Pappaperm når far er selvstendig?

[Gjest Spekepølse]

Han kan da ta ut pappapermisjon selvom han har eget firma og er selvstendig næringsdrivende, han får tilogmed betalt for permisjonen.

Men han vil ikke pga fremdriften i firmaet.

Hilsen

nei, og i tillegg har man ikke like gode satser for selv. næringsdrivende. Andre får full lønn, sn får 65%, om jeg ikke husker feil.

Uansett bør man vise hensyn til at enkelte av dem vil miste inntjening i bedriften i den perioden de har permisjon.

I tillegg bør dette kvalifisere for å overføre de 6 ukene.

[Gjest ViViola]

''''I stedet for å klage på at staten stjeler tid fra barnet deres så kan man jo faktisk si at det er deres (mannens?) valg som gjorde dette. Om han ikke hadde drevet eget firma hadde han hatt pappaperm som alle andre.''''

Dette synes jeg er en grusom holdning.

Fordi staten ikke legger godt nok tilrette for at selvstendige skal kunne ta ut sine rettigheter, så skal man føle at det er ens egen feil bare fordi man har et eget firma!!??

Hadde det ikke vært bedre om man la forholdene bedre til rette for de som vil ha eget firma?

Ærlig talt, dette må jo være sosialisme på sitt verste.

''Hadde det ikke vært bedre om man la forholdene bedre til rette for de som vil ha eget firma?''

Hvordan synes du det burde vært gjort?

[Anonym 82]

Du har tydeligvis opptjent rett til perm. Noen kvinner har ikke det, men du har - og du har benyttet den retten. Mannen din har tatt sine valg - og får dermed ingen perm. Da står man jo igjen med valget om man synes pappapermisjonen er så viktig at man ønsker å ofre en del for det - eller om man velger å ikke ta ut permisjon. Noen synes kanskje pappaperm er så viktig at de f.eks lar være å dra på ferie, dropper å pusse opp eller venter med å bytte bil, på samme måte som noen velger å være hjemme i ulønnet permisjon.

Da vi fikk vårt første barn hadde jeg ikke rett på lønn under perm. Pappaen fikk heller ikke pappaperm. (Studenter). Da vi fikk nr to hadde jeg opparbeidet denne retten. Da fikk også pappaen perm. To ulike valg - to ulike konsekvenser. Helt greit. Synes jeg.

En liten apropos.. mannen min kunne fint ha drevet selvstendig i sin bransje, og kunne nok ha tjent godt også. Nå jobber han 80% i et lite firma i stedet.. og tjener laaangt mindre. Men har nok mye mer tid sammen med barna enn mange andre i den bransjen. Det er et valg han har tatt. Valg har ulemper og fordeler. Han synes "jobbe 80% og mye tid sammen med barna" frister mer enn arbeidsuker på 50-60 timer og større hus, fine ferieturer osv. Man tar sine valg - og må ta konsekvensene av det.

Poenget mitt er at når andre menn som har tatt akkurat det samme valget som min, får overført sine uker til mammaen, så burde min samboer også få den muligheten! Ulik behandling av like saker er ikke rettferdig...

[Anonym 82]

Jeg forstår at det er problematisk for noen, men det er jo et valg man tar når man velger å starte opp et firma alene.

Ikke nødvendigvis, for saken er jo nettopp den at NOEN får overført ukene sine, andre ikke!

[Gjest Spekepølse]

''Hadde det ikke vært bedre om man la forholdene bedre til rette for de som vil ha eget firma?''

Hvordan synes du det burde vært gjort?

kompensere for lav inntjening, gi dem tilsvarende full lønn i permisjonen, slik andre får, muligheter for å overføre fedrekvoten til mor. eksempelvis.

[Anonym 82]

Han kan da ta ut pappapermisjon selvom han har eget firma og er selvstendig næringsdrivende, han får tilogmed betalt for permisjonen.

Men han vil ikke pga fremdriften i firmaet.

