Kjaerlighet

[Gjest Ysabellah]

Er i et veldig problemfylt forhold med et menneske jeg elsker og begjaerer men som ogsà sàrer meg grundig. JEg opplever ham som lunefull, hissig, lett irritabel og veldig kravstor.

Forrig helg hadde vi en stor krangel som jeg absolutt ogsà tar ansvar for og han erklaerte nok en gang at han nektet à leve, vaere sammen med meg lenger. Denne gangen tok jeg ham pà alvor og har funnet et midlertidig sted fhvor jeg kan bo for à fà tenkt lit over saker og, samt gi ham tid til à finne ut av egne folelser. JEg hadde först tenkt à flytte ut alle tingene mine fra huset, men ombestemte meg da han sa han aldri ahdde villet vi skulle flytte fra hverandre. Vel, uansett sà kom jeg meg likevel ut av huset og har ikke kontaktet ham siden jeg ringte ham da han var pà jobb for à forklare ham at jeg nà flyttet en stund sà vi begge kunne fà tenkt litt.

Det jeg lurer pà nà egentlig er om det virkelig ikke er hàp. Skal man gi opp pga er vanskeligheter nàr man virkelig elsker et menneske? Kan det ikke vaere mulig à jobbe seg ut av problemene nàr kjaerlighet finnes?

[AneM1365380603]

''JEg opplever ham som lunefull, hissig, lett irritabel og veldig kravstor. ''

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg synes det er et dårlig tegn hvis slike sider kommer fram tidlig, og de kan også være et tegn på at han mangler de rette følelsene for deg. Hvis han rett og slett bare er sånn er han kanskje ikke noe for deg uansett?

Uansett er det jo fint at han viser seg fram slike sider nå, for da kan du vurdere om du ønsker å ha en slik person med i framtiden din. Dere kan jo ikke leve sammen slik som det er nå, tydeligvis.

Tenk deg om. Vil du spandere mer av din tid på en du muligens ikke passer sammen med? Noen lar jo slike forhold gå i åresvis før de innser at nok er nok.

[Gjest Ysabellah]

''JEg opplever ham som lunefull, hissig, lett irritabel og veldig kravstor. ''

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg synes det er et dårlig tegn hvis slike sider kommer fram tidlig, og de kan også være et tegn på at han mangler de rette følelsene for deg. Hvis han rett og slett bare er sånn er han kanskje ikke noe for deg uansett?

Uansett er det jo fint at han viser seg fram slike sider nå, for da kan du vurdere om du ønsker å ha en slik person med i framtiden din. Dere kan jo ikke leve sammen slik som det er nå, tydeligvis.

Tenk deg om. Vil du spandere mer av din tid på en du muligens ikke passer sammen med? Noen lar jo slike forhold gå i åresvis før de innser at nok er nok.

Tusen takk for et fint og konstruktiv svar.

Vi har vaert sammen i 1,5 àr; mà inrömmealt dette kom fram nesten med det förste dessverre. Men jeg elsker virkelig denne mannen, dette er vel rett og slett lidenskap...

Skal det ikke gà an à arbeide seg ut av problemene? Er noen problemer virkelig rett og slett ulöslige? Jeg er forferdelig lei meg nà selv om jeg har vaert hard og ikke prövd à fà kontakt. Orker ikke tanken mà en annen man, i det hele tatt... Burde vel klart à takle situasjonen bedre da jeg tross alt er 38 àr, men altsà ikke. Er ganske motlös og deprimert... :-(

[Gjest Valnøtt]

Én ting er at han ikke har utelukkende gode sider - det er mange som ikke har det. Det som er viktigere er hva som skjer når du opplever ham som hissig og lunefull? Hvordan føler du deg, hvordan utvikler kranglene seg?

Hvis dere er to personligheter som trenger stor plass begge to og hvor dere er likebyrdige når dere krangler, så er det ikke noe verre enn at det er energikrevende å slipes til hverandre.

Hvis du blir redd ham og ender med å gå på kompromisser som du ikke vil og endrer din adferd fordi du er redd han skal bli sint, så synes jeg ikke det høres ut som noe som i utgangspunktet er liv laga.

Men at man kan se at den man elsker ikke er perfekt og faktisk kanskje også har noen sider som er helt håpløse, men elske ham likevel, det er vel heller et tegn på at det er et alvorlig kjærlighetsforhold med plass nok til at begge kan være seg selv fullt ut?

Kanskje dere burde etablere noen regler for hva som ikke under noen omstendighet er akseptabelt å si under en krangel? Feks at man ikke vil bo sammen mer - det får man si den gangen man mener det og være forberedt på at er et endelig punktum. Er man sinna så får man heller kalle den andre en dust eller noe sånt. Eller si at nå er jeg så sinna på deg at jeg føler for å spy feks.

[Gjest utennickdennegang]

Dessverre er det slik at de vanskeligste forholdene ofte også kan være de mest lidenskapelige.

Har selv bitterlig erfart dette, og er i ettertid veldig glad for at jeg klarte å avslutte og gå videre i livet. Har hørt flere si det lignende ting.

