Følsomme

[Gjest Gryne]

Gang på gang blir det krangel/surmuling fordi en av oss er altfor sårbar. Dette kan vare i dagesvis. Nå har det gått så langt at jeg ikke dro på jobb, e bare så uttafor. Den ene krangelen avløser den andre hele tida.

Eksempel: Han følte seg avvist fordi jeg virker som at jeg ikke vil være sammen m han, vil ha avstand. Jeg gikk i senga for å lese. Jeg føler meg avvist fordi han sitter foran pc å skal jobbe/surfe en søndag.

Det viser seg gang på gang at den andre ikke føler seg bra nok, vi skal på samlivskurs men kanskje vi burde hatt selvtillitskurs begge to?

[Bookworm]

Øh, hvor gamle er dere egentlig?? Dette synes for meg temmelig barnslig, men alle oppfører seg forskjellig. Synes samlivsterapi er midt i blinken for dere, for hvis DETTE er årsaker til at du blir hjemme fra jobb, så har du en temmelig lav terskel, synes jeg...

[laban]

Man bør vente med samboerforhold til man er voksen.

Virkeligheten er generelt svært forskjellig fra romantiske TV-serier. Senk kravene til intensitet litt, fram til dere skal på det kurset, som kanskje vil virke oppklarende.

Tenk litt mer på dine kolleger, kunder eller hvem det nå går mest utover når du holder deg hjemme, og litt mindre på din og typens navle.

[Gjest Gryne]

Øh, hvor gamle er dere egentlig?? Dette synes for meg temmelig barnslig, men alle oppfører seg forskjellig. Synes samlivsterapi er midt i blinken for dere, for hvis DETTE er årsaker til at du blir hjemme fra jobb, så har du en temmelig lav terskel, synes jeg...

Tusen takk for svar. Vi er nok nærmere 40 og du har helt rett, det blir for barnslig. Vi e veldig følelsesmennesker begge to, løve og vannmann i tillegg. Det har rett og slett toppa seg for meg fordi jeg e så gla ihan å trudde virkelig at vi hadde noe spesielt men når hverdagen e her blir alt tungt. Det e ikke bare et par krangler som gjør at jeg blir hjemme men vi har holdt på kjempelenge nu. Må også sies at vi har to ekser som lager h... og mine/dine barn, mye på en gang.

[Gjest Gryne]

Man bør vente med samboerforhold til man er voksen.

Virkeligheten er generelt svært forskjellig fra romantiske TV-serier. Senk kravene til intensitet litt, fram til dere skal på det kurset, som kanskje vil virke oppklarende.

Tenk litt mer på dine kolleger, kunder eller hvem det nå går mest utover når du holder deg hjemme, og litt mindre på din og typens navle.

Til laban: Du sier "senk kravene til intensitet litt, fram til dere skal på det kurset, som kanskje vil virke oppklarende. ".

Hvordan skal vi gjøre det? Det føles som at vi må holde oss langt unna hverandre for å unngå konfrontasjoner. Forhåpentligvis blir d kurs i mnd skiftet mai/juni. Trudde jeg var voksen men føler meg ganske så dum.

[Bookworm]

Tusen takk for svar. Vi er nok nærmere 40 og du har helt rett, det blir for barnslig. Vi e veldig følelsesmennesker begge to, løve og vannmann i tillegg. Det har rett og slett toppa seg for meg fordi jeg e så gla ihan å trudde virkelig at vi hadde noe spesielt men når hverdagen e her blir alt tungt. Det e ikke bare et par krangler som gjør at jeg blir hjemme men vi har holdt på kjempelenge nu. Må også sies at vi har to ekser som lager h... og mine/dine barn, mye på en gang.

Det blir jo litt mer nyansert når det nå kommer flere opplysninger da. Du skjønner at ut fra ditt første innlegg (småkrangler om hvem som legger seg først og hvem som sitter hvor lenge på PC'en) hørtes temmelig umodent ut.

Når det kommer flere detaljer som vanskelige ex'er o.l. så stiller jo saken seg helt annerledes, og jeg kan da skjønne at ting kan toppe seg innimellom.

Det jeg tror er viktig for dere, er å lære å kommunisere slik at dere slipper "misforståelser" ang hvis du legger deg for å lese, så har ikke det noe med at du ikke vil være sammen med din samboer - e.l. Som du også selv sier, dere kunne kanskje trengt et lite kurs i å bygge opp selvtillitt:-)

[laban]

Til laban: Du sier "senk kravene til intensitet litt, fram til dere skal på det kurset, som kanskje vil virke oppklarende. ".

Hvordan skal vi gjøre det? Det føles som at vi må holde oss langt unna hverandre for å unngå konfrontasjoner. Forhåpentligvis blir d kurs i mnd skiftet mai/juni. Trudde jeg var voksen men føler meg ganske så dum.

Lev litt mer som om dere var "bare" kjærester fremdeles. Gjør ting alene, og avtal at dere gjør noe hyggelig sammen f.eks. fredag ettermiddag.

