Enda mer sjalu

[Gjest Gryne]

Nei hoff nu gnåler jeg mye i dag. Når jeg innrømmer til samboeren min at jeg blir sjalu på ny-opprettet facebook fra hans side etter at han starte i ny jobb, mange damer å noen av mine venninner innpå der som hans venner, jeg spør om han kan logge seg inn så jeg kan få se vennan hannes så kanskje d kan forebygge min sjalusi litt å han gjentatte ganger sier nei, e det så rart at jeg blir enda mer sjalu da?? Ene gangen ble han så sint at han smelte døra å kjørte seg en tur.. Det e ikke lett å innrømme sjalusi men jeg gjorde nu d å håpa at vi kunne kikke innpå der sammen på hannes profil, nei ikke i dag... Jeg ble såret å vonbroten kan man si.

[Gjest xbellax]

Uff, dette høres ikke helt godt ut. For det første vil jeg jo si at du må jobbe med sjalusien din, men jeg synes samboeren din også må komme deg litt i møte. Jeg leste "Følsomme" innlegget ditt og ser dere allerde har tenkt tanken om parterapi, flott! Dere trenger innspill, råd, og hjelp til å se saken fra den andres side osv osv.. Positivt at du klarer å si til partneren din at du er sjalu, på samme tid skjønner jeg også at han blir sint men som sagt, jeg synes kanskje han kan komme deg i møte noe mer enn hva han gjør.

[Gjest Gryne]

Uff, dette høres ikke helt godt ut. For det første vil jeg jo si at du må jobbe med sjalusien din, men jeg synes samboeren din også må komme deg litt i møte. Jeg leste "Følsomme" innlegget ditt og ser dere allerde har tenkt tanken om parterapi, flott! Dere trenger innspill, råd, og hjelp til å se saken fra den andres side osv osv.. Positivt at du klarer å si til partneren din at du er sjalu, på samme tid skjønner jeg også at han blir sint men som sagt, jeg synes kanskje han kan komme deg i møte noe mer enn hva han gjør.

Tusen takk for svar. Når jeg e sånn i villrede som nu så e det veldig godt å høre andres mening. Jeg tåler å høre at jeg e urimelig fordi jeg vet at jeg e det når jeg e sjalu.

Jeg skjønner at han blir sint fordi han mener jeg vil kontrollere han men han skjønner ikke at jeg blir enda mer sjalu når han ikke kan være åpen om det. Jeg sporte han om ikke han ville reagert hvis jeg hadde begynt i ny jobb å plutselig sku på facebook å være venna m alle, jo han hadde jo det sa han så koffor ikke komme meg litt i møte. Hoff det blir så dumt, oppfører oss som noen fjortisa. I tillegg e han å sjalu å kjempefølsom på sånne ting men ska ikke innrømme det. Det ska ikke være lett. Jeg håper at med samlivskurset han å kan innrømme sin sjalusi fordi da klarer vi kanskje sette ord på når vi blir sjalu å koffor så den andre kan ta hensyn til det. Jeg vet at JEG må jobbe med min sjalusi, søker på nettet som gal etter råd å i tillegg ska legen henvise meg til en terapeut.

[Bookworm]

Lag deg en Facebook-profil selv da vel:-) Da har du mulighet til å søke opp navnet hans og se hvilke han har som venner der:-)

Også kan du jo be ham "adde" seg som venn, så kan du sjekke profilen hans også. Hvis han derimot ikke godkjenner å adde deg som venn, da hadde jeg blitt skeptisk ja...

[Gjest mora2]

Du må jobbe med deg selv.

Skjønner godt at samboeren blir sint, om han føler seg kontrolert og overvåket hele tiden..

Noe privatliv må man ha lov å ha selv om man er samboere.

Og visst du vil se hvem han er venner med, så lag din egen profil.

Når dere så blir venner, kan du se noe på hans side, og vennene.

Det er vondt å være sjalu, og det er vondt å være sammen med noen som er så sjalu...Det beste du kan gjøre for deg selv, mannen og deres forhold er å jobbe med dette! :0)

[Gjest Elextra]

Ved at du insisterer på å se Facebook-profilen hans, viser du jo at du ikke stoler på ham.

Samtidig synes jeg det er litt sært av ham å ikke ville vise deg profilen, all den tid han kjenner til din sjalusi.

Men du er sikkert klar over at problemet sitter i ditt hode, og at du må jobbe med deg selv. Men vær åpen mot partneren, så vil han antakelig hjelpe deg og komme deg i møte - han ønsker vel at du skal bli kvitt sjalusien og stole på ham, tross alt.

