Leksesukk

[Gjest skolelei i første klasse...]

Hva slags reaksjoner blir det hjemme hos dere hvis barnet nekter å gjøre en lekse?

Sjuåringen satte seg helt på bakbeina med leksen i dag, og drev faren til vanvidd.Han skulle skrive og tegne litt fra turen i dag, men det var både kjedelig, vanskelig, han husket ikke noe han gjorde, han klarer ikke å tegne sånt bare roboter osv. Det endte med at han la seg uten å ha gjort leksen, og det ble verken barnetv eller data, men det hjalp ikke. Han hadde låst seg helt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes eller gjøre. Det er jo tragisk at man skal måtte begynne å slåss om lekser allerede i første klasse da. Guttungen sier han kjeder seg på skolen, han må mases på for å lese 15 min hver dag som er leseleksen (og da får han lese hva han vil, for han er langt foran i leseferdigheter), hver bidige lekse må mases med og tar uendelig tid fordi han tværer og surrer og haler det ut.

Grrr. Hadde håpet at det skulle være litt liv og lyst og læreglede i første klasse, men nei. Dette lover ikke godt for de neste 9 årene....

Er det noe man kan gjøre for å få leksene litt mer lystbetont? Tenker litt sånn at jeg har lyst til å boikotte lekser som han nekter å gjøre og som jeg vet han kan, og heller prøve å få gjort andre ting som er mer lystbetont, (som her om dagen da han hadde historietime og leste om western for oss i fullt cowboyutstyr), men samtidig vet jeg jo at store deler av skolen dessverre består av tvang og kjedelige ting som _må_ gjøres, og at man kanskje må vennes til denne "lydigheten" så tidlig som mulig. Har litt vond smak i munnen når jeg ser sånn på det.......

[Bookworm]

Huff, det er trist når leksevegringen starter så tidlig... Men det er ikke dermed sagt at den vedvarer. Slik du skriver, ser jeg for meg at sønnen din rett og slett er "for flink" i forhold til de leksene han får, og føler disse lite utfordende og dermed blir det kjedelig. Det som er fint da, er at jo lengre opp på klassetrinnene han kommer, jo mer utfordrende blir skolearbeidet, siden det blir vanskeligere ting å bryne seg på.

Jeg har aldri tatt kamper med min datter når det gjelder leksene. Hun får en viss tid etter at hun har kommet hjem til å spise og slappe av, og leksene skal gjøres på et bestemt klokkeslett. Jeg setter meg gjerne ned sammen med henne og gjør noe annet samtidig som jeg er tilgjengelig for spørsmål. Hun må da sitte der til leksene er ferdiggjort - og har lært etter et par erfaringer, at det lønner seg å gjøre dem med én gang... Jeg overser sutring og "kjeeeeedelig"-kommentarer, men gir henne oppmerksomhet hvis hun spør om noe... Hun er nå riktignok fjerndeklassing, har litt mer spennende lekser, og skjønner kanskje bedre at lekser er noe som MÅ gjøres....

[Gjest Shira :o)]

Er det min gutt du har i hus? ;o)

Samme her, den leksa etter turdagen har vært grunnlag for store frustrasjoner, hyling, gråt og en mamma som ikke helt hva hun skal gjøre.

Min kjeder seg med leksene, han trenger ikke konsentrere seg, ingen utfordring. Jeg sa det til læreren, at leksene ble gjort i en fei, og han fikk ikke noe lærelyst, for det var lett.

Hun ordnet nå med en egen lesebok til han. Det varierer litt hvor mye han skal lese, så signerer jeg i en liten mappe som følger med.

Så her er det blitt bedre, sånn sett. Den turleksa derimot...

Jeg klarer ikke la det slippe heller, for jeg vet han kan, men her hverken vil han, eller bryr seg om at resten av dagen blir ødelagt.

Nå skal han på forballtrening samme dag som den leksa, så jeg er spent.

