Hva gjør jeg...?

[ArabianStar]

Jeg blir gal av dette...

Kjæresten og jeg har nå vært sammen i to år, ganske presis... Forholdet har hangla lenge(mer eller mindre et halvt år), og for en uke siden flytta jeg fra han. Måtte flytte hjem igjen da jeg skjønte hvor vanskelig det var å være på flyttefot med på hunder..

Vi fortsatte som vanli... Ting ble ikke bedre, men heller ikke verre...

Så skjedde det som såklart ikke gjør livet hans særlig enklere.. Bestefaren hans hengte seg.

Kjæresten min lukka meg FULLSTENDIG ute, lar meg ikke stille opp, forteller meg ingenting hva som skjer med familien eller noe somt helst. Jeg sitter på sidelinja og lurer på hva som egentlig kommer til å skje nå...

De fikk vite det i går, og da stakk han bare opp til bestemora og var der sammen med hele resten av slekta mens jeg var hjemme...

Siden forholde vårt har hangla veldig lenge, og følelsene fra min side ikke er så veldig store lengre så gjør det ikke saken særlig bedre...

Sånn som det er nå, så føler jeg meg ikke inne i familien i det hele tatt. Har alltid vært litt sånn at de ser litt ned på meg og kanskje er litt mer ovenpå enn meg osv..

I går avslørte jeg meg sjøl i å tenke om jeg i det hele tatt hadde noe i begravelsen hans å gjøre.. Om de ville se rart på meg om jeg ble med dit osv..

Da syns jeg dette går veldig langt...

Hva gjør jeg?

Er jeg en drittkjerring om jeg nå rett og slett vurderer å forlate han til tross for det tragiske som skjer?

Jeg vil uansett ikke kunne stille opp for han, han nekter jo å la meg gjøre det, jeg har jo lenge vært bare luft for han.

Dette er kjempevanskelig, men situasjonen er nå omtrent ulevelig.. Jeg føler meg fullstendig utenfor, og har ikke peiling hva som skjer i familien eller noenting som helst...

Han avviser meg når jeg prøver å fortelle han at jeg stiller opp og er der for han, og med holdningen sin ber han meg ligge unna...

Vi kjenner ikke hverandre i det hele tatt, og derfor aner jeg ingenting om hverken hans reaksjoner, følelser eller noe...

Hva gjør jeg? Holder ut å være fortvila og på sidelinja enda en stund? Eller går fra han og overlater han alene(han er jo ikke alene da, det er jo så tydelig at han helst drar fra meg nå, og heller til resten av familien)...?

Jeg føler meg som en skikkelig drittkjerring som engang vurderer å forlate han....!!!

[ArabianStar]

Alderen vår.. Om den har noe betydning...

Han er 35, jeg er 26..

[spiky]

Hvis du ikke har noen følelser for mannen og allerede har flyttet en gang så er det ikke så rart at han ikke involverer deg så mye… eller?

Flyttet du tilbake pga. noen hunder eller misforstod jeg?

[ArabianStar]

Hvis du ikke har noen følelser for mannen og allerede har flyttet en gang så er det ikke så rart at han ikke involverer deg så mye… eller?

Flyttet du tilbake pga. noen hunder eller misforstod jeg?

Han har aldri involvert meg noe særlig i livet sitt i det hele tatt(ok, kanskje de 8 første månedene av forholdet vårt).. Og iallfall ikke nå... Jeg forlanger det jo overhodet ikke, men føler meg rett og slett utilpass og overflødig nå..

[Gjest Valnøtt]

Ikke bli hos ham fordi du ikke har samvittighet til å gå. Bli hvis du er glad i ham og ønsker å leve med ham.

Ikke gå dagen etter at bestefaren har hengt seg selvom du vet at du skal gå.

Gi ham et par uker til å komme over begravelsen, det ser jo ut til at han lar deg være i fred likevel, så kan du ta bruddet når han har kommet seg litt.

[Gjest Spekepølse]

jeg skjønner problemstillingen din, men kunne ikke unngå å legge merke til følgende.

""De fikk vite det i går, og da stakk han bare opp til bestemora og var der sammen med hele resten av slekta mens jeg var hjemme...""

Kan ikke skjønne at du reagerer på dette, det virker litt i meste laget selvopptatt for meg ... beklager.

Kanskje er du overflødig for ham, kanskje har han problemer med å åpne seg.

En real snakk er vel på sin plass før du pakker og drar?

[Gjest GA]

Det er en ganske vanlig sorgreakson å lukke seg inne...

Han må jo ha fått et ordentlig sjokk når bestefarens hans akkurat har hengt seg.