Kan menn og kvinner være venner?

[Kikkut]

Jeg er en mann som jobbe i et kvinnedominert yrke. Jeg er gift og har barn, er svært fornøyd med det. Jeg har aldri vært utro, og har ikke tenkt å begynne nå (er førti +)..

Noen av mine kvinnelige kollegaer har jeg naturlig nok bedre kjemi med enn andre. Jeg liker en god samtale og har gode "venninne-egenskaper" (selv om jeg er trygg på min maskuline identitet..) Når man liker en god kollega, er det naturlig å utvikle det videre til et vennskap, med tilhørende aktiviteter som pratekvelder, cafebesøk, kino og så videre. Det er da et problem oppstår. Dersom jeg hadde vært en kvinne, hadde ingen ting av dette vært noe problem. Men siden jeg er mann, må det mye forklaring til, til min kone (som forøvrig er svært laidback og tolerant), kollegaens mann, for de andre arbeidskollegaene m.fl. Alt for at ting ikke skal misforstås, eller at jeg skal oppfattes som en trussel for andres forhold.

Spørsmålet er dermed: Kan menn og kvinner være "bare" venner, eller er det en eller annen slags "naturlov" som sier at det ikke går?

Hyggelig mannlige kollegaer på jobb også, det er ikke det, men jeg synes nå mennesker er mennesker, og venner er venner -uavhengig av kjønn..

[pekkaline]

''Når man liker en god kollega, er det naturlig å utvikle det videre til et vennskap, med tilhørende aktiviteter som pratekvelder, cafebesøk, kino og så videre. Det er da et problem oppstår. Dersom jeg hadde vært en kvinne, hadde ingen ting av dette vært noe problem. Men siden jeg er mann, må det mye forklaring til, til min kone (som forøvrig er svært laidback og tolerant), kollegaens mann, for de andre arbeidskollegaene m.fl. ''

Jeg selv synes det er best å ha slike treff med partnere. Kjempehyggelig, det er det vi kaller venner. Jeg har kamerater jeg ikke hadde hatt noe imot å snakke med på tomannshånd, men om jeg gikk ut for å treffe han uten min mann, da ville det blitt litt feil _for meg_. Innviter henne hjem til dere, så slipper du all bortforklaring?

Min mann er litt som deg, liker å prate med jenter/damer og har endel venninner, men han treffer dem aldri alene.

Men det viktigste er ikke hva andre synes og tror, men hva ditt indre og din kone synes er ok.

[Gjest Ja til Vennskap!]

Jeg har mange mannlige venner som jeg setter ulidelig stor pris på, og har hatt dem jeg har tilbringt mye tid sammen med i årenes løp.

Det hart gått helt smertefritt, foruten at disse mennene har hatt noen sjalue kvinnfolk som har sett på meg som en trussel, det er rimelig pyton å tilbringe tid sammen med smiskende damer som gjør alt for å holde seg inne med deg, mens de egentlig setter like stor pris på deg som flua sånn ca.

Har ofte praktisert "det de ikke vet har de ikke vondt av" når det gjelder å omgås kompisene mine, men så klart blir tvilen bare større om det oppdages!

Men jeg ser ingenting galt i å ha kompiser av det andre kjønn, og kommer nok alltid til å ha det, på lik linje som venninner!

[Kikkut]

''Når man liker en god kollega, er det naturlig å utvikle det videre til et vennskap, med tilhørende aktiviteter som pratekvelder, cafebesøk, kino og så videre. Det er da et problem oppstår. Dersom jeg hadde vært en kvinne, hadde ingen ting av dette vært noe problem. Men siden jeg er mann, må det mye forklaring til, til min kone (som forøvrig er svært laidback og tolerant), kollegaens mann, for de andre arbeidskollegaene m.fl. ''

Jeg selv synes det er best å ha slike treff med partnere. Kjempehyggelig, det er det vi kaller venner. Jeg har kamerater jeg ikke hadde hatt noe imot å snakke med på tomannshånd, men om jeg gikk ut for å treffe han uten min mann, da ville det blitt litt feil _for meg_. Innviter henne hjem til dere, så slipper du all bortforklaring?

