Gå til innhold

Møte med lærer, mulig leseproblemer


Snikkersen

Anbefalte innlegg

Hei

Har diskutert dette flere ganger, men nå trenger jeg litt konkrete råd....

På mandag skal vi i møte med læreren til vår 3.klassing som har lav lesehastighet. Hun er en smart unge som klarer seg bra på skolen ellers. Litt sosiale problemer er det, men ikke mer enn normalt tror jeg.

Hovedproblemet er lesingen, det går for sakte. Vi øver og øver hjemme, men mer en 10-20 min lesing annenhver dag er det ikke blitt tid til, mest pga andre aktiviteter hun har på fritiden.

Men vi har altså et 30 min møte med læreren. Jeg vil gjerne få mest ut av det møtet. Bør jeg forlagne noen form for utredning av problemet? Hva om læreren sier at problemet ikke er så stort, bør jeg bare ta det for god fisk? Hun går altså i 3.trinn og leser 30-40 ord pr minutt. Forståelsen er helt ok.

Dette er spesielt leit for meg, for jeg jobber med lesing tildaglig, og har lesing som hobby....og mitt største ønske er å gi barna leseglede....må passe på å ikke ta det personlig (har liksom gjort alt feil føler jeg). Hun er en super jente som er veldig kvikk og god!

Men det er en digresjon ;)

Altså: hvordan legge dette frem? Noe vi har "krav" på? Synes 30 min er veldig lite, så det er bare å fyre lys når vi er der....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror jeg ville formulert meg med spørsmål i første omgang.

Spurt hva læreren synes om lesingen. Hva læreren foreslår å gjøre for øke lesehastighet og kanskje lesegleden også.

Det kan være dere kan ha krav på litt tilretteleggelse - kanskje litt ekstra tid til lesetrening på skole? Jeg aner egentlig veldig lite om slikt, men ville kanskje synes det kunne være en del av en løsning.

Hvordan er skrivingen hennes da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bare lese 10-20 minutter hjemme ca 3-4 ganger i uka høres litt lite ut for et barn som sliter med lesehastigheten. Her bør dere virkelig legge opp til en periode med mer lesetrening.

Det kan umulig gå så mye ut over viktige fritidsaktiviteter å legge opp til å lese15 minutter hver dag. Her er det snakk om mengdetrening - du og barnet kan lese hver sin linje eller hver sin side.

Tenk mengdetrening slik at dere ikke trenger å stoppe opp for hvert ord hun leser litt feil, det kan dere gjøre med leseleksene fra skolen.

Det som du kan ta opp med læreren er hvordan datteren din skårer på leseforståelse. Hvis hun får med seg innholdet i teksten er det stortsett bare lesetrening som må til for å få opp lesehastigheten.

Vi som er flinke lesere og alltid har lest mye av eget initiativ forstår ofte ikke hvor mye lesehastighet avhenger av mye og regelmessig lesing. Man blir rett og slett ikke en god leser uten å lese masse, så enkelt er det.

Hvis hun derimot ikke får med seg innholdet i tekstene hun leser, ville jeg ha krevd støttetiltak fra skolens side fram mot sommerferien og en utredning til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom forberedt med ryddige notater. Ha gjerne en kopi til læreren. Vær lyttende og spørrende ikke minst i starten. Vær interessert i hva de jobber med og hvordan på skolen.

Fortell strukturert hva dere har observert hjemme og hvordan dere jobber der. Hvilke opplevelser og følelser ser jenta ut til å ha i forhold til lesingen. Si noe om hva som kan virke positivt og negativt. Ta høyde for at skolen og hjemmets observasjoner ikke alltid sammenfaller uten at noen behøver å ta feil.

Har dere tatt henne med til optiker for en grundig undersøkelse eller planlegger dere å gjøre det.

