Litt for rolig partner

[Gjest Fremdeles ung]

Jeg har vært heldig og har funnet meg en flott mann og livspartner. Vi har begge vært alene i en del år.

Jeg er vant med at partnere virkelig har lyst på sex, at de nyter sex.

Men min kjære er ikke helt sånn. De første årene var nok jeg pådriveren, og han hadde nok også mer sexlyst. Vi hadde noe spennende sex også men jeg har i ettertid skjønt at det nok har vært mitt pådriv som gav oss hyppig og spennende sex.

Vi har hatt litt diskusjoner i disse årene, det er jo litt å få på plass når to mennesker som er vant til å leve alene skal bo sammen under samme tak. Men vi kommer oss gjennom brasene og er veldig glade i hverandre og ønsker å leve sammen.

Alikavel har det på denne tiden gått nedover med min kjære. Nå ser jeg nok bedre sider som ikke synes før, som at han er svært rolig, tiltaksløs, ol. Han liker å komme hjem fra jobb og bare sitte i soffan. Evnt rusle stille og rolig med noe nyttig.

Jeg har litt mer fart, synes vi bør gjøre litt mer kost sammen, synes livet renner bort ved at dagene støtt er like osv.

Siden jeg har blitt mer sær under årene, jeg tar mindre initiativ til sex ol for å se hvordan han egentlig er så har sexlivet vårt forandret seg veldig. Desverre.

Han er regelrett nesten kjedelig i senga. Og selv om han kan ha lyst så er det slettes ikke ofte han orker å leve ut lysten. Han kan være i kjempeform på lørdag formiddag når jeg er dusjet, sminket og stellt og på veg ut døra. (da må jeg innrømme at jeg sjelden gidder å kaste planer over bord for et halvtimes knull) men på lørdags kvelden når jeg flyr nydusjet og nybarbert rundt i lite og lekkert tøy så skjer det sjelden annet enn at han synes og sier at jeg er flott.

Hvis det skal dampe av sex da så må jeg stå for det. De gangen han begynner så føler jeg at det er så labert og dafft at jeg liksom får dårlig samvittighet for at jeg har lyst i det hele tatt.

Det er klart jeg kan ta initiativ, det er klart jeg kan sette meg på huk og sugen, det er klart jeg kan foreslå og gjøre, og si og fortelle. Men det blir så enveis at jeg faktisk pga. dette har mistet en del lysten på sex med ham. Jeg er svært kåt men orker ikke ha lyst siden jeg ofte føler meg sviktet.

Det er jeg som kan ordne til sovrom med levende lys, det er jeg som kan sette i gang med en deilig oljemasasje, det er jeg som bytter stillinger og utfordrer oss litt i senga, det er jeg som kan prate litt under sex osv. Han elsker å slikke meg, han elsker at jeg oljer ham til klimax, han elsker at jeg suger ham til klimax, at jeg tar kontrollen i senga, leker med ham med vibrator osv. Når han er så glad i slikt hvorfor tar han ikke kontrollen da? Hvorfor er det ikke han som oljer inn meg og nyter synet av meg? Hvorfor leker ikke han med kroppen min og sier deilige ting til meg?

Det er ikke noe feil i forholdet vårt. Vi har riktignok slitt en del de siste årene og sexlivet har dalt i takt, men han synes jeg er det deiligste han kan klare å få tak i, han er veldig glad i meg, jeg er også veldig glad i ham og viser veldig lyst på ham. Ingen av oss er typen til å være utro, vi går ikke ut og fester med venner el. Vi er trofaste og kjærelige og flinke til å prate.

Jeg har sånn sett fått gitt utrykk for min misnøye, når han snakker til meg under sexen eller stønner litt høyt så skryter jeg av dette etter sexen. Alt jeg liker skryter jeg av. Og jeg sier også, om noe forsiktig, ting jeg er misfornøyd meg, eller rettere sakt ønsker meg mer av ol.

Han sier han bare er sånn, at det ikke er min skyld.

