Mor flytte med vårt barn?

[Gjest Spekepølse]

*grønn av misunnelse*

Politidamen som har familiesakene her vi bor har sluttet ((

Hun de har satt til å ta over sitter og klager over at hun ikke er kvalifisert til sånt... Sist jeg var innom sa hun rett ut at inntil jeg nekter samvær så får jeg ikke besøksforbudet. Da jeg spurte om jeg da ble nødt til å nekte ungene å reise til faren sin for at jeg skal få beskyttelse fra ham, sendte hun bekymringsmeld til barnevern fordi jeg var så negativ til faren... "Han virker jo veldig hyggelig da, det virker ikke som han har ment å egentlig være slem mot deg"...

Hjalp ikke en millimeter med hverken brev fra krisesenteret eller legen...

Men pytt, jeg har leid inn de tjenestene jeg trenger for å kunne slappe av fra Securitas isteden, så får han bare drive på. :-)

Mulig det er bare meg, men jeg finner disse sidediskusjonene om besøksforbud o.l noe usmakelige i en alvorlig tråd som dette. Tenk litt over det, damer.

[Persille1365381127]

''''Men når det kommer til omsorgsdiskusjonen, så skal man rent teoretisk se på barnets beste. Da vil det bli stilt spørsmål om hvem som har vært tilstede når, hvem som har hentet/levert i bhg, hvem som har vært hjemme når barnet har vært sykt, hvem som har vært på foreldresamtale - osv. Hvem er det som i praksis har fulgt opp barnet? Om du glimrer med ditt fravær her - så vil mors sak være styrket (eller omvendt i motsatt fall).''''

Stemmer dette virkelig? Det virker på meg som en tvilsom måte å måle hvem som har vært mest tilstede, og man kan jo ende opp med å straffe en som har vært i jobb for å forsørge barnet. det kan jo være praktiske årsaker til at mor tilsynelatende er mer tilstede med å hente barnet o.l. Skremmende, sør du meg. men de bruker vel andre ting også vil jeg håpe ...

De bruker andre ting også - men det er jo ikke til å komme unna at om far har jobbet 70 timers uker, og mor har vært hjemme - så har de hatt en prioriteringsordning hvor mor har en fordel.

Og jeg blir så kynisk at jeg tenker at han kunne ha jobbet mindre om han ville være med barnet sitt, og om økonomien spiller en rolle - så hadde hun måttet jobbe.

Vi tar alle våre valg...

[Gjest Spekepølse]

De bruker andre ting også - men det er jo ikke til å komme unna at om far har jobbet 70 timers uker, og mor har vært hjemme - så har de hatt en prioriteringsordning hvor mor har en fordel.

Og jeg blir så kynisk at jeg tenker at han kunne ha jobbet mindre om han ville være med barnet sitt, og om økonomien spiller en rolle - så hadde hun måttet jobbe.

Vi tar alle våre valg...

En familie hvor begge jobber, vil også lett komme i en slik situasjon, hvor den ene henter/bringer ol mer enn den andre. menmen. La oss ikke dra det ut her:)

[Persille1365381127]

En familie hvor begge jobber, vil også lett komme i en slik situasjon, hvor den ene henter/bringer ol mer enn den andre. menmen. La oss ikke dra det ut her:)

Men du skjønner hva jeg mener

Jeg irriterer meg over fedre som står hardnakket på 50% samværsdeling når de har prioritert karrieren sin helt frem til kona flytter. F.eks

[Gjest Spekepølse]

Men du skjønner hva jeg mener

Jeg irriterer meg over fedre som står hardnakket på 50% samværsdeling når de har prioritert karrieren sin helt frem til kona flytter. F.eks

ja, kanskje om det ikke er slik at nettopp denne karrieren er det som muliggjør at hun kan være hjemme og "knyttes" mer til barna enn ham.

[Gjest Valnøtt]

Mulig det er bare meg, men jeg finner disse sidediskusjonene om besøksforbud o.l noe usmakelige i en alvorlig tråd som dette. Tenk litt over det, damer.

