Jeg finner meg ikke til rette.. Er trist..

[Gjest togli]

Tusen takk.

Jeg gleder meg til å bli glad igjen. Smile og le.. )

Åhh, som jeg savner det..

Der, ja! Der har vi den flotte og åpne jenta som snart skal få lov til å bli seg selv igjen )

*klem*

[double]

Det er aldri (eller svært sjelden) bare den ene parten sin skyld. At du ikke blir hørt og ikke har medbestemmelsesrett i huset, må du ta deler av skylden for selv. Hvis man lar seg bli tråkket på så blir man tråkket på.

Hvorfor finner du deg i at samboeren din (og sønnen hans) ikke tar hensyn?

Det er så typisk kvinnfolk. Gi etter hele tiden og sette seg selv tilside.. og når man en dag finner ut at en ikke blir respektert eller hørt så er det mannens feil. Er det virkelig det?

[Lillemus]

Ja, jeg skjønner at dette her er ikke holdbart..

Det er vondt å bryte opp, men tror nok at jeg kan få det bedre etterhvert.

Jeg har ringt et familie medlem av meg nå, og han skal prøve å hjelpe meg så jeg får kjøpt meg en leilighet.. Så jeg får begynne å lete litt..

Jeg er blitt så trist og lei, men det er vel kanskje ikke så rart?..

Det er ikke det minste rart at du er både trist og lei! Det mennesket du elsket og stolte på har sviktet deg og virker ikke som om han bryr seg om deg i det hele tatt lenger - om det ikke gjør noe med en så er det det som er unormalt, ikke at man blir trist av det.

*Klem*

[Gjest Valnøtt]

Du slutter å vaske klærne hans, du slutter å lage mat til ham, handle inn mat til ham, vaske oppvasken etter ham. Og etter mannen din også for f***

Så slenger du deg på sofaen og nyter tilværelsen du også. Og sier til gubben at hvis han ikke godtar dette så flytter du rett ut...

Seriøst - du bestiller time på familievernkontoret og forklarer sambisen din at han kan belage seg på et samlivsbrudd hvis ikke drittungen hans setter seg i arbeid og hjelper til hjemme. Å gå som slave i eget hjem er vel ikke noe du vil lære ungen din at er mors oppgave i en familie......?

[Gjest Valnøtt]

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Ok - jeg hadde ikke lste dette da jeg svarte isted.

Du flytter!!! Ett sted der ute finnes det en mann som kan elske deg. La han få en sjanse og ikke lær ungen din at man behandler hverandre sånn i en familie.

kjærester har man fordi man elsker dem - det har ikke mannen din skjønt noen ting av.

[Gjest Skjønner begge]

Da jeg var ca i denne alderen og bodde en stund hjemme hos foreldrene mine hjalp jeg ikke noe til hjemme. Jeg hadde ingen anelse/skjønte ikke om at mamma ble sliten av alt rotet mitt, lage mat til meg osv. Jeg skjønte alt dette når jeg flyttet for meg selv, eller jeg ble litt mer voksen kan du si..

Du slutter selvfølgelig med å rydde på rommet hans og vaske klærne hans. Si ifra at du er sliten og ikke orker det mer. Kan hende han blir sur, men da kan han jo velge å gå i møkkete klær eller vaske selv. Det samme gjør du med oppvasken. Faren er at det blir stående på benken...,men la det bare stå..så får det heller se jævlig ut en stund, til han forhåpentligvis fatter poenget. Hvis ikke..., kan du jo feks sette alt service og kopper han ikke vasker opp etter seg inn på rommet hans eller et annet sted.

Jeg synes han skal få lov til å forsyne seg i kjøleskapet..., han er ikke såå gammel enda, og litt (økonomisk) støtte er rimelig fra foreldre. Men dersom dette blir veldig dyrt for deg og ettersom han ikke er ditt barn er det jo rimelig at faren betaler for maten sønnen spiser. Samboeren din har jo særeie på huset, så da er det kanskje ikke riktig at du betaler maten til sønnen hans?? Da må du ta opp dette med faren hans. Jeg synes ikke han skal betale husleie hos dere. Som sagt så er han ikke såå gammel enda, så litt økonomisk støtte er rimelig.

