Sviktet og forelsket. (take 2)

[storogsterk?]

Jeg prøver igjen. Kom borti "send" kanppen.

Hvordan kom det til dette? Jeg har prøvd å skrive meg igjennom mitt samliv med min kone noen ganger nå uten å komme i mål. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

For det første vil jeg si at det har vært mye positivt i vårt samliv, og at jeg, en helt vanlig mann, selvsagt har mine feil.

Min kone igjennom ni år, vi har vært sammen i 13, har vært utro mot meg ved to anledninger, som jeg vet om.

Den første gangen var like før vi skulle gifte oss. Jeg avlyste bryllupet, men hun valgte å presse på for å få gjennomført giftemålet uansett. Etter at bryllupsreisen var avslutett, og vi var tilbake til hverdagen fant jeg etterhvert ut at de fortsatt å møtes. Det gikk vel et halvt år før jeg er sikker på at kontakten mellom dem var over.

Livene returnerte etterhvert til det normale, vi fikk to fantastiske gutter.

For halvannet år siden, mens hun holder på å fullføre en ny utdannelse, og vi er inne i en prosess med å bygge et helt nytt hus sammen, gjentar det hele seg. Hun innleder et forhold på nytt. Vi bestemmer oss for å gå fra hverandre, med delt ansvar for ungene. Allerede neste dag angrer hun seg. Jeg tviler sterkt, men etter press fra familie og svigerfamile om å ta hensyn til ungene, samt forpliktelsene ifm huset får meg til å gå med på å ta henne tilbake igjen.

Men også denne gangen går det ikke lang tid før jeg finner ut at de fortsatt har kontakt via internett og SMS/telefon, og selv om det hevdes fra henne at de ikke har møttes fysisk, har jeg indisier som sier meg at dette er en løgn. Hun har liten forståelse for at jeg ønsker at all kontakt opphører. Det går endog så langt at hun velger å legge ham til som venn i Facebook, helt åpent som om det skulle være det naturligste i verden. Dette er noe som går sterkt inn på meg, og jeg skjønner ikke logikken i å gjøre dette med mindre det er for å gjøre narr av meg.

Husbyggingen går sin gang parralelt med dette, og det er overhode ikke noe engasjement å spore fra henne. Jeg tar meg kort sagt av alt. Jeg jobber på det meste 20 timers dager for å få huset ferdig, og det hender ofte at jeg må passe ungene mens hun er ute med venner.

Etter mye stress og mas, flytter vi inn og hverdagen kan atter en gang begynne på nytt. Men nå skal hun skal bare sove og sove. Hun sover etter jobb, og om nettene, og hvis hun jobbet ettermiddag, sov hun om formiddagene. Jeg tok meg av alt annet, husstell og barna. Hun sto endog ikke opp for å hjelpe til med å få ungene til barnehage og skole. Her i huset er det jeg som oppdrar unger, hjelper med lekser, steller i hus og hage, tar meg av kontakt med skole og andre myndigheter.

Så en kveld satt jeg å kikket inne på min egen eksterne harddisk, som jeg hadde latt henne få lov til å oppbevare sine dokumenter og bilder på. I en av mappene oppdaget jeg et bilde der hun klinte med en helt ukjent tredjeperson. Jeg konfronterte henne med bildet, og forklaringen var at hun bare tullet, og at dette derfor måtte være lov.

Når jeg sitter og skriver dette, så synes jeg det er rart at jeg har klart å holde ut alt dette. Hver gang klarer jeg å finne noe positivt, og drar meg selv opp etter håret. Men denne gangen begynte jeg virkelig å vurdere å gå fra henne. Og det som faktisk plager meg mest er at hun aldri har bedt om unnskyldning eller tilgivelse for det hun har gjort. Snarere kommer hun med krav om at jeg skal tilgi henne og at jeg må legge det bak meg. Hun viser ingen ydmykhet.

I den tiden jeg har vært sammen med min kone, har jeg i liten grad vært opptatt av andre kvinner, og jeg har aldri vært utro. Ansvar og etterrettelighet er svært viktig for meg, og avtale- og tillitsbrudd er noe jeg ikke tar lett på.

Noen uker etter denne hendelsen møter jeg plutselig en jente jeg forelsker meg hodestups i. Vi jobber på samme sted, men ikke i samme bedrift. Når vi treffes klarer vi ikke å holde øynene fra hverandre. Etter hvert finner jeg ut at hun bor i vårt nærmiljø, og at hun er alenemor. Jeg føler meg lykkelig over å ha funnet en potensiell annen. Det er litt spesielt å treffe noen man er forelsket i på nærbutikken når man er sammen med kone og barn.

Ikke lenge etter kommer min kone med nyheten om at hun er gravid. I den siste tiden hadde vi nesten ikke hatt sex, hun sov jo døgnet rundt. Den aktuelle tiden hadde vi hatt sex en gang, og det var i halvsøvne midt på natta, og ironisk nok skjedde det i en av dagene da jeg traff hun jeg ble forelsket i. Jeg er jo selvsagt glad for at jeg skal bli pappa igjen, jeg elsker de to andre guttene over alt på denne jord. Men omstendighetene er jo mildt sagt underlige. Og min kone skjønte jo snart at det var et eller annet som ikke stemte, så jeg så meg nødt til å forklare henne hvordan tingene lå an. Jeg på min side måtte innrømme at jeg hadde gode grunner til å tvile på at jeg er barnets far. Hun forsikrer meg hardnakket at om at jeg er barnets far.