Jeg tror det er lettere for læreren å være positiv til dine eventuelle anmodninger, om du tydelig viser at du er villig til å gjøre en betydlig innsats selv. Læreren vil nok også sette pris på at du viser forståelse for de begrensningene som er til stedet for øyeblikket.

Vær forsiktig med hvordan du omtaler ditt eget positive forhold til lesing. Det kan tolkes på mange måter...

;-)

Har du konktrete ønsker om hvordan enkelte ting bør gjøres eller at du ønsker barnet utredet, så vær tydelig på dette. Det er bortkastet tid å hinte og danse rundt grøten.

Min første prioritet ville nok vært å ta vare på barnets leselyst og leseglede, samt minimalisere frustrasjonsnivået. Det er være eller ikke være for alt det andre man måtte ønske å oppnå.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bare lese 10-20 minutter hjemme ca 3-4 ganger i uka høres litt lite ut for et barn som sliter med lesehastigheten. Her bør dere virkelig legge opp til en periode med mer lesetrening.

Det kan umulig gå så mye ut over viktige fritidsaktiviteter å legge opp til å lese15 minutter hver dag. Her er det snakk om mengdetrening - du og barnet kan lese hver sin linje eller hver sin side.

Tenk mengdetrening slik at dere ikke trenger å stoppe opp for hvert ord hun leser litt feil, det kan dere gjøre med leseleksene fra skolen.

Det som du kan ta opp med læreren er hvordan datteren din skårer på leseforståelse. Hvis hun får med seg innholdet i teksten er det stortsett bare lesetrening som må til for å få opp lesehastigheten.

Vi som er flinke lesere og alltid har lest mye av eget initiativ forstår ofte ikke hvor mye lesehastighet avhenger av mye og regelmessig lesing. Man blir rett og slett ikke en god leser uten å lese masse, så enkelt er det.

Hvis hun derimot ikke får med seg innholdet i tekstene hun leser, ville jeg ha krevd støttetiltak fra skolens side fram mot sommerferien og en utredning til høsten.

Mengdetrening er et tveegget sverd. For et barn som sliter kan fem minutters lesing koste like mye som en time for noen som bare surfer igjennom.

Mengde må alltid veies opp mot faren for høyt frustrasjonsnivå og tapt leselyst/-glede.

De som blir resere på og lese, blir det ikke bare fordi de leser mye, men fordi de er skrudd slik sammen at det går lett for dem. Og noe som går lett, er det lett å gjøre mye av.

Andre opplever at de aldri får et særlig imponerende lesetempo samme hvor mye de trener. (Men det ville selvsagt vært enda svakere om de ikke hadde trent.)

Hva som er riktig balanse mellom utfordring og trivsel for denne jenta, kan jeg selvsagt ikke ha noe sterke meninger om. Men man må generelt være varsom med å bare pøse på med større mengder av det barn sliter mest med.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengdetrening er et tveegget sverd. For et barn som sliter kan fem minutters lesing koste like mye som en time for noen som bare surfer igjennom.

Mengde må alltid veies opp mot faren for høyt frustrasjonsnivå og tapt leselyst/-glede.

De som blir resere på og lese, blir det ikke bare fordi de leser mye, men fordi de er skrudd slik sammen at det går lett for dem. Og noe som går lett, er det lett å gjøre mye av.

Andre opplever at de aldri får et særlig imponerende lesetempo samme hvor mye de trener. (Men det ville selvsagt vært enda svakere om de ikke hadde trent.)

Hva som er riktig balanse mellom utfordring og trivsel for denne jenta, kan jeg selvsagt ikke ha noe sterke meninger om. Men man må generelt være varsom med å bare pøse på med større mengder av det barn sliter mest med.

mvh

Vet ikke om jeg er helt enig her. Har selv ei i 3. klasse. På denne tiden i fjor hadde ho stangnert. Lesehastigheten hadde ikke økt på flere mnd. (Dette var både mitt inntrykk, og inntrykket læreren hadde etter div. tester)

Jeg tenkte da at her må JEG gjøre en innsats. Jeg snakket litt med barnet (som er ei fornuftig jente) Jeg fortalte henne direkte om planen min om å lese mer. Vi ble enige i fellsskap (medbestemmelse er viktig) om hvilket mål vi hadde. (Lese minst 4 ganger pr. uke gjennom hele sommerferien.)