Jeg er veldig glad i min kjære, og ønsker ikke å bryte med ham, tvert i mot. Men jeg blir veldig lei meg av et såpass labert og kjedelig sexliv når jeg selv føler at jeg kan eksplodere i lyst veldig ofte. Jeg ønsker med dampende, rampete og mye sex. I allefall innimellom. Jeg er jo bare noenogtredve.

Hvordan kan jeg roe meg på dette området? Tror det er lite jeg kan gjøre med min kjære. Desverre så klarer jeg bare i perioder av gangen å være pådriveren og å ha kontrollen helt i senga før jeg blir skuffet over følelsen av envegs.

Desverre så gjør usikkerheten meg veldig passiv rundt dette. Jeg får ikke til å vise skikkelig lyst lenger da det føles skittent. Og jeg orker ikke å være den sterke kontrollerende kvinnen hele tiden som har en kåt mann liggende på rygg som tar i mot. Jeg ønsker også å være objektet som partneren min steller med og sikler over.

Hva gjør vi?

[Gjest mekanisker]

Kjenner meg veldig godt igjen, tror nok at han bare er sånn. Litt egoistisk er det jo også fra hans side. Min ex var ikke sånn fra dag en, men hadde det i seg, og man forventer jo når man er jente at gutta er litt pådrivere...og JA, jeg forstår deg godt, for en føler seg ikke begjært nok. Det er frustrerende.

Min eks sa sjelden nei, men det var alltid jeg som tok intitiativet som regle, og i perioder kunne han bare ligge å motta på vors, også når jeg da forventet det samme tilbake, så fikk jeg ikke det, da ville han gå til penetrering. .. Snakk med han, det har du jo sikkert gjort, men er mitt eneste råd...eller sprø en spesialist...

[Gjest Fremdeles ung]

Kjenner meg veldig godt igjen, tror nok at han bare er sånn. Litt egoistisk er det jo også fra hans side. Min ex var ikke sånn fra dag en, men hadde det i seg, og man forventer jo når man er jente at gutta er litt pådrivere...og JA, jeg forstår deg godt, for en føler seg ikke begjært nok. Det er frustrerende.

Min eks sa sjelden nei, men det var alltid jeg som tok intitiativet som regle, og i perioder kunne han bare ligge å motta på vors, også når jeg da forventet det samme tilbake, så fikk jeg ikke det, da ville han gå til penetrering. .. Snakk med han, det har du jo sikkert gjort, men er mitt eneste råd...eller sprø en spesialist...

Takk for svaret ditt. Bare litt forståelse og støtte er godt nå. Jeg blir så veldig lei meg og frustrert noen ganger.

Vi har snakket mye om dette. Jeg prøver å være klok og ikke si "du" men legge det mer til hva jeg savner, hva jeg ønsker osv. Slik at han ikke skal føle at jeg støtt angriper ham. Men det blir unektelig mange sider som er vrange, det blir unektelig mye "savn" "ønsker" "håper" "liker" osv.

Derfor har jeg blitt litt forsiktig også, hvis jeg er helt ærlig så blir det fort at det nesten bare er negativt, eller mangler, og det er jo ikke heldig.

Vi har pratet litt om det i dag også, nå i efta. Han sier han trodde en god stund at det var fordi vi har hatt det litt tøfft i forholdet til tider men at siden vi nå har hatt det veldig greit en lang stund uten at ting har bedret seg så vet han ikke lenger.

Han er også veldig styrt av klokke, tider og timer med søvn.

Tror han psyker seg veldig ned hvis det blir litt for sent, hvis det ser ut til at han ikke får sove de timene han skal ol. Han kan ha lyst på meg og jeg kan være nydusjet, nybarbert og villig og han slår heller av lyset siden klokka er litt mye og det er jobb i morgen. Eller han mener han ikke kan sove lengre enn til det og det klokkeslettet og da må det soves nå. Det blir jo helt feil.

