Dårlig ekteskap...?

[Gjest Separate ways?]

Trenger noen synspunkter..Og vil være anonym i dag. Har vært gift i 5 år, og har to små barn. De siste par årene har jeg følt mindre for mannen min. Dvs vi er gode venner og samarbeider godt om barna, men jeg føler lite kjæreste-føleser for ham. Etter at vi fikk nummer to, har sexlysten min avtatt betraktelig, og de få gangene vi har sex føler jeg først kun attrå, dernest ekles jeg nesten litt. Etterpå orker jeg ikke å sovne i armkroken e.l, men blir liggende å gruble. Vi har det OK sammen, men spenningen og forelskelsen er borte! Og nå lurer jeg på om de varme følelsene mine er borte også? Jeg føler jo ingenting- og har ikke behov for å fysisk kontakt?!!! Samtidig fungerer det jo greit, uten krangling etc. , og barna våre er så små så det er ikke noe alternativ å gå fra ham. De tankene har jeg ikke tenkt. Er det vanlig å ha (lange) perioder med dårlige/lite følelser i småbarnsperioden. Er det noe håp om at de blusser opp igjen? Ville synes det var tragisk å måtte skille lag, men mest pga barna og alle de praktiske tingene. Tror jeg ville ha overlevd, liksom... Blir så deppa over å føle som jeg gjør, og savner å være forelska. Nå er det 7.5 år siden vi traff hverandre.....

[Zirine]

Nattevåk, små barn, stram økonomi, hektiske dager, lite ferie, lite med voksentid sammen o.l gjør noe med ethvert forhold. De fleste går gjennom perioder hvor tanker og overskudd går til barn, hus og hjem. Man er slitne om kveldene og man har hektiske dager. Forelskelsen forsvinner - sånn er det for alle.

Det jeg tror er viktig er å lage kvalitetstid. Jeg er klar over at det er et utrolig utbrukt begrep, men jeg mener det. Det å gjøre noe sammen, få opplevelser sammen - noe annet enn hus og hjem - det er viktig. Gjennom opplevelser skaffer man seg nye dager, spenning dager, møte nye mennesker, sammen eller alene - kanskje man også får et nytt syn på hverandre. Det gjør noe med oss å se partneren i den samme sofaen iført den samme genseren og den samme frisyren år etter år - det er ikke rart vi slutter å tenne på hverandre.

Jeg vet ikke hvor gamle barna deres er, men du skal huske på at alt blir enklere etterhver som barna vokser opp. Dere får mer frihet. Det kan være den lille tiden for dere selv mens de er ute å leker, eller det kan være den helgen de er å besøker mormor og morfar alene.

Gi ikke opp. Dette er noe de fleste par går igjennom. Lykken er man selv ansvarlig for, og den kjærligheten som varer er den som har næring på kullet som ligger å ulmer når flammene har lagt seg.

Det er ikke farlig å vokse litt fra hverandre - det skumle er når man glemmer å fortelle hverandre om det. Det er da man mister hverandre. Å vokse fra hverandre kan være en inspirasjon, man skaffer seg samtaler som aldri dør ...

Aksepter at forholdet er nede i en liten bølgedal. Aksepter at du ikke har lyst og at du er møkklei mannen din - du skal ikke fortelle han om det heller, ikke hvis du ikke føler du må. Men ikke la følelsen "sette" seg - foreta deg noe, eller snakk med mannen din om de forandringene som må til. Det kan hende han savner noe i forholdet han også, vet du.

Kjøp en flaske rødvin, send barna til mormor en helg, snakk, drikk og spis god mat. Det er en god start.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Intimitet og lidenskap kommer ikke av seg selv i et samliv. Når den første forelskelsen har lagt seg og hverdagen trer mer frem, gjelder det å holde følelsene varme. Det betyr at de må tilføres næring og stell hele veien av dere to.

I en hektisk periode med småbarn og liten tid til voksenliv, krever det både planlegging og vilje for å pleie parforholdet. Dere må ville få tilbake lysten på hverandre, og så jobbe aktivt for det.

Begynn med å prate sammen.

Let dere frem til hva dere kan finne på for å stimulere og glede hverandre.

Det sensuelle, alt som er knyttet til følelsene våre, er viktigere enn alt annet. Så kommer kanskje sex-lysten etter hvert.

Har du lest artikkelen som heter "Lysten til intimitet kan oppøves"?

Lykke til!