Håper du får noen gode råd, så kan jeg snappe dem opp også. Jeg har nektet tv. og snakket om at lekser må gjøres, om at jeg har lekser (tar et fag) som ikke alltid er det kjekkeste temaet jeg vet, vekket han tidligere for og gjøre ferdig leksa. An so on.

Egentlig er jeg skuffa over da jeg tok det opp, så fikk jeg til svar at det trengte bare være gjort litt, noen få ord og liten tegning i turboka. Jeg tok det kanskje ikke tydlig nok opp. Jeg vil han skal gjøre en god jobb, så jeg klarer ikke slå meg til ro med det, for han gjør lett en god jobb, uten og anstrenge seg akkurat her.

Ikke mye til hjelp dette for deg dessverre.

[laban]

Hvorvidt du kan "omdefinere" leksene, er det vanskelig for oss å svare på. Noen lærere vil synes det er helt greit, og si at det viktigste er at de f.eks. jobber litt hver dag, andre vil ikke like at foreldrene overstyrer opplegget. Men ta det opp med læreren og bli enige om en løsning, h*n er garantert ikke interessert i at gutten skal få leksene i halsen allerede nå!

Når det er sagt, synes jeg godt du kan f.eks. la ham få slippe å tegne noe særlig (annet enn f.eks. en sol eller sky i et hjørne for å angi hvordan været var) hvis han ikke liker det. Kanskje du da kan lure ham til å jobbe litt med å skrive noe i stedet - kan hende han er god til det, siden han leser så bra?

Det er ikke gunstig at han blir sittende i evigheter og grue seg til å gjøre skolearbeid, uten egentlig å gjøre noe særlig. Noen ganger kan knep av typen "jeg vedder på at du ikke klarer å få startet før jeg har ryddet kjøkkenet etter middagen!" virke bedre enn en forelesning om hvor viktig leksene er...

[Gjest be de roe ned!]

Det er ikke ungen det er noe galt med men skolen vil jeg påstå.

Jeg syns skolen går alt for fort fram, derfor ender mange opp med å blit totalt umotivert.

Å be en syvåring om å fortelle hva de har gjort på den dagen pluss tegning er selvsagt alt for krevende. Helt sprøtt spørr du meg.

Fortesetter skolen slik vil de gjør i dag vil de fremdeles skape barn med lese-og skriveproblemer .

[....AV]

Det er ikke ungen det er noe galt med men skolen vil jeg påstå.

Jeg syns skolen går alt for fort fram, derfor ender mange opp med å blit totalt umotivert.

Å be en syvåring om å fortelle hva de har gjort på den dagen pluss tegning er selvsagt alt for krevende. Helt sprøtt spørr du meg.

Fortesetter skolen slik vil de gjør i dag vil de fremdeles skape barn med lese-og skriveproblemer .

Her kan det heller virke som det er det motsatte problemet. Barnet ligger godt foran i lesing, og har antagelig ingen problemer med å mestre denne leksen.

Jeg synes ikke dagens skole går for fort frem, heller nesten tvert i mot. Begge mine barn hadde slike lekser i første klasse og selv om ingen av dem er genier, klarte de det helt fint. Det er vel neppe snakk om å skrive en fire siders stil om turen, men å tegne et tre, en busk og en sol og skrive noen få ord.

[....AV]

Du må snakke med skolen om dette slik at dere sammen kan finne en løsning. Etter min oppfatning bør man gjøre de leksene man får, selv om de er kjedelige. Det er nå en gang slik at det finnes en rekker kjedelige ting her i verden som må gjøres, og jeg tror vi gjør ungene en bjørnetjeneste ved å lære dem at alt skal være gøy. På den annen side er det ikke mening i at man skal få et hat-forhold til skolearbeid allerede i første klasse.

Det er heller ikke meningen at han skal kjede seg for mye på skolen, så du må be skolen finne utfordringer på hans nivå.

