Kan menn og kvinner være venner?

[Gjest ikkeidagnei]

Jeg har opplevd å ha en mann som hadde flere jentevenner enn guttevenner. I begynnelsen syntes jeg det var greit. Men opplevde stadig at han brukte mer tid på dem enn på meg og barna, og for meg ble dette sårt. Han delte mer tanker og følelser med dem enne han gjorde med meg. For meg ble dette nesten som utroskap, selv om jeg vet at det ikke var sex med i bildet.

Han hadde flere kvelder med venninnene sine enn det jeg hadde med mine. Jeg ble gående hjemme og ha ansvaret for alt av husarbeid og alt som hadde med ungene å gjøre. Når han i tillegg syntes det var kjedelig å gå ut å spise med bare meg, så sier det seg selv at dette ble mer eller mindre uholdbart for meg.

I tillegge til at han traff venninne sine på arbeid og gjerne en kveld eller to i uka, så kunne han sitte og sende tekstmeldinger til dem de andre kveldene. Den ene meldingen etter den andre, han kunne like gjerne vært ute med dem de andre kveldene i uka også, for det var jo dem han konsentrerte seg om når han drev å sendte meldinger til dem. Han var riktignok helt åpen ang medlingene, han kunne si at nå er det... som sender melding og lurer på ..., så det var ikke sånn at han skjulet noe, likevel syntes jeg etterhvert at dette ble mer eller mindre respektløst overfor meg. Jeg traff også venninne han, de var på besøk både med menn og barn og vi var hos dem, og det var nyttig for meg å vite noe om hvem disse var, men samtdig så var jeg usikker på hva han snakket med dem om, venner deler jo mye, snakket han med dem om meg og hvordan vi hadde det sammen foreksempel. Jeg ble aldri helt fortrolig med dise venninnen, og vet at enkelete av deres menn heller ikke syntes det var greit.

Enkelte ganger var han hjemme hos bare en av dem, når hennes mann var bortreist. Kunne være der til langt på natt. Jeg kan ikke si at jeg følte meg særlig verdsatt når han valgte å bruke tiden sin på denne måten.

Jeg valgte å avslutte ekteskapet på grunn av min manns vennskapelige forhold til sine kvinelige kollegaer. Jeg klarte aldri å slappe av når han var ute med dem, og han var ikke villig til å gi slipp.

Kanksje kunne jeg ha gått med på dette om han i tillegg hadde vist meg litt større forståelse. Om han hadde vært villig til å bruke mer tid på meg og ungene, tatt mer del i det daglige husarbeidet og alt annet som er av ansvar og arbeid for å få kabalen på hjemmbane til å gå opp.

Kanskje hadde det gått om han var helt tilstede når han var hjemme, og ikke satt og sendte meldinger nesten til alle døgnets tider.

Jeg følte meg rett og slett tilsidesatt og oversett. Kjenner det er sårt enda jeg når jeg skriver dette.

Jeg synes du bør tenke deg om, og er du nå så sikker på at kona di synes at dette er helt greit ? Jeg sa lenge at det var greit, men innerst inne var det egentlig ganske ugreit.

Hvor mye stiller du opp på hjemmbane ? Gjør du din del, eller er du opptatt med veninnene dine mer enn du er med kona di. Inviterer du kona di ut på cafe`treff noen gang ? Ordner du barnevakt sånn at det kunne være mulig for dere å gå på kino sammen en kveld. Gjør du andre ting som viser at du faktisk bryr deg om henne? Eller lar du henne vaske klærne dine, sånn at du har noe å ha på deg nåe du skal på cafe med venninnen dine.

Viser du henne at det er henne du bryr deg om, så vil det kanskje være letter å tolerere.

Vel, dette var kanskje et noe negativt svar på spørsmålet ditt, men sånn var nå min opplevelse av dette. Og tror til syvend og sist at de fleste kvinner vil ha problemer med sånne type vennskap.

[Gjest ikkeidagnei]

Hva hadde du gjort om din kone ikke syntes dette var greit?

[Icora Panter]

''''Folk som sier at menn og kvinner ikke kan være venner, sier det fordi selv ikke greier å la være å knulle motsatte kjønn..(Patetisk kaller jeg det)''''

Biologi kaller eg det!

Men du eier ikke vilje eller moral?

[GeirB]

Men du eier ikke vilje eller moral?

Jo eg har begge deler.

Men seksualdriftene MÅ være så sterke som de er for ellers ville ikkje vi overlevd, da blir "fornuften" ofte taperen...