Gå til innhold

Jeg finner meg ikke til rette.. Er trist..


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    5

  • Bookworm

    3

  • sant å si

    2

  • Babette

    1

Gjest Kallenavnet

jaja. det måtte kvinner til for å gi tea77 tips hva hun burde gjøre.

og svaran er som kvinner flest svarer når en annen kvinne har problemer med samliv.

men da skal jeg som mann svare litt her. Synes du bør tenke litt positivt i denne saken, du har funnet deg en mann som har barn fra før!! da er det vel ikke så vanskelig å forstå at han vil sit barn best mulig eller? du har fått noen tips fra noen andre, da kan jeg si deg.. vis jeg hadde fått et ultimatum enten deg eller barnet som bor sammen med deg, DA er valget ganske enkelt BARNET fra før.

Skal jeg gi deg noen tips så må det være at du prater med han om det du synes er problemet, på en saklig måte. og ikke true han med at du skal finne deg en annen plass å bo o.l.. er nesten sikker på at det er en årsak for at barnet hannes bor der med dere?? hvor gammel er barnat hannes? og hvor gammel er du? (tea77 står det for at du er født i 77?)

Du kan da heller ikke tro at når du har fått deg en mann med barn fra før!! så skal du få ha han alene?? nei til dette kan jeg si, trå varsomt!!! det kan hende at utfallet ikke kommer deg i + tenk på det du!!!!!!!

Du er helt klart en mann ja. Har du lest innlegget til tea77 i det hele tatt? Nei for menn har ett stort problem med å få med seg poenget. Det er derfor man ofte ender opp i trusler med flytting for det er faktisk det eneste som når inn. Jeg prøvde å diskutere ting så forsiktig jeg kunne og brukte ord som vi og jeg føler at. Det hjalp ikke en shit. Du kan prøve å prøve å få fram ditt men helst skal du bare holde kjeft og gjøre pliktene dine. Ingen forhold som fungerer bedre enn de der hvor mannen får lov til å være den store egoisten og kvinnen gjør alt uten ett pip.

Nå skal kvinner bare være rugemaskiner. De skal bære fram ungene, ødelegge kroppene sine med skrekkmerker og hengepupper. Senere skal de finne seg i alt mannen vil eller så bør de pakke kofferten å dra uten unger for de tilhører mannen. Likestillingen er helt klart på feil spor. Vi hadde vel muligens litt tyngde i noen få tiår men nå har det blitt sånn at eneste vi skal sitte igjen med hvis vi ikke holder ut med en stor egoist er som sagt strekkmerker og hengepupper. Leve likestilling!

Tea77 har det ikke godt i forholdet sitt og mannen hennes er ikke lydhør for hennes side av saken. Han kan jo ikke bare forvente at hans voksne sønn skal flytte hjem og behandle kona helt respektløst. Det hører jo ikke noe sted hjemme. Da har du ikke mye respekt for kona di selv heller.

Grunnen til at menn og damer får så forskjellige svar er at det er faktisk mulig å snakke med en dame å komme til en løsning hvis man gidder å ta seg tid. Med menn er det mye vanskeligere. De fatter ingenting før du har pakket kofferten og puttet den i bagasjen. Da plutselig finner de ut at de må gjøre noe. Så lover de gull og grønne skoger før de igjen sitter klistret til sportskanalen og de sure sokkene ligger strødd utover soverommet. Ikke noe bedre forspill en å få rydde vekk dagens, gårsdagens og tidligere i ukens svettestive sokker.

Får du kjeft av samboeren når du tar opp ting til diskusjon? Hva slags kjeft?

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Annonse

Gjest D*lilith

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Det der er jo helt uhørt,det må du ikke finne deg i!

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Det går ikke an å leve i et slikt forhold, ikke uten å bli underkuet og man har det slettes ikke godt. Og det yngste barnet lærer at det er sånn fedre skal behandle mødre fordi du lar det være sånn.

Gjør noe med det, for barnets skyld!

Gjest joppeline

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Da hadde jeg bare svart "okey, da flytter jeg", og så gjort alvor av det så fort som overhodet mulig. Det er uholdbart å være i et forhold der man ikke kan snakke om ting.

jaja. det måtte kvinner til for å gi tea77 tips hva hun burde gjøre.

og svaran er som kvinner flest svarer når en annen kvinne har problemer med samliv.

men da skal jeg som mann svare litt her. Synes du bør tenke litt positivt i denne saken, du har funnet deg en mann som har barn fra før!! da er det vel ikke så vanskelig å forstå at han vil sit barn best mulig eller? du har fått noen tips fra noen andre, da kan jeg si deg.. vis jeg hadde fått et ultimatum enten deg eller barnet som bor sammen med deg, DA er valget ganske enkelt BARNET fra før.