En stund leste vi hver eneste kveld. Ho leste litt, og jeg leste litt. Så jobbet vi mye med å finne bøker som fenget henne. Dette ble en kosestund selv om det var hard jobbing. (Først var det Frans-bøker + Tom og Jerry. Nå er det Rampete Robin)

Etter masse jobbing over lang tid (med leseprosekt på skolen + div. lesetrening hjemme) har det plutselig løsnet. Fra å lese drøyt 30 ord i minuttet for et år siden, så testet jeg henne til 75 ord nå. Og sammen med mestring kommer jo også lesegleden.

Mengdetreningen er nok alfa og omega.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

...den evige natteravn...

Når jeg leser innleget ditt tenker jeg dysleksi.

Ikke sikkert dette er riktig, men jeg ville nok tatt kontakt med PPT for å få tatt en test.

Mener å huske at det er 70-80 ord pr min som er forventet i 3 klasse. Hvis dette er riktig, ligger bare barnet ditt på ca. halvparten av det som forventes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er helt enig her. Har selv ei i 3. klasse. På denne tiden i fjor hadde ho stangnert. Lesehastigheten hadde ikke økt på flere mnd. (Dette var både mitt inntrykk, og inntrykket læreren hadde etter div. tester)

Jeg tenkte da at her må JEG gjøre en innsats. Jeg snakket litt med barnet (som er ei fornuftig jente) Jeg fortalte henne direkte om planen min om å lese mer. Vi ble enige i fellsskap (medbestemmelse er viktig) om hvilket mål vi hadde. (Lese minst 4 ganger pr. uke gjennom hele sommerferien.)

En stund leste vi hver eneste kveld. Ho leste litt, og jeg leste litt. Så jobbet vi mye med å finne bøker som fenget henne. Dette ble en kosestund selv om det var hard jobbing. (Først var det Frans-bøker + Tom og Jerry. Nå er det Rampete Robin)

Etter masse jobbing over lang tid (med leseprosekt på skolen + div. lesetrening hjemme) har det plutselig løsnet. Fra å lese drøyt 30 ord i minuttet for et år siden, så testet jeg henne til 75 ord nå. Og sammen med mestring kommer jo også lesegleden.

Mengdetreningen er nok alfa og omega.

Jo, det må mengdetrening til. Men poenget er at om du forspiser deg smaker det vondt i lange tider etterpå. Eller du risikerer varig avsmak.

Mengdetrening må ikke blindt innføres uten et våkent blikk på barnets _opplevelse_ av det. Hva som blir riktig mengde er selvsagt individuelt. Det samme er hva som motiverer og demotiverer.

For noen barn er 10 minutter en uhorvelig mengde. Andre kan fortape seg i bøker i timesvis. Selvsagt skal man jobbe. Og selvsagt kan man gjøre en ekstra innsats i en periode. Men man må ikke overskride barnets smerteterskel. Noen ganger kan medisinen være å vente et halvt år før man tar et skippertak.

Det handler ikke bare om barnets fornuft. Men om hvilke forutsetninger barnet har for å kunne mestre kravene den voksne stiller. Oppleves kravene uoverkommelige samme hvor mye barnet ønsker å være flink, blir hele opplegget et kjempe nederlag.

Kan hende vil økt mengde hjelpe Snikkersens datter. Kan hende bør det heller lettes på trykket. Eller det beste kan være flere, men kortere økter. Hva man enn gjør, må man ikke drepe leselysten og -gleden hos et barn. Det er bedre å bruke litt mer tid på å få opp lesetempoet.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innleget ditt tenker jeg dysleksi.

