Bruksanvisning - skilsmisse med barn

[feanor]

Jo - det er utypisk.

Åtte prosent av barn med skilte foreldre lever slik, noen få lever hos far, resten hos mor.

(Jeg sier ikke at det er riktig eller slik det burde være, men det er slik tallene er i dag.)

Jeg føler nok ikke noe eierskap til barna mine, men det er meningen jeg skal passe på de, og gi de verdier jeg mener at det er viktig at de får. Dessuten er jeg glad i de, og vil se de så mye jeg kan, fordi jeg synes det gir meg utrolig mye, og jeg vet at de er glad i meg og vil se meg så ofte som mulig.

Så du/dere skjønner, jeg bryr meg ikke filla om jeg har bidratt med bare en celle, eller om mor har tørket snørra mest. Sånn tenker også de fleste menn jeg kjenner, så det er ingen av de som hadde lagt seg på rygg og blitt kjørt over bare fordi mor tror hun er best til å passe på barna.

[Gjest Spekepølse]

Holdninger???

Den så jeg ikke med det samme?

Rekkefølgen på hva man må ordne med av papirer og denslags er ikke preget av holdninger men av hva man må gjøre og i hvilken rekkefølge.

Det er vel ikke så mange som nynner og traller i kor gjennom skilsmisseprossessen heller.

holdninger som:

''''10. Forhandle samværsavtale med faren. (Han vil bli motivert til dette når han skjønner at bidraget går til himmels hvis han ikke har samværsavtale) ''''

ellers synes jeg det i stor grad bærer preg av en nedlatende holdning til den man flytter fra.

[Gjest mildred]

''2. Møt til mekling og krev 50% samvær, subsidiært rettsak med krav om full omsorg.''

I og med at du har tatt med dette punktet, så antar jeg at du nå snakker om en skilsmisse der far og mor har vært likestilte på hjemmefronten mens forholdet har pågått også?

Altså, at far og mor har delt permisjon, at far og mor begge smører matpakker/pakker barnehagesekker/tørker snørr/tar temp/setter på plaster/leser lekser med ungene/har lagret telefonnummeret til vennenes foreldre på telefonen/vet hvilke klær ungene skal ha på i bursdag/vasker, bretter og legger vekk klær osv.

At det i hovedsak er mor som gjør dette, vet du, mens far klipper plen og skifter dekk på bilen gjør at mor har et sterkere "eierskap" til ungene, og ser på det som naturlig at de blir med henne når ekteskapet/samboerskapet ryker. Og da blir det temmelig bak mål at far plutselig _klarer_ alle disse tingene, som har tidligere ikke har klart.

For all del, jeg unner unger god kontakt med begge foreldrene, men jeg unner ikke unger å måtte lære opp far ved skilsmisse!

''Og da blir det temmelig bak mål at far plutselig _klarer_ alle disse tingene, som har tidligere ikke har klart. ''

Har mor noen gang latt far få prøve seg? Fedre forteller ofte at han ikke gjør disse tingene på den "riktige" måten (mors måte) og dermed har han latt mor fortsette å gjøre disse tingene for å unngå utskjelling over hvordan man tørker snørr. Derfor er det ikke riktig å dra alle fedre under én kam her.

[Gjest ViViola]

''Og da blir det temmelig bak mål at far plutselig _klarer_ alle disse tingene, som har tidligere ikke har klart. ''

Har mor noen gang latt far få prøve seg? Fedre forteller ofte at han ikke gjør disse tingene på den "riktige" måten (mors måte) og dermed har han latt mor fortsette å gjøre disse tingene for å unngå utskjelling over hvordan man tørker snørr. Derfor er det ikke riktig å dra alle fedre under én kam her.

Jeg har alltid, og ved hver anledning her inne og i RL, at mor må la far gjøre ting på sin måte, og at far må ta sin (rettmessige) plass i heimen og ungenes liv.

[Gjest Spekepølse]

Jeg har alltid, og ved hver anledning her inne og i RL, at mor må la far gjøre ting på sin måte, og at far må ta sin (rettmessige) plass i heimen og ungenes liv.

i dag er det ofte sånn at det fremstilles som at far i tidlgere tider aldri har deltatt i det som må gjøres i hjemmet. Men dette er jo ikke akkurat sant, er det det? mor har kanskje gjort husarbeidet, men er det ikke far som har stått for det "forefallende" - det som har med huset, bilen etc å gjøre?