Mine gutter har heller aldri likt tegne-lekser. Selv om de er fantasifulle, får de ofte problemer med å finne på noe når de er under "press" til å prestere. Jeg har da ofte satt meg sammen med dem og snakket litt rundt temaet de skal tegne om. Jeg har også selv tegnet litt for å gi dem ideer om hva de kan gjøre, eller rett og slett la dem herme litt hvis det er noe de ikke føler de klarer å tegne. Ofte har jeg ramset opp mange eksempler på hva de kan tegne/skrive og så ender de opp med noe annet, men da har de fått igang tankene.

Eldstemann går nå i 4. klasse og har blitt flink til å gjøre slike lekser, det er jo en treningssak.

[Gjest også en mamma]

Når det gjelder lesing har de funnet en flott løsning hos oss. Min førsteklassing skal ikke lese et visst antall minutter, men et visst antall sider. Han har selv fått velge bok på skolebiblioteket, i samråd med læreren, og læreren har satt opp et sideantall basert på den enkeltes ferdighetsnivå.

Det geniale med dette er at min gutt, som er flink til å lese og ligger foran snittet, får skrive opp alle sidene han leser, og det blir veldig stas å få skrive opp enda noen sider. Denne uka skulle han lese 5 sider i en bok, i stedet har han lest hele den boka, på 31 sider, pluss en bok til på 88 sider. Alt som høytlesning. Den første boken hadde bare store bokstaver, den andre små. Dette har virkelig inspirert min gutt til å lese, og han føler at han får "poeng" for hvor mye han lese.

[Gjest be de roe ned!]

Her kan det heller virke som det er det motsatte problemet. Barnet ligger godt foran i lesing, og har antagelig ingen problemer med å mestre denne leksen.

Jeg synes ikke dagens skole går for fort frem, heller nesten tvert i mot. Begge mine barn hadde slike lekser i første klasse og selv om ingen av dem er genier, klarte de det helt fint. Det er vel neppe snakk om å skrive en fire siders stil om turen, men å tegne et tre, en busk og en sol og skrive noen få ord.

Selv om han er god til å lese så trenger han ikke ha lett for å skrive og det å tenke ut selv hva de skal skrive. Mange barn (spesielt gutter) er ikke modne for å skrive slike historier når de er så små selv om andre vil ha til at deres barn fint greier det.

Mine barn er veldig skarpe men slike historier må jeg allltid hjelpe de masse med. Jeg har sagt hva de kan skrive.Hadde jeg ikke gjort det ville de nok vært skoleleie og oppgitte for lenge siden.

[....AV]

Selv om han er god til å lese så trenger han ikke ha lett for å skrive og det å tenke ut selv hva de skal skrive. Mange barn (spesielt gutter) er ikke modne for å skrive slike historier når de er så små selv om andre vil ha til at deres barn fint greier det.

Mine barn er veldig skarpe men slike historier må jeg allltid hjelpe de masse med. Jeg har sagt hva de kan skrive.Hadde jeg ikke gjort det ville de nok vært skoleleie og oppgitte for lenge siden.

Selvfølgelig må man hjelpe dem. Men hvis de aldri får utfordringer, vil de heller ikke komme videre.

Jeg tror kanskje du legger litt mye i hva som er ment å gjøre i denne leksen. Mine barn har også hatt slike lekser, og da har de som regel bare tegnet et par ting, kanskje bare gress, et bål og en sol. Og skrevet noen få ord, ettersom hvor mye de faktisk kan eller orker. Det holder med: "Vi gikk tur." Eller "Bål." Eller "plukket blomster", etc. Jeg forlanger at barna skal gjøre lekser, men jeg har foreløpig ikke forlangt at de skal mye mer enn minstekravene så lenge det er ting de opplagt ikke liker å gjøre.

Nå går min eldste i 4. klasse og har vendt seg til denne måten å jobbe på og jeg ser at det går mye lettere for han.