Jeg er fortsatt håpløst forelsket, men på grunn av situasjonen har jeg valgt å avstå fra å kontakte henne privat. Men det blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang jeg ser henne. Jeg har så lyst til å fortelle henne hvordan jeg føler for henne. Men jeg er redd for å gjøre ting jeg har lovt meg selv og andre å ikke gjøre.

Så her står jeg og rives mellom min fornuft og mine følelser. Hva skal jeg gjøre?

Dette ble langt, selv om dette er den korte versjonen.

[Gjest Geir]

Du skal holde "fingrene av fatet" når det gjelder ho andre.

Det er nok at kona de roter det til, dere har tross alt snart tre barn og ta hensyn til.

[Gjest Silver Fairy]

Rydd opp på hjemmebane før du (eventuelt) starter noe med hun du har forelsket deg i. Jeg må si jeg er forundret over at du har godtatt alt kona di har gjort. Skal hun skjønne alvoret må du sette ned foten hardere enn du har gjort hittil. Nå gjør hun jo akkurat som hun vil.

[Gjest hmmmn]

Langvarige prosjekter som husbygging setter forholdet på prøve. Forholdet blir satt på vent og måneder/år med hverdagsrutiner blir dominerende. Jeg forsvarer ikke utroskap, men de fleste som er utro mangler noe viktig i forholdet.

[Lillemus]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg utvilsomt forlangt en dna-test av barnet så snart det er født... Hadde overhodet ikke stolt på at det var mitt barn nei.

Men som de andre mener også jeg at du må rydde opp på hjemmebane før du innleder noe som helst med denne andre kvinnen, ikke minst for hennes skyld.

[Gjest Piiriion]

Huff, for en situasjon. Og ikke skjønner jeg at du har holdt ut så lenge. Høres absolutt ikke ut som om kona di fortjener det.

Jeg ser ingen grunn til at dere skal holde sammen lenger, uansett om det kommende barnet er ditt eller ikke (for all del, forlang en DNA-test etter at det er født!). Hun har misbrukt tilliten din utallige ganger, og du er forelsket i en annen. Hadde jeg vært deg, hadde jeg satt ned foten ganske kraftig og sagt at nok er nok. Ved å bli hos henne nå (og slik du har gjort etter de andre sidesprangene), viser du jo bare at du lar deg tråkke på.

Men la ting få roe seg før du evt. innleder noe med henne du er forelsket i. Hvis ikke kan det fort bli litt komplisert for alle parter.

Lykke til i allefall!

[mrxx]

Dette hadde jeg ikke giddet. Få den kjærringa der ut av huset og forlang DNA test av det siste barnet. Skjønner at det ikke er lett å skille seg, men du kan ikke leve slik som dette.

Du får skille deg først og så får du heller tuske litt med hun andre senere.

[pekkaline]

Huffda, etter å ha lest ditt innlegg så hadde jeg nok gitt opp forholdet. MEN det er alltid to sider av en sak, eller fire ettersom dere har to gutter. (og den har vi ikke hørt)

Forstår ikke helt at du har holdt ut alt det der... Tenke og vurdere, men kanskje tenke mest på seg selv denne gangen? Jeg hadde ikke helt lett klart å stole på den dama videre i ett forhold.

Men avslutt det ene før du begynner/fortsetter på det andre......

[Icora Panter]

Hun bruker deg jo dilux.. Hun vet at du alikevel kommer til å tilgi henne og la henne bli og da tar hun selvfølgelig i pose og sekk..

Kom deg vekk fra henne. Hun kommer garant og være utro igjen. Og jeg ville nok krevd en dna test når det gjelder den graviditeten. Sjansen for at det ikke er ditt er jo ganske stor..

Barnet vil alikevel får det bra og da heller "skilsmisse" barn før det er født enn etterpå..

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes du skal vurdere disse tingene separat. Ønsker du å skille deg fra kona di, eller ønsker du å skille deg fra kona di på grunn av hun du er forelsket i?

Hvis du ønsker å skille deg uansett, så skiller du deg. Dere kan samarbeide om barna uansett. Så får du se etter at det er ryddet opp i om det blir til noe med henne du er forelsket i.

Hvis du ikke ønsker å skille deg så bør du unngå hun du er forelsket i - det dør ut hvis det ikke får næring.

Uansett håper jeg du får det bedre og slipper å sitte med den vonde følelsen av å bli utnyttet slik du har blitt.

[Kåre Kruttlapp]

Gi F i den dama som har lurt deg trill rundt! Skaff deg et godt liv og bruk tiden til å lege sårene med andre aktiviteter! Ha ungene rundt deg for det er mange "solide ærlige" kvinner der ute som vil sette pris på en mann som deg! Men bevar verdigheten i bruddet for alles skyld! Håper du fikser det og lykke til fra meg!

Klem K.K