Er dette vanlig på skoler?

[Gjest hvordan skal det gå?]

Hei!

Vi har et opplegg på skolen som heter Trageton prosjektet.

Dette er et lese og skrivopplæringsprosjekt som tar utgangspunkt i bruk av stasjoner på i klasserommet og skriving til lesing ved hjelp av pc. Vet ikke om dette prosjektet er i gang ved skolen deres. Men datteren min går også i 3. klasse og ved slutten av 1. klasse (april/mai) kunne alle de 23 elevene i klassen lese. ved siste lesetest leste de i gjennomsnitt 50 ord i minuttet alle mann.

ta kontakt med skolen og be dem undersøke mulighetene for dette. Hvis det er ukjent for dem kan de jo kontakte Jessheim Skole og Ressurssenter for informasjon.

Jeg har også en datter i 1. klasse som nå etter jul har kommet i gang med trageton prosjektet (pga. flere vikarer m.m. kom de ikke i gang før etter jul) og jeg merker stor forbedring i lese/skrive lysten hos henne.

Link til skolens hjemmesiden med kontaktinformasjon.

http://www.ullensaker.kommune.no/jessheimskole/default.aspx?Category.ID=715

Ellers vil jeg anbefale deg til å lese sammen med henne. Gå i butikken og kjøp en BRA bok. Harry Potter f.eks. og les for henne hver kveld.

Lån lydboken på biblioteket i tillegg og la henne høre på lydboken på discman mens hun leser i boken.

Dette syntes min 3. klassing var helt topp. Hun hørte HP 1 på lydbok, hørte og leste HP 2 og nå har hun lest HP 3 og HP4

Hun ble rett og slett hektet på serien.

Finn en bokserie som datteren din kan bli glad i og begynn med at du leser og etterhvert må hun lese mer og mer selv

Lykke til-

Og, en ting til. Les en spennende bok selv slik at datteren din ser at det er gøy å lese. Det smitter faktisk veldig.

Anbefaler Ken Follet Stormenes Tid

klem

fru pus

Takk for mange gode tips! Hun liker å sitte ved dataen så det kan godt hende det vil hjelpe henne.

[Gjest hvordan skal det gå?]

Uff, jeg blir så lei meg når jeg leser det du skriver.

Stakkars jente som ikke får den hjelpen hun trenger, og stakkars dere foreldre som føler dere så maktesløse.

Jeg synes du skal ta kontakt med læreren i morgen tidlig. Be om en konferansetime. Der skal dere foreldre være - godt forberedt med bl.a. det du skriver i innlegget her - og læreren. H*n helst også godt forberedt med skolearbeid datteren deres har gjort osv.

Så må dere finne ut hvordan dere kan motivere henne til å like skolen igjen. Hvordan hun kan finne den roen hun trenger for å få gjort lekser og annet skolearbeide.

Takk for tips. Jeg vurderer å ta kontakt med ppt om skolen ikke vil gjøre det.

[Snikkersen]

Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).

Kan ikke huske at mine foreldre overhodet gjorde lekser med meg på barneskolen. På ungdomsskolen ba jeg vel om hjelp av og til, men stort sett gjorde jeg leksene helt selv. Jeg mener absolutt ikke å si at det var ideelt, jeg kan bare ikke forstå at det skal være nødvendig at foreldrene bidrar i den grad som nå tydeligvis er forventet.

Dette har jeg tenkt på flere ganger. Mine foreldre hjalp med når jeg spurte om hjelp...tror ikke de fulgte så godt med på hva jeg skulle gjøre og sånt. Og de er høyt utdannede akademikere, så det var ikke det at de ikke kunne eller ville hjelpe. Det var nok heller en kultur på at det ordnet ungene selv. Fikk mest hjelp på videregående jeg faktisk.

Nå må man jo legge bort alt og virkelig bruke tid på det, hva er forskjellig tro?

Vi bruker ca. 1 time, litt mer, med 6 åringen. Han gjør lekser kun på mandager.

3.klassingen gjør også mesteparten på mandag, men må sitte en halv time både tirsdag og onsdag. I tillegg må hun lese 10 min hver dag. Det hender det at vi glemmer, dessverre. Hun har korps også, og skal øve på instrumentet sitt. Travel unge!