[Gjest også en mamma]

Bare en tanke om det med å skrive fra en tur. La han bruke PC, og skrive på den. Da blir alt mye morsommere. :-) Så tar du en utskrift og limer inn i boka. Så tegner han en sol hvis været var bra eller en sky hvis det var skyet. Da har han både tegnet og skrevet.

[Gjest be de roe seg ned!]

Huff, det er trist når leksevegringen starter så tidlig... Men det er ikke dermed sagt at den vedvarer. Slik du skriver, ser jeg for meg at sønnen din rett og slett er "for flink" i forhold til de leksene han får, og føler disse lite utfordende og dermed blir det kjedelig. Det som er fint da, er at jo lengre opp på klassetrinnene han kommer, jo mer utfordrende blir skolearbeidet, siden det blir vanskeligere ting å bryne seg på.

Jeg har aldri tatt kamper med min datter når det gjelder leksene. Hun får en viss tid etter at hun har kommet hjem til å spise og slappe av, og leksene skal gjøres på et bestemt klokkeslett. Jeg setter meg gjerne ned sammen med henne og gjør noe annet samtidig som jeg er tilgjengelig for spørsmål. Hun må da sitte der til leksene er ferdiggjort - og har lært etter et par erfaringer, at det lønner seg å gjøre dem med én gang... Jeg overser sutring og "kjeeeeedelig"-kommentarer, men gir henne oppmerksomhet hvis hun spør om noe... Hun er nå riktignok fjerndeklassing, har litt mer spennende lekser, og skjønner kanskje bedre at lekser er noe som MÅ gjøres....

"Slik du skriver, ser jeg for meg at sønnen din rett og slett er "for flink" i forhold til de leksene han får, og føler disse lite utfordende og dermed blir det kjedelig."

Hva er for enkelt med denne leksen? Jeg mener at leksen var alt for vrien for en gutt på syv år.

[Gjest be de roe seg ned!]

Selvfølgelig må man hjelpe dem. Men hvis de aldri får utfordringer, vil de heller ikke komme videre.

Jeg tror kanskje du legger litt mye i hva som er ment å gjøre i denne leksen. Mine barn har også hatt slike lekser, og da har de som regel bare tegnet et par ting, kanskje bare gress, et bål og en sol. Og skrevet noen få ord, ettersom hvor mye de faktisk kan eller orker. Det holder med: "Vi gikk tur." Eller "Bål." Eller "plukket blomster", etc. Jeg forlanger at barna skal gjøre lekser, men jeg har foreløpig ikke forlangt at de skal mye mer enn minstekravene så lenge det er ting de opplagt ikke liker å gjøre.

Nå går min eldste i 4. klasse og har vendt seg til denne måten å jobbe på og jeg ser at det går mye lettere for han.

Når de er så små bør det være en utfordring nok å greie å skrive bokstavene riktig. De burde heller få i hjemmelekse å skrive like ord og bokstaver som læreren skrev slik at de kun hadde dette å konsentrere seg om. Når de kunne dette skikkelig så kunne de tatt neste trinn. Da ville de lært seg å skrive og unngått uvaner noe som desverre alt for mange ikke kan.

Så f.kes på bursdagskortene som min åtteåring fikk av sine skolekamerater at ingen av de kunne skrive bokstavene riktig. Det er tragisk. Da får de også problemer med og måtte avenne seg uvaner.

[laban]

Bare en tanke om det med å skrive fra en tur. La han bruke PC, og skrive på den. Da blir alt mye morsommere. :-) Så tar du en utskrift og limer inn i boka. Så tegner han en sol hvis været var bra eller en sky hvis det var skyet. Da har han både tegnet og skrevet.

Jeg ville ikke flyttet skriveleksa til PC uten å ha avtalt det med læreren.

(Det betyr ikke at jeg mener læreren bør nekte det.)

