Jeg blir rett og slett sprø

[Atene]

Jeg tror du må prøve å kvitte deg med behovet for anerkjennelse for dine valg.

Mannen din kommer ikke til å si seg enig i det du gjør. Og ingen her kan si til deg: Ja, du gjør rett, pakk sakene dine og dra.

Det er _du_ som vet hvordan ditt liv er og hvordan du ønsker det skal være, og som må ta ansvar for det du velger. Hvis du vil gå, kan du ikke vente til mannen din sier "ja, jeg forstår deg, alt er min skyld, og du velger riktig". Du kan heller ikke vente til vi sier noe av det samme.

Man kan ikke alltid bli likt av alle for det man velger å gjøre.

[Gjest Geir]

Detaljene ER viktig i barnas liv! Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!

Også bare en liten ting til slutt: Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!

;-)

''Detaljene ER viktig i barnas liv!''

Puff...Her må det prioriterest, kan ikkje diskutere i timesvis om ungen skal ha rød eller grønn genser på seg heller.

''Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!''

Nei, vi _vet_ det ikkje er viktig!

''Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!''

Det kalles utpressing & tortur! :-)

[Gjest ViViola]

''Detaljene ER viktig i barnas liv!''

Puff...Her må det prioriterest, kan ikkje diskutere i timesvis om ungen skal ha rød eller grønn genser på seg heller.

''Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!''

Nei, vi _vet_ det ikkje er viktig!

''Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!''

Det kalles utpressing & tortur! :-)

''Puff...Her må det prioriterest, kan ikkje diskutere i timesvis om ungen skal ha rød eller grønn genser på seg heller.''

Det diskuterer da ikke de voksne, det bestemmer ungene sjøl. Hører med til det å bli selvstendig, vett'u!

''Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!

Nei, vi _vet_ det ikkje er viktig!''

Spør ungene!

''Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!

Det kalles utpressing & tortur! :-)''

Niks - felles glede og hygge, heter det! :-)

[Gjest prioriteringer]

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Kanskje de hele tiden har vært ganske alene om det meste som angår ungene og føler seg som den mest naturlige omsorgspersonen. Jeg blir vel halshugget for å si det, men hjelp så mange menn det er som prioriterer alt annet enn ungene sine!

Enig. Det er sjeldent å høre om fedre som prioriterer sine barn over mange år.

[Gjest havelar]

''Detaljene ER viktig i barnas liv!''

Puff...Her må det prioriterest, kan ikkje diskutere i timesvis om ungen skal ha rød eller grønn genser på seg heller.

''Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!''

Nei, vi _vet_ det ikkje er viktig!

''Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!''

Det kalles utpressing & tortur! :-)

Det er av aller høyeste betydning at barnet har gul genser på påskefrokost, og rød på julefrokost, og de må være rene. Det er mange menn som ikke skjønner, deg inkuldert tydeligvis jeg jobber litt med min for at han skal ta ansvar der

Mine venninner pakker svømmebagen med badetøy og matpakke til både mann og barn, skjønner ikke at de gidder. men jeg skjønner at det føles naturlig for dem at de fortsatt har det daglige ansvaret for barna etter et brudd siden man har hatt det før bruddet.

[morsan]

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Det er mulig det ikke har slått deg, men svært mange fedre er lite tilstede i barnas hverdag. Mange fedre er "hurra-fedre", de stiller opp når de ikke slipper unna, og da helst når det er noe mer festlig.

Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.

De aller, aller fleste mødre vet dette, like it or not.

Så vil du sikkert argumentere med at de tingene der ikke er viktige i et barns liv, og at de kan læres. Selvfølgelig kan de det! Men når far er fraværende i det daglige, mens mor kan disse små detaljene, så er det ikke så rart at mor føler et sterkere "eierskap" - eller kanskje heller en større omsorg og et større ansvar - for ungene.

Legg merke til at jeg skriver "mange" i forhold til fraværende fedre.

Her i huset ville det ikke vært noe selvfølgelig at ungene skulle være med meg om jeg flyttet ut. Jeg har hele livet deres pushet på for å inkludere pappan, med argumentet "så hvis jeg dør, så skal altså ikke ungene mer i bursdag/få rene klær/få gå i barnehage/spise mat/besøke venner". Satt på spissen. Jeg har kjørt på med felles rutiner og systemer der vi begge skal ha like mye oversikt over ungenes liv, hva de gjør, hvem de leker med, hva de skal i løpet av uka osv.

Jeg skjønner godt at mange mødre tar med seg ungene når de reiser ut av et havarert ekteskap. Jeg forundres stadig over menn som velger bort sine barns hverdager til fordel for en karriere, en altoppslukende hobby eller avisa.

Vel talt - 1

[morsan]

''Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.''

Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".

''Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !''

Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim. Hvor ofte ser man ikke her inne at det er spørsmål om hvordan mor kan ta over fars permisjon, f.eks.? Og hvor ofte skrikes det ikke opp om at "hver familie vet selv best hvordan permisjonen skal tas ut" - og det ojjes og akkes over at far har fått flere "egne" uker.

Mor tviholder, og far backer ut. Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.