[Gjest ViViola]

i dag er det ofte sånn at det fremstilles som at far i tidlgere tider aldri har deltatt i det som må gjøres i hjemmet. Men dette er jo ikke akkurat sant, er det det? mor har kanskje gjort husarbeidet, men er det ikke far som har stått for det "forefallende" - det som har med huset, bilen etc å gjøre?

I en forenklet forklaring kan man jo si at mor har tatt seg av det som har vært innomhus, mens far har vært ute.

Også er det jo masse nyanser, mor har kanskje stelt blomstene ute, mens far har vasket vinduer, og mor har kanskje vasket bilen innvendig mens far har støvsugd stua.

Dette er den riktig gammeldagse leveformen, som man enda ser i noen (beste)foreldrehjem.

I dag viser det seg at far er mer inne, men at det fortsatt er langt fram til likestilling. Som jo også betyr at mor må kunne skifte dekk på bilen/male huset/klyppe plen osv (og da ser jeg helt bort fra de fysiske forutsetningene).

Jeg skulle ønske flere fedre så verdien i daglig omsorg for sine barn, og at mor også gjorde det. I altfor mange hjem er det mor som er regjerningssjef, mens far mer eller mindre stilltiende finner seg i det og ikke gjør noe for å komme i posisjon.

At mødre og fedre er like glad i barna sine er jeg ikke i tvil om, men som artiklen fra SSB sier - det er fortsatt mer vanlig at barna bor sammen med mor enn med far. Og det er store forskjeller, og man kan jo spørre seg hvorfor det er slik.

[Gjest Psyk av alt]

''2. Møt til mekling og krev 50% samvær, subsidiært rettsak med krav om full omsorg.''

I og med at du har tatt med dette punktet, så antar jeg at du nå snakker om en skilsmisse der far og mor har vært likestilte på hjemmefronten mens forholdet har pågått også?

Altså, at far og mor har delt permisjon, at far og mor begge smører matpakker/pakker barnehagesekker/tørker snørr/tar temp/setter på plaster/leser lekser med ungene/har lagret telefonnummeret til vennenes foreldre på telefonen/vet hvilke klær ungene skal ha på i bursdag/vasker, bretter og legger vekk klær osv.

At det i hovedsak er mor som gjør dette, vet du, mens far klipper plen og skifter dekk på bilen gjør at mor har et sterkere "eierskap" til ungene, og ser på det som naturlig at de blir med henne når ekteskapet/samboerskapet ryker. Og da blir det temmelig bak mål at far plutselig _klarer_ alle disse tingene, som har tidligere ikke har klart.

For all del, jeg unner unger god kontakt med begge foreldrene, men jeg unner ikke unger å måtte lære opp far ved skilsmisse!

Huff!

Jeg blir SKREMT av slike holdninger som du viser her.

Stakkars fedre!

[Gjest ViViola]

Huff!

Jeg blir SKREMT av slike holdninger som du viser her.

Stakkars fedre!

HÆ? Hvordan kan du bli skremt av at mødre og fedre skal være likestilt i heimen - og i forhold til barna?

Har du misforstått noe, eller er du rett og slett imot at fedre skal delta på hjemmebane?

[Gjest Psyk av alt]

HÆ? Hvordan kan du bli skremt av at mødre og fedre skal være likestilt i heimen - og i forhold til barna?

Har du misforstått noe, eller er du rett og slett imot at fedre skal delta på hjemmebane?

Jeg leste hele tråden og har missforstått FULLSTENDIG!! Kremt. Beklager!!! Altfor rask til å svare.

[Gjest Valnøtt]

Jeg føler nok ikke noe eierskap til barna mine, men det er meningen jeg skal passe på de, og gi de verdier jeg mener at det er viktig at de får. Dessuten er jeg glad i de, og vil se de så mye jeg kan, fordi jeg synes det gir meg utrolig mye, og jeg vet at de er glad i meg og vil se meg så ofte som mulig.

Så du/dere skjønner, jeg bryr meg ikke filla om jeg har bidratt med bare en celle, eller om mor har tørket snørra mest. Sånn tenker også de fleste menn jeg kjenner, så det er ingen av de som hadde lagt seg på rygg og blitt kjørt over bare fordi mor tror hun er best til å passe på barna.

Hei du.