Ikke sikkert dette er riktig, men jeg ville nok tatt kontakt med PPT for å få tatt en test.

Mener å huske at det er 70-80 ord pr min som er forventet i 3 klasse. Hvis dette er riktig, ligger bare barnet ditt på ca. halvparten av det som forventes.

En del PPT-kontor overlater til skolens logoped å utrede dysleksi og vil ikke ha så mye å gjøre med det selv. Ofte er det kortere vei til logopeden enn PPT.

Men dette varierer sikkert en hel del mellom ulike skoler og kommuner.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme problemet med vår sønn i 3. klasse. I høst hadde han en lesehastighet på 17. ord i minuttet og ble testet for dysleksi og konklusjonen var at han har tegn som en ser hos eklever med lese- og skrive-vansker, men at de grunnlegende ferdighetene var på plass. Selv om dette er konklusjonen følger det absolutt ingen ekstra ressurser med og det er opp til oss som foreldre å gjøre noe med det. Det eneste skolen tilbyr er mindre og enklere leselekse og senket forventningsnivå til hva han skal klare og muligens oppnå fremover av ferdigheter.

Det jeg har gjort i høst og vinter er å sørge for at det blir øvet og øvet og øvet på leseleksene. Her har de som regel at hver lekse skal lese 5 ganger og det tar mer en 10-20 minutter annenhver dag. Å lese igjennom leksene 5 ganger har tatt ca 20-25 minutter + ekstra tid til å skrive svar på spørsmål og gjøre oppgavene som følger med. Det som hjlper på han er at når han har lest teksten 5 ganger, kan han den flytendes og han opplever da mestring. Er han veldig flink noen ganger etter å ha lest den 3 gangen stopper vi der, som en slags belønning.

Jeg har bevist holdt igjen på fritidsaktiviteter for å ha god tid til leksene. Leksene kommer stort sett altid først.

Nå etter 5 måneder hadde de lese og skrivetest igjen og han hadde da klart å komme opp i 31 ord i minuttet, noe som ble regnet som en veldig bra fremgang, selv om han staver seg tildels igjennom mye ved førstegangs gjennomlesing, men vi står på og ser fremgang hele tiden. Heldigvis har han altid likt bøker og leser/ser forsatt mye i bøker og blad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme problemet med vår sønn i 3. klasse. I høst hadde han en lesehastighet på 17. ord i minuttet og ble testet for dysleksi og konklusjonen var at han har tegn som en ser hos eklever med lese- og skrive-vansker, men at de grunnlegende ferdighetene var på plass. Selv om dette er konklusjonen følger det absolutt ingen ekstra ressurser med og det er opp til oss som foreldre å gjøre noe med det. Det eneste skolen tilbyr er mindre og enklere leselekse og senket forventningsnivå til hva han skal klare og muligens oppnå fremover av ferdigheter.

Det jeg har gjort i høst og vinter er å sørge for at det blir øvet og øvet og øvet på leseleksene. Her har de som regel at hver lekse skal lese 5 ganger og det tar mer en 10-20 minutter annenhver dag. Å lese igjennom leksene 5 ganger har tatt ca 20-25 minutter + ekstra tid til å skrive svar på spørsmål og gjøre oppgavene som følger med. Det som hjlper på han er at når han har lest teksten 5 ganger, kan han den flytendes og han opplever da mestring. Er han veldig flink noen ganger etter å ha lest den 3 gangen stopper vi der, som en slags belønning.

Jeg har bevist holdt igjen på fritidsaktiviteter for å ha god tid til leksene. Leksene kommer stort sett altid først.

Nå etter 5 måneder hadde de lese og skrivetest igjen og han hadde da klart å komme opp i 31 ord i minuttet, noe som ble regnet som en veldig bra fremgang, selv om han staver seg tildels igjennom mye ved førstegangs gjennomlesing, men vi står på og ser fremgang hele tiden. Heldigvis har han altid likt bøker og leser/ser forsatt mye i bøker og blad.

