Kan menn og kvinner være venner?

[Gjest sjøstjerna]

Så klart det går!

Jeg har flest gutte- enn jentevenner, og det har jeg alltid hatt. :0)

Trives godt med menn. De er lette å forholde seg til, og sier ting som det er uten å pakke de inn.

Som barn var det likens- jeg likte leke med gutter.

Men jeg får "trøbbel" med meg selv om jeg skulle gå ut med en venn alene nå- som gift kvinne. Ja- fornuften sier dette er helt tåpelig tenkt. Men det er bare sånn. Likeledes ville jeg steilet hadde min mann skulle gått ut med en venninne...

[Gjest mora2]

Trives godt med menn. De er lette å forholde seg til, og sier ting som det er uten å pakke de inn.

Som barn var det likens- jeg likte leke med gutter.

Men jeg får "trøbbel" med meg selv om jeg skulle gå ut med en venn alene nå- som gift kvinne. Ja- fornuften sier dette er helt tåpelig tenkt. Men det er bare sånn. Likeledes ville jeg steilet hadde min mann skulle gått ut med en venninne...

Enig..Mye enklere :0)

He, he,snaxy er så vant med at jeg stikker ut med gutta, at han reagerer ikke. Om han skulle ha nektet meg det, da hadde jeg jo ikke hatt venner igjen...De jentevennene jeg har, er typisk dama til en kompis..He, he..

Han har ikke noen nære jentevenner, så da faller det liksom ikke naturlig at han stikker ut med ei venninne.

[Gjest tralsa]

Jeg håper du tuller?

Jeg har venner av motsatt kjønn som er viktige nok for meg til at en sånn kjæreste med sånne krav ville fått en umiddelbar marsjordre.

Men jeg ville IKKE likt å se dem nakne av den grunn.

Mange syns det er tøft å ha venner av motsatt kjønn når de er ungdommer. Når de var barn skulle jo ikke gutter ha jentelus osv. Når de blir større er det kuult, da har de liksom kommet over jentelusstadiet. Men når en blir voksen og er gått inn i forhold blir det for dumt å skullle være kuul slik. Det er ikke helt naturlig å bare skulle være venner uten noe mere når man er godt voksen så sant den ene ikke er homo. Det kan også fort bli usikkerhet hos en eller annen om den andre skal f.eks på kino med en slik venn. Jeg synes derfor det kan være veldig respektløst og egoistisk å ha slike vennskap etter man er i forhold. Ekkelt kan det også være å si at man ikke stoler på den andre. Dessuten er tiden ofte knapp for de fleste. Å prioritere tid da med en slik venn ville nesten blitt kvalmt i mine øyne da. Alle med små barn kan da forstå det. Det var nå mitt synspunkt i saken så får jo du ha ditt.

[Glimtipper]

Mange syns det er tøft å ha venner av motsatt kjønn når de er ungdommer. Når de var barn skulle jo ikke gutter ha jentelus osv. Når de blir større er det kuult, da har de liksom kommet over jentelusstadiet. Men når en blir voksen og er gått inn i forhold blir det for dumt å skullle være kuul slik. Det er ikke helt naturlig å bare skulle være venner uten noe mere når man er godt voksen så sant den ene ikke er homo. Det kan også fort bli usikkerhet hos en eller annen om den andre skal f.eks på kino med en slik venn. Jeg synes derfor det kan være veldig respektløst og egoistisk å ha slike vennskap etter man er i forhold. Ekkelt kan det også være å si at man ikke stoler på den andre. Dessuten er tiden ofte knapp for de fleste. Å prioritere tid da med en slik venn ville nesten blitt kvalmt i mine øyne da. Alle med små barn kan da forstå det. Det var nå mitt synspunkt i saken så får jo du ha ditt.

Å beskrive venner som noe man har for å være kuul og at man ikke kaster bort tid på slikt er hjerteløst.

Det er min mening. Så får du ha din.

[Gjest Valnøtt]

Mange syns det er tøft å ha venner av motsatt kjønn når de er ungdommer. Når de var barn skulle jo ikke gutter ha jentelus osv. Når de blir større er det kuult, da har de liksom kommet over jentelusstadiet. Men når en blir voksen og er gått inn i forhold blir det for dumt å skullle være kuul slik. Det er ikke helt naturlig å bare skulle være venner uten noe mere når man er godt voksen så sant den ene ikke er homo. Det kan også fort bli usikkerhet hos en eller annen om den andre skal f.eks på kino med en slik venn. Jeg synes derfor det kan være veldig respektløst og egoistisk å ha slike vennskap etter man er i forhold. Ekkelt kan det også være å si at man ikke stoler på den andre. Dessuten er tiden ofte knapp for de fleste. Å prioritere tid da med en slik venn ville nesten blitt kvalmt i mine øyne da. Alle med små barn kan da forstå det. Det var nå mitt synspunkt i saken så får jo du ha ditt.