Skal man f.eks. få barn sammen er det (dessverre) en del andre egenskaper som er vel så viktige som den store lidenskapen.

[AneM1365380603]

Tusen takk for et fint og konstruktiv svar.

Vi har vaert sammen i 1,5 àr; mà inrömmealt dette kom fram nesten med det förste dessverre. Men jeg elsker virkelig denne mannen, dette er vel rett og slett lidenskap...

Skal det ikke gà an à arbeide seg ut av problemene? Er noen problemer virkelig rett og slett ulöslige? Jeg er forferdelig lei meg nà selv om jeg har vaert hard og ikke prövd à fà kontakt. Orker ikke tanken mà en annen man, i det hele tatt... Burde vel klart à takle situasjonen bedre da jeg tross alt er 38 àr, men altsà ikke. Er ganske motlös og deprimert... :-(

Ønsker han at dere skal arbeide med problemene? Det er jo en vesentlig del av det. Du kan ikke ta den jobben alene.

Skriv ned positive og negative sider ved han. For hver negative ting spør du deg selv om du kan leve med det. For hver positive ting spør du deg selv om du kan leve uten.

Hvis det er kun lidenskapen i forholdet tror jeg du har godt av å oppleve noe utenom han en periode. Finn på noe kjekt sammen med familie og venner, så kommer du kanskje ut av denne lidenskapboblen.

Utfra det du skriver tror jeg du har det bedre uten han Noen trives godt med å bare ha et elskerforold uten forpliktelser. Det fungerer bare hvis begge klarer å legge de amorøse følelsene vekk. Endel forhold avsluttes også slik, at de kun gjør ting sammen som faktisk fungerte i forholdet.

[Gjest Gryne]

Det første avsnittet hørtes ut som min samboer. Jeg skjønner korsen du har det. Vi har i tillegg mine/dine barn så vi sliter mye med det + ekser på begge sidene som er vanskelige. Han er ikke kravstor min samboer men lunefull å veldig touchy. Vi krangler så mye for tida at den ene krangelen avløser den andre. Jeg har sagt at det IKKE e lov å si at han ska flytte ut hvis han ikke mener det, noe så stygt. Han har også sagt i sinne at han IKKE sku på noe samlivskurs nei men d ska vi å har vi begge vært enig om lenge. Mnd skiftet mai/juni, håper tida går fort. Jeg har sykemeldt meg i dag fordi jeg e psykisk utslitt av all krangling, elsker å begjærer denne mannen veeeeldig, sjalu har jeg også blitt etter at forholdet begynte å bli "dagligdags". Forferdelig. Må finne en måte jeg kan stagge min sjalusi. Lykke til.

[løvinne71]

Tusen takk for et fint og konstruktiv svar.

Vi har vaert sammen i 1,5 àr; mà inrömmealt dette kom fram nesten med det förste dessverre. Men jeg elsker virkelig denne mannen, dette er vel rett og slett lidenskap...

Skal det ikke gà an à arbeide seg ut av problemene? Er noen problemer virkelig rett og slett ulöslige? Jeg er forferdelig lei meg nà selv om jeg har vaert hard og ikke prövd à fà kontakt. Orker ikke tanken mà en annen man, i det hele tatt... Burde vel klart à takle situasjonen bedre da jeg tross alt er 38 àr, men altsà ikke. Er ganske motlös og deprimert... :-(

"Går det virkelig ikke an å jobbe seg ut av probleme?" spør du.

Det kommer jo helt an på HVA som forårsaker dem. ,

Man kan sikkert jobbe seg igjennom problemer forårsaket av ytre ting, som f.eks krangling om husarbeid, bosted, tidsbruk interesse konflikter osv.. forutsatt at viljen er tilstede hos begge parter, og man er innstilt på å jenke seg litt og til å inngå kompromisser.

Hvis problemene derimot forårsakes av PERSONLIGHETEN, har jeg langt mindre tro på at de kan løses. Personligheten lar seg jo ikke uten videre forandre, uansett om man evt både prøver og vil.

Hvis det er hans hissige og vanskelige temperement som er hovedproblemet i deres forhold, så tror jeg det skal mye til for at dere skal få et harmonisk samliv.

Første bud ville isåfall være at han selv innser at han har et vanskelig temperement, og evt søker hjelp og jobber aktivt for å endre på sin oppførsel.

Hvis ikke, koker det nok ned til at du selv må finne ut i hvilken grad hans lunefulle temperement går utover deg og din trivsel / trygghet, og om dette er noe du kan og vil leve med.

Et turbulent forhold kan nok være svært lidenskapelig, når det har sine oppturer, med dessverre er også nedturene desto tyngre.

Lidenskapen og spenningen vil avta med tiden i alle forhold.

Og når nyforleskelsen forsvinner og hverdagen kommer, vil derimot de negative sidene bli enda mer fremtredende.

På sikt tror jeg de fleste mennesker trives best med et mest mulig forutsigbart og stabilt forhold, Ikke minst med tanke på hvis det blir barn med i bildet.

De fleste foreldre ønsker jo å gi barna sine et trygt og rolig hjem.