Jeg beklager at jeg har hatt en noe humoristisk tone i anledning det fine været i dag. Jeg skal svare deg seriøst nå:

Jeg mener at begge foreldre er svært viktige for et barn. Jeg mener at i en situasjon med et samlivsbrudd så er det ikke noe i verden som er bedre og mer verdt å ofre _mye_ for - enn å klare å få til et meget godt samarbeid om oppdragelsen av felles barn i alle år fremover.

Jeg er stum av beundring over den respekt enkelte par klarer å vise hverandre når de går fra hverandre og hvor fint ungene deres har det under et slikt samarbeid. Jeg har nære venner som praktiserer delt omsorg på en utmerket måte og jeg er svært glad på deres og barna deres sin vegne.

Personlig tror jeg at de fleste unger har godt av å ha ett bosted hvor de sover de fleste nettene, men at det ikke hindrer at samværsforelderen kan delta aktivt i barnets liv likevel.

Selv lever jeg med voldsalarm og er skilt fra en mann som mishandlet meg alvorlig i mange år. Men også jeg var innstilt på å gi til siste bloddråpe - nesten - etter skilsmissen for at ungene skulle lide så lite som overhodet mulig.

Det er bare det at de som får til alt etter beste løsning under en skilsmisse dessverre ikke er normen... Dermed ender man gjerne opp med noe annet enn den ideelle løsningen.

Rådene mine ble opprinnelig gitt i en annen tråd, til en dame som virkelig sliter i samlivsbruddet sitt og knapt vet opp eller ned for tiden. Det var flere som syntes de var litt morsomme der men også til en viss grad nyttige, i forhold til hvilke papirer som skal komme i hvilken rekkefølge og hvordan man får en eks (uavhengig av kjønn) som har låst seg og ikke gidder å se ungene sine feks, på banen igjen ved hjelp av lommeboka.

For det er nemlig en del sånne der ute. Som sier at hvis du ikke vil være gift med meg mer så gidder jeg aldri mer se hverken deg eller ungene feks.

Jeg synes heller ikke rådene for "den andre siden" var hverken feil eller i motsetning til mine.

Der gis det jo råd om feks å stille til mekling. Mitt råd var hva man gjør hvis man ikke får noen respons i det hele tatt - her gis det råd til den andre siden om å faktisk gi respons og engasjerer seg og det er jo flott.

Og helt for ordens skyld - jeg er altså ikke noen mannehater. Jeg synes ikke fedre er uvesentlige for unger. Jeg har et godt og nært forhold til min egen far, og vet at det er viktig for meg.

Ok?

God helg?

[GeirB]

''1. Signatur fra den blivende eksen på flyttemeldingen til ungene.''

''13. Hele veien tenke på hva som er best for ungene. Ikke kritisere faren mens de hører på, og ALDRI lyve for dem.''

Nr1 og 13 går ikkje nødvendigvis i lag, ofte vil det å komme frem til løsninger som er best for barna innebære at de blir boende fast hos far!

''12. Huske på å ha særeie neste gang du finner en fyr du liker ;-)''

Brrrrrrrrr........Det der høres kaldt ut!

Håper eg ALDRI kommer til å rote meg borti ei som har holdninger tilsvarende dine!

[Gjest Valnøtt]

''1. Signatur fra den blivende eksen på flyttemeldingen til ungene.''

''13. Hele veien tenke på hva som er best for ungene. Ikke kritisere faren mens de hører på, og ALDRI lyve for dem.''

Nr1 og 13 går ikkje nødvendigvis i lag, ofte vil det å komme frem til løsninger som er best for barna innebære at de blir boende fast hos far!

''12. Huske på å ha særeie neste gang du finner en fyr du liker ;-)''

Brrrrrrrrr........Det der høres kaldt ut!

Håper eg ALDRI kommer til å rote meg borti ei som har holdninger tilsvarende dine!

Sjekk svaret mitt helt nederst du :-)

Jeg mente å være en smule humoristisk her og der veitu :-)

Og ja - noen ganger er det best at barnet bor hos far.

For min egen del var det jeg som kjøpte huset fordi jeg tjente nok til at jeg kunne klare det, så jeg endte opp med den daglige omsorgen uten å gå rettens vei rett og slett ved å ikke flytte.

Rådet er jo like aktuelt for begge kjønn, og meningen er altså å opplyse om at det er i flyttemeldingen omsorgsavgjørelsen skjer - det later til at mange ikke vet det.

[Elis31]

Utypisk? Er det utypisk å ha barna 50/50? Tror ikke det du.

