Lærerstudent trenger hjelp!

[Gjest Litt frustrert ja]

Jeg er lærerstudent og jobber som vikar på en barneskole. Jeg har to små barn selv, men merker at jeg ikke helt hvordan jeg skal takle en del av de store barna. Tenkte at kanskje dere med store barn kanskje har noen tips?

Ett av de største problemene (ikke bare for meg, men også for de andre lærerne) er 3-4-klassinger som svarer surt og er frekke. Jeg føler jeg har prøvd både å være streng og godsnakke/ ligge i forkant av konflikter, men det er skrekkelig slitsomt å bruke 5 min på at en tiåring skal ta på seg sko og jakke og gå ut, og da helst uten å skjelle ut alt og alle. For ikke å snakke om all tiden dette stjeler fra viktigere ting.

[Gjest prust]

Gutten min går nå i 3. klasse - og i 2. klasse hadde de flere vikarer som ikke taklet denne klassen i det hele tatt. Hun de fikk i høst, hadde veldig klare rammer og regler, og holdt seg strengt til dem, og brukte faktisk den tiden det tok, for å få alle med - uansett om det tok 5 eller 10 eller 15 minutter av timen.

Etter noen uker gav det resultater. Hun var flink med ros, og var konsekvent i forhold til reglene. Om morgenen, måtte de stille opp utenfor klasserommet, og hun tok alle i hånda, og så på dem og hilset god morgen. Dette høres strengt ut, men var faktisk med på å roe elevene ned, og gi en god start på dagen.

[Gjest Samtale og ros!]

Det verste du kan gjøre er å kjefte eller bruke negative ord. Du må komme i samtale med de på tomannshånd. Da er det ekstremt viktig at du ikke er sint men rolig. Litt sinne/nedlatende ord kan være nok til hemme en dialog med barnet. Samtale med barnet vil gjøre at de får tenkt seg om. Dermed kan problemet løses på en god måte. Viser man respekt så får man respekt tilbake. Får man ikke respekt tilbake trenger barnet forklaring. Masse ros for god oppførsel er også viktig! Lykke til!

[Gjest også en lærer]

Det verste du kan gjøre er å kjefte eller bruke negative ord. Du må komme i samtale med de på tomannshånd. Da er det ekstremt viktig at du ikke er sint men rolig. Litt sinne/nedlatende ord kan være nok til hemme en dialog med barnet. Samtale med barnet vil gjøre at de får tenkt seg om. Dermed kan problemet løses på en god måte. Viser man respekt så får man respekt tilbake. Får man ikke respekt tilbake trenger barnet forklaring. Masse ros for god oppførsel er også viktig! Lykke til!

Klart man skal ha dialog med ungene og bruke mye ros, der det er naturlig. Men man trenger ikke gå i dype dialoger få å få en tiåring til å kle på seg og gå ut!! Da må man ganske enkelt gi eleven beskjed om å gå ut og vise med hele seg at man forventer at elevene etterkommer reglene. Man må ikke prøve å forstå elevene i hel heller, i hvertfall ikke når det bare gjelder at elevene ikke gidder innrette seg etter regler.

Faste rammer og mye ros er det som gjelder ja. Men man må vise at man forventer at elevene innretter seg og det bør ha konsekvenser for dem når de velger å ignorere regler

[Gjest samtale og ros]

Klart man skal ha dialog med ungene og bruke mye ros, der det er naturlig. Men man trenger ikke gå i dype dialoger få å få en tiåring til å kle på seg og gå ut!! Da må man ganske enkelt gi eleven beskjed om å gå ut og vise med hele seg at man forventer at elevene etterkommer reglene. Man må ikke prøve å forstå elevene i hel heller, i hvertfall ikke når det bare gjelder at elevene ikke gidder innrette seg etter regler.

Faste rammer og mye ros er det som gjelder ja. Men man må vise at man forventer at elevene innretter seg og det bør ha konsekvenser for dem når de velger å ignorere regler

Nå var jo problemet at elevene var sure og frekke og hva vi gjør for å stoppe det. Selv om kjefting kan hjelpe en liten stund får ikke elevene noe mere respekt for læreren av den grunn. Heller tvertimot. Selv om de blir lydige en stund så er ikke dette noen god pedagogikk i lengden. Jeg tror ikke barna mener å være frekke hvis læreren ellers er grei. Respekt skal gå begge veier. De trenger å fortelles hvorfor de ikke kan få gjøre akkuratt som de vil.

[Holmes]

Klart man skal ha dialog med ungene og bruke mye ros, der det er naturlig. Men man trenger ikke gå i dype dialoger få å få en tiåring til å kle på seg og gå ut!! Da må man ganske enkelt gi eleven beskjed om å gå ut og vise med hele seg at man forventer at elevene etterkommer reglene. Man må ikke prøve å forstå elevene i hel heller, i hvertfall ikke når det bare gjelder at elevene ikke gidder innrette seg etter regler.

