kommer ikke over forelskelsen

[Gjest klarer ikke glemme]

da jeg begynte på videregående skole, var jeg så forelskaet i en gutt at jeg har ikke ord for det engang. det skjedde aldri noe mellom meg og han, annet enn at jeg kysset han én gang på en russekro (han var president, så de fleste ga han et kyss) jeg var altså forelsket i denne gutten fra jeg var 16 og begynte på gymnaset, og frem til nå.

dette kysset med han, som var da vi begge satt helt alene, var det beste minnet jeg har, det beste kysset ever, jeg tenker fremdeles mye på dette. jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer ikke glemme det. jeg drømmer om han om natta, jeg tenker på han om dagen, han er alltid i tankene mine når jeg jobber, går tur, driver med alt mulig.

hvorfor er det slik? i går så jeg han da jeg gikk tur, han kjørte bil, og stoppet ved fotgjengerovergangen når jeg skulle over gata. jeg vinket ikke eller noe, jeg ble helt satt ut, han vinket ikke heller altså, men jeg følte en slags magisk tiltrekning, og jeg følte øynene hans rett i meg som lyn fra klar himmel.

nei, kanskje alt dette bare er innbilning.. hvis det var meningen, så hadde det vel blitt noe av. jeg husker vi jobbet sammen med noen oppgaver og fremføringer på skolen da vi gikk på gymnaset, en gang var han hjemme hos meg der jeg bodde, men jeg turte aldri be han med ut eller noe.

da jeg møtte han ute en gang for lenge siden, hadde jeg feber og var syk, og tror du ikke jeg klarte å besvime rett foran øynene hans du da?! husker han tilbød seg å kjøre meg hjem den kvelden, men jeg sa nei (dumma!)

i førsteklasse på gymnaset ringte jeg han flere ganger for å skravle om et par ting (hei hvordan går det osv, DA turte jeg!!)

dette var en type gutt som på mange måter var som meg, litt rar og en type "will smith" i måten å være på som tullet mye på skolen og som i grunn ingen andre jenter likte noe særlig.

herregud, jeg føler meg som en tulling, men jeg klarer ikke slutte å tenke på han, og nå er jeg snart 25 år!

[Rosalita Evita]

Hei. Har vært gjennom det samme som deg. En forelskelse som aldri ville gi slipp. Det som holdt min forelskelse gående var at jeg alltid hadde et lite håp, om at det kunne bli oss.

Det som faktisk satt en stopper for forelskelsen var at jeg rett og slett fortalte ham at jeg var foerlsket, og ønsket at vi skulle bli sammen. Ingen hint, og ikke noe snakk rundt grøten, slik at det kunne være rom for misforståelse av hva min intensjon var. Mannen svarte som sakt at det ikke var gjensidig, og da hadde jeg noe konkret og forholde meg til. Jeg visste dermed det ikke var sjangs i havet, og det ble lettere å komme meg over ham.

Min foerlskelse varte like lenge som din. Fra jeg var 16 til rundt 24.

[Gjest togli]

Det er godt mulig dette bare er en slags drøm om noe som egentlig er helt dødfødt, men det finner du jo ikke ut av før du prøver ;-)

Har du sjekket om han har profil på Facebook, Nettby etc.? Det er i så fall en god mulighet for deg til liksom litt tilfeldig å ta kontakt ;-)

Evt. kan du jo prøve å manne deg opp til å ta direkte kontakt?

Du får i så fall fortelle hvordan det går