Vi jobber jo fullt begge to og er slitne om hverddagen, det er jo helt normalt og greit, men hele tiden kan det jo ikke være sånn. Til og med helgene er jo slik.

Så vi kommer desverre ikke lengre ved å prate. Mulig han eller vi kunne hatt veldig hjelp av profesjonelle av et eller annet slag her.

Jeg er stygt redd for at mannen helt enkelt er lite sexuell. Snill, god, flott, humoristisk, men helt enkelt svært lite sexuell.

Takk for forståelsen iallefall.

[fuji1365380447]

Takk for svaret ditt. Bare litt forståelse og støtte er godt nå. Jeg blir så veldig lei meg og frustrert noen ganger.

Vi har snakket mye om dette. Jeg prøver å være klok og ikke si "du" men legge det mer til hva jeg savner, hva jeg ønsker osv. Slik at han ikke skal føle at jeg støtt angriper ham. Men det blir unektelig mange sider som er vrange, det blir unektelig mye "savn" "ønsker" "håper" "liker" osv.

Derfor har jeg blitt litt forsiktig også, hvis jeg er helt ærlig så blir det fort at det nesten bare er negativt, eller mangler, og det er jo ikke heldig.

Vi har pratet litt om det i dag også, nå i efta. Han sier han trodde en god stund at det var fordi vi har hatt det litt tøfft i forholdet til tider men at siden vi nå har hatt det veldig greit en lang stund uten at ting har bedret seg så vet han ikke lenger.

Han er også veldig styrt av klokke, tider og timer med søvn.

Tror han psyker seg veldig ned hvis det blir litt for sent, hvis det ser ut til at han ikke får sove de timene han skal ol. Han kan ha lyst på meg og jeg kan være nydusjet, nybarbert og villig og han slår heller av lyset siden klokka er litt mye og det er jobb i morgen. Eller han mener han ikke kan sove lengre enn til det og det klokkeslettet og da må det soves nå. Det blir jo helt feil.

Vi jobber jo fullt begge to og er slitne om hverddagen, det er jo helt normalt og greit, men hele tiden kan det jo ikke være sånn. Til og med helgene er jo slik.

Så vi kommer desverre ikke lengre ved å prate. Mulig han eller vi kunne hatt veldig hjelp av profesjonelle av et eller annet slag her.

Jeg er stygt redd for at mannen helt enkelt er lite sexuell. Snill, god, flott, humoristisk, men helt enkelt svært lite sexuell.

Takk for forståelsen iallefall.

Dere er unge og har ikke barn - da skulle det jo være mulig å ha sex på ettermiddagen eller tidlig kveld?

Før vi fikk barn så hadde vi ofte sex på ettermiddagen eller tidlig på kvelden før vi (begge) var for trøtte. Eller så hadde vi sex tidlig på morgenen før jobb. Sent på kvelden etter en lang dag var det ingen av oss som hadde lyst.

Etter at vi fikk barn har jo dette blitt et lite problem - nå er det ikke bare å hoppe i høyet på ettermiddagen - for da er jo lilletuppa krevende. Vi har løst det med å ha sex i helgene når hun sover og ellers så blir det stort sett tidlig på morgenen.

Dersom det er så vanskelig å finne tid til sex nå - før dere evt får barn, så ville det lyse en varsellampe for meg. Hvordan skal det da evt bli i en annen livssituasjon?

[Gjest Elextra]

Dere er unge og har ikke barn - da skulle det jo være mulig å ha sex på ettermiddagen eller tidlig kveld?

Før vi fikk barn så hadde vi ofte sex på ettermiddagen eller tidlig på kvelden før vi (begge) var for trøtte. Eller så hadde vi sex tidlig på morgenen før jobb. Sent på kvelden etter en lang dag var det ingen av oss som hadde lyst.

Etter at vi fikk barn har jo dette blitt et lite problem - nå er det ikke bare å hoppe i høyet på ettermiddagen - for da er jo lilletuppa krevende. Vi har løst det med å ha sex i helgene når hun sover og ellers så blir det stort sett tidlig på morgenen.