Beklager - jeg var ikke klar over at besøksforbud var forbeholdt "morrotråder" ;-))

[Gjest Valnøtt]

ja, kanskje om det ikke er slik at nettopp denne karrieren er det som muliggjør at hun kan være hjemme og "knyttes" mer til barna enn ham.

....Og da er jo det noe som får en konsekvens den dagen de skilles også. Hvorfor er dette så vanskelig å forstå?

[Atene]

ja, kanskje om det ikke er slik at nettopp denne karrieren er det som muliggjør at hun kan være hjemme og "knyttes" mer til barna enn ham.

Jeg svarte ikke tidligere, fordi jeg var enig i at vi ikke skulle spore ut tråden. Men du fortsetter jo.

Det ser fortsatt ut som du ser på barnet som en eiendel som skal fordeles på rettferdig måte. At far kanskje har muliggjort at mor var hjemme ved å jobbe, har ikke relevans. Det som har relevans, er at barnet skal være hos den det er vant til å være hos.

Når man skal finne ut hvem barnet er mest knyttet til, er en av måtene å sjekke hvem som har hatt den daglige oppfølgingen. Og hvem som har hentet og levert i barnehage/sfo er en objektiv ting som kan observeres utenfra. Som du er inne på vil det ikke alltid gi et riktig bilde, men ganske ofte.

[fyrlykt]

''''Men når det kommer til omsorgsdiskusjonen, så skal man rent teoretisk se på barnets beste. Da vil det bli stilt spørsmål om hvem som har vært tilstede når, hvem som har hentet/levert i bhg, hvem som har vært hjemme når barnet har vært sykt, hvem som har vært på foreldresamtale - osv. Hvem er det som i praksis har fulgt opp barnet? Om du glimrer med ditt fravær her - så vil mors sak være styrket (eller omvendt i motsatt fall).''''

Stemmer dette virkelig? Det virker på meg som en tvilsom måte å måle hvem som har vært mest tilstede, og man kan jo ende opp med å straffe en som har vært i jobb for å forsørge barnet. det kan jo være praktiske årsaker til at mor tilsynelatende er mer tilstede med å hente barnet o.l. Skremmende, sør du meg. men de bruker vel andre ting også vil jeg håpe ...

Overhodet ikke skremmende, det viser bare hvor ulikt foreldrene prioriterer. Menn prioriterer ofte jobb framfor omsorg for barn - deres tap.

[Gjest Spekepølse]

Beklager - jeg var ikke klar over at besøksforbud var forbeholdt "morrotråder" ;-))

jeg tror dere skjønner hva jeg mener om dere tenker dere litt om.

[cartman9000]

1. det nye lovforslaget gjelder de som allerede er fraflyttet og hvor den som har barnet ønsker å flytte til et nytt bosted.

2. Persille har et _viktig_ poeng. Spesielt i det nederste avsnittet sitt hvor det står at det beste du kan gjøre er å prøve å finne ut av ting på en vennlig måte. Hvis du ser deg rundt så ser du at det gjerne er mor som ender opp med ungene. Til tross for at det er mange fedre som har satt seg inn i mange regler underveis. Og uansett hvor barnet blir boende, så er det et stort problem for ungen hvis mor og far er så uvenner at de kun snakkes via advokatene sine.

Håper det løser seg for dere.

Hei!

"Persille har et _viktig_ poeng. Spesielt i det nederste avsnittet sitt hvor det står at det beste du kan gjøre er å prøve å finne ut av ting på en vennlig måte. Hvis du ser deg rundt så ser du at det gjerne er mor som ender opp med ungene. Til tross for at det er mange fedre som har satt seg inn i mange regler underveis."

Helt enig, vi har også "godt vær", men jeg har fått forespeilet at dersom jeg ikke er med på flytting etter hvert risikerer jeg at hun tar ungen med(2000mil !).

