. eller om det er mora som har gjort det.

Nå er det fordommer du kommer med! :-)

''Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim.''

Da er vi _enige_, "samfunnet" prøver å legge forholda tilrette for far mens de aller fleste mødre og kvinneorganisasjonene stritter i mot og trenerer fremgangen.

''Mor tviholder, og far backer ut.''

Akkurat !!!

Og hvorfor far backer ut kan det være flere grunner til, først og fremst tror eg det er av hensyn til "husfreden" og frykten for at mor stikker av med barna og flytter pokkerivold!

''Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.''

Det har du sannsynligvis rett i, om ikkje kvinner/mødre velger i større grad bort "hus, heim & barn" til fordel for karriere og større deltagelse i næringsliv, politikk og samfunnslivet forøvrig.

''Stå opp, menn!''

Du kan ikkje vekke "de døde"...:-)

[Gjest ViViola]

''Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".''

Du kan umulig vite om de fedrene eg har truffet har pakka barnas bagger, funnet frem klær o.l. eller om det er mora som har gjort det.

Nå er det fordommer du kommer med! :-)

''Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim.''

Da er vi _enige_, "samfunnet" prøver å legge forholda tilrette for far mens de aller fleste mødre og kvinneorganisasjonene stritter i mot og trenerer fremgangen.

''Mor tviholder, og far backer ut.''

Akkurat !!!

Og hvorfor far backer ut kan det være flere grunner til, først og fremst tror eg det er av hensyn til "husfreden" og frykten for at mor stikker av med barna og flytter pokkerivold!

''Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.''

Det har du sannsynligvis rett i, om ikkje kvinner/mødre velger i større grad bort "hus, heim & barn" til fordel for karriere og større deltagelse i næringsliv, politikk og samfunnslivet forøvrig.

''Stå opp, menn!''

Du kan ikkje vekke "de døde"...:-)

''Du kan umulig vite om de fedrene eg har truffet har pakka barnas bagger, funnet frem klær o.l. eller om det er mora som har gjort det.

Nå er det fordommer du kommer med! :-)''

Dette har jeg diskutert med utallige mødre og fedre, og kun unntaksvis er det far som finner fram det poden skal ha med til barnehagen/svømmehallen/på treninga. Du har nok vært ekstremt heldig med de du møter på din vei - eller så har du litt skylapper. He-he.

Mor har kanskje bestemte meninger om HVA som skal være med, og siden far ikke aner hva som skal med - så blir det gjort sånn. Da synes jeg far godt kan være litt bestemt og rett og slett pakke det som skal være med - om han overhode gidder å bry seg. Det er slike småting som gjør at mor tar større eierskap i ungene enn far! Hvorfor skjønner ikke dere fedre dette enkle?

''Da er vi _enige_, "samfunnet" prøver å legge forholda tilrette for far mens de aller fleste mødre og kvinneorganisasjonene stritter i mot og trenerer fremgangen.''

Tja, fedre som glatt gir fra seg permisjonen kjemper vel ikke veldig hardt? Men jeg er enig i det, at mange mødre og noen kvinneorganisasjoner ikke gjør sitt til at det blir mer likestilling. Og ikke minst FrP... Herregud.

''Og hvorfor far backer ut kan det være flere grunner til, først og fremst tror eg det er av hensyn til "husfreden" og frykten for at mor stikker av med barna og flytter pokkerivold!''

Jeg er uenig i det siste. Få fedre tenker på hva som skal skje etter et eventuelt samlivsbrudd, men at de legger seg bakpå "for husfredens skyld", det kan jeg være enig i. Samtidig - jeg er, ut fra egne erfaringer med eget ekteskap og venninners ekteskap/samboerforhold, helt sikker på at far også synes det er deilig å slippe unna endel av disse detaljgreiene i heimen. Det er kjedelig å vaske gulv, så hvis man gjør det litt ekstra slurvete og dårlig, så slipper man.

Vasker man klær feil i maskinen, f.eks. koker et par ullgensere og farger et par vasker grå, så slipper man. Og kan samtidig si at "du synes ikke jeg gjør noe riktig, og når jeg ikke får gjøre det på MIN måte, så lar jeg være".