Hilsen

Joda, min samboer får til og med full lønn han, hvis han tar ut permisjon! Men firmaet vil gå konk...! Ikke alle firmaer som har økonomi til å stå stille i 6 uker. Utgiftene er jo der fortsatt, men ingen inntekt! Det er ikke den private lønnen som er saken her, problemet ligger i økonomien til firmaet, når vikar ikke er et alternativ!

[Gjest mandolina]

nei, og i tillegg har man ikke like gode satser for selv. næringsdrivende. Andre får full lønn, sn får 65%, om jeg ikke husker feil.

Uansett bør man vise hensyn til at enkelte av dem vil miste inntjening i bedriften i den perioden de har permisjon.

I tillegg bør dette kvalifisere for å overføre de 6 ukene.

Selvstendig næringsdrivende har anledning til å tegne en forsikring hos NAV, denne forsikringen gir 100% utbetaling ved sykdom og foreldrepenger.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Joda, min samboer får til og med full lønn han, hvis han tar ut permisjon! Men firmaet vil gå konk...! Ikke alle firmaer som har økonomi til å stå stille i 6 uker. Utgiftene er jo der fortsatt, men ingen inntekt! Det er ikke den private lønnen som er saken her, problemet ligger i økonomien til firmaet, når vikar ikke er et alternativ!

Det er jo et valg din samboer har tatt å starte med selvstendig virksomhet, som binder ham opp til å jobbe uten permisjon.

Hilsen

[Anonym 82]

Forstår du ikke at hensikten med å utvide permisjonen siste gangen IKKE først og fremst var å utvide permisjonen totalt, MEN å påvirke far til å være hjemme lengre i permisjonstiden?

Hadde det vært lett å overføre permisjon fra far til mor ville ikke hensikten bli oppfylt - og far ville heller ikke hatt argumentet om at permisjonen ellers ble mistet overfor vanskelige arbeidsgivere.

Jo jeg forstår at den "først og fremst" er for at far og barn skal ha disse ukene sammen. Men - når NAV først godtar at ukene blir overført til mor i noen tilfeller, så må det jo noe av hensikten gå direkte på at barnet skal få av EN AV foreldrene hjemme, slik at hvis far ikke har mulighet, så får mor... Så hvorfor får noen overføre ukene sine, mens andre i samme situasjon ikke får??!

[Anonym 82]

Det er jo et valg din samboer har tatt å starte med selvstendig virksomhet, som binder ham opp til å jobbe uten permisjon.

Hilsen

Jo, men det er jo tydeligvis ikke likt for alle, det er det som irriterer! Noen selvstendige får overført sine uker til mammaen, mens andre ikke! Og det er urettferdig... Hadde det vært likt for alle i samme situasjon, hadde saken vært en helt annen! Lettere å forholde seg til, og rettferdig...

Dette var noe vi var klar over, og et valg vi har tatt, men urettferdighet irriterer meg uansett!

[Gjest ViViola]

Ikke nødvendigvis, for saken er jo nettopp den at NOEN får overført ukene sine, andre ikke!

Og som jeg har sagt noen ganger: Siden du VET OM tilfeller, konkrete tilfeller, så må du ta med det i søknaden.

Ulik behandling i like saker er forsåvidt ikke noe nytt - i lønnssaker er det gjerne slik at kvinner og menn har ulik lønn for likt arbeid. Uten at det gjør det noe bedre av den grunn.

[Anonym 82]

Selvstendig næringsdrivende har anledning til å tegne en forsikring hos NAV, denne forsikringen gir 100% utbetaling ved sykdom og foreldrepenger.

Hilsen

100% utbetaling av privat lønn ja, men ikke inntekt til firmaet! I vårt tilfelle vil det si at firmaet 100% sikkert går konk i løpet av disse 6 ukene! Enmannsfirmaer har ikke så mye å gå på...

[Anonym 82]

Og som jeg har sagt noen ganger: Siden du VET OM tilfeller, konkrete tilfeller, så må du ta med det i søknaden.