Det innebærer at hun kan være villig til å ofre pappa for å få sitt eget ønske oppfylt. Vi deler rimelig likt på henting/bringing fra barnehage og annet. At hun kunne ha barnet boende hos seg er en ting, men at det kan være mulig å eliminere pappa ved å flytte så langt unna, uten spesiell god grunn - det ikke til å tro.

Jeg velger å tro at noen av de fedrene som har havnet i en slik situasjon ikke har spilt sine kort rett.

Jeg ser av det GeirB skriver at dette er heller ikke så enkelt å gjennomføre som jeg har hørt, og jeg registerer at føringer i ny lov skal redusere dette.

Å ha barnet boende hos seg er en ting, noe helt annet er å i praksis umuliggjøre pappas kontakt ved å flytte på tvers av landet.

[Gjest Kallenavnet]

Beklager - jeg var ikke klar over at besøksforbud var forbeholdt "morrotråder" ;-))

Hold fast på ironien og humoren dere. Det er ofte humor som gjør at man holder hodet over vannet i sånne situasjoner. :-)

[GeirB]

Hei!

"Persille har et _viktig_ poeng. Spesielt i det nederste avsnittet sitt hvor det står at det beste du kan gjøre er å prøve å finne ut av ting på en vennlig måte. Hvis du ser deg rundt så ser du at det gjerne er mor som ender opp med ungene. Til tross for at det er mange fedre som har satt seg inn i mange regler underveis."

Helt enig, vi har også "godt vær", men jeg har fått forespeilet at dersom jeg ikke er med på flytting etter hvert risikerer jeg at hun tar ungen med(2000mil !).

Det innebærer at hun kan være villig til å ofre pappa for å få sitt eget ønske oppfylt. Vi deler rimelig likt på henting/bringing fra barnehage og annet. At hun kunne ha barnet boende hos seg er en ting, men at det kan være mulig å eliminere pappa ved å flytte så langt unna, uten spesiell god grunn - det ikke til å tro.

Jeg velger å tro at noen av de fedrene som har havnet i en slik situasjon ikke har spilt sine kort rett.

Jeg ser av det GeirB skriver at dette er heller ikke så enkelt å gjennomføre som jeg har hørt, og jeg registerer at føringer i ny lov skal redusere dette.

Å ha barnet boende hos seg er en ting, noe helt annet er å i praksis umuliggjøre pappas kontakt ved å flytte på tvers av landet.

''Helt enig, vi har også "godt vær", men jeg har fått forespeilet at dersom jeg ikke er med på flytting etter hvert risikerer jeg at hun tar ungen med(2000mil !).''

Det er rein utpressing og på grensa til tortur! *pføy*

Men, i deres tilfelle der dere har "felles foreldreansvar" og begge bor sammen med felles barn, så er dere i realiteten 100% likestillt uansett ka samboeren din måtte tro.

Eg var helt sikkert at dette også gjaldt om begge bodde sammen med barnet, også der bare den ene (les mor) hadde foreldreansvaret, men ifølge linken til "Atene" så kan det se ut som om eg tok feil på det området (men eg skal forsøke å sjekke rettspraksis når det gjelder dette).

Så om ho vil flytte med barnet (om det så er bort i nabohuset) så MÅ ho ha din underskrift for å kunne få godkjent flyttemeldingen hos folkeregisteret, så du kan bare gi blanke f*¨*¨'' i truslene hennes.

Du bør ikkje flytte ut, ikkje la deg lure frempå der hverken med trusler eller smiger!

Men selvfølgelig kan ho reise sak for domstolen å kreve den daglige omsorgen, men det er en tidkrevende prosess og om du kan dokumentere at ho har til hensikt å flytte 2000 mil (???) bort så vil hennes muligheter for å bli tildelt omsorgen svekkes kraftig, om du ikkje er livsfarlig for mor og barn da. :-)

Det er dessuten like sannsynlig at du blir tilkjent den daglige omsorgen, tør ho gamble på det?

