Pappaperm når far er selvstendig?

[Mrs. Wallace]

Du verden, nå synes jeg du generaliserer litt i overkant.

Jeg er selvstendig næringsdrivende. Da jeg begynte for meg selv, var alternativet å gå til NAV og få arbeidsledighetstrygd. Dermed har jeg i utgangspunktet spart det offentlige for noen kroner i utgift.

Jeg betaler skatt. Men jeg får ingen kompensasjon ved de første fjorten dagers sykdom, jeg fikk drøyt 60 prosent av skattbar inntekt under permisjonstiden, og jeg har ikke rett til dagpenger dersom jeg mister inntektene mine. Det er litt surt å tenke på, når jeg faktisk skatter av pengene mine, jeg som alle andre.

Javisst har jeg mer fleksible dager. Samtidig har jeg sjelden råd til å være syk, og dersom jeg virkelig er syk, mister jeg massevis av inntekt og må jobbe veldig mye mer i etterkant.

Da jeg fikk barn, måtte jeg i praksis legge firmaet mitt på is i hele permisjonsperioden. Jobben min er av en slik art at jeg ikke bare kunne ha skaffet meg en vikar. Dessuten hadde jeg ikke hatt råd til å lønne en vikar på de 60 prosentene jeg fikk i permisjonstiden. Og dersom jeg ikke hadde klart å stable opp firmaet mitt igjen etter permisjonstiden, ville jeg altså ikke hatt krav på noen dagpenger. Da opererer man uten sikkerhetsnett, altså.

Selvsagt har jeg valgt å jobbe som selvstendig. Men å argumentere for at det rettferdiggjør de manglende sosiale rettighetene, blir som å argumentere for at folk i lavtlønnsyrker eller med store belastninger også bare kan kneppe igjen, for "de har jo valgt det selv".

Det må være lov å påpeke at det er urimelige forskjeller her, all den tid vi faktisk jobber og betaler skatt, vi som alle andre i andre typer jobber.

Jeg elsker jobben min og vil nødig bytte. Men jeg vil gjerne slippe å falle mellom alle stoler når det gjelder sosiale rettigheter. Jeg har tapt vanvittig mye penger på å ha permisjon.

Og ekstra absurd blir det så lenge det ropes og formanes fra sentralt hold om at flere kvinner må våge å starte for seg selv. Ja, hvorfor tør de ikke det, tro? Skal man drive for seg selv med barn og lån, og beholde nattesøvnen.

Oi, det falt ut litt mot slutten der. Jeg fullfører:

Og ekstra absurd blir det så lenge det ropes og formanes fra sentralt hold om at flere kvinner må våge å starte for seg selv. Ja, hvorfor tør de ikke det, tro? Skal man drive for seg selv med barn og lån, og beholde nattesøvnen, bør man nesten ha en partner med fast inntekt.

[Gjest ViViola]

Du verden, nå synes jeg du generaliserer litt i overkant.

Jeg er selvstendig næringsdrivende. Da jeg begynte for meg selv, var alternativet å gå til NAV og få arbeidsledighetstrygd. Dermed har jeg i utgangspunktet spart det offentlige for noen kroner i utgift.

Jeg betaler skatt. Men jeg får ingen kompensasjon ved de første fjorten dagers sykdom, jeg fikk drøyt 60 prosent av skattbar inntekt under permisjonstiden, og jeg har ikke rett til dagpenger dersom jeg mister inntektene mine. Det er litt surt å tenke på, når jeg faktisk skatter av pengene mine, jeg som alle andre.

Javisst har jeg mer fleksible dager. Samtidig har jeg sjelden råd til å være syk, og dersom jeg virkelig er syk, mister jeg massevis av inntekt og må jobbe veldig mye mer i etterkant.

Da jeg fikk barn, måtte jeg i praksis legge firmaet mitt på is i hele permisjonsperioden. Jobben min er av en slik art at jeg ikke bare kunne ha skaffet meg en vikar. Dessuten hadde jeg ikke hatt råd til å lønne en vikar på de 60 prosentene jeg fikk i permisjonstiden. Og dersom jeg ikke hadde klart å stable opp firmaet mitt igjen etter permisjonstiden, ville jeg altså ikke hatt krav på noen dagpenger. Da opererer man uten sikkerhetsnett, altså.