Hvordan synes du det er for barna å være 50/50 hos far og mor? Ser du for deg at det blir sånn også når de blir større, eller er det mer en overgangsfase, nå mens skilsmissen er relativt ny?

Jeg bare spør fordi jeg ærlig og oppriktig lurer. Ser for meg at det går greit når de er mindre(når de har aller mest behov for foreldrene), men lurer på om det blir slitsomt etterhvert når de blir større og mer selvstendige. Blir det en del ganger de ikke er 50/50 og har lengre perioder hos en?

Jeg synes selv det høres slitsom ut å være annen hver uke her og der, år ut og år inn.

[Elis31]

Hei du.

Jeg beklager at jeg har hatt en noe humoristisk tone i anledning det fine været i dag. Jeg skal svare deg seriøst nå:

Jeg mener at begge foreldre er svært viktige for et barn. Jeg mener at i en situasjon med et samlivsbrudd så er det ikke noe i verden som er bedre og mer verdt å ofre _mye_ for - enn å klare å få til et meget godt samarbeid om oppdragelsen av felles barn i alle år fremover.

Jeg er stum av beundring over den respekt enkelte par klarer å vise hverandre når de går fra hverandre og hvor fint ungene deres har det under et slikt samarbeid. Jeg har nære venner som praktiserer delt omsorg på en utmerket måte og jeg er svært glad på deres og barna deres sin vegne.

Personlig tror jeg at de fleste unger har godt av å ha ett bosted hvor de sover de fleste nettene, men at det ikke hindrer at samværsforelderen kan delta aktivt i barnets liv likevel.

Selv lever jeg med voldsalarm og er skilt fra en mann som mishandlet meg alvorlig i mange år. Men også jeg var innstilt på å gi til siste bloddråpe - nesten - etter skilsmissen for at ungene skulle lide så lite som overhodet mulig.

Det er bare det at de som får til alt etter beste løsning under en skilsmisse dessverre ikke er normen... Dermed ender man gjerne opp med noe annet enn den ideelle løsningen.

Rådene mine ble opprinnelig gitt i en annen tråd, til en dame som virkelig sliter i samlivsbruddet sitt og knapt vet opp eller ned for tiden. Det var flere som syntes de var litt morsomme der men også til en viss grad nyttige, i forhold til hvilke papirer som skal komme i hvilken rekkefølge og hvordan man får en eks (uavhengig av kjønn) som har låst seg og ikke gidder å se ungene sine feks, på banen igjen ved hjelp av lommeboka.

For det er nemlig en del sånne der ute. Som sier at hvis du ikke vil være gift med meg mer så gidder jeg aldri mer se hverken deg eller ungene feks.

Jeg synes heller ikke rådene for "den andre siden" var hverken feil eller i motsetning til mine.

Der gis det jo råd om feks å stille til mekling. Mitt råd var hva man gjør hvis man ikke får noen respons i det hele tatt - her gis det råd til den andre siden om å faktisk gi respons og engasjerer seg og det er jo flott.

Og helt for ordens skyld - jeg er altså ikke noen mannehater. Jeg synes ikke fedre er uvesentlige for unger. Jeg har et godt og nært forhold til min egen far, og vet at det er viktig for meg.

Ok?

God helg?

Kan jeg spørre om det går greit med samvær nå? Det med voldsalarm høres jo heavy ut.

[Gjest Valnøtt]

Kan jeg spørre om det går greit med samvær nå? Det med voldsalarm høres jo heavy ut.

Samvær har vært gjennomført hele veien med hjelp av tredjemann. Greit og greit... Jeg synes det er vanskelig å sende dem avgårde når jeg ikke er trygg på at de har det bra, men jeg har lært å forholde meg til at dette ikke er noe jeg kan velge.

Det er jo ganske heavy også, han har hatt besøksforbud i perioder osv men jeg har hatt uvurderlig hjelp fra krisesenteret så det har gått bra.

I dag har jeg ny kjæreste og har funnet ut hvordan vanlige par tydeligvis har det. Det er jo helt genialt :-)))

[Elis31]

Samvær har vært gjennomført hele veien med hjelp av tredjemann. Greit og greit... Jeg synes det er vanskelig å sende dem avgårde når jeg ikke er trygg på at de har det bra, men jeg har lært å forholde meg til at dette ikke er noe jeg kan velge.