Om ho skulle bli tilkjent den daglige omsorgen, så venter du og anker i mellomtiden bor barnet hos deg (om ho flytter ut) tiden går og dine muligheter styrkes og hennes svekkes.

Men det tyder på at ho ikkje vil være å stole på ved ett eventuellt brudd, så dermed ville eg råda deg til å forsøke å få den daglige omsorgen aleine, så kan dere praktisere 50/50 eller ka som helst som passer best for _deres_ barn.

Om ho allikevel (som noen sa her) tar med seg barnet i bilen og kjører avgårde så må du ikkje misste hodet, men handle raskt og rasjonellt ved å sende skriftlig melding til politiet(namsmannen) om at ho har kidnappa barnet og be om at de umiddelbart tilbakefører barnet til deg!

Det vil ikkje være til hennes fordel ved en eventuell rettssak!

Så prøv å ro deg ned, og konsentrer deg om å være en god far og samboer.

[cartman9000]

''Helt enig, vi har også "godt vær", men jeg har fått forespeilet at dersom jeg ikke er med på flytting etter hvert risikerer jeg at hun tar ungen med(2000mil !).''

Det er rein utpressing og på grensa til tortur! *pføy*

Men, i deres tilfelle der dere har "felles foreldreansvar" og begge bor sammen med felles barn, så er dere i realiteten 100% likestillt uansett ka samboeren din måtte tro.

Eg var helt sikkert at dette også gjaldt om begge bodde sammen med barnet, også der bare den ene (les mor) hadde foreldreansvaret, men ifølge linken til "Atene" så kan det se ut som om eg tok feil på det området (men eg skal forsøke å sjekke rettspraksis når det gjelder dette).

Så om ho vil flytte med barnet (om det så er bort i nabohuset) så MÅ ho ha din underskrift for å kunne få godkjent flyttemeldingen hos folkeregisteret, så du kan bare gi blanke f*¨*¨'' i truslene hennes.

Du bør ikkje flytte ut, ikkje la deg lure frempå der hverken med trusler eller smiger!

Men selvfølgelig kan ho reise sak for domstolen å kreve den daglige omsorgen, men det er en tidkrevende prosess og om du kan dokumentere at ho har til hensikt å flytte 2000 mil (???) bort så vil hennes muligheter for å bli tildelt omsorgen svekkes kraftig, om du ikkje er livsfarlig for mor og barn da. :-)

Det er dessuten like sannsynlig at du blir tilkjent den daglige omsorgen, tør ho gamble på det?

Om ho skulle bli tilkjent den daglige omsorgen, så venter du og anker i mellomtiden bor barnet hos deg (om ho flytter ut) tiden går og dine muligheter styrkes og hennes svekkes.

Men det tyder på at ho ikkje vil være å stole på ved ett eventuellt brudd, så dermed ville eg råda deg til å forsøke å få den daglige omsorgen aleine, så kan dere praktisere 50/50 eller ka som helst som passer best for _deres_ barn.

Om ho allikevel (som noen sa her) tar med seg barnet i bilen og kjører avgårde så må du ikkje misste hodet, men handle raskt og rasjonellt ved å sende skriftlig melding til politiet(namsmannen) om at ho har kidnappa barnet og be om at de umiddelbart tilbakefører barnet til deg!

Det vil ikkje være til hennes fordel ved en eventuell rettssak!

Så prøv å ro deg ned, og konsentrer deg om å være en god far og samboer.

Hei igjen Geir; blir stadig klokere! (Det skulle være 200mil, ikke 2000)

Persille skriver

"Igjen så er det er men; mors velvære tas også i betraktning når barnets beste skal vurderes. Det er ikke mange dager siden jeg leste en artikkel om en far som ikke fikk medhold - fordi retten anså at mor ville ha det bedre på nytt sted, og at barnet ville få det bedre om mor hadde det bedre. På tross av redusert samvær med far.