Hei :-)

Så flinke dere har vært til å jobbe med lesingen. Det å bruke tid på å lese kjent tekst flere ganger, er en svært god måte til å få automatisert en del ord, og dermed øke lesehastigheten.

Jeg har en kommentar til det du skriver om at skolen ikke tilbyr noe ekstra til tross for en såpass lav lesehastighet. Han har krav på at skolen gjør en ekstra innsats for å hjelpe ham. Det at ikke han får ekstra ressurser som følge av ppt sin vurdering, betyr ikke at skolen kan la være å gjøre noe ekstra. Skolene skal ha nok ressurser til å kunne gi tilpasset undervisning til de som har skrive- og lesevansker, inkl. dysleksi. De fleste skoler sørger for å ha små lesegrupper ol hvor det jobbes intensivt i forhold til de elevene som sliter.

Synes dere som foreldre gjør en kjempeinnsats, men synes også dere kan legge noe mer press på skolen for at de også skal yte ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan selv kontakte ppt og be om en vurdering hvis dere ønsker det.

Hadde jeg hatt et barn med lesevansker, så hadde jeg sørget for å prioritere leseøving hjemme daglig. Mange skoler krever jo også at det skal leses 15 minutter daglig med barna de første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengdetrening er et tveegget sverd. For et barn som sliter kan fem minutters lesing koste like mye som en time for noen som bare surfer igjennom.

Mengde må alltid veies opp mot faren for høyt frustrasjonsnivå og tapt leselyst/-glede.

De som blir resere på og lese, blir det ikke bare fordi de leser mye, men fordi de er skrudd slik sammen at det går lett for dem. Og noe som går lett, er det lett å gjøre mye av.

Andre opplever at de aldri får et særlig imponerende lesetempo samme hvor mye de trener. (Men det ville selvsagt vært enda svakere om de ikke hadde trent.)

Hva som er riktig balanse mellom utfordring og trivsel for denne jenta, kan jeg selvsagt ikke ha noe sterke meninger om. Men man må generelt være varsom med å bare pøse på med større mengder av det barn sliter mest med.

mvh

Jeg er både enig og uenig med deg her. Lesing er faktisk noe som oppøves gjennom mengdetrening for de aller fleste barn. Det er ikke uten grunn det mange steder kreves minst 15 minutter daglig lesing helt fra starten. Det betyr ikke at barnet nødvendigvis skal lese selv i 15 minutter, men at foreldre og barn sammen skal jobbe med tekst i 15 minutter. Det finnes mange måter å jobbe med tekst på sammen som unger kan like, og det er selvfølgelig en fordel at dette gjøres på et tidspunkt på dagen hvor ikke både foreldre og barn er altfor slitne. (Broren min praktiserte en stund at datteren skulle lese på sengen rett før hun la seg, og det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvor dårlig det fungerte...)

For et lite mindretall, de med lesevansker av klar dyslektisk karakter, kan det være viktig å jobbe litt annerledes. Det kan være riktig med kortere økter etc, og med mer spesifkke måter å jobbe på. Men fortsatt kreves det mye øving for å få gode leseferdigheter.

Betydningen av mengdetrening er undervurdert i mange hjem. Ved å yte en del ekstra de første årene, kan man ha gitt unger et grunnlag for mestring av skolehverdagen som vil ha betydning for deg resten av deres oppvekst. Men som sagt, for noen få trengs det mer avansert tenkning en mengdetrening :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet ikke om jeg er helt enig her. Har selv ei i 3. klasse. På denne tiden i fjor hadde ho stangnert. Lesehastigheten hadde ikke økt på flere mnd. (Dette var både mitt inntrykk, og inntrykket læreren hadde etter div. tester)

Jeg tenkte da at her må JEG gjøre en innsats. Jeg snakket litt med barnet (som er ei fornuftig jente) Jeg fortalte henne direkte om planen min om å lese mer. Vi ble enige i fellsskap (medbestemmelse er viktig) om hvilket mål vi hadde. (Lese minst 4 ganger pr. uke gjennom hele sommerferien.)

