Ekspertsvar En gang utro, alltid utro?

[Gjest mimok]

Nå misforstår du meg.

NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold.

Mitt spørsmål er da: Når disse mennene, i sitt gode forhold, kommer til en krise, hvilken løsning velger de da? Blir de utro igjen, eller forblir de trofaste? I et godt forhold er krisene færre enn i et dårlig forhold, og krise i forholdet er jo en velkjent unnskyldning for å finne seg en å ha på si'.

''NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold.''

Nå drar du det litt langt. Han sa ingen ting om -notorisk- utroe menn. Disse er det ikke håp for uansett hvor gode forhold de er i,

...tror

[Gjest føler meg truffet...]

Det er ikke mitt inntrykk etter 25 år med terapi. Jeg har sett mange tilfeller hvor personer har vært utro i dårlige forhold og vært 100% trofast når de bare har truffet "den rette".

Utenom tema:

Jeg leser en del innlegg på andre fora, og jeg forbauses over at folk som har hatt dårlig sexliv helt fra starten faktisk velger å slå seg sammen for varige forhold. Hva har en da? Et venneforhold og et arbeidsfellesskap? Jeg får mindre og mindre tro på forhold uten kraftig og langvarig begjær.

Her har du jammen et sentralt og viktig poeng!!!!!!

[Gjest D*lilith]

Djiis, Oprah er dronningen av generalisering og enkle, lettsolgte løsninger. Jeg ville ikke akkurat brukt hennes show som noen nøkkel for livet mitt.

Nei,det er jo helt opp til deg det : )

[Gjest D*lilith]

I en perfekt verden så skulle det ha vært slik, men hvis man mangler grunnleggende følelser for den man for tiden er sammen med, bryr man seg kanskje heller ikke stort om dennes følelser, derav utroskap når muligheten byr seg.

Vet det,men feil er det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå misforstår du meg.

NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold.

Mitt spørsmål er da: Når disse mennene, i sitt gode forhold, kommer til en krise, hvilken løsning velger de da? Blir de utro igjen, eller forblir de trofaste? I et godt forhold er krisene færre enn i et dårlig forhold, og krise i forholdet er jo en velkjent unnskyldning for å finne seg en å ha på si'.

"NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold."

Det skrev jeg ikke. Ordet notorisk har jeg ikke brukt. Jeg skrev heller ikke menn. Jeg sier heller ikke at alle blir trofaste. Jeg skriver at noen blir det og ønsker å være det.

Jeg skrev et innlegg for å nyansere det unyanserte "en gang - alltid"-begrepet.

[Gjest ViViola]

Nå misforstår du meg.

NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold.

Mitt spørsmål er da: Når disse mennene, i sitt gode forhold, kommer til en krise, hvilken løsning velger de da? Blir de utro igjen, eller forblir de trofaste? I et godt forhold er krisene færre enn i et dårlig forhold, og krise i forholdet er jo en velkjent unnskyldning for å finne seg en å ha på si'.

Nei, du skrev ikke "notorisk", det var mitt uttrykk og egentlig litt essensen i det første spørsmålet til deg. Beklager overdrivelsen, mente ikke å tillegge deg meninger du ikke har. :-)

Men jeg skulle veldig gjerne fått svar på spørsmålet:

Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?

[Gjest ViViola]

''NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold.''

Nå drar du det litt langt. Han sa ingen ting om -notorisk- utroe menn. Disse er det ikke håp for uansett hvor gode forhold de er i,

...tror

Nei, det var jeg som dro'n for langt. Beklager.

[Gjest Så det Så!!!]

Det går ant å leve i et forhold uten sex.

Ja, det går nok an å leve i et forhold uten sex, men ikke når alt annet også uteblir...!! Dessuten er sex en NATURLIG del av et samliv, så jeg tviler vel på at man kan leve helt uten sex fra man er 25 til 85, uansett.. !! JEG klarer det hvertfall ikke, og jeg har levd uten samleier i 12 år.. -Og savner det masse!!!

[Gjest ViViola]

"NHD skriver at notorisk utro menn blir trofaste når de kommer i et godt forhold."