[Gjest Gryne]

Det blir jo litt mer nyansert når det nå kommer flere opplysninger da. Du skjønner at ut fra ditt første innlegg (småkrangler om hvem som legger seg først og hvem som sitter hvor lenge på PC'en) hørtes temmelig umodent ut.

Når det kommer flere detaljer som vanskelige ex'er o.l. så stiller jo saken seg helt annerledes, og jeg kan da skjønne at ting kan toppe seg innimellom.

Det jeg tror er viktig for dere, er å lære å kommunisere slik at dere slipper "misforståelser" ang hvis du legger deg for å lese, så har ikke det noe med at du ikke vil være sammen med din samboer - e.l. Som du også selv sier, dere kunne kanskje trengt et lite kurs i å bygge opp selvtillitt:-)

Til Bookworm: Tusen takk for svar. Ja vi må lære oss å kommunisere.

Det har skjedd så utrolig mange ganger å den ene krangelen e så vidt gått over før det starter en ny.

Jeg skjønner ikke ka som feiler oss.

Vi sliter jo med ekser som lager bråk begge to å vet at det påvirker oss men kan det påvirke oss så mye?

Det blir også sånn at når vi ikke har det bra så irriterer vi oss over barna til hverandre. Lunta blir kortere.

Han blir lite "samarbeidsvillig" å hakkete på mine når han e sur på meg på en måte.

Jeg får en så vond følelse av at ska vi virkelig ikke klare det her. Jeg nekter å la ungan gå gjennom et til brudd.

Nu blir d forhåpentligvis bestilt samlivskurs i dag når vi vet turnus på jobb, det ska bli godt å få det gjort.

[Bookworm]

Til Bookworm: Tusen takk for svar. Ja vi må lære oss å kommunisere.

Det har skjedd så utrolig mange ganger å den ene krangelen e så vidt gått over før det starter en ny.

Jeg skjønner ikke ka som feiler oss.

Vi sliter jo med ekser som lager bråk begge to å vet at det påvirker oss men kan det påvirke oss så mye?

Det blir også sånn at når vi ikke har det bra så irriterer vi oss over barna til hverandre. Lunta blir kortere.

Han blir lite "samarbeidsvillig" å hakkete på mine når han e sur på meg på en måte.

Jeg får en så vond følelse av at ska vi virkelig ikke klare det her. Jeg nekter å la ungan gå gjennom et til brudd.

Nu blir d forhåpentligvis bestilt samlivskurs i dag når vi vet turnus på jobb, det ska bli godt å få det gjort.

Det er jo et kjempesteg i positiv retning at dere velger samlivskurs, og håper at dette vil virke for dere. Ønsker dere lykke til:-)

[Gjest Gryne]

Lev litt mer som om dere var "bare" kjærester fremdeles. Gjør ting alene, og avtal at dere gjør noe hyggelig sammen f.eks. fredag ettermiddag.

Til Laban: Ja kanskje det er det som ska til men vi klarte jo å krangle på en sykkeltur i går når d va bare oss to... Helt utrolig dumt. Men du har rett, kanskje jeg skal tenne lys å gjøre det litt koselig til han kommer hjem i dag.

[Gjest Gryne]

Det er jo et kjempesteg i positiv retning at dere velger samlivskurs, og håper at dette vil virke for dere. Ønsker dere lykke til:-)

Takk for det. Vi skulle nok ha bestilt det for lenge siden men bedre sent enn aldri. Spent på kurset. )

[laban]

Til Laban: Ja kanskje det er det som ska til men vi klarte jo å krangle på en sykkeltur i går når d va bare oss to... Helt utrolig dumt. Men du har rett, kanskje jeg skal tenne lys å gjøre det litt koselig til han kommer hjem i dag.

Jeg så for meg at dere var et ungt par uten barn, derfor mente jeg "alene" i betydning hver for seg, enkeltvis.

Men nå leser jeg lenger ned at situasjonen er en helt annen. Uansett er det nok lurt å ikke blåse ting opp for mye.

[Gjest Gryne]

Jeg så for meg at dere var et ungt par uten barn, derfor mente jeg "alene" i betydning hver for seg, enkeltvis.

Men nå leser jeg lenger ned at situasjonen er en helt annen. Uansett er det nok lurt å ikke blåse ting opp for mye.

Takk for svar laban. Ok det var det du mente. Jeg trener et par ganger i uka så jeg kommer meg jo ut da men han e som regel hjemme foran datan eller jobber i huset/garasjen (Skryter mye av han der). Vet ikke akkurat om det gjelder som å gjøre ting hver for seg men jeg kjenner at data bruken irriterer, bl.annet facebook og porno e en kilde til krangel....

Du har helt rett i at ting ikke burde blåses opp så mye å jeg skjønner ikke koffor det e blitt sånn, koffor vi e så touchy på alt den andre sier å gjør å føler oss avvist for hver minste ting. Vi e altså så barnslige, vi trenger virkelig hjelp.