[Gjest Elextra]

Dette har jeg tenkt på flere ganger. Mine foreldre hjalp med når jeg spurte om hjelp...tror ikke de fulgte så godt med på hva jeg skulle gjøre og sånt. Og de er høyt utdannede akademikere, så det var ikke det at de ikke kunne eller ville hjelpe. Det var nok heller en kultur på at det ordnet ungene selv. Fikk mest hjelp på videregående jeg faktisk.

Nå må man jo legge bort alt og virkelig bruke tid på det, hva er forskjellig tro?

Vi bruker ca. 1 time, litt mer, med 6 åringen. Han gjør lekser kun på mandager.

3.klassingen gjør også mesteparten på mandag, men må sitte en halv time både tirsdag og onsdag. I tillegg må hun lese 10 min hver dag. Det hender det at vi glemmer, dessverre. Hun har korps også, og skal øve på instrumentet sitt. Travel unge!

Mine foreldre var også akademikere, så det var ikke kunnskapene det skortet på. Kan forøvrig ikke huske jeg hadde noe særlig med lekser de første årene på barneskolen (eller nesten på barneskolen overhodet), ofte var det slik at man skulle gjøre seg ferdig med arbeidet hjemme, om man ikke var ferdig i løpet av skoletimen.

Jeg har også en førsteklassing, som det forventes at gjør lekser hver dag, hvilket vi nok ikke følger helt opp. Vi har leselekse som ifølge lærer skal leses hver dag, og har i tillegg en skrivelekse, som tar minst en times tid og en mattelekse, som så langt ikke har tatt særlig mye tid. I tillegg blir de ofte bedt om å tegne, hvilket gjerne tar lengst tid av alle leksene hjemme hos oss.

Stusser over at førsteklassingen deres gjør lekser bare én dag!

[Gjest Tatjana]

Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).

Kan ikke huske at mine foreldre overhodet gjorde lekser med meg på barneskolen. På ungdomsskolen ba jeg vel om hjelp av og til, men stort sett gjorde jeg leksene helt selv. Jeg mener absolutt ikke å si at det var ideelt, jeg kan bare ikke forstå at det skal være nødvendig at foreldrene bidrar i den grad som nå tydeligvis er forventet.

''Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).''

Men krever virkelig skolen det? Da hadde jeg protestert ja.

Hos oss (snakker nå om andreklassingen min) har de leselekse til hver skoledag unntatt mandag, og den skal vi foreldre skrive under på at vi har hørt på. Bortsett fra det sitter min andreklassing på kjøkkenet med lekser mens jeg ordner noe annet der, f.eks. vasker opp eller bretter sammen klesvask. Jeg svarer selvsagt på spørsmål når ungen trenger hjelp, men det er da ikke mine lekser.

Åttendeklassingen ordner seg sjøl, bortsett fra hvis h*n har kjørt seg totalt fast.

[Rhea Silvia]

Oppgaven i seg selv synes jeg er grei, men ikke alle har kommet dit enda,

Husk på at det ikke trenger å være allverden til fortelling.: Dette kan kanskje være en hjelp

"PEr er åtte år og går på fotballtrening (Innledning)

En dag på trening, fikk Per en ball i hodet. Han datt og besvimte. Alle ble redde, og treneren osv osv ( fem-seks-syv linjer) (hoveddel)

Neste dag kom Per på skolen igjen, han hadde blått øye og måtte være i ro hele dag... (avslutning)

For å hjelpe henne igang, gi henne noen bilder ellerr lag to tre tegninger ( strektegninger av ei jente som går, som faller, som skriker , som smiler (osv) Alternativt, gi henne første setningen, men ikke mer. Siste utvei: La henne skrive av en fortelling fra en liten bok. ( og gi beskjed til læreren om at det er det dere har gjort) Det er bedre at hun skriver noe, det er god trening å skrive av også og hun kan få følelsen av hva en fortelling er¨.

Mangelen på motivasjon er verre og bør tas alvorlig av skolen også. Sjekk "hele livet" hennes. Er det noe annet som "plager" og som stjeler motivasjon og konsentrasjon. Noen elever (som mobbes) bruker mye energi på å "overleve" dagen, og har ikke noe ekstra igjen til skolearbeid, hverken på skole eller hjemme. Det trenger ikke være så mye, litt "smårusk" kan være nok.