Det skrev jeg ikke. Ordet notorisk har jeg ikke brukt. Jeg skrev heller ikke menn. Jeg sier heller ikke at alle blir trofaste. Jeg skriver at noen blir det og ønsker å være det.

Jeg skrev et innlegg for å nyansere det unyanserte "en gang - alltid"-begrepet.

Nei, du skrev ikke "notorisk", det var mitt uttrykk og egentlig litt essensen i det første spørsmålet til deg. Beklager overdrivelsen, mente ikke å tillegge deg meninger du ikke har. :-)

Men jeg skulle veldig gjerne fått svar på spørsmålet:

Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?

[Gjest ViViola]

Det går ant å leve i et forhold uten sex.

Alt går jo an, men å leve i et forhold uten sex blir jo det samme som å dele leilighet med ett eller annet "hvem-som-helst"-menneske.

Det er sex som skiller vennskap og forhold, tenker jeg.

[Gjest D*lilith]

Ja, det går nok an å leve i et forhold uten sex, men ikke når alt annet også uteblir...!! Dessuten er sex en NATURLIG del av et samliv, så jeg tviler vel på at man kan leve helt uten sex fra man er 25 til 85, uansett.. !! JEG klarer det hvertfall ikke, og jeg har levd uten samleier i 12 år.. -Og savner det masse!!!

Nei,ikke når alt annet uteblir også,det må jo være noe der da : )

[Gjest D*lilith]

Alt går jo an, men å leve i et forhold uten sex blir jo det samme som å dele leilighet med ett eller annet "hvem-som-helst"-menneske.

Det er sex som skiller vennskap og forhold, tenker jeg.

Det kan være kjærlighet der fordi om det ikke er sex i forholdet.

[Gjest ViViola]

Det kan være kjærlighet der fordi om det ikke er sex i forholdet.

Hm... Hvis det er overgrepsproblematikk som ligger bak sexvegring, så kan jeg skjønne det. Men hvis det bare er "sex, nei takk", så skjønner jeg ikke at det kan være kjæreste-kjærlighet.

Men det er nå bare meg, da.

:-)

[Gjest Kayia]

Nei, du skrev ikke "notorisk", det var mitt uttrykk og egentlig litt essensen i det første spørsmålet til deg. Beklager overdrivelsen, mente ikke å tillegge deg meninger du ikke har. :-)

Men jeg skulle veldig gjerne fått svar på spørsmålet:

Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?

Nå er det ikke meg du spør ViViola, men jeg blander meg nå inn likevel…

I mitt hode behøver ikke en krise eller to være en trussel mot et forhold, og det er ikke krisene som sier noe om kvaliteten på et forhold. Der det gode forholdet er basert på nærhet, tillit og respekt for hverandre, er det dårlige forholdet langt svakere i limet, og derfor tror jeg at de gode forholdene tåler en krise langt bedre.

I dårlige forhold tror jeg det er lettere å ty til ikke-kommunikasjon og distansering som ”våpen” ved uenighet, og jeg tror at lengre perider med avstandtagen og dålig kommunikasjon lett kan føre til utrygghet og tvil hos begge parter. Og så, etter litt tid kanskje mindre sex også, og så har man runddansen gående. Når man da f.eks i forbindelse med jobben, en reise eller på ute på byen møter en spennende, smilende og ikke minst lyttende mann/ dame kan det fort bli skummelt.

I de gode forholdene tror jeg det i utgangspunktet er større respekt og rom for ueninghet, uten at uenigheten trenger å true relasjonen mellom partnerne på samme måte. Kanskje kommer man derimot styrket ut og nærmere hverandre gjennom å sette grenser og markere det man reagerer på.

Så når det kommer til spørsmålet ditt så tror også jeg at man ikke trenger å reagere likedan under ulike kontekster. Jeg tror mange har opplevd å ha gått inn i et forhold, fått barn, etterhvert følt at forholdet funker dålig, men likevel blitt boende pga felles barn, hus og hjem, penger, familie og venner etc, og dette kan jo takles på ulike måter. Noen forsøker å jobbe med forholdet, mens noen bryter ut etter lengre tenketid. Andre velger å bare bli boende og retter fokuserer på barna og hjemmet istedefor– mens noen søker annerkjennelse utenfor hjemmet, og selv har jeg sett alle disse variantene rundt meg.