[Spirello]

Han har nok ikke noe å skjule, men han føler seg vel overkjørt og overvåket av deg, og det skjønner jeg godt! La han ha noe for seg selv, du trenger ikke ta del i alt han holder på meg. Du har vel noe eget du også?

Du er mistenksom og oppfører deg usikker og barnslig når du spør om å få sjekke vennene hans. Du har vel en mail du ikke gir han innsyn i f.eks? Eller mobil.. Det er lov til å undre seg, men hold det for deg selv, og unngå bråk. Han er jo sammen med deg, og ingen andre. Hvis du viser at du er trygg på han, og gjør hyggelige ting sammen med han, så vil han kanskje etterhvert vise deg facebook-profilen sin til deg av seg selv, uten at han føler seg overvåket.

[bustebeisa]

Andre har gitt deg rådet før, men nevner det jeg også.

Lag din egen side på facebook.

Kommer du inn dit, vil sikkert dine venninner som er venn med ham der inne, bli kjempeglad for at du kommer inn og blir venn med deg også. Du vil oppdage at facebook ikke er noe typisk sjekkested i forhold til mange andre sider på nettet.

Selv har jeg hatt noen profiler på forskjellige sider. For eksempel blink og nettby, der slettet jeg ganske fort profilene, for det var for mye sjekking, noe jeg ikke var interessert i da. slik har jeg aldri opplevd facebook. Facebook var derimot med på å få litt kontakt med folk jeg hr gått på skole med, eller har delt hobby med. Noen venninner som jeg har mye kontakt med til vanlig, og mannen til en av disse venninnene. Ja jeg har sendt ham noen meldinger der inne, men det er fordi jeg ser på ham som en venn. Hadde jo ikke blitt kjent med ham om det ikke hadde vært for at han er min venninnes mann, og jeg kjenner henne best, men likevel er han en venn for meg og.

Men, for din egen del... Som andre har gjort, og jeg nå, så vil jeg anbefale deg å opprette din egen side. Men, det er en fare for din egen del med å gjøre det også. Du kan finne deg selv sjekke hans profil hele tiden, lese alt som står der med sjalu øyne, tolke ting på din måte, og det kan gjøre deg veldig vondt.

Har lest noen av de andre innleggene dine også. Ser dere sliter. Bra om dere får til samtale hos en rådgiver.

Det var bra du innrømmet for ham at du ble sjalu på grunn av facebook og har spørsmål i forhold til ting og tang. Men når du snakker om disse tingene, er det viktig at du ikke anklager ham. Heller ikke forlanger for mye. Snakk med ham om hva som plager deg og hvorfor det plager deg.

[Gjest Gryne]

Han har nok ikke noe å skjule, men han føler seg vel overkjørt og overvåket av deg, og det skjønner jeg godt! La han ha noe for seg selv, du trenger ikke ta del i alt han holder på meg. Du har vel noe eget du også?

Du er mistenksom og oppfører deg usikker og barnslig når du spør om å få sjekke vennene hans. Du har vel en mail du ikke gir han innsyn i f.eks? Eller mobil.. Det er lov til å undre seg, men hold det for deg selv, og unngå bråk. Han er jo sammen med deg, og ingen andre. Hvis du viser at du er trygg på han, og gjør hyggelige ting sammen med han, så vil han kanskje etterhvert vise deg facebook-profilen sin til deg av seg selv, uten at han føler seg overvåket.

Ja d e barnslig å dumt, jeg bør jo stole på han, sjalusien gnager noe jævlig etter at han begynte i ny jobb fordi d va da han sku på facebook. Du har helt rett i at han må få ha noe for seg sjøl, han sa til meg at jeg sku kontrollere han å d va ikke gøy å høre, jeg vil jo ikke være sånn. Jeg har oppretta egen profil på facebook for å se at d e ufarlig, får prøve d som terapi. Hoff må jobbe m psyken min.

[Gjest Gryne]

Andre har gitt deg rådet før, men nevner det jeg også.

Lag din egen side på facebook.

Kommer du inn dit, vil sikkert dine venninner som er venn med ham der inne, bli kjempeglad for at du kommer inn og blir venn med deg også. Du vil oppdage at facebook ikke er noe typisk sjekkested i forhold til mange andre sider på nettet.