Stå opp, menn!

vel talt - 2 :-)

[morsan]

Nei skylappene skal du få ha for deg sjøl!

Dere skal nå bestandig ha siste ordet også.

''Så gjenstår det å se, da, om menn faktisk ØNSKER seg noe mer av husarbeid, barnepass og detaljrikdom, og om kvinner faktisk ØNSKER seg lederstillinger.''

Enig i det, når det gjelder "detaljrikdommen" din så er det vel mer snakk om "detaljer" enn om "rikdom", og detaljene kan dere ha for dere sjøl. :-)))

''Dere skal nå bestandig ha siste ordet også. :)''

;-) Greit å ha noe å skylde på når man debatteres i senk;-) *hi hi*

[Gjest ViViola]

Vel talt - 1

:-)

[Gjest ViViola]

vel talt - 2 :-)

Å du verden - takk igjen!

:-)

[PieLill]

''Hva faen er det som gjør at kvinnfolk (mødre) tror de "eiger" barna????''

Det er mulig det ikke har slått deg, men svært mange fedre er lite tilstede i barnas hverdag. Mange fedre er "hurra-fedre", de stiller opp når de ikke slipper unna, og da helst når det er noe mer festlig.

Mange fedre aner ikke hver sine barns venner er. Mange fedre vet ikke hvor mye mat barna har med i matboksen på skolen, langt mindre hva de liker av pålegg. Mange fedre vet ikke om barna vasker seg selv eller om de fortsatt får hjelp. Mange fedre vet ikke hvordan uka til barna er planlagt.

De aller, aller fleste mødre vet dette, like it or not.

Så vil du sikkert argumentere med at de tingene der ikke er viktige i et barns liv, og at de kan læres. Selvfølgelig kan de det! Men når far er fraværende i det daglige, mens mor kan disse små detaljene, så er det ikke så rart at mor føler et sterkere "eierskap" - eller kanskje heller en større omsorg og et større ansvar - for ungene.

Legg merke til at jeg skriver "mange" i forhold til fraværende fedre.

Her i huset ville det ikke vært noe selvfølgelig at ungene skulle være med meg om jeg flyttet ut. Jeg har hele livet deres pushet på for å inkludere pappan, med argumentet "så hvis jeg dør, så skal altså ikke ungene mer i bursdag/få rene klær/få gå i barnehage/spise mat/besøke venner". Satt på spissen. Jeg har kjørt på med felles rutiner og systemer der vi begge skal ha like mye oversikt over ungenes liv, hva de gjør, hvem de leker med, hva de skal i løpet av uka osv.

Jeg skjønner godt at mange mødre tar med seg ungene når de reiser ut av et havarert ekteskap. Jeg forundres stadig over menn som velger bort sine barns hverdager til fordel for en karriere, en altoppslukende hobby eller avisa.

Nettopp!

Og jeg ser at en av grunnene til at min mann er en svært viktig del av mine barns liv er at han er med i små og store ting i deres hverdag. Det er også en av grunnene til at jeg ikke kan fatte hvordan jeg skulle klare meg uten ham. Han har en unik rolle i forhold til barna som jeg vet jeg ikke kan fylle.

Jeg vet også at en del andre fedre har gjort seg langt mer erstattelige...

mvh

[PieLill]

''Og eg har truffet like mange fedre som mødre på jule- påskefrokoster i barnehagen, i svømmehallen og på barneidrettsskolen.''

Det er det jeg mener med "hurra-fedre". Så lenge mor må finne fram klærne til barnet for påske-jule-frokost i barnehagen, så lenge mor må finne fram og pakke bagen til svømmehallen/annen trening - så deltar ikke far MYE. Han deltar, men kun som "hurra-pappa".

''Så min konklusjon er at fedrene stiller opp så lenge det blir lagt til rette for det av samfunnet (politikere og arbeidsgivere), og at mor slipper det _krampaktige_ taket de har til barna og innser at fedre også kan være gode omsorgspersoner, men da må de også klare å "svelge" at omsorgen ikkje nødvendigvis utføres på "mors premisser" !''

Samfunnet legger jo stadig mer til rette for at far skal få delta, men jeg er enig i at mor gjerne tviholder på unger, hus og heim. Hvor ofte ser man ikke her inne at det er spørsmål om hvordan mor kan ta over fars permisjon, f.eks.? Og hvor ofte skrikes det ikke opp om at "hver familie vet selv best hvordan permisjonen skal tas ut" - og det ojjes og akkes over at far har fått flere "egne" uker.

Mor tviholder, og far backer ut. Så lenge ikke far krever mer av det som skjer på hjemmebane, så tror jeg det fortsatt vil bli mest vanlig at mor har omsorgen for barna ved skilsmisse, og det som skjer med hus, heim & unger vil forbli på mors premisser.

Stå opp, menn!

Mødre har som regel ikke fått sin possisjon i hjemmet og i sine barns liv ved å kreve plass, men ved å ta ansvar.

Fedre kommer mye lengre ved å rett og slett ta ansvar framfor å sutre over at de ikke får muligheter. Men ansvar kan koste både karriære, anerkjennelse, kvelder med gutta og fotballkamper.