Men - dersom utropskapen er kontekstuell (og ikke knyttet til den utro personens personlighet, om du skjønner hva jeg mener), tror også jeg at den utro kunne valgt en annen handling i et forhold med respekt og nærhet som grunnstein. Kanskje ville man snakket og kjempet der man i det dårlige forholdet resignerte? Men som sagt, dette forutsetter at den utro parten ikke har svik og bedrag som reaksjonsmøster på kriser selvfølgelig.

[Gjest Wita]

Nei, du skrev ikke "notorisk", det var mitt uttrykk og egentlig litt essensen i det første spørsmålet til deg. Beklager overdrivelsen, mente ikke å tillegge deg meninger du ikke har. :-)

Men jeg skulle veldig gjerne fått svar på spørsmålet:

Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?

"Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?"

Det du egentlig spør om her er om en trofast mann vil forbli trofast. Svaret er ja. Hvordan kan man ellers være en trofast mann? Enten er du trofast eller så er du det ikke.

Det er ikke noen mellomting mellom trofast-ikke trofast. Kriser eller ei.

[mil1365380270]

Det er ikke mitt inntrykk etter 25 år med terapi. Jeg har sett mange tilfeller hvor personer har vært utro i dårlige forhold og vært 100% trofast når de bare har truffet "den rette".

Utenom tema:

Jeg leser en del innlegg på andre fora, og jeg forbauses over at folk som har hatt dårlig sexliv helt fra starten faktisk velger å slå seg sammen for varige forhold. Hva har en da? Et venneforhold og et arbeidsfellesskap? Jeg får mindre og mindre tro på forhold uten kraftig og langvarig begjær.

Enig i at følelsen av kraftig begjær må være en del. Dessverre er det nok sånn at mange ikke vet hva det er når de går inn i forhold. Og det er ikke akseptert å bryte p.g.a. dårlig sex. Gjør nok at mange luller seg inn i forestillingen om at alt det andre er viktigere, og at om de jobber med ting, så blir alt bra. Tror mange lurer seg selv med mantraet om at alt kan kureres bare man bestemmer seg for det og snakker sammen... Eller tror du to med respekt for hverandre kan lage seg et skikkelig bra sexliv, hvis begge vil?

Så dette med langvarig. Det fordrer vel at begge kjenner seg selv godt, bra nok til å vite hva man trenger? Og at det er rom til å si det. Kan det være så enkelt som at man har noe den andre vil ha eller vil være en del av? At man må være litt redd for å miste hverandre hele tiden? Makt og begjær..

Greit å ha sex uten følelser. Tenker jeg. Men går det i lengden med samme person? Min erfaring er at det fort blir parfølelser, og det gjelder både kvinner og menn. Og er det ikke sånn at man faktisk savner det hele tiden også - noen å begjære, som man kan ha en relasjon til? At alt utenom er en venting... selv i et forhold?

En ting som har slått meg, er at det ofte er de samme som mener man ikke kan ha sex uten følelser, som hevder sex ikke er så viktig i forholdet.

Tror vi for tiden, med all åpenheten og separasjonen mellom sex og følelser, overser hva et heftig dykk i det innerste begjæret, gjør med følelsene våre. Også er vi så opptatt av trygghet når det er så mye løssluppenhet, at man fortrenger behovet for det primitive begjæret fordi det representerer noe ukontrollert?

Finnes det mange som har det supert uten sex? Trives med litt overfladisk samvær hvert skuddår? Trenger de ikke mer? Er vi så forskjellige?