Min mann er litt som deg, liker å prate med jenter/damer og har endel venninner, men han treffer dem aldri alene.

Men det viktigste er ikke hva andre synes og tror, men hva ditt indre og din kone synes er ok.

Jeg tror på åpenhet, og her er det jo heller ikke noe å skjule. Jeg trenger venner, ikke nye kjærester! Noen av mine kvinnelige venner har jeg invitert hjem til oss, enten henne alene, men mannen og noen ganger med barna også. Det har fungert helt utmerket, og tar vekk mye av usikkerheten hos alle parter, og gjør det mye lettere å møte kvinnen alene en annen gang. Jeg forteller alltid at det er det jeg skal, og min kone har ikke noe problem med det, særlig etter at hun har vært på besøk hos oss.

[kosemor]

Jeg er kvinne på en mannsdominert arbeidsplass. Har alltid hatt mye kontakt og gode venner blandt gutta. Heldigvis er ikke han jeg er gift med av den sjalu typen og det er ikke aktuellt for meg å være utro. HAr aldri vært noe problem. Vi har mye tull og tøys på jobben og jeg regner kollegaene mine for gode venner, men omgås dem lite i fritiden. Kanskje nettopp fordi at det ikke er så aktuellt å ta en tur på kino, kafe etc med en kollega av motsatt kjønn fordi det fort blir oppfattet feil. Synd egentlig at det skal være slik.

[Kikkut]

Jeg er kvinne på en mannsdominert arbeidsplass. Har alltid hatt mye kontakt og gode venner blandt gutta. Heldigvis er ikke han jeg er gift med av den sjalu typen og det er ikke aktuellt for meg å være utro. HAr aldri vært noe problem. Vi har mye tull og tøys på jobben og jeg regner kollegaene mine for gode venner, men omgås dem lite i fritiden. Kanskje nettopp fordi at det ikke er så aktuellt å ta en tur på kino, kafe etc med en kollega av motsatt kjønn fordi det fort blir oppfattet feil. Synd egentlig at det skal være slik.

Jeg tenker at så lenge de det gjelder vet hva som er riktig, så kan andre, utenforstående oppfatte så feil de bare vil, det er deres problem.

[mimmi69]

Jeg tror på åpenhet, og her er det jo heller ikke noe å skjule. Jeg trenger venner, ikke nye kjærester! Noen av mine kvinnelige venner har jeg invitert hjem til oss, enten henne alene, men mannen og noen ganger med barna også. Det har fungert helt utmerket, og tar vekk mye av usikkerheten hos alle parter, og gjør det mye lettere å møte kvinnen alene en annen gang. Jeg forteller alltid at det er det jeg skal, og min kone har ikke noe problem med det, særlig etter at hun har vært på besøk hos oss.

Hurra for mennesker som deg! Klart menn og kvinner kan være venner - men det er jammen en utfordring! Det er utrolig mange rundt om som legger to og to sammen og får fem, og da tenker jeg litt på det med at på seg selv kjenner man andre... ! Har sett flere gode venneforhold mellom to av ulikt kjønn gå istykker på grunn av grunnløse rykter av kollegaer/naboer/andre i nærmiljø som tror det er noe mer.. jammen må man slite for å få lov til å ha venner av det andre kjønn. Frykelig synd - det er veldig sunt og berikende å ha venner av begge kjønn. Og å kunne omgås de uten å måtte ha med partner som "anstand".

[pekkaline]

Jeg tror på åpenhet, og her er det jo heller ikke noe å skjule. Jeg trenger venner, ikke nye kjærester! Noen av mine kvinnelige venner har jeg invitert hjem til oss, enten henne alene, men mannen og noen ganger med barna også. Det har fungert helt utmerket, og tar vekk mye av usikkerheten hos alle parter, og gjør det mye lettere å møte kvinnen alene en annen gang. Jeg forteller alltid at det er det jeg skal, og min kone har ikke noe problem med det, særlig etter at hun har vært på besøk hos oss.