Dersom det er så vanskelig å finne tid til sex nå - før dere evt får barn, så ville det lyse en varsellampe for meg. Hvordan skal det da evt bli i en annen livssituasjon?

''Dersom det er så vanskelig å finne tid til sex nå - før dere evt får barn, så ville det lyse en varsellampe for meg. Hvordan skal det da evt bli i en annen livssituasjon?''

--> signerer denne.

[Gjest Fremdeles ung]

Dere er unge og har ikke barn - da skulle det jo være mulig å ha sex på ettermiddagen eller tidlig kveld?

Før vi fikk barn så hadde vi ofte sex på ettermiddagen eller tidlig på kvelden før vi (begge) var for trøtte. Eller så hadde vi sex tidlig på morgenen før jobb. Sent på kvelden etter en lang dag var det ingen av oss som hadde lyst.

Etter at vi fikk barn har jo dette blitt et lite problem - nå er det ikke bare å hoppe i høyet på ettermiddagen - for da er jo lilletuppa krevende. Vi har løst det med å ha sex i helgene når hun sover og ellers så blir det stort sett tidlig på morgenen.

Dersom det er så vanskelig å finne tid til sex nå - før dere evt får barn, så ville det lyse en varsellampe for meg. Hvordan skal det da evt bli i en annen livssituasjon?

Takk for svar.

Vi er voksne begge to. Har også barn, men såpass store at vi har godt med fritid. Kan ikke ha sex når vi vil, ungene er jo mye hjemme, men i helger er de mye borte.

[Gjest mannover40]

Takk for svaret ditt. Bare litt forståelse og støtte er godt nå. Jeg blir så veldig lei meg og frustrert noen ganger.

Vi har snakket mye om dette. Jeg prøver å være klok og ikke si "du" men legge det mer til hva jeg savner, hva jeg ønsker osv. Slik at han ikke skal føle at jeg støtt angriper ham. Men det blir unektelig mange sider som er vrange, det blir unektelig mye "savn" "ønsker" "håper" "liker" osv.

Derfor har jeg blitt litt forsiktig også, hvis jeg er helt ærlig så blir det fort at det nesten bare er negativt, eller mangler, og det er jo ikke heldig.

Vi har pratet litt om det i dag også, nå i efta. Han sier han trodde en god stund at det var fordi vi har hatt det litt tøfft i forholdet til tider men at siden vi nå har hatt det veldig greit en lang stund uten at ting har bedret seg så vet han ikke lenger.

Han er også veldig styrt av klokke, tider og timer med søvn.

Tror han psyker seg veldig ned hvis det blir litt for sent, hvis det ser ut til at han ikke får sove de timene han skal ol. Han kan ha lyst på meg og jeg kan være nydusjet, nybarbert og villig og han slår heller av lyset siden klokka er litt mye og det er jobb i morgen. Eller han mener han ikke kan sove lengre enn til det og det klokkeslettet og da må det soves nå. Det blir jo helt feil.

Vi jobber jo fullt begge to og er slitne om hverddagen, det er jo helt normalt og greit, men hele tiden kan det jo ikke være sånn. Til og med helgene er jo slik.

Så vi kommer desverre ikke lengre ved å prate. Mulig han eller vi kunne hatt veldig hjelp av profesjonelle av et eller annet slag her.

Jeg er stygt redd for at mannen helt enkelt er lite sexuell. Snill, god, flott, humoristisk, men helt enkelt svært lite sexuell.

Takk for forståelsen iallefall.

Det du skriver er akkurat som det jeg opplever selv. Og som du, jeg tror at alt det positive er for viktig til å gi alt for mye negativ tilbakemelding.

Så da blir det til at man brenner inne med en del savn.

Jeg har veldig lite å klage på når det gjelder samlivet, men seksuelt er min kone ikke så opptatt av samtaler om savn eller utvikling. Men en ting skal hun ha, hun gjør en god del forsøk på initiativ.

