Frustrert over at han ikke er sjalu

[Gjest ejlgen]

Du vet ikke hvor heldig du er. Ikke gjør problemer ut av ingenting. Sjalusi er noe av det verste jeg vet. Det å bli mistenkeliggjort for den minste ting kan virke utrolig livshemmende. Hadde jeg vært deg, hadde jeg "blåholdt" på denne mannen!!

[Shadow 650]

Du aner ikke hvor godt du har det. Ta heller vare på denne mannen!

[bustebeisa]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gått i meg selv. Hvorfor er det så viktig for deg at han er sjalu? Er sjalusi et tegn for deg at han er glad i deg?

Jeg vil jo heller si at det at han stoler 100% på deg er en kjærlighetserklæring.

Og hvorfor er det så viktig for deg å bli sjekket opp når du er ute? Hvorfor må du ha oppmerksomhet fra andre?

[Loralei]

''jeg har vært vant til litt sjalue kjærester som vil passe litt på meg, og legge litt føringer.''

Og de forholdene gikk visst ikke bra...

Vel vel...

Du kan jo sende typen din til meg. Jeg tar gjerne en date med han. =)

Jeg er nemlig dritt lei usympatiske og sjalue mannfolk..

Og til gjengjeld så kan jeg jo sende deg en av mine eks typer. Dere vil nok passe perfekt sammen =)

[lei mann]

Tuller du? Ikke for å være stygg men du burde kanskje vurdere å gå i terapi? Sliter med selvtilliten? Du burde jo prise deg lykkelig for å ha en partner som stoler på deg. Ønsker deg lykke til

[Gjest xbellax]

Det er en utrolig umoden tankegang. At 16-åringer kan føle det slik skjønner jeg. De er jo fremdeles barn. At en moden kvinne i 30-årene har det slik er der i mot ikke forståelig. Hun har jo tildels destruktive behov, som burde løses før hun går inn i noe nytt forhold.

Jeg er ikke godt gift, jeg har vært samboer i noen få måneder. Vi har snart ettårsdag. Og om kjæresten min sendte meg negative tekstmeldinger og ga meg tredjegradsforhør fordi jeg gikk ut en kveld, så hadde det vært slutt på forholdet innen kun kort tid.

Vi stoler på hverandre. Det er trygt og modent, det oppfordrer til ærlighet, det gjør at vi føler oss nærmere hverandre. Vi er ikke hverandres vaktbikkje, vi er partnere, venner og elskere.

Fantastisk godt skrevet Glimtipper; du beskriver et modent og sunt forhold.

[Gjest Auroria]

Skjønner deg faktisk jeg. Hadde det litt på samme måte. Kom allikevel fram til at det ikke var selve sjalusien i seg selv som var det egentlige problemet, men at han i det hele tatt ga meg for lite oppmerksomhet og oppvarting generelt. Jeg ønsket meg mer bekreftelse og jeg begynte dermed å "teste" ham på samme måte som deg ved å flørte, si at jeg skulle ut med kompiser osv. Da jeg heller ikke fikk respons på dette, skal jeg ærlig innrømme at jeg ble litt frustrert.

Jeg har selv vært vant til å å få masse oppmerksomhet fra tidligere kjærester og det at de viste litt sjalusi var jo bare en bekreftelse på at de var redd for å miste meg. Jeg følte rett og slett at kjæresten min tok meg litt forgitt. De fleste jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)

[PieLill]

Skjønner deg faktisk jeg. Hadde det litt på samme måte. Kom allikevel fram til at det ikke var selve sjalusien i seg selv som var det egentlige problemet, men at han i det hele tatt ga meg for lite oppmerksomhet og oppvarting generelt. Jeg ønsket meg mer bekreftelse og jeg begynte dermed å "teste" ham på samme måte som deg ved å flørte, si at jeg skulle ut med kompiser osv. Da jeg heller ikke fikk respons på dette, skal jeg ærlig innrømme at jeg ble litt frustrert.