Er hun helt frisk: Syn, hørsel. Hodepine?

Har hun venner i klassen, hvordan er klassemiljøet, er det bare uro? Er læreren en god leder?

Er det fag hun er spesielt flink til/liker?. I en periode kan hun få jobbe med det spesielt ( føle mestring, få arbeidsglede). Be om spesifikke leselekser som skal øves på, det hjelper ofte at læreren sier det.

Inngå avtaler om når og hvor lenge hun skal sitte. Se om det hjelper om hun sitter alene. Ytre belønning kan være en mulighet ( men ikke overdriv. For mye og for ofte er heller ikke bra)

Spør henne hva hun virkelig tenker om dette ( ikke i leksetiden, heller i helgen). Kanskje har hun noen ideer selv?

Det er synd i jenta di som har kommet så feil ut i forhold til dette. Krev at skolen tar tak i det, hun er bare tredjeklassing. Hun kan få mange gode skoleår etter dette.

[Rhea Silvia]

Takk for tips! Hun har sstore problemer med å komme på hva hun kan skrive. I går ble vi nødt til å si mye hva hun kunne skrive. Måtte bare si at det var helt greit at hun ikke kunne greie dette alene. Da løsnet problemet med leksene litt selv om det kanskje ble litt juks. ikke vet jeg.

jeg synes det er greit at man gjør slik i starten. Men at man etterhvert trekker seg unna. Still spørsmål: Hva tror du skjer nå? Hva tenker hun nå? osv Legg lista lavt, ikke kikk på skrivefeil osv. er lærern opphengt i slikt, så inngå avtale om at hun jobber med en ting i gangen)

[Gjest Elextra]

''Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).''

Men krever virkelig skolen det? Da hadde jeg protestert ja.

Hos oss (snakker nå om andreklassingen min) har de leselekse til hver skoledag unntatt mandag, og den skal vi foreldre skrive under på at vi har hørt på. Bortsett fra det sitter min andreklassing på kjøkkenet med lekser mens jeg ordner noe annet der, f.eks. vasker opp eller bretter sammen klesvask. Jeg svarer selvsagt på spørsmål når ungen trenger hjelp, men det er da ikke mine lekser.

Åttendeklassingen ordner seg sjøl, bortsett fra hvis h*n har kjørt seg totalt fast.

Ikke alle andreklassinger som helt passer leksene selv, tror jeg, så jenta di er sikkert flint :-).

Har inntrykk av at foreldre gjerne hjelper småskolebarn med lekser flere timer i uken. Selv har jeg bare førsteklassing, og neppe en veldig moden en, han klarer selve leksene fint, men foreløpig må jeg sitte sammen med ham å passe på at han gjør det. En de av leksene forutsetter dessuten at foreldre leser forklaringen til og sidne forklarer barnet.

[Gjest Late foreldre i Norge?????]

Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).

Kan ikke huske at mine foreldre overhodet gjorde lekser med meg på barneskolen. På ungdomsskolen ba jeg vel om hjelp av og til, men stort sett gjorde jeg leksene helt selv. Jeg mener absolutt ikke å si at det var ideelt, jeg kan bare ikke forstå at det skal være nødvendig at foreldrene bidrar i den grad som nå tydeligvis er forventet.

Jeg blir helt matt

Det er ikke bare skolens ansvar å tilegne barna deres læring. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som vil kreve mye av barna deres når de blir voksne. Skolen er viktig, og de barna som ikke får god oppfølging hjemmefra sakker ( ofte, ikke bestandig) akterut. På skolen kan barna lære å lese, men det er dere foreldre som bestemmer hvor flinke de skal bli.

Hvordan tror dere det er for læreren å "kreve" mye av barnet ditt, hvis holdningen hjemme er laber og lite eller ingenting kreves der ? Vi må kreve mye av barna våre i dag. Det vil de profitere på senere.

Å skrive en historie i 3. klasse er vanlig. Men noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.

Selvfølgelig krever man at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Det er å investere i barnet sitt.

De nasjonale læreplanene er mye mer omfattende nå enn det de var da vi vokste opp. Det er jeg glad for. Tidene forandrer seg. I Norge er ikke kravene store i forhold til i andre land. Realkompetansen er ikke på langt nær god nok.