Ja, åpenhet er viktig. Det virker som du har gjort det på den riktige måten. Det at du også har samlet alle parter gjør at alle kan føle seg trygge på hverandre vil jeg tro. Og det er dere fire det handler om. Lykke til videre med vennskapene

[Icora Panter]

Folk som sier at menn og kvinner ikke kan være venner, sier det fordi selv ikke greier å la være å knulle motsatte kjønn..(Patetisk kaller jeg det)

Jeg har plenty guttevenner og har overhodet ikke lyst på noen av dem på den måten.. Og tror nok de fleste greier å ha venner av motsatte kjønn uten å måtte tukle med dem!

[bustebeisa]

Så klart kan kvinner og menn være venner.

Jobber selv i et mannsdominert yrke og har jo min motorsykkel. Kjører for det meste bare sammen med menn.

Men, det er viktig at man tar hensyn. Både til egen partner og til vennens partner.

Så det å inkludere alle parter er viktig. Gjør noe sammen, så er det så mye lettere å gjøre noe bare du og for eksempel din kvinnelige kollega senere. Da er det ingen som sitter hjemme og er bekymret. Og skulle den ene partneren være sjalu, eller ha et problem, ville jeg nok ikke trumfet gjennom et vennskap.

[Gjest Geir]

Folk som sier at menn og kvinner ikke kan være venner, sier det fordi selv ikke greier å la være å knulle motsatte kjønn..(Patetisk kaller jeg det)

Jeg har plenty guttevenner og har overhodet ikke lyst på noen av dem på den måten.. Og tror nok de fleste greier å ha venner av motsatte kjønn uten å måtte tukle med dem!

''''Folk som sier at menn og kvinner ikke kan være venner, sier det fordi selv ikke greier å la være å knulle motsatte kjønn..(Patetisk kaller jeg det)''''

Biologi kaller eg det!

[Gjest Angela26]

Ja det gàr ann à vaere bare venner, men ofte kan det utvikle seg til noe mer ogsà, slik jeg har sett det, og erfart....

Om dama di synes det er greit, sà er det jo ingen problem egentlig :-) Da fàr folk mene hva de vil!

Jeg stiller meg skeptisk til à ha venner av annet kjònn, selv om jeg vet at det gàr ann à vaere venner, uten at det utvikler seg til fòlelser. Om mannen min hadde sagt at " I dag skal jeg pà kino med ei venninne", sà hadde jeg ikke likt det, helt aerlig...

Jeg stoler pà mannen min. Jeg vet han elsker meg, bàde kropp, utseende, personlighet og alt....Men likevel....Man vet aldri, heller ikke hvilken intensjon denne "venninna" skulle hatt.

Kanskje vil dette forandres nàr vi kommer i 30-40 àrene, og vi er mer modne, jeg vet ikke... Men ting kan jo skje uansett alder. Og om du selv har god intensjon med vennskapet, sà trenger ikke den andre à ha det.

[Gjest tralsa]

Jeg tror de fleste kutter ut venner av motsatt kjønn når de kommer i et forhold. Det synes jeg også er helt riktig. Jeg ville ikke hatt en mann med jentevenner.

[Gjest Kallenavnet]

Folk som sier at menn og kvinner ikke kan være venner, sier det fordi selv ikke greier å la være å knulle motsatte kjønn..(Patetisk kaller jeg det)

Jeg har plenty guttevenner og har overhodet ikke lyst på noen av dem på den måten.. Og tror nok de fleste greier å ha venner av motsatte kjønn uten å måtte tukle med dem!

Jeg har også prøvd å ha guttevenner. Ingen av dem har jeg noen gang hatt lyst på. Har akkurat bedt han jeg trodde var bestevennen min dra dit pepperen gror. Som så ofte før har det vist seg at han bare har holdt seg rundt meg for om mulig få en åpning til å slippe ned i buksa på meg. Det er absolutt ikke første gangen dette har hendt meg. Jeg tror vi er venner og han bare venter på en mulighet til bestiging. Blæh.