Skal jeg gi deg noen tips så må det være at du prater med han om det du synes er problemet, på en saklig måte. og ikke true han med at du skal finne deg en annen plass å bo o.l.. er nesten sikker på at det er en årsak for at barnet hannes bor der med dere?? hvor gammel er barnat hannes? og hvor gammel er du? (tea77 står det for at du er født i 77?)

Du kan da heller ikke tro at når du har fått deg en mann med barn fra før!! så skal du få ha han alene?? nei til dette kan jeg si, trå varsomt!!! det kan hende at utfallet ikke kommer deg i + tenk på det du!!!!!!!

Det er helt greit at du har dine meninger. Men ikke trekk beslutninger, så lenge du ikke vet ting sikkert.

Jeg truer ALDRI med å flytte fra samboeren min. Det er han som ber meg om å flytte hvis jeg ikke jenker meg til hans meninger og beslutninger til barna hans. Sønnen hans flyttet bare plutselig hit. Uten noe forvarsel. Uten jobb, penger eller noe. Han har bare funnet sel litt godt til rette her. Tror han eier og bestemmer alt i dette huset, for han kjører over faren sin som bare det.

Det er ikke snakk om å sette lås på kjøleskapet, men at han kan være med å betale litt for mat og drikke. Det blir automatisk dyrere når det er et menneske til som skal ha mat og drikke. Og han er ikke vant til å spare, eller tenke på at noen andre kanskje skal spise eller drikke.

Om han tømmer melke kartongen, og det blir tomt for melk, dra han ikke i butikken for å kjøpe en ny melk. Da går han rundt og klager på at det er tomt for melk..

Og det syns jeg er lite voksent gjort.

Det er ikke snakk om å velge meg eller barna. Jeg ha selv et barn, og så klart kommer barna i første rekke.

Det som er mitt problem er at samboeren min har forandret seg totalt etter sønnen plutselig dukket opp. Han klarer ikke å kommunisere m meg uten å "hakke" ned på meg. Som om jeg skulle være i veien..

Sønnen hans bruker han. Det har han selv stått og sagt rett til meg. For han vet at faren hans ikke klarer å si nei, så han bare maser og maser til han får ja.

Dette syns jeg ikke er riktig. Og reagerer jeg på det, får jeg bare beskjed om å flytte og holde kjeft.

Han(sønnen) har forøvrig en stund på ettermiddagen som han kaller for hvilestund. Da skal han sove, og ikke bli forstyrret. Han har rom rett under stua. Hvis mitt barn (4 år) er i full aktivitet på dette tidspunket, og leker seg i stua, kommer han grinete opp og sier klart og tydelig ifra at han ikke får sove for vi bråker..

Dette her syns jeg ikke er holdbart. Selv om jeg er noen få år eldre enn sønnen hans, har jeg aldri i mitt liv fått oppført meg sånn. Det er ikke så mange år siden jeg var 23 år selv, og da var det ikke bare å flytte hjem når jeg var blakk og bare utnytte de hjemme.

Hvis han hadde vært 12 år, hadde det vært noe annet..

Jeg er ikke så dum..

Det går ikke an å leve i et slikt forhold, ikke uten å bli underkuet og man har det slettes ikke godt. Og det yngste barnet lærer at det er sånn fedre skal behandle mødre fordi du lar det være sånn.

Gjør noe med det, for barnets skyld!

Ja, jeg skjønner at dette her er ikke holdbart..

Det er vondt å bryte opp, men tror nok at jeg kan få det bedre etterhvert.

Jeg har ringt et familie medlem av meg nå, og han skal prøve å hjelpe meg så jeg får kjøpt meg en leilighet.. Så jeg får begynne å lete litt..

Jeg er blitt så trist og lei, men det er vel kanskje ikke så rart?..

Da hadde jeg bare svart "okey, da flytter jeg", og så gjort alvor av det så fort som overhodet mulig. Det er uholdbart å være i et forhold der man ikke kan snakke om ting.

Nei, her er det umulig å snakke om noe.. Spesielt når det gjelder barna hans..

Jeg har kontakta et familie medlem av meg, og han skal prøve å hjelpe meg så jeg får kjøpt meg leilighet.. Så jeg skal begynne å lete litt..

Gjest Psyk av alt

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Huff! Dette går ikke an. Ser du får reaksjoner på dette. jeg støtter de andre svarene fullt ut.

Synes at du seriøst skal avslutte forholdet og flytte. Samboeren din har ingen respekt for deg og kommer aldri til å få det heller. Den største sønnen hans merker at faren ikke har respekt for deg og behandler deg på samme måte.

Gjør grep slik at fellesbarnet ikke havner i samme situasjon og ender opp med å være repektløs overfor deg og andre mennesker.

Annonse

Ja, jeg skjønner at dette her er ikke holdbart..

Det er vondt å bryte opp, men tror nok at jeg kan få det bedre etterhvert.