Elevene i Russland, Finnland og Japan har helt andre krav. Det er bare å stå på!!!

[Gjest Elextra]

Jeg blir helt matt

Det er ikke bare skolens ansvar å tilegne barna deres læring. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som vil kreve mye av barna deres når de blir voksne. Skolen er viktig, og de barna som ikke får god oppfølging hjemmefra sakker ( ofte, ikke bestandig) akterut. På skolen kan barna lære å lese, men det er dere foreldre som bestemmer hvor flinke de skal bli.

Hvordan tror dere det er for læreren å "kreve" mye av barnet ditt, hvis holdningen hjemme er laber og lite eller ingenting kreves der ? Vi må kreve mye av barna våre i dag. Det vil de profitere på senere.

Å skrive en historie i 3. klasse er vanlig. Men noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.

Selvfølgelig krever man at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Det er å investere i barnet sitt.

De nasjonale læreplanene er mye mer omfattende nå enn det de var da vi vokste opp. Det er jeg glad for. Tidene forandrer seg. I Norge er ikke kravene store i forhold til i andre land. Realkompetansen er ikke på langt nær god nok.

Elevene i Russland, Finnland og Japan har helt andre krav. Det er bare å stå på!!!

Jeg sier ikke at det ikke skal kreves noe, men jeg synes det er rart hvor mye som kreves av foreldre likevel. Våre barn er velsignet med to forholdsvis ressurssterke foreldre, som dessuten kan godt norsk, ikke alle barn er så heldige (i så måte). Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det blir større forskjeller på barna når så mye kreves hjemme.

Førsteklassingen min får en del lekser han ikke kan klare på egen hånd - instruksene må først leses av en voksen og forklares for ham. Noen ganger får han mattelekse med typer oppgaver de ikke har lært på skolen, med andre ord overlates også innlæring av nye ting til foreldrene. Jeg synes ikke det er riktig.

Og når det gjelder ditt syn på foreldrenes hjelp: ''noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.'', er jeg helt uenig i at dette er en gunstig måte å hjelpe barnet på.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg blir helt matt

Det er ikke bare skolens ansvar å tilegne barna deres læring. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som vil kreve mye av barna deres når de blir voksne. Skolen er viktig, og de barna som ikke får god oppfølging hjemmefra sakker ( ofte, ikke bestandig) akterut. På skolen kan barna lære å lese, men det er dere foreldre som bestemmer hvor flinke de skal bli.

Hvordan tror dere det er for læreren å "kreve" mye av barnet ditt, hvis holdningen hjemme er laber og lite eller ingenting kreves der ? Vi må kreve mye av barna våre i dag. Det vil de profitere på senere.

Å skrive en historie i 3. klasse er vanlig. Men noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.

Selvfølgelig krever man at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Det er å investere i barnet sitt.

De nasjonale læreplanene er mye mer omfattende nå enn det de var da vi vokste opp. Det er jeg glad for. Tidene forandrer seg. I Norge er ikke kravene store i forhold til i andre land. Realkompetansen er ikke på langt nær god nok.

Elevene i Russland, Finnland og Japan har helt andre krav. Det er bare å stå på!!!

Stå på - ja.

Men om skolen sier at det ikke er så farlig om ungene blir ferdige med ukeplanen så hva da? Når skolen sier at ungene ikke får lov å jobbe for mye- og ikke må gjøre oppgaver før den og den dagen?

Vanskelig å få unger flink- når skolen er bremsekloss- og sier til ungen at den ikke får lov å gjøre det og det. Ungen er redd for å gjøre for mye skolearbeid for da blir det kjeft av læreen.

[Gjest Late foreldre i Norge?????]

Stå på - ja.

Men om skolen sier at det ikke er så farlig om ungene blir ferdige med ukeplanen så hva da? Når skolen sier at ungene ikke får lov å jobbe for mye- og ikke må gjøre oppgaver før den og den dagen?

Vanskelig å få unger flink- når skolen er bremsekloss- og sier til ungen at den ikke får lov å gjøre det og det. Ungen er redd for å gjøre for mye skolearbeid for da blir det kjeft av læreen.