Jeg har venner som er heterofile menn. Og to av dem står meg så nær og har stått meg så nær hele mitt liv at de ville fått en nyre av meg om de trengte en. Men jeg ville aldri hatt sex med dem, og ikke de med meg heller. Og hadde jeg fått en kjæreste som forlangte at jeg ikke skulle få ha to venner som er meg like nær som søsken og har vært det hele livet - så ville valget vært enkelt.

Dessuten foretrekker jeg en kjæreste med nok selvtillit til at han vet at han er den mest attraktive mannen i mitt liv og at jeg velger å være sammen med ham og bare ham frivillig - ikke fordi han tvinger meg til å avstå fra å kjenne andre mennesker bare basert på kjønn.

En annen ting - hva da med bifile? Skal en bifil som har partner ikke få kjenne andre mennesker???

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig kan menn og kvinner være venner uten at det trenger å være noe seksuelt ved det.

Har selv mannlige gode venner, men dessverre har jeg av ulike grunner ikke så godt kontakt med dem som tidligere. Ofte blir det litt vanskeligere når begge har partner, blant annet kan en eller begge av partnerne kan være litt sjalu.

Jeg ville kanskje blitt litt betenkt om mannen min hadde fått nye nære venninner, tenker da annet enn kolleger. Men gamle venninner skal han selvfølgelig få beholde, så lenge jeg til en _viss_ grad inkluderes.

[Gjest tralsa]

Jeg har venner som er heterofile menn. Og to av dem står meg så nær og har stått meg så nær hele mitt liv at de ville fått en nyre av meg om de trengte en. Men jeg ville aldri hatt sex med dem, og ikke de med meg heller. Og hadde jeg fått en kjæreste som forlangte at jeg ikke skulle få ha to venner som er meg like nær som søsken og har vært det hele livet - så ville valget vært enkelt.

Dessuten foretrekker jeg en kjæreste med nok selvtillit til at han vet at han er den mest attraktive mannen i mitt liv og at jeg velger å være sammen med ham og bare ham frivillig - ikke fordi han tvinger meg til å avstå fra å kjenne andre mennesker bare basert på kjønn.

En annen ting - hva da med bifile? Skal en bifil som har partner ikke få kjenne andre mennesker???

Selfølgelig trenger det ikke bety mere enn et vennskap. Et vennskap som en har hatt hele livet blir jo også litt annerledes. Men jeg tror det er naivt å tro at ens partner ikke kan være utro om han/hun har nyere veninner han skal ut på byen med. Selv har jeg som jente mange veninner. Når jeg tenker etter har jeg tre veninner som har guttevenner. Alle desse tre veninnene mine er i forhold og to av de har vært utro mot sin mann med de som de offentlig er guttevenner med.

[Gjest Valnøtt]

Selfølgelig trenger det ikke bety mere enn et vennskap. Et vennskap som en har hatt hele livet blir jo også litt annerledes. Men jeg tror det er naivt å tro at ens partner ikke kan være utro om han/hun har nyere veninner han skal ut på byen med. Selv har jeg som jente mange veninner. Når jeg tenker etter har jeg tre veninner som har guttevenner. Alle desse tre veninnene mine er i forhold og to av de har vært utro mot sin mann med de som de offentlig er guttevenner med.

Da har de jo ikke guttevenner - men elskere. Det er noe helt annet. Venner funker på en annen måte. Feks er det helt unaturlig å flørte med mannlige venner. Man spiller rett og slett ikke på de kortene i et vennskap. Og det har mye å gjøre med at man ivaretar vennskapet og ikke gambler med å risikere at det ødelegges hvis man trekker inn seksuell spenning.

Skal jeg flørte, så gjør jeg det ikke med de jeg vil være bare venner med. (Jeg er litt kjedelig, så jeg reserverer igrunnen flørtingen til kjæresten min)

[Gjest tralsa]

Da har de jo ikke guttevenner - men elskere. Det er noe helt annet. Venner funker på en annen måte. Feks er det helt unaturlig å flørte med mannlige venner. Man spiller rett og slett ikke på de kortene i et vennskap. Og det har mye å gjøre med at man ivaretar vennskapet og ikke gambler med å risikere at det ødelegges hvis man trekker inn seksuell spenning.