Jeg har ringt et familie medlem av meg nå, og han skal prøve å hjelpe meg så jeg får kjøpt meg en leilighet.. Så jeg får begynne å lete litt..

Jeg er blitt så trist og lei, men det er vel kanskje ikke så rart?..

Du gjør det eneste rette! Fortsetter du i dette forholdet vil du forbli trist og lei... Går du ut av forholdet vil du være trist og lei en stund, men deretter bli den glade jenta du innerst inne er! Lykke til:)

Tusen takk for svar :o)

Det var godt å høre at andre hadde reagert på denne situasjonen og.. Ikke bare jeg..

Følte meg veldig ego da jeg skrev dette.. Men syns det er vondt å ha det sånn. Når liksom ikke fram..

Har du noe tips på hva jeg kan gjøre? Eller burde jeg lytte til hjernen min denne gangen, og prøve å finne meg et nytt å bo for meg og barnet mitt?

Jeg er så usikker..

Jeg mener absolutt at du bør gå fra denne mannen, men glem ikke at du ikke har lov til å ta med deg deres felles barn ut av huset uten farens tillatelse. Jeg tror jeg hadde startet med å bestille time på familiekontoret og fått hjelp der. Du kan ikke bare ta med deg barnet å flytte, da kan du i så fall bli anmeldt for kidnapping.

Huff! Dette går ikke an. Ser du får reaksjoner på dette. jeg støtter de andre svarene fullt ut.

Synes at du seriøst skal avslutte forholdet og flytte. Samboeren din har ingen respekt for deg og kommer aldri til å få det heller. Den største sønnen hans merker at faren ikke har respekt for deg og behandler deg på samme måte.

Gjør grep slik at fellesbarnet ikke havner i samme situasjon og ender opp med å være repektløs overfor deg og andre mennesker.

Ja, det er nok det beste.. Jeg kommer til å begynne å lete etter leilighet nå. Heldigvis er det mulighet for at et familie medlem av meg kan hjelpe meg å kjøpe leilighet.. Så da får jeg bare håpe jeg finner noe.

Jeg er redd for at denne situsjonen har virket inn på barnet mitt. For jeg har merket at adferden til barnet mitt har forandret seg. h*n skrur på en ekstra bryter når sønnen til samboeren viser seg inne her. H*n blir helt "tullerusk".. Stresser ekstremt. Blir fort sur og sint. Og har begynt å slå meg.. Aner ikke hvorfor.. Før så kunne vi sitte og kose oss og lese bøker. For h*n har alltid likt bøker. Men nå har h*n ikke tid..

Men det er mulig det er alderen, så jeg kan ikke beskylde noen for dette. Men syns den forandringen skjedde meget brått..

Du gjør det eneste rette! Fortsetter du i dette forholdet vil du forbli trist og lei... Går du ut av forholdet vil du være trist og lei en stund, men deretter bli den glade jenta du innerst inne er! Lykke til:)

Tusen takk.

Jeg gleder meg til å bli glad igjen. Smile og le.. :o)

Åhh, som jeg savner det..

Jeg mener absolutt at du bør gå fra denne mannen, men glem ikke at du ikke har lov til å ta med deg deres felles barn ut av huset uten farens tillatelse. Jeg tror jeg hadde startet med å bestille time på familiekontoret og fått hjelp der. Du kan ikke bare ta med deg barnet å flytte, da kan du i så fall bli anmeldt for kidnapping.

Jeg har prøvd å få han med på familierådgivning, men det vil han ikke. Han syns det er for dumt..

Nei, jeg kommer ikke til å stikke av med vårt felles barn. Jeg vil snakke med han om dette, prøve ihvertfall.. Han har jo bedt meg flytte, så kanskje han ønsker det innerst inne..

Vårt felles barn følger meg. Det har han sagt siden h*n kom til verden.

Gjest Psyk av alt

Ja, det er nok det beste.. Jeg kommer til å begynne å lete etter leilighet nå. Heldigvis er det mulighet for at et familie medlem av meg kan hjelpe meg å kjøpe leilighet.. Så da får jeg bare håpe jeg finner noe.

Jeg er redd for at denne situsjonen har virket inn på barnet mitt. For jeg har merket at adferden til barnet mitt har forandret seg. h*n skrur på en ekstra bryter når sønnen til samboeren viser seg inne her. H*n blir helt "tullerusk".. Stresser ekstremt. Blir fort sur og sint. Og har begynt å slå meg.. Aner ikke hvorfor.. Før så kunne vi sitte og kose oss og lese bøker. For h*n har alltid likt bøker. Men nå har h*n ikke tid..

Men det er mulig det er alderen, så jeg kan ikke beskylde noen for dette. Men syns den forandringen skjedde meget brått..

Ikke ta noen sjanser når det gjelder den minste. Nærliggende å tenke at han er påvirket.

Ønsker deg lykke, lykke til videre! Håper du raskt kommer deg avgårde til et bedre liv.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...