En stund leste vi hver eneste kveld. Ho leste litt, og jeg leste litt. Så jobbet vi mye med å finne bøker som fenget henne. Dette ble en kosestund selv om det var hard jobbing. (Først var det Frans-bøker + Tom og Jerry. Nå er det Rampete Robin)

Etter masse jobbing over lang tid (med leseprosekt på skolen + div. lesetrening hjemme) har det plutselig løsnet. Fra å lese drøyt 30 ord i minuttet for et år siden, så testet jeg henne til 75 ord nå. Og sammen med mestring kommer jo også lesegleden.

Mengdetreningen er nok alfa og omega.

Enig :-)

Jeg hadde ikke lest ditt innlegg når jeg skrev mine kommentarer i denne tråden, men du beskriver nettopp det jeg ville frem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både enig og uenig med deg her. Lesing er faktisk noe som oppøves gjennom mengdetrening for de aller fleste barn. Det er ikke uten grunn det mange steder kreves minst 15 minutter daglig lesing helt fra starten. Det betyr ikke at barnet nødvendigvis skal lese selv i 15 minutter, men at foreldre og barn sammen skal jobbe med tekst i 15 minutter. Det finnes mange måter å jobbe med tekst på sammen som unger kan like, og det er selvfølgelig en fordel at dette gjøres på et tidspunkt på dagen hvor ikke både foreldre og barn er altfor slitne. (Broren min praktiserte en stund at datteren skulle lese på sengen rett før hun la seg, og det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvor dårlig det fungerte...)

For et lite mindretall, de med lesevansker av klar dyslektisk karakter, kan det være viktig å jobbe litt annerledes. Det kan være riktig med kortere økter etc, og med mer spesifkke måter å jobbe på. Men fortsatt kreves det mye øving for å få gode leseferdigheter.

Betydningen av mengdetrening er undervurdert i mange hjem. Ved å yte en del ekstra de første årene, kan man ha gitt unger et grunnlag for mestring av skolehverdagen som vil ha betydning for deg resten av deres oppvekst. Men som sagt, for noen få trengs det mer avansert tenkning en mengdetrening :-)

Det var et forsøk på å sette calendulas forslag om økt mengdetrening i et litt større perspektiv.

Mest mulig lesetrening er alltid et gode. Men hvor mye som er mulig og hvordan bør sees i sammenheng med hva det gjør med barnet følelsesmessig, og hvilket utgangspunkt barnet har. Det kan virke mot sin hensikt å bare pøse på med mere.

Jeg har sett voksne som har pisket fram barn som f.eks. åpenbart har slitt synsmessig under mottoet "Du kan viss du vil." Slik voksenadferd har et noe panikkartet preg. (Uten hentydninger til noen som har skrevet i denne tråden.)

Man lykkes ikke alltid i å helt reparere skadene umulige krav kan påføre et barn som sliter på dette området. Så iveren etter å få vei i vellinga kjappest mulig, må veies opp mot eventuelle kostnader av frustrasjon, nederlag og håpløshet.

For barn som sliter tungt kan det å få pauser fra slitet være svært viktig. Hvor i løypen Snikkersens datter ligger har jeg som sagt ikke forutsetninger for å bedømme. Men jeg synes frustrasjonsperspektivet må være med i vurderingen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et forsøk på å sette calendulas forslag om økt mengdetrening i et litt større perspektiv.

Mest mulig lesetrening er alltid et gode. Men hvor mye som er mulig og hvordan bør sees i sammenheng med hva det gjør med barnet følelsesmessig, og hvilket utgangspunkt barnet har. Det kan virke mot sin hensikt å bare pøse på med mere.