[Gjest Wita]

Enig i at følelsen av kraftig begjær må være en del. Dessverre er det nok sånn at mange ikke vet hva det er når de går inn i forhold. Og det er ikke akseptert å bryte p.g.a. dårlig sex. Gjør nok at mange luller seg inn i forestillingen om at alt det andre er viktigere, og at om de jobber med ting, så blir alt bra. Tror mange lurer seg selv med mantraet om at alt kan kureres bare man bestemmer seg for det og snakker sammen... Eller tror du to med respekt for hverandre kan lage seg et skikkelig bra sexliv, hvis begge vil?

Så dette med langvarig. Det fordrer vel at begge kjenner seg selv godt, bra nok til å vite hva man trenger? Og at det er rom til å si det. Kan det være så enkelt som at man har noe den andre vil ha eller vil være en del av? At man må være litt redd for å miste hverandre hele tiden? Makt og begjær..

Greit å ha sex uten følelser. Tenker jeg. Men går det i lengden med samme person? Min erfaring er at det fort blir parfølelser, og det gjelder både kvinner og menn. Og er det ikke sånn at man faktisk savner det hele tiden også - noen å begjære, som man kan ha en relasjon til? At alt utenom er en venting... selv i et forhold?

En ting som har slått meg, er at det ofte er de samme som mener man ikke kan ha sex uten følelser, som hevder sex ikke er så viktig i forholdet.

Tror vi for tiden, med all åpenheten og separasjonen mellom sex og følelser, overser hva et heftig dykk i det innerste begjæret, gjør med følelsene våre. Også er vi så opptatt av trygghet når det er så mye løssluppenhet, at man fortrenger behovet for det primitive begjæret fordi det representerer noe ukontrollert?

Finnes det mange som har det supert uten sex? Trives med litt overfladisk samvær hvert skuddår? Trenger de ikke mer? Er vi så forskjellige?

" Eller tror du to med respekt for hverandre kan lage seg et skikkelig bra sexliv, hvis begge vil?"

Vet det ikke er meg du spør, men tror du det er mulig å lage et bra sexliv hvis man synes partneren er uatraktiv om bare viljen og respekten er der?

Nei, det tror ikke jeg.

[mil1365380270]

" Eller tror du to med respekt for hverandre kan lage seg et skikkelig bra sexliv, hvis begge vil?"

Vet det ikke er meg du spør, men tror du det er mulig å lage et bra sexliv hvis man synes partneren er uatraktiv om bare viljen og respekten er der?

Nei, det tror ikke jeg.

Men er det ikke det vi lærer hverandre nå for tiden da, at når sexlivet er dødt, skal vi lære oss noen teknikker.....

[Gjest ViViola]

"Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?"

Det du egentlig spør om her er om en trofast mann vil forbli trofast. Svaret er ja. Hvordan kan man ellers være en trofast mann? Enten er du trofast eller så er du det ikke.

Det er ikke noen mellomting mellom trofast-ikke trofast. Kriser eller ei.

En utro mann blir trofast. Er han da en utro eller en trofast mann?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du skrev ikke "notorisk", det var mitt uttrykk og egentlig litt essensen i det første spørsmålet til deg. Beklager overdrivelsen, mente ikke å tillegge deg meninger du ikke har. :-)

Men jeg skulle veldig gjerne fått svar på spørsmålet:

Når menn som er utro gjentatte ganger med bakgrunn i dårlig forhold, så kommer i et godt forhold og blir trofast - hva skjer så når de kommer i en kritisk fase i sitt gode forhold? Blir de da igjen utro, eller holder de seg på matta?

"Når menn som er utro gjentatte ganger......"

Skrev jeg menn?

Kjønnsfordelingen i seksuelle situasjoner er vel tilnærmet 1:1.

Poenget tror jeg er facinasjonen og begjæret - ikke krisen i forholdet. Har en aldri opplevd det ekstreme at alt i en bruser, vil en være et lettere bytte dersom dette skjer for første gang.

Den som stadig kjenner dette med sin partner, vil tåle mer motgang i forholdet og også lettere bevare kontrollen om en skulle kjenne noen slike følelser i forhold til andre.

Den som selv har en Ferrari går ikke helt av hengslene om mulighetene til å prøve en Porsche skulle by seg :-)