Jeg har selv vært vant til å å få masse oppmerksomhet fra tidligere kjærester og det at de viste litt sjalusi var jo bare en bekreftelse på at de var redd for å miste meg. Jeg følte rett og slett at kjæresten min tok meg litt forgitt. De fleste jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)

''De fleste jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)''

Gjør vi????

mvh

[GeirB]

''De fleste jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)''

Gjør vi????

mvh

''Gjør vi????''

Ja ikkje vet eg, men det kan _virke_ slik noen ganger.

[morsan]

''Noen som kjenner seg igjen?''

Ja! Jeg kjenner meg absolutt i din beskrivelse av kjæresten din, for akkurat slik har jeg det også.

Men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i din frustrasjon over dette.

Man leser og hører ganske mye om kontrollerende sjalu mennesker, og da bør man prise seg lykkelig over at man slipper det.

[PieLill]

''Gjør vi????''

Ja ikkje vet eg, men det kan _virke_ slik noen ganger.

Snakk for deg selv.

;-)

mvh

[morsan]

''De fleste jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)''

Gjør vi????

mvh

Har du ingen venninner som til tider i det minste har spilt litt "hard to get"? ;-) Jeg kjenner noen som har dumpet fyrer fordi de er "for snille" og at de alltid "vet hvor de har han".

Heldigvis er både husbonden & jeg slik at vi helst liker best dem vi vet hvor vi har. Og det gjelder også venner. Slike venner som skal gjøre seg kostbare og kuuule synes jeg bare er slitsomt.

[PieLill]

Har du ingen venninner som til tider i det minste har spilt litt "hard to get"? ;-) Jeg kjenner noen som har dumpet fyrer fordi de er "for snille" og at de alltid "vet hvor de har han".

Heldigvis er både husbonden & jeg slik at vi helst liker best dem vi vet hvor vi har. Og det gjelder også venner. Slike venner som skal gjøre seg kostbare og kuuule synes jeg bare er slitsomt.

''De _fleste_ jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)''

Jeg kjenner vel til noe slike, men jeg kommer i farten ikke på en eneste venninne som har vært slik. Så jeg klarer ikke helt å skjønne at _de_fleste_ jenter ønsker å være slik innerst inne.

De fleste jeg kjenner assosierer slikt med vaskekte brødhueadferd. Slikt som er så pinlig at man helst ser en annen vei.

mvh

[morsan]

''De _fleste_ jenter ønsker jo innerst inne å føle seg litt uoppnåelige;-)''

Jeg kjenner vel til noe slike, men jeg kommer i farten ikke på en eneste venninne som har vært slik. Så jeg klarer ikke helt å skjønne at _de_fleste_ jenter ønsker å være slik innerst inne.

De fleste jeg kjenner assosierer slikt med vaskekte brødhueadferd. Slikt som er så pinlig at man helst ser en annen vei.

mvh

Jeg er enig i at det neppe gjelder de fleste damer, ja. :-)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har ikke lest de andre svarene du har fått, siden tråden er så lang.

Men jeg kan si at jeg kjenner meg igjen på den måten at jeg også har en mann som stoler på meg, og ikke bryr seg om at jeg chatter med mannlige venner, eller går ut og spiser middag med dem. Og jeg er sjeleglad for det!

Jeg vet at mannen min elsker meg og stoler på meg. Og den tryggheten og friheten det gir meg setter jeg enormt pris på.

Hvorfor er det nødvendig for deg å teste grenser? Er du virkelig så barnslig? Du bør tvert i mot gjøre det du kan for å leve opp til den tilliten han viser deg!

[Gjest togli]

Så heldig du er da:)

Slik burde alle forhold være og jeg er sjeleglad for at jeg er i et slikt forhold selv

Ingenting er bedre enn at man kan stole på hverandre. Jeg opplever også å bli sjekka opp iblant, men mannen min stoler på at jeg ikke gjør noe dumt. På samme måte stoler jeg på han. Blir jo helt håpløst hvis man hele tiden må gå rundt og være usikre på hverandre!