"

Hva er "velvære"? Kjenner du til noen rettspraksis på "velvære" i denne sammenheng? Er det bare å "mistrives" over en tid, for så å hevde at lang borte i nærheten av mamma har jeg det trygt og godt;-?

Ellers tror jeg at jeg har fått med meg de fleste poengene her.

Meget takknemlig for meget utfyllende opplysninger!

Hadde allerede for sikkerhets skyld bestilt time hos advokat for å få begrep om hvordan disse lovene fungerer. Kjenner du til noen "eksperhjelp" i form av en organisasjon e.l som yter bistand/andre opplysinger i forhold til dette? Jeg pleier i være i forkant av eventuelle større problemstillinger, forhåpentligvis blir det ikke nødvendig da;-)

Takk igjen!

[Gjest Valnøtt]

Hold fast på ironien og humoren dere. Det er ofte humor som gjør at man holder hodet over vannet i sånne situasjoner. :-)

Det er riktig :-))

[Gjest Valnøtt]

jeg tror dere skjønner hva jeg mener om dere tenker dere litt om.

Hånei, så firkantet som du svarer selv i denne tråden så får du ikke noe "walk-over" poeng på at jeg skjønner hva du mener :-)

Jeg tror det fremgikk ganske tydelig at det var en melding rett til Atene, den burde stått på meldinger isteden, men den havnet her. Den hadde ikke egentlig noe her å gjøre, men jeg har vel sett verre avsporinger i tråder opp gjennom årene.

Ha en riktig fin helg, takk for praten.

[Gjest Valnøtt]

Hei!

"Persille har et _viktig_ poeng. Spesielt i det nederste avsnittet sitt hvor det står at det beste du kan gjøre er å prøve å finne ut av ting på en vennlig måte. Hvis du ser deg rundt så ser du at det gjerne er mor som ender opp med ungene. Til tross for at det er mange fedre som har satt seg inn i mange regler underveis."

Helt enig, vi har også "godt vær", men jeg har fått forespeilet at dersom jeg ikke er med på flytting etter hvert risikerer jeg at hun tar ungen med(2000mil !).

Det innebærer at hun kan være villig til å ofre pappa for å få sitt eget ønske oppfylt. Vi deler rimelig likt på henting/bringing fra barnehage og annet. At hun kunne ha barnet boende hos seg er en ting, men at det kan være mulig å eliminere pappa ved å flytte så langt unna, uten spesiell god grunn - det ikke til å tro.

Jeg velger å tro at noen av de fedrene som har havnet i en slik situasjon ikke har spilt sine kort rett.

Jeg ser av det GeirB skriver at dette er heller ikke så enkelt å gjennomføre som jeg har hørt, og jeg registerer at føringer i ny lov skal redusere dette.

Å ha barnet boende hos seg er en ting, noe helt annet er å i praksis umuliggjøre pappas kontakt ved å flytte på tvers av landet.

Hei.

For å begynne med det første først: Det er helt slutt på forholdet deres? Eller er det egentlig bra mellom dere, men hun vil flytte og det vil ikke du?

Hvorfor er det så viktig for henne å flytte? Hvorfor er det så viktig for deg å bli boende?

Går det an å finne løsninger som alle kan få det bra med istedenfor å bare finne ekstremløsningene hvis det går mot full konflikt? Det er jo det de rådene vi har gitt deg i denne tråden er basert på - hva som vil skje hvis det går fullstendig ad undas, som er da rettsvesenet kommer inn.

Men kanskje kan man finne bedre løsninger for dere hvis dere i utgangspunktet har godt samarbeid og har det bra? Om ikke annet så ved å forsøke å få moren hennes fra å flytte hvis hun kanskje innser at det hun gjør vil gå såpass hardt utover barnebarnet hennes at det kan miste en av foreldrene sine ut av sitt daglige liv?