Hva kan man si til noe sånt? Du kan selv bestemme hva barnet skal gjøre. Bestille aktivitetshefter osv. Læreren bestemmer overhodet ikke hva dere skal ha lov å gjøre hjemme. Du må ha misforstått.

[laban]

Helt ufattelig hvor mye som "kreves" av foreldre i dag. Har selv en førsteklassing som skal gjøre lekser hver dag, men foreløpig er det overkommelig (vi gjør ikke lekser absolutt hver dag, selv om det heter seg at vi skal det).

Kan ikke huske at mine foreldre overhodet gjorde lekser med meg på barneskolen. På ungdomsskolen ba jeg vel om hjelp av og til, men stort sett gjorde jeg leksene helt selv. Jeg mener absolutt ikke å si at det var ideelt, jeg kan bare ikke forstå at det skal være nødvendig at foreldrene bidrar i den grad som nå tydeligvis er forventet.

Bare vent! Jeg var leksehjelper i gjennomsnitt halvannen time 7 dager pr. uke gjennom hele ungdomsskolen. Dvs. vi satt ikke 1,5 t hver dag, men ingenting enkelte dager og mer i helgene.

Datteren min var flink på skolen, og jeg har universitets-utdannelse i realfag.

Jeg tør påstå at hun ikke hadde lært noe som helst av 2. fremmedspråk uten min bistand. De hadde stort sett vikarer som ikke kunne det språket i det hele tatt ("ressursproblem").

[Gjest Elextra]

Bare vent! Jeg var leksehjelper i gjennomsnitt halvannen time 7 dager pr. uke gjennom hele ungdomsskolen. Dvs. vi satt ikke 1,5 t hver dag, men ingenting enkelte dager og mer i helgene.

Datteren min var flink på skolen, og jeg har universitets-utdannelse i realfag.

Jeg tør påstå at hun ikke hadde lært noe som helst av 2. fremmedspråk uten min bistand. De hadde stort sett vikarer som ikke kunne det språket i det hele tatt ("ressursproblem").

Huff, så synd det skal være sånn. "Kunnskapsløft" my *ss!

[tiliti]

Huff, så synd det skal være sånn. "Kunnskapsløft" my *ss!

Her i kommunen omtales det bare som kunnskapsveltet.

[Gjest Elextra]

Her i kommunen omtales det bare som kunnskapsveltet.

Ja, det er kanskje mer dekkende.

[tiliti]

Det er alltid foreldrene som melder opp til PPT, selvom det som oftest er etter initiativ fra skolen. Du trenger altså ikke vente. Lykke til.

PPT ville at skolen skulle gjøre det da alt av skjemaer etc var lagt opp slik, og det ville gå raskere om all infoen de trengte til oppstart kom fra skolen slik at de slapp gå flere runder for å få det inn.

Nå har skolen sagt at de skal fylle ut papirene så får jeg se på møte i dag hva de sier.

[MHC]

Jeg blir helt matt

Det er ikke bare skolens ansvar å tilegne barna deres læring. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som vil kreve mye av barna deres når de blir voksne. Skolen er viktig, og de barna som ikke får god oppfølging hjemmefra sakker ( ofte, ikke bestandig) akterut. På skolen kan barna lære å lese, men det er dere foreldre som bestemmer hvor flinke de skal bli.

Hvordan tror dere det er for læreren å "kreve" mye av barnet ditt, hvis holdningen hjemme er laber og lite eller ingenting kreves der ? Vi må kreve mye av barna våre i dag. Det vil de profitere på senere.

Å skrive en historie i 3. klasse er vanlig. Men noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.

Selvfølgelig krever man at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Det er å investere i barnet sitt.

De nasjonale læreplanene er mye mer omfattende nå enn det de var da vi vokste opp. Det er jeg glad for. Tidene forandrer seg. I Norge er ikke kravene store i forhold til i andre land. Realkompetansen er ikke på langt nær god nok.

Elevene i Russland, Finnland og Japan har helt andre krav. Det er bare å stå på!!!