Ulik behandling i like saker er forsåvidt ikke noe nytt - i lønnssaker er det gjerne slik at kvinner og menn har ulik lønn for likt arbeid. Uten at det gjør det noe bedre av den grunn.

Nei nettopp, og det skal da ikke bare godtas?! Selv om man veit allerede fra man er barn, at man er kvinne - og dermed kommer til å måtte jobbe hardere for lønn og muligheter...

[Gjest ViViola]

kompensere for lav inntjening, gi dem tilsvarende full lønn i permisjonen, slik andre får, muligheter for å overføre fedrekvoten til mor. eksempelvis.

Tja, jeg vet ikke helt om jeg "kjøper den". Når man starter egen bedrift og blir selvstendig næringsdrivende, så er jo det gjerne fordi man har endel flere fordeler enn om man er ansatt, ikke sant? Høyere lønn, mer fleksibel arbeidsdag og ingen sjef over seg.

Det er jo goder man som ansatt ikke har, og jeg ser ikke helt hvorfor selvstendig næringsdrivende skal ha fordelen i BÅDE et ansettelsesforhold OG i egen bedrift?

[Gjest ViViola]

Jo, men det er jo tydeligvis ikke likt for alle, det er det som irriterer! Noen selvstendige får overført sine uker til mammaen, mens andre ikke! Og det er urettferdig... Hadde det vært likt for alle i samme situasjon, hadde saken vært en helt annen! Lettere å forholde seg til, og rettferdig...

Dette var noe vi var klar over, og et valg vi har tatt, men urettferdighet irriterer meg uansett!

Men hva gjør dere hvis samboeren din f.eks. får en sykdom som setter han ut av spill over tid?

Og - det var en eller annen som kom med forslag om at far kunne ta ut èn dag i uka over flere uker, det kunne kanskje være noe? Så kan han jobbe med forskjøvet arbeidstid den ene dagen, eksempelvis?

[Anonym 82]

Jeg er enig i at når reglene gjør at man ikke kan benytte seg av rettigheter i praksis, så bør man kunne overføre disse 6 ukene. regelverket er imidlertid ikke slik. men det er jo i praksis å straffe de som er selvstendig næringsdrivende, og det synes jeg ikke er rett. Det blir feil å skulle parere dette problemet med "som man reder ligger man." (altså : det er deres egen feil som velger å ha eget firma...).

Når man gir mennesker rettigheter skal man sørge for å legge til rette for at de i praksis kan benytte seg av dem.

Jøss, noen som er enig med MEG??! :-)

Det er nettopp dette jeg mener også, at man kan ikke kalle det en rettighet uten å sørge for at folk kan benytte seg av den! Hvis min samboer sier fra seg firmaet sitt for å benytte seg av denne rettigheten, trenger han den jo ikke lenger... Da er han jo arbeidsledig, og kan gå hjemme med den lille uansett!

Dessuten er det slik at noen får overføre ukene sine til mor, andre ikke, og det er det som irriterer aller mest - ulik behandlig av like saker!

[Gjest mandolina]

Jøss, noen som er enig med MEG??! :-)

Det er nettopp dette jeg mener også, at man kan ikke kalle det en rettighet uten å sørge for at folk kan benytte seg av den! Hvis min samboer sier fra seg firmaet sitt for å benytte seg av denne rettigheten, trenger han den jo ikke lenger... Da er han jo arbeidsledig, og kan gå hjemme med den lille uansett!

Dessuten er det slik at noen får overføre ukene sine til mor, andre ikke, og det er det som irriterer aller mest - ulik behandlig av like saker!

Er samboeren din selvstendig næringsdrivende eller har han et AS, som han er ansatt i som eneste arbeidstaker?

Hilsen

[Anonym 82]

Men hva gjør dere hvis samboeren din f.eks. får en sykdom som setter han ut av spill over tid?