Både kvinner og menn har en god vei igjen å gå før det blir noen vesentlige endringer, men før menn krever mer plass i heimen, så skjer det ingenting. Like lite som på lederfronten i arbeidslivet - kvinner må kreve sin plass, ikke sitte og vente på at mennene skal frivillig overlevere arenaen.

Så gjenstår det å se, da, om menn faktisk ØNSKER seg noe mer av husarbeid, barnepass og detaljrikdom, og om kvinner faktisk ØNSKER seg lederstillinger.

[Gjest Geir]

''Du kan umulig vite om de fedrene eg har truffet har pakka barnas bagger, funnet frem klær o.l. eller om det er mora som har gjort det.

Nå er det fordommer du kommer med! :-)''

Dette har jeg diskutert med utallige mødre og fedre, og kun unntaksvis er det far som finner fram det poden skal ha med til barnehagen/svømmehallen/på treninga. Du har nok vært ekstremt heldig med de du møter på din vei - eller så har du litt skylapper. He-he.

Mor har kanskje bestemte meninger om HVA som skal være med, og siden far ikke aner hva som skal med - så blir det gjort sånn. Da synes jeg far godt kan være litt bestemt og rett og slett pakke det som skal være med - om han overhode gidder å bry seg. Det er slike småting som gjør at mor tar større eierskap i ungene enn far! Hvorfor skjønner ikke dere fedre dette enkle?

''Da er vi _enige_, "samfunnet" prøver å legge forholda tilrette for far mens de aller fleste mødre og kvinneorganisasjonene stritter i mot og trenerer fremgangen.''

Tja, fedre som glatt gir fra seg permisjonen kjemper vel ikke veldig hardt? Men jeg er enig i det, at mange mødre og noen kvinneorganisasjoner ikke gjør sitt til at det blir mer likestilling. Og ikke minst FrP... Herregud.

''Og hvorfor far backer ut kan det være flere grunner til, først og fremst tror eg det er av hensyn til "husfreden" og frykten for at mor stikker av med barna og flytter pokkerivold!''

Jeg er uenig i det siste. Få fedre tenker på hva som skal skje etter et eventuelt samlivsbrudd, men at de legger seg bakpå "for husfredens skyld", det kan jeg være enig i. Samtidig - jeg er, ut fra egne erfaringer med eget ekteskap og venninners ekteskap/samboerforhold, helt sikker på at far også synes det er deilig å slippe unna endel av disse detaljgreiene i heimen. Det er kjedelig å vaske gulv, så hvis man gjør det litt ekstra slurvete og dårlig, så slipper man.

Vasker man klær feil i maskinen, f.eks. koker et par ullgensere og farger et par vasker grå, så slipper man. Og kan samtidig si at "du synes ikke jeg gjør noe riktig, og når jeg ikke får gjøre det på MIN måte, så lar jeg være".

Både kvinner og menn har en god vei igjen å gå før det blir noen vesentlige endringer, men før menn krever mer plass i heimen, så skjer det ingenting. Like lite som på lederfronten i arbeidslivet - kvinner må kreve sin plass, ikke sitte og vente på at mennene skal frivillig overlevere arenaen.

Så gjenstår det å se, da, om menn faktisk ØNSKER seg noe mer av husarbeid, barnepass og detaljrikdom, og om kvinner faktisk ØNSKER seg lederstillinger.

Nei skylappene skal du få ha for deg sjøl!

Dere skal nå bestandig ha siste ordet også.

''Så gjenstår det å se, da, om menn faktisk ØNSKER seg noe mer av husarbeid, barnepass og detaljrikdom, og om kvinner faktisk ØNSKER seg lederstillinger.''

Enig i det, når det gjelder "detaljrikdommen" din så er det vel mer snakk om "detaljer" enn om "rikdom", og detaljene kan dere ha for dere sjøl. :-)))

[Gjest ViViola]

Nei skylappene skal du få ha for deg sjøl!

Dere skal nå bestandig ha siste ordet også.

''Så gjenstår det å se, da, om menn faktisk ØNSKER seg noe mer av husarbeid, barnepass og detaljrikdom, og om kvinner faktisk ØNSKER seg lederstillinger.''

Enig i det, når det gjelder "detaljrikdommen" din så er det vel mer snakk om "detaljer" enn om "rikdom", og detaljene kan dere ha for dere sjøl. :-)))

Detaljene ER viktig i barnas liv! Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!

Også bare en liten ting til slutt: Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!

;-)