I min statistikk tar mødrene de offer som må til mye raskere enn fedrene.

mvh

[PieLill]

''Detaljene ER viktig i barnas liv!''

Puff...Her må det prioriterest, kan ikkje diskutere i timesvis om ungen skal ha rød eller grønn genser på seg heller.

''Og det er der dere taper, kjære menn, fordi dere ikke tror det er viktig!''

Nei, vi _vet_ det ikkje er viktig!

''Hvis dere menn gjorde disse små, enkle tingene - tenk så mye, mye mer sex det ville bli på dere!''

Det kalles utpressing & tortur! :-)

Utpressing og tortur er menn som har latet seg hele dagen og så surmuler for at dama er for utslitt for sex om kvelden.

mvh

[Gjest ViViola]

Nettopp!

Og jeg ser at en av grunnene til at min mann er en svært viktig del av mine barns liv er at han er med i små og store ting i deres hverdag. Det er også en av grunnene til at jeg ikke kan fatte hvordan jeg skulle klare meg uten ham. Han har en unik rolle i forhold til barna som jeg vet jeg ikke kan fylle.

Jeg vet også at en del andre fedre har gjort seg langt mer erstattelige...

mvh

''Han har en unik rolle i forhold til barna som jeg vet jeg ikke kan fylle.''

Ikke sant - og det burde jo alle fedre velge å ha i sine barns liv.

''Jeg vet også at en del andre fedre har gjort seg langt mer erstattelige...''

Noe som jo er komplett uforståelig at de vil. Og riset kommer ved et samlivsbrudd...

[Gjest ViViola]

Mødre har som regel ikke fått sin possisjon i hjemmet og i sine barns liv ved å kreve plass, men ved å ta ansvar.

Fedre kommer mye lengre ved å rett og slett ta ansvar framfor å sutre over at de ikke får muligheter. Men ansvar kan koste både karriære, anerkjennelse, kvelder med gutta og fotballkamper.

I min statistikk tar mødrene de offer som må til mye raskere enn fedrene.

mvh

My point excactly! Og når mor spiller på begge banehalvdeler samt er dommer, så må i grunnen far kreve å få en plass. Han kan ikke bare ligge på ryggen og kave.

Å ta ansvar hjemme gjør at man kanskje må gi fra seg noe på andre arenaer, og om man er villig til det eller ikke må jo bli opp til hver enkelt. Men velger man det bort, så må man også ta støyten når regnskapets time kommer.

[Gjest askingnow]

Hva har han å tape?

Kanskje han går og venter....?

[PieLill]

My point excactly! Og når mor spiller på begge banehalvdeler samt er dommer, så må i grunnen far kreve å få en plass. Han kan ikke bare ligge på ryggen og kave.

Å ta ansvar hjemme gjør at man kanskje må gi fra seg noe på andre arenaer, og om man er villig til det eller ikke må jo bli opp til hver enkelt. Men velger man det bort, så må man også ta støyten når regnskapets time kommer.

''Å ta ansvar hjemme gjør at man kanskje må gi fra seg noe på andre arenaer, og om man er villig til det eller ikke må jo bli opp til hver enkelt.''

Det er det som er noe av det fasinerende i denne "Far må få sine rettigheter"-debatten. Det er fremdeles nesten selvfølgelig at mor automatisk skal ta det ansvar far ikke gidder. Far kan velge. Om mor gjorde de samme valgene hadde man en barneverssak.

mvh

[Atene]

''Å ta ansvar hjemme gjør at man kanskje må gi fra seg noe på andre arenaer, og om man er villig til det eller ikke må jo bli opp til hver enkelt.''

Det er det som er noe av det fasinerende i denne "Far må få sine rettigheter"-debatten. Det er fremdeles nesten selvfølgelig at mor automatisk skal ta det ansvar far ikke gidder. Far kan velge. Om mor gjorde de samme valgene hadde man en barneverssak.

mvh

Der traff du spikeren på hodet.

[PieLill]

''Han har en unik rolle i forhold til barna som jeg vet jeg ikke kan fylle.''

Ikke sant - og det burde jo alle fedre velge å ha i sine barns liv.

''Jeg vet også at en del andre fedre har gjort seg langt mer erstattelige...''

Noe som jo er komplett uforståelig at de vil. Og riset kommer ved et samlivsbrudd...

''Noe som jo er komplett uforståelig at de vil. Og riset kommer ved et samlivsbrudd...''

Men da er det altså mor som er grusom og egositisk og ikke vil gi far sin "rett" og velfortjente plass...

mvh

[Gjest ViViola]

''Noe som jo er komplett uforståelig at de vil. Og riset kommer ved et samlivsbrudd...''

Men da er det altså mor som er grusom og egositisk og ikke vil gi far sin "rett" og velfortjente plass...

mvh

''Men da er det altså mor som er grusom og egositisk og ikke vil gi far sin "rett" og velfortjente plass...''

Nemlig. Heldigvis, da, så er det stadig flere fedre som skjønner dette med sin rolle i barnas liv, også før skillsmissen inntrer. Og de hører man jo ikke noe særlig til, i alle fall ikke her.