Er det slik at

[Gjest no nick no nick no nick]

når man endelig har bestemt seg for å flytte ut, så er man like frustrert dagen etter, og vet ikke hva man skal gjøre?

Jeg har det sånn, og lurer på om det faktisk er slik for alle..

En dag er jeg optimist, og tenker positivt på ALT, og ser frem til å klare meg alene..

MEN, dagen etter kan jeg se bare mørkt på det, enda jeg vet at vi ikke vil få det bedre på sikt..

-Eller er jeg bare et håpløst tilfelle?? ;o)

[Gjest Valnøtt]

for meg var det slik at når avgjørelsen endelig hadde modnet og jeg var klar til å gå, så var jeg aldri i tvil mer. Da fikk jeg en sikkerhet som lå tungt i bunnen og som gjorde at jeg greide å stå imot alt stresset som fulgte med skilsmissen.

Men i flere år før jeg endelig greide å gå hadde jeg det slik du beskriver.

[Gjest no nick no nick no nick]

for meg var det slik at når avgjørelsen endelig hadde modnet og jeg var klar til å gå, så var jeg aldri i tvil mer. Da fikk jeg en sikkerhet som lå tungt i bunnen og som gjorde at jeg greide å stå imot alt stresset som fulgte med skilsmissen.

Men i flere år før jeg endelig greide å gå hadde jeg det slik du beskriver.

.. har tenkt tanken på at jeg kanskje ikke er moden ennå.-At jeg bør prøve litt til. Når det derimot er JEG som må prøve litt til og han bara fortsette som før, legger jeg litt bort den tanken.

Nå har forholdet vårt så og si skrantet mer og midre i alle år, så jeg har vel kommet til det punktet at dette ikke blir bedre..

Drømmer om frihet og det å slippe å forholde meg til ham, kun ta vare på meg selv og ungene våre. -For igjen å slippe hjertebanken og klumpen i brystet når han blir irritert på ungene, når jeg leser ham som "mistenksom, arrogant og likegyldig" i forhold til meg..

[Gjest Valnøtt]

.. har tenkt tanken på at jeg kanskje ikke er moden ennå.-At jeg bør prøve litt til. Når det derimot er JEG som må prøve litt til og han bara fortsette som før, legger jeg litt bort den tanken.

Nå har forholdet vårt så og si skrantet mer og midre i alle år, så jeg har vel kommet til det punktet at dette ikke blir bedre..

Drømmer om frihet og det å slippe å forholde meg til ham, kun ta vare på meg selv og ungene våre. -For igjen å slippe hjertebanken og klumpen i brystet når han blir irritert på ungene, når jeg leser ham som "mistenksom, arrogant og likegyldig" i forhold til meg..

Jepp :-)

Du kan ikke forestille seg hvor deilig det er å stå opp om morgenen og eie sine egne krefter og sitt eget humør :-)

Hadde jeg hatt den minste anelse om hvor godt det ble å skille seg, hadde jeg nok skilt meg lenge før :-)

[Gjest frem og tilbake]

.. har tenkt tanken på at jeg kanskje ikke er moden ennå.-At jeg bør prøve litt til. Når det derimot er JEG som må prøve litt til og han bara fortsette som før, legger jeg litt bort den tanken.

Nå har forholdet vårt så og si skrantet mer og midre i alle år, så jeg har vel kommet til det punktet at dette ikke blir bedre..

Drømmer om frihet og det å slippe å forholde meg til ham, kun ta vare på meg selv og ungene våre. -For igjen å slippe hjertebanken og klumpen i brystet når han blir irritert på ungene, når jeg leser ham som "mistenksom, arrogant og likegyldig" i forhold til meg..

(For igjen å slippe hjertebanken og klumpen i brystet når han blir irritert på ungene, når jeg leser ham som "mistenksom, arrogant og likegyldig" i forhold til meg.)

Dine tidligere innlegg og dette i tillegg viser at du aldri får bestemt deg. Det er kanskje ikke rart han blir likegyldig når du aldri får bestemt deg.

[Billy the kid]

(For igjen å slippe hjertebanken og klumpen i brystet når han blir irritert på ungene, når jeg leser ham som "mistenksom, arrogant og likegyldig" i forhold til meg.)

Dine tidligere innlegg og dette i tillegg viser at du aldri får bestemt deg. Det er kanskje ikke rart han blir likegyldig når du aldri får bestemt deg.

jeg har nok skrevet her inne før, men da i et annet forum.. for kanskje 4 år siden....?

[Gjest jeg har det også sånn]

Jeg har det akkurat likt som deg, det svinger veldig, men allikevel så tror både jeg og han at det er til det beste. Det blir noen tøffe måneder, men man får vel bare prøve å gjøre det beste utav det.

Jeg trøster meg med at det var veldig veldig tøft å gå i fra eksen min også, men etter noen måneder var det ikke tvil om at det var riktig avgjørelse

[Gjest Näckrosa]

Jeg har det akkurat likt som deg, det svinger veldig, men allikevel så tror både jeg og han at det er til det beste. Det blir noen tøffe måneder, men man får vel bare prøve å gjøre det beste utav det.

Jeg trøster meg med at det var veldig veldig tøft å gå i fra eksen min også, men etter noen måneder var det ikke tvil om at det var riktig avgjørelse

...og så er det jo noe her, som er gangske viktig å tenke på...

Separasjon betyr "tenkepause"... Hvis dere klarer å få det til, så bruk tiden til å virkelig kjenne etter på følelsene.. er det virkelig dette vi ville likevel??

Kanskje dere, etter et eller to år, klarer å finne tilbake til hverandre..??

En separasjon trenger ikke å være et endelig brudd. Noen par trenger faktisk å komme litt vekk, få litt rom rundt seg, for å virkelig klare å kjenne på følelsene sine.