Jeg tror ikke gutter kan være venner med jenter uten å tenke på hvordan de ser ut nakne. Sånn er de bare. Jeg skal aldri ha guttevenn igjen så fremt han ikke er homo. Blir like skuffet hver gang.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg har også prøvd å ha guttevenner. Ingen av dem har jeg noen gang hatt lyst på. Har akkurat bedt han jeg trodde var bestevennen min dra dit pepperen gror. Som så ofte før har det vist seg at han bare har holdt seg rundt meg for om mulig få en åpning til å slippe ned i buksa på meg. Det er absolutt ikke første gangen dette har hendt meg. Jeg tror vi er venner og han bare venter på en mulighet til bestiging. Blæh.

Jeg tror ikke gutter kan være venner med jenter uten å tenke på hvordan de ser ut nakne. Sånn er de bare. Jeg skal aldri ha guttevenn igjen så fremt han ikke er homo. Blir like skuffet hver gang.

Jeg har samme erfaring som deg, desverre. I tillegg prøvde eksen min seg på venninna si straks han fikk sjansen. Takk Gud for homsene! hehe...

[Gjest sjøstjerna]

Ja og nei.

Jeg har flere gode kollegaer, og opplever at flere av dem er venner. Men det blir spesielt å skulle gå på kino alene med den mannlige... Ja, dette er sært. Fornuften sier jo det. Men allikevel føles det unaturlig å skulle gå ut slik med den mannlige kollegaen. Jeg er lykkelig gift og akter å forbli det. Har aldri vært utro- og har ingen ønske om å bli det. Den mannlige og meget trivelige kollegaen min er totalt u- attaktiv som Mann- sett med mine øyne.

Men jeg vil allikevel ikke treffe han som venn- alene på fritid. Kvinnelig kollega- ja- OK. Men mannlig- nei.

Rart. Men det sitter sterkt inne i meg.

[Gjest Truddelu]

Ja, man kan ha venner av motsatt kjønn. Jeg har selv hatt gode guttevenner, MEN da jeg ble sammen og senere gift med mannen min, ble det naturlig at omgang med disse vennene inkluderte ham.

Selv om jeg med meg selv vet at jeg aldri kunne blitt interessert i en guttevenn, ville mannen min nok innimellom kunne blitt litt usikker om jeg stadig vekk skulle ha avtaler alene med en guttevenn.

Det enkelste i de fleste forhold her i livet er å spørre seg selv hvordan DU ville reagert om situasjonen hadde blitt snudd på hodet. Hva om kona di hadde hatt en veldig god guttevenn som hun stadig ville være sammen med uten deg. Hva ville du ment om det?

Svaret for min egen del er at selv om JEG aldri ville vært utro med en guttevenn, så ville jeg heller ikke likt at mannen min tilbragte mye tid sammen med en annen kvinne :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror de fleste kutter ut venner av motsatt kjønn når de kommer i et forhold. Det synes jeg også er helt riktig. Jeg ville ikke hatt en mann med jentevenner.

Jeg håper du tuller?

Jeg har venner av motsatt kjønn som er viktige nok for meg til at en sånn kjæreste med sånne krav ville fått en umiddelbar marsjordre.

Men jeg ville IKKE likt å se dem nakne av den grunn.

[Icora Panter]

Jeg har også prøvd å ha guttevenner. Ingen av dem har jeg noen gang hatt lyst på. Har akkurat bedt han jeg trodde var bestevennen min dra dit pepperen gror. Som så ofte før har det vist seg at han bare har holdt seg rundt meg for om mulig få en åpning til å slippe ned i buksa på meg. Det er absolutt ikke første gangen dette har hendt meg. Jeg tror vi er venner og han bare venter på en mulighet til bestiging. Blæh.

Jeg tror ikke gutter kan være venner med jenter uten å tenke på hvordan de ser ut nakne. Sånn er de bare. Jeg skal aldri ha guttevenn igjen så fremt han ikke er homo. Blir like skuffet hver gang.

Det kan nok desverre stemme i noen tilfeller ja. Merker jeg at en gutt ønsker noe mer avviser jeg vennskapet for begges skyld.

Men med noen gutter vet man liksom at de er venner. Og fler av dem har kjærester nå som de har truffet i senere tid. (Enklere det

[Gjest mora2]

Så klart det går!

Jeg har flest gutte- enn jentevenner, og det har jeg alltid hatt. :0)