Og - det var en eller annen som kom med forslag om at far kunne ta ut èn dag i uka over flere uker, det kunne kanskje være noe? Så kan han jobbe med forskjøvet arbeidstid den ene dagen, eksempelvis?

Hvis samboeren blir syk, får han dekket alle utgifter i firmaet! Dette på grunn av den samme forsikringen som også gir ham full lønn ved pappapermisjon! Men ved permisjon dekker den ikke firmaets utgifter...

Å ta ut en dag i uka er egentlig en god løsning, bortsett fra at vi fortsatt må sette jenta vår i barnehage 8 mnd gammel... Men det er selvfølgelig bedre med 4 dager enn 5!

[Anonym 82]

Er samboeren din selvstendig næringsdrivende eller har han et AS, som han er ansatt i som eneste arbeidstaker?

Hilsen

Selvstendig, men i en slags "allianse" med andre i samme bransje... Dette gir ham også plikter i forhold til når han skal arbeide, og hvor, hvilket selvfølgelig gjør saken enda vanskeligere!

[Mrs. Wallace]

Tja, jeg vet ikke helt om jeg "kjøper den". Når man starter egen bedrift og blir selvstendig næringsdrivende, så er jo det gjerne fordi man har endel flere fordeler enn om man er ansatt, ikke sant? Høyere lønn, mer fleksibel arbeidsdag og ingen sjef over seg.

Det er jo goder man som ansatt ikke har, og jeg ser ikke helt hvorfor selvstendig næringsdrivende skal ha fordelen i BÅDE et ansettelsesforhold OG i egen bedrift?

Du verden, nå synes jeg du generaliserer litt i overkant.

Jeg er selvstendig næringsdrivende. Da jeg begynte for meg selv, var alternativet å gå til NAV og få arbeidsledighetstrygd. Dermed har jeg i utgangspunktet spart det offentlige for noen kroner i utgift.

Jeg betaler skatt. Men jeg får ingen kompensasjon ved de første fjorten dagers sykdom, jeg fikk drøyt 60 prosent av skattbar inntekt under permisjonstiden, og jeg har ikke rett til dagpenger dersom jeg mister inntektene mine. Det er litt surt å tenke på, når jeg faktisk skatter av pengene mine, jeg som alle andre.

Javisst har jeg mer fleksible dager. Samtidig har jeg sjelden råd til å være syk, og dersom jeg virkelig er syk, mister jeg massevis av inntekt og må jobbe veldig mye mer i etterkant.

Da jeg fikk barn, måtte jeg i praksis legge firmaet mitt på is i hele permisjonsperioden. Jobben min er av en slik art at jeg ikke bare kunne ha skaffet meg en vikar. Dessuten hadde jeg ikke hatt råd til å lønne en vikar på de 60 prosentene jeg fikk i permisjonstiden. Og dersom jeg ikke hadde klart å stable opp firmaet mitt igjen etter permisjonstiden, ville jeg altså ikke hatt krav på noen dagpenger. Da opererer man uten sikkerhetsnett, altså.

Selvsagt har jeg valgt å jobbe som selvstendig. Men å argumentere for at det rettferdiggjør de manglende sosiale rettighetene, blir som å argumentere for at folk i lavtlønnsyrker eller med store belastninger også bare kan kneppe igjen, for "de har jo valgt det selv".

Det må være lov å påpeke at det er urimelige forskjeller her, all den tid vi faktisk jobber og betaler skatt, vi som alle andre i andre typer jobber.

Jeg elsker jobben min og vil nødig bytte. Men jeg vil gjerne slippe å falle mellom alle stoler når det gjelder sosiale rettigheter. Jeg har tapt vanvittig mye penger på å ha permisjon.

Og ekstra absurd blir det så lenge det ropes og formanes fra sentralt hold om at flere kvinner må våge å starte for seg selv. Ja, hvorfor tør de ikke det, tro? Skal man drive for seg selv med barn og lån, og beholde nattesøvnen.