kjærlighet

[Gjest saltvannn]

Flere som er single i en alder av 32 her? Uten barn? Hva tenker dere om det, de fleste får jo en familie når de er rundt denne alderen, eller har allerde fått. Tenk om man blir alene resten av livet, og aldri mer blir forelsket? Hva slags liv er det?

[Gjest Elextra]

Jeg er nå eldre, men jeg _var_ 32 og singel og hadde i tunge stunder lignende tanker.

Så hendte det som det ofte gjør, og nå har jeg to barn . Men tror faktisk ikke at jeg hadde hatt det så ille som barnløs heller.

[Sommerbris]

Jeg kan nok godt forstå at du er frustrert og lei deg...

...Jeg er også frustret og lei meg.. fordi jeg forhastet meg en gang i 20-årene, og bommet totalt på valg av livsledsager..

Prøv å kose deg nå, oppleve ting og sette pris på single-livet, så godt du kan.. Din tid kommer, både med mann og barn, det er jeg sikker på!!!!!

) Lykke Til!!!

[Gjest ViViola]

Jeg verken er eller var singel ved 32, men jeg har flere venninner som er atskillig eldre og fortsatt både single og barnløse.

To er 39 i år, en er 38, en er 44, en er 51 (eller blir 51 i år). Alle disse, sier selv, at ja, de skulle ønske de hadde mann og barn, men når det nå engang ikke er slik så har de et flott liv. Det blir litt som man innretter seg.

Det handler mye om å klare å nyte det man har, og ikke hige etter det man ikke har...

[Loralei]

Jeg verken er eller var singel ved 32, men jeg har flere venninner som er atskillig eldre og fortsatt både single og barnløse.

To er 39 i år, en er 38, en er 44, en er 51 (eller blir 51 i år). Alle disse, sier selv, at ja, de skulle ønske de hadde mann og barn, men når det nå engang ikke er slik så har de et flott liv. Det blir litt som man innretter seg.

Det handler mye om å klare å nyte det man har, og ikke hige etter det man ikke har...

''Det handler mye om å klare å nyte det man har, og ikke hige etter det man ikke har...''

Veldig bra skrevet!! =)

[Gjest Anja76]

Kjærlighetens grunnregel: Vær ÅPEN for det! Når som helst og hvor som helst. Da skjer det når en minst venter det!

[Gjest Tatjana]

En venninne av meg traff sin nåværende mann rundt den alderen der (begynnelsen av 30-årene). Hun sa noe slikt:

De aller fleste av mine venninner fant seg en kjæreste og giftet seg i løpet av 20-årene. De så litt rart på meg fordi jeg var singel og barnløs. Svært mange av disse jentene er skilt nå. Jeg var singel lenge fordi jeg nektet å ta til takke med et bedre-enn-ingenting-forhold eller den-nest-beste. Jeg ville vente på den riktige mannen.

En annen venninne uttalte seg slik, i sin egen skilsmisseprosess:

Nei, jeg elsket ham aldri ordentlig, men jeg giftet meg med ham. Mest fordi jeg ikke trodde noen andre ville ha meg.

Jeg tenker at vi må da ikke være så redde for omverdenens dom eller hva det nå er vi tenker på, at vi på død og liv _må_ gifte oss midt i 20-åra, samme med hvem liksom. Jeg er enig med min første venninne, vent på Den Ordentlige. Vent til du kjenner at dette er noe du vil satse på. Ikke grip den første, beste, bare fordi du tror det er den eneste som vil ha deg.