Så hva klager man på?

Jeg har tenkt på det som en lunsjforventning... Hvis en person stadig kommer med initiativ til en hyggelig lunsj, og du inviterer ut.

Du kjøper noe godt som du byr på, koser deg med maten og oppdager ofte at den andre bare har pirket i maten, du må la en god del stå igjen hver gang. eller kanskje ikke den andre møter opp en god del ganger...

Selv om praten, treffet og alt annet har vært veldig hyggelig, så er det trist og skuffende dersom den andre aldri nyter det du byr på fullt ut.

Men samtidig er man så glad for samværet at man ikke får seg til å la vær å by på... heller ikke klage på en negativ måte.

[Gjest Fremdeles ung]

Det du skriver er akkurat som det jeg opplever selv. Og som du, jeg tror at alt det positive er for viktig til å gi alt for mye negativ tilbakemelding.

Så da blir det til at man brenner inne med en del savn.

Jeg har veldig lite å klage på når det gjelder samlivet, men seksuelt er min kone ikke så opptatt av samtaler om savn eller utvikling. Men en ting skal hun ha, hun gjør en god del forsøk på initiativ.

Så hva klager man på?

Jeg har tenkt på det som en lunsjforventning... Hvis en person stadig kommer med initiativ til en hyggelig lunsj, og du inviterer ut.

Du kjøper noe godt som du byr på, koser deg med maten og oppdager ofte at den andre bare har pirket i maten, du må la en god del stå igjen hver gang. eller kanskje ikke den andre møter opp en god del ganger...

Selv om praten, treffet og alt annet har vært veldig hyggelig, så er det trist og skuffende dersom den andre aldri nyter det du byr på fullt ut.

Men samtidig er man så glad for samværet at man ikke får seg til å la vær å by på... heller ikke klage på en negativ måte.

Beskrivelsen din er slettes ikke dum. Det er som om ting ikke blir strukket fullt ut.

Nå skal sies at min mann er slik på alle måter da, han har lite giv ellers om dagene også, sitter som sakt gjerne i soffaen om eftan til leggetid. Eller han kan kanskje pusle med noe nyttig en gang i blandt.

På morgenen så sitter han halvannen time og drikker kaffe og røyker, for så å dusje og stelle seg på en halv time. Det blir for knapp tid, men han synes morgenen er så deilig og rolig.

Vi har det med å sitte i penstua siden det er nært terassedøra. Jeg har sakt at vi skal pakke bort denne fine salongen og ha den til en annen plass der den vil stå bedre og heller få oss en mer hverdagssoffa vi kan sitte i slik at vi ikke sitter i stykker den pene soffaen.

Resultat etter et par år: vi har sittet soffaen såpass ned at den buer skikkelig på midten i putene. Jeg får veldig vondt i ryggen av den men føler jeg må sitte der en del for samværets skyld. Han er veldig lei på å sitte noen andre steder for det er der han kan sitte og røyke (siden det er dør ut)

Ingen ting blir gjort før jeg spør og ber hundre ganger, svært ofte, altfor ofte så skjer det ikke noe.

Det er grunner til at jeg ikke tar saken i egne hender hver gang.

Dette er bare for å få fortalt hvor rolig han er, hvor rolig han tar ting. Han er en usedvanlig blid og god mann, en virkelig skatt på sine måter og en mann jeg helt klart kan ønske å leve resten av livet med.

Men jeg synes det er så ufattelig trist at han er så veldig daff på så mange områder, og selvsakt på det sexuelle.

Det å mange noe essensiellt innen sex er veldig vanskelig. Jeg er ikke helt sikker på at det lar seg gjøre å dempe seg selv år etter år og være helt lykkelig.

Og jeg finnes ikke typen til å være utro, det er ikke noe flørting eller noe slikt i det hele tatt utenfor huset, slik er det for oss begge.