Selvsagt har jeg valgt å jobbe som selvstendig. Men å argumentere for at det rettferdiggjør de manglende sosiale rettighetene, blir som å argumentere for at folk i lavtlønnsyrker eller med store belastninger også bare kan kneppe igjen, for "de har jo valgt det selv".

Det må være lov å påpeke at det er urimelige forskjeller her, all den tid vi faktisk jobber og betaler skatt, vi som alle andre i andre typer jobber.

Jeg elsker jobben min og vil nødig bytte. Men jeg vil gjerne slippe å falle mellom alle stoler når det gjelder sosiale rettigheter. Jeg har tapt vanvittig mye penger på å ha permisjon.

Og ekstra absurd blir det så lenge det ropes og formanes fra sentralt hold om at flere kvinner må våge å starte for seg selv. Ja, hvorfor tør de ikke det, tro? Skal man drive for seg selv med barn og lån, og beholde nattesøvnen.

Da lurer jeg litt på - hvorfor i all verden driver du som selvstendig næringsdrivende? Har du ingen fordeler av det?

[Gjest ViViola]

Hvis samboeren blir syk, får han dekket alle utgifter i firmaet! Dette på grunn av den samme forsikringen som også gir ham full lønn ved pappapermisjon! Men ved permisjon dekker den ikke firmaets utgifter...

Å ta ut en dag i uka er egentlig en god løsning, bortsett fra at vi fortsatt må sette jenta vår i barnehage 8 mnd gammel... Men det er selvfølgelig bedre med 4 dager enn 5!

I see.

Men når alt er så håpløst - hvorfor har han valgt å starte eget firma? Er det ingen goder, bare ulemper?

[Gjest mandolina]

Hvis samboeren blir syk, får han dekket alle utgifter i firmaet! Dette på grunn av den samme forsikringen som også gir ham full lønn ved pappapermisjon! Men ved permisjon dekker den ikke firmaets utgifter...

Å ta ut en dag i uka er egentlig en god løsning, bortsett fra at vi fortsatt må sette jenta vår i barnehage 8 mnd gammel... Men det er selvfølgelig bedre med 4 dager enn 5!

Du kan jo velge å ta ut 80% lønn, da blir barnet ditt over 10 måneder før du må ut i jobb igjen.

Da min eldste ble født fikk jeg 12 ukers permisjon. Etterpå måtte jeg begynne på jobben igjen, vi skulle få litt fri til amming.

Jeg måtte ha med babyen med på jobb og hadde ikke tid til å ta fri i ammeperiodene men ammet mens jeg jobbet, jeg var arbeidsleder for flere ansatte og måtte svare på henvendelser både pr telefon og fra personlig fremmøtte.

I dag har mødre det helt toppers i forhold til, de kan ta fri i 10 måneder med god utbetaling fra Trygdeetaten, og allikevel syter og klager enkelte.

Hilsen

[Gjest Vi er for bortskjemte]

''''I stedet for å klage på at staten stjeler tid fra barnet deres så kan man jo faktisk si at det er deres (mannens?) valg som gjorde dette. Om han ikke hadde drevet eget firma hadde han hatt pappaperm som alle andre.''''

Dette synes jeg er en grusom holdning.

Fordi staten ikke legger godt nok tilrette for at selvstendige skal kunne ta ut sine rettigheter, så skal man føle at det er ens egen feil bare fordi man har et eget firma!!??

Hadde det ikke vært bedre om man la forholdene bedre til rette for de som vil ha eget firma?

Ærlig talt, dette må jo være sosialisme på sitt verste.

Noen foreldregrupper blir jo "rammet." F.eks de som kun får engansstønad, de som studerer, de som jobber deltid og ikke har rett til betalt perm, og også tydeligvis noen som driver eget firma. Er det statens feil som ikke gir like rettigheter til alle - uansett? Min erfaring tilsier at utrolig mange voksne mennesker slettes ikke setter seg inn i hva de har rett til, og ofte ender det med surving over at systemet er så urettferdig. Noen ganger _er_ det selvsagt det, men det må da være rimelig at voksne mennesker stort sett greier å ta konsekvensene av valgene sine?

For eksempel: Ett par med et lite barn. Mor jobber deltid på Rimi og blir gravid. Faren vil da ikke ha rett på pappaperm, siden mor har jobbet for lite. Dette synes de er synd. Er det staten som er slem, eller burde de ha tenkt på dette før?