Skal jeg flørte, så gjør jeg det ikke med de jeg vil være bare venner med. (Jeg er litt kjedelig, så jeg reserverer igrunnen flørtingen til kjæresten min)

Det er bare det at slikt vennskap kan fort utvikle seg til noe mere. Begge desse veninnene mine hadde vært venner med desse lenge før det gikk for langt. Det får selfølgelig opp til hvert enkelt par om hva som aksepteres men jeg hadde nok ikke akspert at min mann gikk ut med veninner. Da ville jeg heller levd alene. Både jeg og min mann kuttet sakte men sikkert ut venner vi hadde av motsatt kjønn da vi kom sammen. Vi snakket litt om det og mente det var riktig for oss begge.

[tzatziki1365380058]

Mange syns det er tøft å ha venner av motsatt kjønn når de er ungdommer. Når de var barn skulle jo ikke gutter ha jentelus osv. Når de blir større er det kuult, da har de liksom kommet over jentelusstadiet. Men når en blir voksen og er gått inn i forhold blir det for dumt å skullle være kuul slik. Det er ikke helt naturlig å bare skulle være venner uten noe mere når man er godt voksen så sant den ene ikke er homo. Det kan også fort bli usikkerhet hos en eller annen om den andre skal f.eks på kino med en slik venn. Jeg synes derfor det kan være veldig respektløst og egoistisk å ha slike vennskap etter man er i forhold. Ekkelt kan det også være å si at man ikke stoler på den andre. Dessuten er tiden ofte knapp for de fleste. Å prioritere tid da med en slik venn ville nesten blitt kvalmt i mine øyne da. Alle med små barn kan da forstå det. Det var nå mitt synspunkt i saken så får jo du ha ditt.

Dummeste jeg har lest på lenge!

Ville det ikke være en smule respektløst å kutte ut gamle venner som har betydd mye i lang tid, da? Man behandler ikke venner på den måten, uansett kjønn!

Og det med at det er "kult" å ha venner av motsatt kjønn - hvor gammel er du, 14???

[Gjest Valnøtt]

Det er bare det at slikt vennskap kan fort utvikle seg til noe mere. Begge desse veninnene mine hadde vært venner med desse lenge før det gikk for langt. Det får selfølgelig opp til hvert enkelt par om hva som aksepteres men jeg hadde nok ikke akspert at min mann gikk ut med veninner. Da ville jeg heller levd alene. Både jeg og min mann kuttet sakte men sikkert ut venner vi hadde av motsatt kjønn da vi kom sammen. Vi snakket litt om det og mente det var riktig for oss begge.

Hvis man ikke er gladere i partneren enn at man kommer til å hoppe til køys med alle man blir kjent med av det kjønnet man trekkes til, så er man definitivt med feil partner eller ikke moden for et forhold...

Og hva med bifile? Skal de gå ensomme gjennom livet hvis de får seg en partner?

[Gjest tralsa]

Dummeste jeg har lest på lenge!

Ville det ikke være en smule respektløst å kutte ut gamle venner som har betydd mye i lang tid, da? Man behandler ikke venner på den måten, uansett kjønn!

Og det med at det er "kult" å ha venner av motsatt kjønn - hvor gammel er du, 14???

Nei, det er ikke respektløst. En har ikke forpliktelser når det gjelder venner, heldigvis.

Det var i såfall kuult i min tenåringstid å være venner med gutter. Jeg er 29 år.

[Gjest mora2]

Jeg tror de fleste kutter ut venner av motsatt kjønn når de kommer i et forhold. Det synes jeg også er helt riktig. Jeg ville ikke hatt en mann med jentevenner.

Det er det dummeste jeg har hørt....Man dropper da ikke venner selv om man får kjærest!

[Gjest tralsa]

Hvis man ikke er gladere i partneren enn at man kommer til å hoppe til køys med alle man blir kjent med av det kjønnet man trekkes til, så er man definitivt med feil partner eller ikke moden for et forhold...

Og hva med bifile? Skal de gå ensomme gjennom livet hvis de får seg en partner?

"Hvis man ikke er gladere i partneren enn at man kommer til å hoppe til køys med alle man blir kjent med av det kjønnet man trekkes til, så er man definitivt med feil partner eller ikke moden for et forhold..."

Helt enig men det forskjell på det å kjenne noen og det å utvikle vennskap. Jeg og min mann var også venner lenge før vi ble kjærester.