En fireåring ska få lov til å leke, og en 23 åring trenger ikke sove middag. Gi beskjed til 23 åringen neste gang han klager om at barnet ditt tross alt er mindre enn han, og at han må få lov til å leke. Jeg ville prøvd en vennlig, bestemt og forklarende tone først. Dersom han fortsetter å klage sier du fra igjen, og gir ikke etter. La sønnen din bråke. Dersom han fotsetter å klage..overse han og la leken fortsette.

Det er selvfølgelig viktig å være hyggelig mot sønnen til din samboer. Innerst inne er han kanskje en hyggelig kar..? Men du vet.., foreldre er ikke de kuleste personene å henge sammen med..., selv om han er 23 år og burde være litt voksen.

Sett deg ned å ta en prat med begge...forklar at du blir sliten, lei og frustret og ønsker mer hjelp og forståelse. til å rydde opp osv. Dette burde hvertfall gå inn hos samboeren din.

Gi det noen måneder til, og se om sønnen klarer å skjønne poenget...

[Sofies mamma]

Jeg kan ikke tro at dette er tingen for deg. Du virker fornuftig, men sliten. Håper du har noen nære du kan støtte deg til, det vil jeg hjelpe deg nå. Jeg synes du skal åpne deg for dine nærmeste, komme deg vekk snarest. Kjøpe eller leie en leilighet til deg og barnet ditt, dere to trenger jo ikke vanvittig mye plass, så det må ikke bli økonomisk håpløst av den grunn.

Dersom du har nære venner eller familie du kan snakke med er de ofte behjelpelige med å være barnevakter, hjelpe deg med praktiske ting og kanskje dere har noen dere kan flytte til i mellomtiden.

Det er slitsomt å være midt oppe i det, men tenkt så fint og rolig og godt du og barnet ditt kan få det sammen etter brudd og flytterunde o.l. Bare dere to i ro og harmoni. Dere har det jo ikke bra noen av dere nå. Da kommer overksuddet også tilbake,d u kan bli den glade jente du egentlig er.

[Gjest Kallenavnet]

Det er aldri (eller svært sjelden) bare den ene parten sin skyld. At du ikke blir hørt og ikke har medbestemmelsesrett i huset, må du ta deler av skylden for selv. Hvis man lar seg bli tråkket på så blir man tråkket på.

Hvorfor finner du deg i at samboeren din (og sønnen hans) ikke tar hensyn?

Det er så typisk kvinnfolk. Gi etter hele tiden og sette seg selv tilside.. og når man en dag finner ut at en ikke blir respektert eller hørt så er det mannens feil. Er det virkelig det?

Ja det er den enes skyld. Du kan ikke komme og si at det var din egen skyld at jeg behandlet deg som drit. Man må ta ansvar selv for hvordan man behandler kona si. Må være grenser for hva kvinnfolk skal få skylden for. Sånne holdninger legitimerer overgrep på partner. For de har jo skylden selv?

[Gjest Valnøtt]

jaja. det måtte kvinner til for å gi tea77 tips hva hun burde gjøre.

og svaran er som kvinner flest svarer når en annen kvinne har problemer med samliv.

men da skal jeg som mann svare litt her. Synes du bør tenke litt positivt i denne saken, du har funnet deg en mann som har barn fra før!! da er det vel ikke så vanskelig å forstå at han vil sit barn best mulig eller? du har fått noen tips fra noen andre, da kan jeg si deg.. vis jeg hadde fått et ultimatum enten deg eller barnet som bor sammen med deg, DA er valget ganske enkelt BARNET fra før.

Skal jeg gi deg noen tips så må det være at du prater med han om det du synes er problemet, på en saklig måte. og ikke true han med at du skal finne deg en annen plass å bo o.l.. er nesten sikker på at det er en årsak for at barnet hannes bor der med dere?? hvor gammel er barnat hannes? og hvor gammel er du? (tea77 står det for at du er født i 77?)

Du kan da heller ikke tro at når du har fått deg en mann med barn fra før!! så skal du få ha han alene?? nei til dette kan jeg si, trå varsomt!!! det kan hende at utfallet ikke kommer deg i + tenk på det du!!!!!!!

"barnet" han har fra før er 23 år og på ingen måte noe "barn" som trenger pappa lenger.

Og å true med å kaste henne ut hvis hun ikke rydder etter den bortskjemte voksne mannen uten å kny er ikke noe som hører hjemme i et normalt samliv.