Faste rammer og mye ros er det som gjelder ja. Men man må vise at man forventer at elevene innretter seg og det bør ha konsekvenser for dem når de velger å ignorere regler

Ja, det får da være grenser. En skal ikke drive forhandlinger med unger om helt vanlige ting. Skal ikke være nødvendig å rose en unge for å kle på eg og gå ut. Men dette er jo et resultat av dagens oppdragelse i hjemmene. Det går utover undervisning og læring på skolen, fordi lærerne må gjøre foreldrenes jobb.

[fei1365380229]

Ja, det får da være grenser. En skal ikke drive forhandlinger med unger om helt vanlige ting. Skal ikke være nødvendig å rose en unge for å kle på eg og gå ut. Men dette er jo et resultat av dagens oppdragelse i hjemmene. Det går utover undervisning og læring på skolen, fordi lærerne må gjøre foreldrenes jobb.

Og det fortsetter dessverre opp i videregående skole :-(

Ikke akkurat å kle på seg da, men det tror de er på skolen for å ha sosial omgang med venner og surfe på nett. Punktum. Krever vi noe av dem kommer piggene med en gang. Gjør de det dårlig på prøver er det læreren som er dårlig som ikke har lært dem noe.

Altså...det finnes mange flotte ungdommer også altså, men de som bare går på videregående for å ha noe å gjøre ødelegger så utrolig for alle de andre.

[Gjest samtale og ros]

Ja, det får da være grenser. En skal ikke drive forhandlinger med unger om helt vanlige ting. Skal ikke være nødvendig å rose en unge for å kle på eg og gå ut. Men dette er jo et resultat av dagens oppdragelse i hjemmene. Det går utover undervisning og læring på skolen, fordi lærerne må gjøre foreldrenes jobb.

Jeg synes det er totalt uinteressant hvem sin skyld det er. Barna er så mye i det offentlige at det mange som må ta ansvar for barnas oppførsel. Det viktigste må vel være at barna oppfører seg fint og det kan en dyktig lærer hjelpe de med.

[Holmes]

Jeg synes det er totalt uinteressant hvem sin skyld det er. Barna er så mye i det offentlige at det mange som må ta ansvar for barnas oppførsel. Det viktigste må vel være at barna oppfører seg fint og det kan en dyktig lærer hjelpe de med.

Jeg synes ikke det er totalt uinteressant. Kanskje det er på tide å skille ut de som ikke kan oppføre seg i skolen og plassere dem for seg selv. Så kan de ordentlige elevene få den læringen de har krav på med lærere som kan holde på med det de i utgangspunktet skal holde på med.

[Gjest samtale og ros]

Jeg synes ikke det er totalt uinteressant. Kanskje det er på tide å skille ut de som ikke kan oppføre seg i skolen og plassere dem for seg selv. Så kan de ordentlige elevene få den læringen de har krav på med lærere som kan holde på med det de i utgangspunktet skal holde på med.

Hvis det er slikt menneskesyn du har så orker ikke jeg en gang å diikutere med deg. Synes du skal sette deg litt bedre inn i empati og hvordan samfunnet faktisk som helhet er. Det er mange faktorer som spiller inn.

[Holmes]

Hvis det er slikt menneskesyn du har så orker ikke jeg en gang å diikutere med deg. Synes du skal sette deg litt bedre inn i empati og hvordan samfunnet faktisk som helhet er. Det er mange faktorer som spiller inn.

Takk for tipset!

[grot]

Nå var jo problemet at elevene var sure og frekke og hva vi gjør for å stoppe det. Selv om kjefting kan hjelpe en liten stund får ikke elevene noe mere respekt for læreren av den grunn. Heller tvertimot. Selv om de blir lydige en stund så er ikke dette noen god pedagogikk i lengden. Jeg tror ikke barna mener å være frekke hvis læreren ellers er grei. Respekt skal gå begge veier. De trenger å fortelles hvorfor de ikke kan få gjøre akkuratt som de vil.

Men det var vel ingen her som snakket om kjefting??

Barna skal _ikke_ ha ros for å kle på seg og gå ut, det skal forventes av dem når det er friminutt. Javisst skal de har ros i siutasjoner der de fortjener det, men ros må ikke bli helt oppbrukt på slike filleting som dette her..

[Gjest samtale og ros]

Men det var vel ingen her som snakket om kjefting??

Barna skal _ikke_ ha ros for å kle på seg og gå ut, det skal forventes av dem når det er friminutt. Javisst skal de har ros i siutasjoner der de fortjener det, men ros må ikke bli helt oppbrukt på slike filleting som dette her..

Du har ikke skjønnt det jeg skrev. Jeg la ikke vekt på det eksempelet som innsender skrev om klær og sko.

Jeg mener hun skal snakke med barna på tomannshånd ang. den dårlige oppførselen. Da er det viktig å handle på en profesjonell måte.