Jeg har sett voksne som har pisket fram barn som f.eks. åpenbart har slitt synsmessig under mottoet "Du kan viss du vil." Slik voksenadferd har et noe panikkartet preg. (Uten hentydninger til noen som har skrevet i denne tråden.)

Man lykkes ikke alltid i å helt reparere skadene umulige krav kan påføre et barn som sliter på dette området. Så iveren etter å få vei i vellinga kjappest mulig, må veies opp mot eventuelle kostnader av frustrasjon, nederlag og håpløshet.

For barn som sliter tungt kan det å få pauser fra slitet være svært viktig. Hvor i løypen Snikkersens datter ligger har jeg som sagt ikke forutsetninger for å bedømme. Men jeg synes frustrasjonsperspektivet må være med i vurderingen.

mvh

Frustrasjonsperspektivet bør så avgjort så sentralt i slike vurderinger. Likeledes bør det prioriteres! Kanskje er det siste noe av det viktigste i forhold til unger som ikke har fått superstart i forhold til skolelivet.

Min erfaring er at foreldre som har barn med mer omfattende vansker, uhyre sjelden bruker for lite tid på lekselesing Tvert om er det vel mange som påtar seg et for stort ansvar i forhold til å sy sammen opplegg som bringer ungenes læring fremover. En del godtar også at det går med for mye tid til lekser, fordi skolen ikke diskuterer prioriteringer. Dersom den 7 år gamle gutten med dårlig leseutvikling ikke synes det er fantastisk morsomt å fargelegge alt det de gjerne fargelegger de første årene, så er det f.eks. kanskje et poeng å si at den type lekser kan det brukes minimalt med tid på, men at det å jobbe med automatisering av bokstaver og ord, bør prioriteres.

Når det gjelder leseutvikling for de som ikke har lesevansker av tydelige dyslektisk karakter, så tror jeg derimot at en del foreldre for kjapt nedprioriterer lesing hjemme. Å gi unger et godt utgangspunkt når det gjelder leseferdigheter, vil gjøre stort sett alt annet skolearbeid lettere de kommende årene.

En jeg snakket med i ppt fortalte at da hun selv hadde barn som begynte på skolen, så skulle ikke foreldre trene på lesing hjemme, fordi dette skulle skolen ta seg av, og det var viktig at ikke foreldrene lærte dem for mye for da kunne de komme til å kjede seg. Når hun nå hadde fått et del barnebarn og sett utallige unger slite med lesing gjennom sin jobb i ppt, så lærte hun både sine barnebarn og andre barn hun kjente å lese før de begynte på skolen. Gjennom lek, ordspill etc - men med et klart fokus som følge av at hun mente at leseopplæring var så viktig, at hun ikke hadde tenkt å la tilfeldigheter få avgjøre hvilket utgangspunkt barna skulle få på dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frustrasjonsperspektivet bør så avgjort så sentralt i slike vurderinger. Likeledes bør det prioriteres! Kanskje er det siste noe av det viktigste i forhold til unger som ikke har fått superstart i forhold til skolelivet.

Min erfaring er at foreldre som har barn med mer omfattende vansker, uhyre sjelden bruker for lite tid på lekselesing Tvert om er det vel mange som påtar seg et for stort ansvar i forhold til å sy sammen opplegg som bringer ungenes læring fremover. En del godtar også at det går med for mye tid til lekser, fordi skolen ikke diskuterer prioriteringer. Dersom den 7 år gamle gutten med dårlig leseutvikling ikke synes det er fantastisk morsomt å fargelegge alt det de gjerne fargelegger de første årene, så er det f.eks. kanskje et poeng å si at den type lekser kan det brukes minimalt med tid på, men at det å jobbe med automatisering av bokstaver og ord, bør prioriteres.