Det er jo ganske heavy også, han har hatt besøksforbud i perioder osv men jeg har hatt uvurderlig hjelp fra krisesenteret så det har gått bra.

I dag har jeg ny kjæreste og har funnet ut hvordan vanlige par tydeligvis har det. Det er jo helt genialt :-)))

Nei, skjønner at det ikke kan være enkelt å sende de avgårde, når du må ha voldsalarm. Håper virkelig at vedkommende er voksen nok til å behandle barna sine med respekt ihvertfall.

Synes egentlig at det er rart at samvær ikke kan nektes hvis en person er voldelig. Da har foreldrerettighetene gått for langt.

En klem fra meg til deg for at du har klart å komme deg ut av forholdet.

[Atene]

Samvær har vært gjennomført hele veien med hjelp av tredjemann. Greit og greit... Jeg synes det er vanskelig å sende dem avgårde når jeg ikke er trygg på at de har det bra, men jeg har lært å forholde meg til at dette ikke er noe jeg kan velge.

Det er jo ganske heavy også, han har hatt besøksforbud i perioder osv men jeg har hatt uvurderlig hjelp fra krisesenteret så det har gått bra.

I dag har jeg ny kjæreste og har funnet ut hvordan vanlige par tydeligvis har det. Det er jo helt genialt :-)))

Kan jeg spørre hvem som fungerer som tredjemann? Går kommunikasjonen gjennom denne også?

[Gjest ViViola]

Jeg leste hele tråden og har missforstått FULLSTENDIG!! Kremt. Beklager!!! Altfor rask til å svare.

He-he, begynte å lure, ja...

Ingen skade skjedd - fort gjort når man går inn på 100 nyeste!

:-)

[GeirB]

Sjekk svaret mitt helt nederst du :-)

Jeg mente å være en smule humoristisk her og der veitu :-)

Og ja - noen ganger er det best at barnet bor hos far.

For min egen del var det jeg som kjøpte huset fordi jeg tjente nok til at jeg kunne klare det, så jeg endte opp med den daglige omsorgen uten å gå rettens vei rett og slett ved å ikke flytte.

Rådet er jo like aktuelt for begge kjønn, og meningen er altså å opplyse om at det er i flyttemeldingen omsorgsavgjørelsen skjer - det later til at mange ikke vet det.

Eg hadde lest alle innlegg i tråden før eg svarte deg, også ditt nederste svar...

Det at enten mor eller far skal ha den daglige omsorg for barna etter skillsmisse/samlivsbrudd er den største katastrofen og, og den største enkelltkilden til konflikter mellom foreldrene livet ut.

Og dette er i svært mange tilfeller til STOR skade for barna!

Her er (etter mitt syn) norsk barne & familiepolitikk fullstendig vannvittig, det legges (med eller uten overlegg) opp til ei krigssone som barna (etter beste evne) må leve i og med.

Dette kunne elegant og enkellt vært løst med å innføre "delt omsorg" og "felles foreldreansvar" som _grunnregel_ i "Barneloven" (eller mødreloven), men politikerne går stikk motsatt vei (med Laila Dåvøy som arkitekt) ved å innkorporere i "Barnelova" at fylkesmenn og domstoler ikkje har muligheten til å idømme "delt omsorg".

Skremmende spør du meg...

Men tilbake til dine holdninger og din noe (for meg) merkelige humoristiske sans, eg ber deg forklare hva du mener med denne påstanden:

''Jeg er i et dævelsk humør i dag, så jeg kaster inn argumentet om at far bare bidrar med én celle til babyen jeg. Mens mor bidrar med resten.... :-Þ''

''Som du kanskje skjønner så er lista mi ment som en huskeliste på hva man må huske på når man har et ekte helvete i gang ifbm skilsmisse...''

Joda, men hvem er det som lager et helvete? :-)

[sant å si]

Samvær har vært gjennomført hele veien med hjelp av tredjemann. Greit og greit... Jeg synes det er vanskelig å sende dem avgårde når jeg ikke er trygg på at de har det bra, men jeg har lært å forholde meg til at dette ikke er noe jeg kan velge.

Det er jo ganske heavy også, han har hatt besøksforbud i perioder osv men jeg har hatt uvurderlig hjelp fra krisesenteret så det har gått bra.

I dag har jeg ny kjæreste og har funnet ut hvordan vanlige par tydeligvis har det. Det er jo helt genialt :-)))

Sånn har jeg det også. Og jeg klarer ikke å slappe helt av når ungene er der..