Alt du skriver er vel og bra. men hva med alle de som ikke henger med allerede i 3- 4 klasse? De som ikke har foreldre med resurser på den ene eller andre måten? De blir tapere i det norske skolesystemet før de kommer på ungdomsskolen. Vi skal alltids klare å sette av to timer hver dag til lekser. Hvis vi ikke klarer det selv har vi råd til å betale for en leksehjelper- noe som faktisk begynner å bli utbredt. Hva med de andre? Trodde dette landet skulle gi alle lik start og samme muligheter i livet. Før var det faktisk til dels sånn. Nå ser det ut til å bli mer og mer klassedelt samfunn hva gjelder kunnskap.

[laban]

Jeg blir helt matt

Det er ikke bare skolens ansvar å tilegne barna deres læring. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som vil kreve mye av barna deres når de blir voksne. Skolen er viktig, og de barna som ikke får god oppfølging hjemmefra sakker ( ofte, ikke bestandig) akterut. På skolen kan barna lære å lese, men det er dere foreldre som bestemmer hvor flinke de skal bli.

Hvordan tror dere det er for læreren å "kreve" mye av barnet ditt, hvis holdningen hjemme er laber og lite eller ingenting kreves der ? Vi må kreve mye av barna våre i dag. Det vil de profitere på senere.

Å skrive en historie i 3. klasse er vanlig. Men noen får foreldrene til å hjelpe til å skrive/ finne på. Deretter skriver eleven av det mor eller far har skrevet og gjerne tilføyer litt.

Selvfølgelig krever man at foreldrene engasjerer seg i skolearbeidet. Det er å investere i barnet sitt.

De nasjonale læreplanene er mye mer omfattende nå enn det de var da vi vokste opp. Det er jeg glad for. Tidene forandrer seg. I Norge er ikke kravene store i forhold til i andre land. Realkompetansen er ikke på langt nær god nok.

Elevene i Russland, Finnland og Japan har helt andre krav. Det er bare å stå på!!!

Late og late. Det som kanskje skiller oss fra enkelte andre land, er at det er relativt vanlig at begge foreldrene jobber full tid utenfor hjemmet. Det var bare såvidt jeg orket både min egen jobb og oppfølging av fritidsaktiviteter (inkludert en hobby jeg tillater meg selv å ha, som tar én kveld pr. uke) og leksene, da den eldste gikk på ungdomsskolen.

Har du fått noe barn gjennom hele grunnskolen, eller snakker du bare om småskolen?

Du kan lese denne tråden her, så ser du at det er stor forskjell på hva folk tror dette handler om:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3393758

[Gjest hvordan skal det gå?]

Jeg forstår godt du er frustrert.

Våre barn har heldigvis hatt tekster som skal øves grundig på. Jeg ser stor nytte i dette.

Å lese i 15 minutter kan være en hel evighet om man bare hakker og ikke kommer noen vei. Hva med å omdefinere dette til at hun skal øve på en tekst du vet er passende i 15 minutter? (Altså lese en kortere tekst flere ganger.) Om nødvendig del opp i 15 minuttene. Det gjør ingen ting om hun lærer det utenatt.

Om ungene har kjørt seg helt fast på fortellinger, har jeg satt meg ved PC-en og latt dem diktere med meg som sekretær. Problemet med slike ministiler er ofte at barna har mye mer de vil fortelle enn de orker å skrive. Lærerne har alltid da kjøpt mitt argument om at det er fortellergleden som er det viktige, ikke at de knoter alt ned selv.

Jeg har også noen ganger lagt ganske sterke føringer på hva de skriver om de har kjørt seg selv helt i et hjørne. De lærer masse norsk av å se min måte å løse oppgaver på. Det blir etter hvert til maler og eksempler som de følger uten min hjelp.

Til syvende og sist må du enten forsøke å få til forandringer i din datters skolesituasjon, jobbe intenst for å gjøre det beste ut av den heller skranglete rammen du har eller få henne over i en annen klasse eller skole.

Å bytte skole kan virke drastisk, men noen ganger blir det det eneste fornuftige. Du er selvsagt den beste til å bedømme om dette skulle være aktuelt for dere.

mvh

Takk for mage gode råd. Har vært inne på tanken på å bytte skole men føler det også blir feil siden hun har sine veninner på skolen. Men jeg vurderer å søke henne over i parallelklassen ettersom jeg ikke har så god kontakt med læreren hennes. Det er mange ting jeg har reagert på når det gjelder den læreren så på en måte er det ikke så rart at dattera mi ikke har motivasjon for det hun skal lære.