Når det gjelder leseutvikling for de som ikke har lesevansker av tydelige dyslektisk karakter, så tror jeg derimot at en del foreldre for kjapt nedprioriterer lesing hjemme. Å gi unger et godt utgangspunkt når det gjelder leseferdigheter, vil gjøre stort sett alt annet skolearbeid lettere de kommende årene.

En jeg snakket med i ppt fortalte at da hun selv hadde barn som begynte på skolen, så skulle ikke foreldre trene på lesing hjemme, fordi dette skulle skolen ta seg av, og det var viktig at ikke foreldrene lærte dem for mye for da kunne de komme til å kjede seg. Når hun nå hadde fått et del barnebarn og sett utallige unger slite med lesing gjennom sin jobb i ppt, så lærte hun både sine barnebarn og andre barn hun kjente å lese før de begynte på skolen. Gjennom lek, ordspill etc - men med et klart fokus som følge av at hun mente at leseopplæring var så viktig, at hun ikke hadde tenkt å la tilfeldigheter få avgjøre hvilket utgangspunkt barna skulle få på dette området.

Vi er nok ganske enige.

Dysleksi / lese- & skrivevansker er ofte ledsaget av konsentrasjonsproblemer og sterke vegringsmønster, ikke minst de første skoleårene. Småskolen er ikke bemannet til å kunne gi barna som absolutt ikke er selvgående den nødvendige oppfølgingen. Dermed befinner foreldrene seg i en situasjon der de ikke bare har svære lekser å trø ungen gjennom. De må også ta igjen det tapte fra skoledagen om ikke barnet skal bli hengende etter. Tiden som gikk med til å miste blyanten på gulvet... Får de da en diger og lite matnyttig tegneoppgave, blir tragedien fullkommen.

Jeg tror du har helt rett i at det er mye å hente både på å prioritere og individualisere. Lurer på hvor mange skoler og lærere som rutinemessig vurderer om de læreverkene de har valgt vil fungere for alle elevene, og om noen elever burde få andre lærebøker i stedet.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :-)

Så flinke dere har vært til å jobbe med lesingen. Det å bruke tid på å lese kjent tekst flere ganger, er en svært god måte til å få automatisert en del ord, og dermed øke lesehastigheten.

Jeg har en kommentar til det du skriver om at skolen ikke tilbyr noe ekstra til tross for en såpass lav lesehastighet. Han har krav på at skolen gjør en ekstra innsats for å hjelpe ham. Det at ikke han får ekstra ressurser som følge av ppt sin vurdering, betyr ikke at skolen kan la være å gjøre noe ekstra. Skolene skal ha nok ressurser til å kunne gi tilpasset undervisning til de som har skrive- og lesevansker, inkl. dysleksi. De fleste skoler sørger for å ha små lesegrupper ol hvor det jobbes intensivt i forhold til de elevene som sliter.

Synes dere som foreldre gjør en kjempeinnsats, men synes også dere kan legge noe mer press på skolen for at de også skal yte ekstra.

Takk for en fin kommentar :-)

Foreløpig har jeg ikke presset veldig hardt på ekstra ressurser, da jeg ikke tror at det har en stor effekt av ekstra arbeid i mindre grupper foreløpig. Han er en av den typen som er urolig i kroppen og mister veldig lett konsentrasjonen. Jeg er sikker på at selv i et helt hvit rom kan han bli distrahert av et eller annet :-)

Foreløpig føler jeg selv at vi har større utbytte av å jobbe med lesingen hjemme en til en, siden han tydelig får med seg det mest grunnlegende med bokstaver og grammatikk på skolen.

For meg har det vært viktigste vært å få testet ham og ha ting litt på plass til flere av de muntlige fagene blir mer skriftlig og basert på lesing p.g.a. svært høy forekomst av lese- og skrivevansker i varierende grad hos mannlige slektninger både på mors og fars side. Jeg er ikke villig til å la ham slippe tilbake i noen fag og tar kampen når jeg mener det er fare på ferde i forhold til faglig utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...