[Mrs. Wallace]

Da lurer jeg litt på - hvorfor i all verden driver du som selvstendig næringsdrivende? Har du ingen fordeler av det?

Som jeg skriver: Jeg elsker jobben min, jeg - og selvsagt har jeg fleksible hverdager. Jeg kan for eksempel levere barn senere og hente tidligere. Men av og til må jeg da kompensere ved å jobbe en del etter leggetid. Det er absolutt en god ordning når man har småbarn - såfremt jeg holder meg frisk og har oppdragsgivere.

Det er klart at det er fordeler og ulemper som i alle andre jobber. Men når ulempene er systematiske i forhold til manglende sosiale rettigheter som absolutt alle lønnsmottakere her til lands har, da må det være lov å påpeke dem og forvente at det systemet endres, særlig ettersom det er bred enighet blant politikerne om at man ønsker at flere kvinner starter egen virksomhet.

[Gjest ViViola]

Som jeg skriver: Jeg elsker jobben min, jeg - og selvsagt har jeg fleksible hverdager. Jeg kan for eksempel levere barn senere og hente tidligere. Men av og til må jeg da kompensere ved å jobbe en del etter leggetid. Det er absolutt en god ordning når man har småbarn - såfremt jeg holder meg frisk og har oppdragsgivere.

Det er klart at det er fordeler og ulemper som i alle andre jobber. Men når ulempene er systematiske i forhold til manglende sosiale rettigheter som absolutt alle lønnsmottakere her til lands har, da må det være lov å påpeke dem og forvente at det systemet endres, særlig ettersom det er bred enighet blant politikerne om at man ønsker at flere kvinner starter egen virksomhet.

I et demokrati er det viktig å fremme sin mening, og jeg håper du og dine likesinnede gjør det. Kun gjennom at mange hever røsten vil det kunne bli endringer, vi har jo tross alt kommet svært langt her i landet sammenlignet med andre. Uten at vi skal legge oss bakover og klappe magen for det.

Lykke til videre!

[Gjest stemmerdetda?]

Noen foreldregrupper blir jo "rammet." F.eks de som kun får engansstønad, de som studerer, de som jobber deltid og ikke har rett til betalt perm, og også tydeligvis noen som driver eget firma. Er det statens feil som ikke gir like rettigheter til alle - uansett? Min erfaring tilsier at utrolig mange voksne mennesker slettes ikke setter seg inn i hva de har rett til, og ofte ender det med surving over at systemet er så urettferdig. Noen ganger _er_ det selvsagt det, men det må da være rimelig at voksne mennesker stort sett greier å ta konsekvensene av valgene sine?

For eksempel: Ett par med et lite barn. Mor jobber deltid på Rimi og blir gravid. Faren vil da ikke ha rett på pappaperm, siden mor har jobbet for lite. Dette synes de er synd. Er det staten som er slem, eller burde de ha tenkt på dette før?

Faren har rett til pappaperm om han har jobbet selv 6 av 10 mnd, vel?

Pappapermen avhaenger ikke lenger av at mor har tjent opp rett,

[Gjest Spekepølse]

Selvstendig, men i en slags "allianse" med andre i samme bransje... Dette gir ham også plikter i forhold til når han skal arbeide, og hvor, hvilket selvfølgelig gjør saken enda vanskeligere!

Men du. De 6 ukene må ikke tas ut samlet, man kan ta dem ut for eksempel en dag i uka. I tillegg er det ikke noe krav om at du er ute i jobb når det gjelder fedrekvota.

Kan dere ikke få til noe på den måten? Om han jobber fx 4 dager i uka, og er hjemme en dag, kan han kanskje ta ut kvota, og samtidig holde firmaet i gang?

[Gjest Spekepølse]

Hvis samboeren blir syk, får han dekket alle utgifter i firmaet! Dette på grunn av den samme forsikringen som også gir ham full lønn ved pappapermisjon! Men ved permisjon dekker den ikke firmaets utgifter...

Å ta ut en dag i uka er egentlig en god løsning, bortsett fra at vi fortsatt må sette jenta vår i barnehage 8 mnd gammel... Men det er selvfølgelig bedre med 4 dager enn 5!

når samboeren tar ut en dag i uka, vil dette forlenge permisjonstiden med 6 uker, akkurat som i alle andre tilfeller der en tar ut fedrekvota.