[Gjest Valnøtt]

Det er aldri (eller svært sjelden) bare den ene parten sin skyld. At du ikke blir hørt og ikke har medbestemmelsesrett i huset, må du ta deler av skylden for selv. Hvis man lar seg bli tråkket på så blir man tråkket på.

Hvorfor finner du deg i at samboeren din (og sønnen hans) ikke tar hensyn?

Det er så typisk kvinnfolk. Gi etter hele tiden og sette seg selv tilside.. og når man en dag finner ut at en ikke blir respektert eller hørt så er det mannens feil. Er det virkelig det?

Ja.

Man har et ansvar for hvordan man behandler andre, selvom de ikke er flinke nok til å sette seg i respekt.

All oppførsel som ikke gir motbør er ikke dermed grei.

Men du har også et poeng i at man selv må kreve den respekten man trenger.

Et godt skritt i dette tilfellet vil være at neste gang han truer henne med at hun vet hvor døra er så tar hun ungen under armen, halvparten av alt de eier sammen og går ut den samme døra.

[Gjest Valnøtt]

Jeg mener absolutt at du bør gå fra denne mannen, men glem ikke at du ikke har lov til å ta med deg deres felles barn ut av huset uten farens tillatelse. Jeg tror jeg hadde startet med å bestille time på familiekontoret og fått hjelp der. Du kan ikke bare ta med deg barnet å flytte, da kan du i så fall bli anmeldt for kidnapping.

Nei, kidnapping kan hun ikke tas for om hun tar med barnet. Hun har like mye krav på å være sammen med det som faren har.

Men hun kan ende med å måtte gå til rettssk for å få den daglige omsorgen hvis faren ikke skriver under på flyttemeldingen.

[Gjest Kallenavnet]

Tusen takk.

Jeg gleder meg til å bli glad igjen. Smile og le.. )

Åhh, som jeg savner det..

Du er flink!

Jeg ventet for lenge i ett sånt forhold og endte opp innlagt på psykiatrisk sykehus i to mnd. Mistet helt livsgleden. Nå er jeg alene på andre året og trives kjempegodt med det.

Skal jeg inn i et forhold igjen vil jeg ha en som setter pris på meg og jeg kommer til å være kjempeforsiktig før jeg legger sjela mi i ett forhold igjen.

Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

er glad vi er forskjellig.

klart så skal han oppfør seg, men ingen vet hvordan han har hatt det til faren. min tanke er at han må jo få lov til å ta seg mat uten å må spørre først, uansett hvor gammel han er!!

men det som er greia har er jo at hun ikke takler at han har barn fra før.. det er jo noe hun burde tenke på og ikke få han til å føle seg i veien. han er tross alt til faren noe som han har hatt lengere en hu.. har man bagasje så har man det.

Men nå har han jo et lite barn også da - sammen med henne.... Skal han kaste ut det lille barnet på fire år og ødelegge samlivet med dets mor for å tekkes den bortskjemte 23-åringen???

[Gjest Valnøtt]

javel så det sier du...... ja vis du mener det så er jeg vel det da??? du?? jeg er ingen tøffel...... du bør se litt på de andre svaran som gis til kvinner og menn så vil du fort oppdage hvor forskjellig svar som kommer, noe jeg synes er litt rart.. er det en kvinne som har problemer så får hun tips som.. du skal fae4n fed ta han, ta barna fra han, husk å få adressen til barna når du flytter så har du krav på farsdrag og mere penger fra trygdekontoret ol... men er det mannen som skriver inn her og har problemer så er svaran husk du må gi henne barnan, gi henne penger, hva snill ol.... faen jeg blir pissst når jeg får så usaklige svar fra deg....

så jag spør igjen hvorfor så borti natta så forskjell på svaran???

Ok - du har faktisk et lite poeng.

Det er gjerne forskjell på at en kvinne som har en idiot av en mann (i våre øyne) får råd om å droppe ham, mens en mann som vil ha et eventyr med sekretæren får beskjed om å ta seg sammen.

En mann som skriver inn her og forteller det denne jenta har fortalt vil antagelig få de rådene Tea77 har fått. Det er bare ikke så mange sånne menn...

[Gjest tea77]

Jeg overhørte en samtale mellom far og sønn i dag.

Noe jeg skulle aldri ha hørt!!

Sønnen spurte horfor faren hans var sammen med ei feit kjerring..

Noe så jævlig å høre da.. huff.. Jeg hørte ikke svaret fra samboeren min..