[....AV]

Når de er så små bør det være en utfordring nok å greie å skrive bokstavene riktig. De burde heller få i hjemmelekse å skrive like ord og bokstaver som læreren skrev slik at de kun hadde dette å konsentrere seg om. Når de kunne dette skikkelig så kunne de tatt neste trinn. Da ville de lært seg å skrive og unngått uvaner noe som desverre alt for mange ikke kan.

Så f.kes på bursdagskortene som min åtteåring fikk av sine skolekamerater at ingen av de kunne skrive bokstavene riktig. Det er tragisk. Da får de også problemer med og måtte avenne seg uvaner.

Avskrift må jo være det mest demotiverende som finnes!

Hos oss klarer de faktisk å gjøre begge deler. De har en bokstav hver uke, og de har lekser med bare den. I tillegg kan de ha lekser hvor de skal prøve seg litt på å forme ord, etter min oppfatning er det fint at de faktisk ser hva bokstavene skal brukes til og får prøvd seg litt først.

Begge mine unger spiller også et instrument. De lærer noter mens de lærer å spille, og på den måten ser de poenget med notene med en gang. Den gangen jeg var nybegynner på instrument, måtte jeg først pine meg gjennom et halvt års note-teori-kurs og det var bare press fra foreldrene mine som fikk meg til å holde ut. Jeg tror faktisk at dagens undervisningsmetoder bygger på erfaring om at dette virker bedre enn den statiske innlæringen jeg opplevde på skolen.

[Lillemus]

Det er ikke ungen det er noe galt med men skolen vil jeg påstå.

Jeg syns skolen går alt for fort fram, derfor ender mange opp med å blit totalt umotivert.

Å be en syvåring om å fortelle hva de har gjort på den dagen pluss tegning er selvsagt alt for krevende. Helt sprøtt spørr du meg.

Fortesetter skolen slik vil de gjør i dag vil de fremdeles skape barn med lese-og skriveproblemer .

Er det for mye å be en syvåring skrive f.eks. "Vi var på tur. Jeg spiste pølser." og så tegne en tegning?! De forventer vel ikke akkurat flere sider med utlegninger om hva man gjorde på turen!

[Gjest Valnøtt]

Snakk med læreren så han får utfordringer tilpasset det nivået han er på :-)

Og når det låser seg helt og han likevel ligger langt fremme, hadde jeg droppet hele leksa, men før det ble fullt sirkus. (Etter min mening gjelder det å ikke gi etter hvis de setter igang fullt sirkus - det skal ikke premieres...)

[Gjest også en mamma]

Jeg ville ikke flyttet skriveleksa til PC uten å ha avtalt det med læreren.

(Det betyr ikke at jeg mener læreren bør nekte det.)

Jeg ville gjort det. Uten å nøle. :-) Men så er jeg også av den oppfatning at det viktigste er at de lærer, ikke hvordan de lærer. Så ville jeg bare forklart det for læreren, og forventet at de presiserte hvis oppgaven MÅTTE løses med å skrive for hånd.

[laban]

Jeg ville gjort det. Uten å nøle. :-) Men så er jeg også av den oppfatning at det viktigste er at de lærer, ikke hvordan de lærer. Så ville jeg bare forklart det for læreren, og forventet at de presiserte hvis oppgaven MÅTTE løses med å skrive for hånd.

Ja, men jeg skrev jo at jeg ikke ville gjort det _uten_ å ta det opp med læreren.

Du skriver jo også at du ville informert læreren. Så jeg tror ikke vi er så uenige at det gjør noe.

[Gjest også en mamma]

Ja, men jeg skrev jo at jeg ikke ville gjort det _uten_ å ta det opp med læreren.

Du skriver jo også at du ville informert læreren. Så jeg tror ikke vi er så uenige at det gjør noe.

Tror ikke jeg heller. :-) Jeg har allerede et par ganger gjort varianter av leksene, og bare forklart kort til læreren etterpå i meldebok eller på selve leksearket. "Vi gjorde sånn fordi..." Men jeg spør ikke på forhånd. Noen ganger bare blir det sånn.