Selv har jeg hatt noen profiler på forskjellige sider. For eksempel blink og nettby, der slettet jeg ganske fort profilene, for det var for mye sjekking, noe jeg ikke var interessert i da. slik har jeg aldri opplevd facebook. Facebook var derimot med på å få litt kontakt med folk jeg hr gått på skole med, eller har delt hobby med. Noen venninner som jeg har mye kontakt med til vanlig, og mannen til en av disse venninnene. Ja jeg har sendt ham noen meldinger der inne, men det er fordi jeg ser på ham som en venn. Hadde jo ikke blitt kjent med ham om det ikke hadde vært for at han er min venninnes mann, og jeg kjenner henne best, men likevel er han en venn for meg og.

Men, for din egen del... Som andre har gjort, og jeg nå, så vil jeg anbefale deg å opprette din egen side. Men, det er en fare for din egen del med å gjøre det også. Du kan finne deg selv sjekke hans profil hele tiden, lese alt som står der med sjalu øyne, tolke ting på din måte, og det kan gjøre deg veldig vondt.

Har lest noen av de andre innleggene dine også. Ser dere sliter. Bra om dere får til samtale hos en rådgiver.

Det var bra du innrømmet for ham at du ble sjalu på grunn av facebook og har spørsmål i forhold til ting og tang. Men når du snakker om disse tingene, er det viktig at du ikke anklager ham. Heller ikke forlanger for mye. Snakk med ham om hva som plager deg og hvorfor det plager deg.

Hei bustebeisa, tusen takk for svar. Jeg har nå oppretta egen profil for å prøve å ufarliggjøre facebook hvis du skjønner. Jeg tar jo selvfølgelig meg sjøl i å sjekke hannes profil men skjønner jo også nå at d går i vennskap så litt lettere ble d.

Jeg fikk jo høre at jeg hadde jo mye kontakt med mannfolk å om jeg skulle gjøre han sjalu... Noe jeg ikke skal fordi d va nu han som oppfordra meg til å lage meg side innpå der. Som du ser e han også sjalu men ska ikke innrømme det. Håper at han tør å innrømme d på kurset. Trur d har vært litt lettere for oss begge hvis vi begge har klart å satt ord på det.

Jeg skjønner ikke at jeg ikke kan legge de dumme mistenksomme følelsan til side å bare være kjæresten hannes. Jeg va ikke sjalu før men etter at forholdet begynte å skrante så kommer tankan snikende om kanskje han trenger noen andre der for seg som ikke anklager å krangler.

Jeg gleder meg virkelig til kurset om ca en mnd.VI fikk også snakket en del sammen i går kveld så ting føles litt bedre.

Takk for svar.

[bustebeisa]

Hei bustebeisa, tusen takk for svar. Jeg har nå oppretta egen profil for å prøve å ufarliggjøre facebook hvis du skjønner. Jeg tar jo selvfølgelig meg sjøl i å sjekke hannes profil men skjønner jo også nå at d går i vennskap så litt lettere ble d.

Jeg fikk jo høre at jeg hadde jo mye kontakt med mannfolk å om jeg skulle gjøre han sjalu... Noe jeg ikke skal fordi d va nu han som oppfordra meg til å lage meg side innpå der. Som du ser e han også sjalu men ska ikke innrømme det. Håper at han tør å innrømme d på kurset. Trur d har vært litt lettere for oss begge hvis vi begge har klart å satt ord på det.

Jeg skjønner ikke at jeg ikke kan legge de dumme mistenksomme følelsan til side å bare være kjæresten hannes. Jeg va ikke sjalu før men etter at forholdet begynte å skrante så kommer tankan snikende om kanskje han trenger noen andre der for seg som ikke anklager å krangler.

Jeg gleder meg virkelig til kurset om ca en mnd.VI fikk også snakket en del sammen i går kveld så ting føles litt bedre.

Takk for svar.

Høres kjempebra ut. :-)

Det er veldig vondt å være sjalu. Jeg var veldig sjalu selv tidligere. For meg hjalp det veldig å bli eldre. :-)

Men jeg har kjent stikk av de følelsene i ettertid også. Da spesielt om jeg har vært i et forhold hvor jeg har vært usikker eller følt at forholdet har skrantet.

Lykke til på kurset. Håper dere får gode tips og at dere begge to klarer å utrykke følelsene deres på en kontruktiv måte. :-)

Egentlig burde vi alle tatt et slikt kurs ei gang inne imellom. Det er utrolig lett å kjøre seg fast i et spor. :-)

[Gjest togli]

Facebook er ikke noe sjekkested, så jeg tror du kan ta det helt med ro! Hvorfor ikke opprette din egen profil på Facebook?