Når det gjelder bifile så blir det en mere spesiell sak som jeg har tenkt så nøye over.

[tzatziki1365380058]

Nei, det er ikke respektløst. En har ikke forpliktelser når det gjelder venner, heldigvis.

Det var i såfall kuult i min tenåringstid å være venner med gutter. Jeg er 29 år.

Jeg har heldigvis slike venneforhold at de er gjensidig "forpliktende", ikke fordi den ene eller andre parten krever det, men fordi vi er glade i hverandre, har omtanke for, og stoler på. Å kutte ut venner når man går inn i kjærlighetsforhold er slemt, det er ikke særlig ok å bli kuttet ut av noen! Dessuten der det dumt!

Jeg hadde ikke overlevd i et forhold der mannen sa jeg måtte kutte ut gamle venner, hadde hatt 0 respekt for den mannen, rett og slett.

Men cluet er jo hvor ærlig og voksent det kjærlighetsforholdet man er i faktisk er. Dersom det er skjørt og ikke tilstrekkelig nært til at man kan dele og snakke om alt, og dessuten stoler 100% på, så skjønner jeg at det kan bli problematisk. Men hvem vil bli i slike forhold?

[Gjest tralsa]

Det er det dummeste jeg har hørt....Man dropper da ikke venner selv om man får kjærest!

Så du synes det helt greit at din mann går ut med en veninne alene på kino fordi de har kjent hverande før dere traff hverandre. Greit at de sitter og har fortrolige samtaler og kanskje at hun gråter over ting hun er lei seg for osv?

Et vennskap er alt untatt sex ikke glem det.

[Gjest tralsa]

Jeg har heldigvis slike venneforhold at de er gjensidig "forpliktende", ikke fordi den ene eller andre parten krever det, men fordi vi er glade i hverandre, har omtanke for, og stoler på. Å kutte ut venner når man går inn i kjærlighetsforhold er slemt, det er ikke særlig ok å bli kuttet ut av noen! Dessuten der det dumt!

Jeg hadde ikke overlevd i et forhold der mannen sa jeg måtte kutte ut gamle venner, hadde hatt 0 respekt for den mannen, rett og slett.

Men cluet er jo hvor ærlig og voksent det kjærlighetsforholdet man er i faktisk er. Dersom det er skjørt og ikke tilstrekkelig nært til at man kan dele og snakke om alt, og dessuten stoler 100% på, så skjønner jeg at det kan bli problematisk. Men hvem vil bli i slike forhold?

Helt greit at du tenker sånn men man er følesesmessig forskjellig. Jeg synes det er helt tåpelig at du skal gradere andres forhold ut fra hva de føler er riktig for seg. Ganske frekt i grunn.

[Gjest Valnøtt]

"Hvis man ikke er gladere i partneren enn at man kommer til å hoppe til køys med alle man blir kjent med av det kjønnet man trekkes til, så er man definitivt med feil partner eller ikke moden for et forhold..."

Helt enig men det forskjell på det å kjenne noen og det å utvikle vennskap. Jeg og min mann var også venner lenge før vi ble kjærester.

Når det gjelder bifile så blir det en mere spesiell sak som jeg har tenkt så nøye over.

Men du har altså aldri hatt en venn av motsatt kjønn som du ikke har hatt ønske om å ligge med?

Kanskje du skal tenke over opptil flere ting en gang til? Både hva i all verden bifile skal gjøre og hvorvidt du egentlig mener at man ikke kan være venner med noen av motsatt kjønn uten at det blir sex?

[tzatziki1365380058]

Helt greit at du tenker sånn men man er følesesmessig forskjellig. Jeg synes det er helt tåpelig at du skal gradere andres forhold ut fra hva de føler er riktig for seg. Ganske frekt i grunn.

Ja, for det gjorde jo ikke du...

[tzatziki1365380058]

Så du synes det helt greit at din mann går ut med en veninne alene på kino fordi de har kjent hverande før dere traff hverandre. Greit at de sitter og har fortrolige samtaler og kanskje at hun gråter over ting hun er lei seg for osv?

Et vennskap er alt untatt sex ikke glem det.

Dette hadde jeg ikke hatt noen problemer med dersom det dreide seg om gamle venner, nei. Og at vennskap er alt unntatt sex stemmer overhodet ikke for min del, dvs et kjærlighetsforhold er MER enn vennskap og sex. Det er forpliktelse, felles ovebygning, ansvar for hverandre som går langt utover et vennskapsforhold osv.

Men det kommer an på hva slags forhold man lever i, naturligvis.