Ja, jeg har et par kilo for mye, men er ikke feit.. jeg bruker bukse str 44-46 el 33-34.. Jeg er et langt menneske, med kraftig beinbygning. Er jeg feit tro?..

Jeg har aldri brydd meg om vekta på andre. Jeg bryr meg ikke om mine venner har noen kilo for mye. Det er det indre som teller..

[Gjest Psyk av alt]

Jeg overhørte en samtale mellom far og sønn i dag.

Noe jeg skulle aldri ha hørt!!

Sønnen spurte horfor faren hans var sammen med ei feit kjerring..

Noe så jævlig å høre da.. huff.. Jeg hørte ikke svaret fra samboeren min..

Ja, jeg har et par kilo for mye, men er ikke feit.. jeg bruker bukse str 44-46 el 33-34.. Jeg er et langt menneske, med kraftig beinbygning. Er jeg feit tro?..

Jeg har aldri brydd meg om vekta på andre. Jeg bryr meg ikke om mine venner har noen kilo for mye. Det er det indre som teller..

Se her ja! Plutselig lurer du på om du er feit i tillegg til alt annet. Håper samboeren din svarte sønnen sin at han ikke finner seg i slikt snakk! Jeg hadde sagt til samboeren at jeg hadde overhørt samtalen. Og så avventet svaret.

Sjarmerende pjokk han på 23 gitt.

[sant å si]

Jeg overhørte en samtale mellom far og sønn i dag.

Noe jeg skulle aldri ha hørt!!

Sønnen spurte horfor faren hans var sammen med ei feit kjerring..

Noe så jævlig å høre da.. huff.. Jeg hørte ikke svaret fra samboeren min..

Ja, jeg har et par kilo for mye, men er ikke feit.. jeg bruker bukse str 44-46 el 33-34.. Jeg er et langt menneske, med kraftig beinbygning. Er jeg feit tro?..

Jeg har aldri brydd meg om vekta på andre. Jeg bryr meg ikke om mine venner har noen kilo for mye. Det er det indre som teller..

Spiller ingen rolle om du faktisk er tjukk eller ikke. En slik kommentar vitner uansett om respektløshet og umodenhet.

[sant å si]

Jeg får beskjed om å flytte hvis jeg tar opp ting jeg syns ikke er så lett. Spesielt når det gjelder barna hans.

Da sier han, "du vet hvor døra er". "Ikke bland deg når det gjelder barna mine, de er ikke dine, så det er jeg som betemmer" "det er jeg som bestemmer her, ikke du. du er den siste som skal si noe" "du liker ikke barna min" "flytt di helvtes ..... " osv..

Så jeg tar minst mulig opp "ting" jeg syns er litt leit når det gjelder barna hans.. Prøver å jenke meg mest mulig..

Flytt. Nå.

[Lillemus]

Jeg overhørte en samtale mellom far og sønn i dag.

Noe jeg skulle aldri ha hørt!!

Sønnen spurte horfor faren hans var sammen med ei feit kjerring..

Noe så jævlig å høre da.. huff.. Jeg hørte ikke svaret fra samboeren min..

Ja, jeg har et par kilo for mye, men er ikke feit.. jeg bruker bukse str 44-46 el 33-34.. Jeg er et langt menneske, med kraftig beinbygning. Er jeg feit tro?..

Jeg har aldri brydd meg om vekta på andre. Jeg bryr meg ikke om mine venner har noen kilo for mye. Det er det indre som teller..

Jeg hadde ikke giddet bo sammen med en far som lar sønnen sin behandle sin samboer på den måten. Kort og godt.

[Gjest Spekepølse]

Jeg overhørte en samtale mellom far og sønn i dag.

Noe jeg skulle aldri ha hørt!!

Sønnen spurte horfor faren hans var sammen med ei feit kjerring..

Noe så jævlig å høre da.. huff.. Jeg hørte ikke svaret fra samboeren min..

Ja, jeg har et par kilo for mye, men er ikke feit.. jeg bruker bukse str 44-46 el 33-34.. Jeg er et langt menneske, med kraftig beinbygning. Er jeg feit tro?..

Jeg har aldri brydd meg om vekta på andre. Jeg bryr meg ikke om mine venner har noen kilo for mye. Det er det indre som teller..

du kan jo enten ta sorgene på forskudd eller du kan finne ut hva han sa til sønnen. Det er vel en viss sjanse for at han satte ham på plass for uttalelsen, tror du ikke?