[GeirB]

Hei igjen Geir; blir stadig klokere! (Det skulle være 200mil, ikke 2000)

Persille skriver

"Igjen så er det er men; mors velvære tas også i betraktning når barnets beste skal vurderes. Det er ikke mange dager siden jeg leste en artikkel om en far som ikke fikk medhold - fordi retten anså at mor ville ha det bedre på nytt sted, og at barnet ville få det bedre om mor hadde det bedre. På tross av redusert samvær med far.

"

Hva er "velvære"? Kjenner du til noen rettspraksis på "velvære" i denne sammenheng? Er det bare å "mistrives" over en tid, for så å hevde at lang borte i nærheten av mamma har jeg det trygt og godt;-?

Ellers tror jeg at jeg har fått med meg de fleste poengene her.

Meget takknemlig for meget utfyllende opplysninger!

Hadde allerede for sikkerhets skyld bestilt time hos advokat for å få begrep om hvordan disse lovene fungerer. Kjenner du til noen "eksperhjelp" i form av en organisasjon e.l som yter bistand/andre opplysinger i forhold til dette? Jeg pleier i være i forkant av eventuelle større problemstillinger, forhåpentligvis blir det ikke nødvendig da;-)

Takk igjen!

''Hva er "velvære"? Kjenner du til noen rettspraksis på "velvære" i denne sammenheng? Er det bare å "mistrives" over en tid, for så å hevde at lang borte i nærheten av mamma har jeg det trygt og godt;-?''

Eg vet ikkje ka "Persille" mener med velvære i denne sammenheng. Du får spørre ho.

Kjenner ikkje til noen saker der mors velvære har blitt tillagt stor betydning, det må i såfall være "noe nytt" de har begynt med, men eg tviler ikkje ett sekund på at det finnes dommer der det er vektlagt.

Men da vil eg tippe at det kan ha vært "krevende" å bo nær far.

Fra Barnelova:

''§ 48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.''

Hele lova:

http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html

Foreningen 2 foreldre:

http://www.f2f.no/

Ps! Husk at det bare er en liten del av sakene som gjelder omsorg, foreldreansvar og samvær ved skillsmisse/samlivsbrudd, som havner i retten (under 10%).

Eg vil på det sterkeste anbefale at dere (ved ett eventuellt brudd) blir enige dere i mellom, og unngår å havne i retten.

[Gjest Valnøtt]

''Hva er "velvære"? Kjenner du til noen rettspraksis på "velvære" i denne sammenheng? Er det bare å "mistrives" over en tid, for så å hevde at lang borte i nærheten av mamma har jeg det trygt og godt;-?''

Eg vet ikkje ka "Persille" mener med velvære i denne sammenheng. Du får spørre ho.

Kjenner ikkje til noen saker der mors velvære har blitt tillagt stor betydning, det må i såfall være "noe nytt" de har begynt med, men eg tviler ikkje ett sekund på at det finnes dommer der det er vektlagt.

Men da vil eg tippe at det kan ha vært "krevende" å bo nær far.

Fra Barnelova:

''§ 48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.''

Hele lova:

http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html

Foreningen 2 foreldre:

http://www.f2f.no/

Ps! Husk at det bare er en liten del av sakene som gjelder omsorg, foreldreansvar og samvær ved skillsmisse/samlivsbrudd, som havner i retten (under 10%).

Eg vil på det sterkeste anbefale at dere (ved ett eventuellt brudd) blir enige dere i mellom, og unngår å havne i retten.

''Eg vil på det sterkeste anbefale at dere (ved ett eventuellt brudd) blir enige dere i mellom, og unngår å havne i retten.''

Enig!

[Persille1365381127]

ja, kanskje om det ikke er slik at nettopp denne karrieren er det som muliggjør at hun kan være hjemme og "knyttes" mer til barna enn ham.

Jada - det er et valg begge tar, for all del.

Men; når man tar sånne valg underveis i livet - så hjelper det ikke å etterpå skrike fordi man ikke får det som man vil. De som jobber får ikke pensjonspoeng heller - sånn er det bare, de har valgt å ikke jobbe, da nytter det ikke å bli sint for at man blir minstepensjonist.