[laban]

Takk for svar laban. Ok det var det du mente. Jeg trener et par ganger i uka så jeg kommer meg jo ut da men han e som regel hjemme foran datan eller jobber i huset/garasjen (Skryter mye av han der). Vet ikke akkurat om det gjelder som å gjøre ting hver for seg men jeg kjenner at data bruken irriterer, bl.annet facebook og porno e en kilde til krangel....

Du har helt rett i at ting ikke burde blåses opp så mye å jeg skjønner ikke koffor det e blitt sånn, koffor vi e så touchy på alt den andre sier å gjør å føler oss avvist for hver minste ting. Vi e altså så barnslige, vi trenger virkelig hjelp.

Du kan bare se bort fra det første jeg skrev, jeg så for meg et meget ungt par uten barn som trodde samboerskapet skulle være en rosa sky, og ikke fikk det til å stemme med virkeligheten.

Etter hva som har kommet fram i tråden her, er det helt andre ting som evt. ligger bak. Tror kanskje at man har lett for å slite på hverandre hvis det er mye annet som gnager, som man ikke kan gjøre så mye med.

[Spirello]

Kommunikasjon er tydelig et problem for dere.. Si hva dere forventer av hverandre, sett klage "regler" på hvordan dere vil ha det. Han trenger litt tid for seg selv, om han bruker den foran pcn er opp til han, du trenger tid for deg selv, med en bok f.eks. som du nevner - og det er HELT GREIT! Alle trenger litt tid alene også, men sett også av tid til hverandre. Hos oss f.eks spiser vi middag ved spisebordet uten tv på. Vi bruker helger til å finne på ting sammen, eller hver fior oss - men hvis vi skal noe hver for oss er dette avklart en stund i forkant, så den andre har mulighet til å legge andre planer. Man må respektere hverandre som individ, ikke bare se på begge to som en. Selvfølgelig er man et par og skal bruke tid sammen, men man må også ta hensyn til hverandres behov.

Velg en dag i uka dere går på "date", det høres kanskje dumt ut, men det funker. Da gjør dere noe koselig sammen, enten ute eller hjemme - hva som passer best for dagsform og økonomi. Se en film, ligg på armen, ha sex, drikk vin, prat sammen. Eller gå på kino, spis ute, ta en båttur, gå på bowling, og flørt MASSE! Send hverandre små flørte SMS daglig, det er så godt å få en melding fra ens kjære hvor det bare står "elsker deg", eller "hei jenta mi, ha en fin dag". bare å bruke fantasien, men noen må starte - hvis det fortsatt er kjærlighet i forholdet og begge vil ha det bedre så får man respons. Men for all del snakk sammen først.

Fortell hva du blir såret av og hvorfor, tenk gjennom og det er reellt, eller om du lager ball av bagateller. Snakk om dette åpent, så er jeg sikker på at dere kommer frem til at mange av deres konflikter bare er tull egentlig. Ikke vær så hårsår, mend et er lov å si fra, men si i fra på en skikkelig måte, ikke sutre-måte - barenehagetiden er over.

Lykke til, dere kan hvis dere vil! send en koselig sms, be han på date, etterhvert vil kjærligheten blomstre igjen.. det tror jeg.

[Spirello]

Takk for svar laban. Ok det var det du mente. Jeg trener et par ganger i uka så jeg kommer meg jo ut da men han e som regel hjemme foran datan eller jobber i huset/garasjen (Skryter mye av han der). Vet ikke akkurat om det gjelder som å gjøre ting hver for seg men jeg kjenner at data bruken irriterer, bl.annet facebook og porno e en kilde til krangel....

Du har helt rett i at ting ikke burde blåses opp så mye å jeg skjønner ikke koffor det e blitt sånn, koffor vi e så touchy på alt den andre sier å gjør å føler oss avvist for hver minste ting. Vi e altså så barnslige, vi trenger virkelig hjelp.

Ikke heng deg opp i hva han gjør på pcn, la han føle at han har sitt eget liv og, uten at han føler du skal styre hva han driver med (så lenge han ikke går over streken da). Hva med å se porno sammen da? Mener ikke da skikkelig hard-porno med 18 år gamle jenter som alt mulig rart, men erotisk film. Dere må la hverandre få ha litt av deres eget også, samtidig som dere føler dere verdsatte og har betydningsfulle ting (og tid) sammen.

[PieLill]

Eller kanskje et selvdesentreringskurs?

Slike problemer kan ha like mye å gjøre med komplett urealistiske forventninger til hvordan den andre skal fylle ens egne behov som dårlig selvtillit.

Ser ut som dere er i en ond sirkel av å være mer opptatt av å ta enn å gi. Begge synes de får for lite og blir tilsvardende gjerrige på hva de gir.

Slike onde sirkler brytes ved at den ene ensidig, eller eventuelt begge, bestemmer seg for å selv gi framfor å kreve av den andre.

mvh