Jeg blir veldig motløs og trist når jeg samtidig som jeg ønsker å leve resten av livet mitt med et menneske ser og opplever at det mangler noe vesentlig.

[tjohei]

Finn deg en partner som matcher deg eller krev at han forandrer seg.

[Gjest Fremdeles ung]

Finn deg en partner som matcher deg eller krev at han forandrer seg.

Kjære deg tjohei, hadde det bare vært så enkelt

Mannen er en skatt av de sjeldne på sine måter, han er snill, hjelpsom og kjærlig. Han er flink til å kjøpe blomster, gi gaver, kjøpe vin, stryke meg på ryggen, hjelper til i huset når jeg spør, gjør de aller fleste ting med en gang jeg spør.

Barna er selvsakt veldig glade i ham også.

Og ikke minst, jeg elsker ham virkelig og kan liksom ikke helt se et liv uten ham.

Sum summarum så har vi egentlig alle forutsetninger for et flott liv.

Å få ham til å forandre seg er ikke lett. Jeg har prøvd og vi prøver. Vi snakker mye om dette. Men når han kommer dit hen at han faktisk ikke helt vet hva som er grunnen, da sitter vi liksom litt fast.

Men du har rett på noe, det er svært heldig hvis vi kan finne partnere som matcher oss på slike vesentlige ting, det har jo veldig mye å si at det ikke gjør det.

[tjohei]

Kjære deg tjohei, hadde det bare vært så enkelt

Mannen er en skatt av de sjeldne på sine måter, han er snill, hjelpsom og kjærlig. Han er flink til å kjøpe blomster, gi gaver, kjøpe vin, stryke meg på ryggen, hjelper til i huset når jeg spør, gjør de aller fleste ting med en gang jeg spør.

Barna er selvsakt veldig glade i ham også.

Og ikke minst, jeg elsker ham virkelig og kan liksom ikke helt se et liv uten ham.

Sum summarum så har vi egentlig alle forutsetninger for et flott liv.

Å få ham til å forandre seg er ikke lett. Jeg har prøvd og vi prøver. Vi snakker mye om dette. Men når han kommer dit hen at han faktisk ikke helt vet hva som er grunnen, da sitter vi liksom litt fast.

Men du har rett på noe, det er svært heldig hvis vi kan finne partnere som matcher oss på slike vesentlige ting, det har jo veldig mye å si at det ikke gjør det.

Alternativ er jo å være fornøyd med det han har å tilby. Hvis seksualliv er veldig viktig for deg i et forhold bør du kanskje se etter en mer "lysten hingst". Det er ikke alltid man får i pose og sekk, men kanskje det går an også. Har du spurt han hva problemet er? Kanskje han vil ta viagra?

[Gjest Fremdeles ung]

Alternativ er jo å være fornøyd med det han har å tilby. Hvis seksualliv er veldig viktig for deg i et forhold bør du kanskje se etter en mer "lysten hingst". Det er ikke alltid man får i pose og sekk, men kanskje det går an også. Har du spurt han hva problemet er? Kanskje han vil ta viagra?

Alternativ er jo å være fornøyd med det han har å tilby.

Det er det nok, men hadde det vært så enkelt å bare bestemt seg for det så hadde nok hverken jeg eller så mange andre mennesker i denne verden hatt slike problemer.

Hvis seksualliv er veldig viktig for deg i et forhold bør du kanskje se etter en mer "lysten hingst". Det er ikke alltid man får i pose og sekk, men kanskje det går an også.

Som jeg allerede har skrevet til deg så er ikke ting så enkelt at vi bare kan bytte ut en partner når ting går på skakke. Det er flere ting som bør og vil vurderes før et slikt steg.

Har du spurt han hva problemet er?

Dette har jeg også skrevet om tidligere.

Kanskje han vil ta viagra?

Det hadde han helt sikkert villet, om det hadde vært problemet. Men som jeg også ha forklart i tidligere innlegg så er ikke det at han ikke får stå eller klarer beholde denne som er problemet her.