Å rose et barn for å kle på seg blir selvsagt for dumt. Men det går jo ann å si f.eks "så snill du er" når barnet er snillt eller f.eks "du er en engel" "tusen takk for hjelpen" "du er god" osv når en ser mulighet for å si det.. Får man høre det ofte nok så er det ikke så lett å oppføre seg frekkt og surt etterpå.

[PieLill]

Nå var jo problemet at elevene var sure og frekke og hva vi gjør for å stoppe det. Selv om kjefting kan hjelpe en liten stund får ikke elevene noe mere respekt for læreren av den grunn. Heller tvertimot. Selv om de blir lydige en stund så er ikke dette noen god pedagogikk i lengden. Jeg tror ikke barna mener å være frekke hvis læreren ellers er grei. Respekt skal gå begge veier. De trenger å fortelles hvorfor de ikke kan få gjøre akkuratt som de vil.

En annen forutsetning for å få både barn og voksnes respekt er at man kan slå i bordet og når det trengs. Barn får null respekt for voksne som finner seg i hva som helst og er vennlige og forhandlende samme hvor ufyselig barna oppfører seg. (Dette sier jeg generelt. Jeg har ingen formening om

Så barn kan så absolutt få økt respekt for en voksen som gir dem en velfortjent skyllebøtte. Skal barn lære respekt må de også merke at det å vise respekt er noe som blir forventet og krevd av dem.

Men respekten handler selvsagt ikke bare om det.

mvh

[PieLill]

Det verste du kan gjøre er å kjefte eller bruke negative ord. Du må komme i samtale med de på tomannshånd. Da er det ekstremt viktig at du ikke er sint men rolig. Litt sinne/nedlatende ord kan være nok til hemme en dialog med barnet. Samtale med barnet vil gjøre at de får tenkt seg om. Dermed kan problemet løses på en god måte. Viser man respekt så får man respekt tilbake. Får man ikke respekt tilbake trenger barnet forklaring. Masse ros for god oppførsel er også viktig! Lykke til!

3-4-klassinger trenger hverken samtale eller ros for å klare og kle på seg og gå ut. Det vil være å gjøre dem langt mindre og mer hjelpesløse enn de er. De trenger bare å vite at det er det de _må_ gjøre nå.

Unger som blir dikkedullet med og må diskutere og forhandle om hver minste opplagte detalj, får store problemer nå de en gang kommer ut i arbeidslivet.

Der har man en jobb å gjøre. Arbeidsgivere og mer erfarne kollegaer har verken tid eller lyst til å holde på og dikkedare med slike kverrulanter. Det forventes ganske enkelt at man gjør det man får beskjed om på det tidspunkt og på den måten som kreves. Ingen bryr seg om hva man mener om det.

Å ikke lære barn og kunne innrette seg og følge et system og en beskjed, er å gi dem en sosial funksjonshemning.

Det er ting som skal stilles spørsmål ved og diskuteres. Å få på seg klærne og komme seg ut kjapt og greit er definitivt _ikke_ blant disse tingene.

mvh

[PieLill]

Noen barn kan dessverre være ganske så frekke og ufyselige alt i den alderen. Det må vel være både en trøst og frustrasjon at du ikke er den eneste som har problemer med dette.

Dette er i stor grad en maktkamp som voksne plikter å vinne.

Noen sjekkpunkter:

Opplever barnet det som du mener det første du sier eller merker barnet at her går det an å tøye strikken?

Forsøker du å få barnet til å frivillig velge å gjøre som det skal eller gjør du det til et absolutt, ikke valgfritt krav?

Opptrer du på en konfliktsky måte? Et barn som utfordrer din autoritet vil bevisst eller ubevisst vite å spille på dette. Du har ikke lyst til å være streng og gå i konflikt. Ergo grensen tøyes til du sprekker. Man setter barnet i en usunn overmaktspossisjon på denne måten. 'Jeg (barnet) kan bestemme om du må bli sint.'

Tigger du barnet om å gjøre som det skal? Blir du lei deg? Vær så snill så jeg slipper å bli sint... Nå må du komme deg ut så jeg kommer meg avgårde... Jeg orker ikke dette... Da gir man barnet makten og kontrollen.

Forklarer du for og diskuterer med barnet ting det vet? Det er for det første bortkastet tid. For det andre er det å gjøre barnet litt dummere og mer umodent enn det er. For det tredje kan det vær et ledd i et barns meget bevisste uthalingsstrategi. Diskuter til friminuttet er slutt.

Stiller du spørsmål du egentlig ikke er interessert i svaret på og som bare ender i ordkløveri? "Hvorfor har du ikke tatt på deg skoene ennå?" (Du har nettopp observert at det er fordi barnet ikke gidder eller fjaser med unødige ting.) Konfronter heller med ordrer. "Få på deg skoene nå! Du har alt brukt for mye tid."

Kjemper du for hardt for å få barnet til og like deg, for barnets vennskap? Om man prøver å være populær hele tiden, vil garantert noen barn vite å spille Bethoven på dette. Iblant kreves det en arrogant likegyldighet til barnets underkjennelse og misshagsytringer.

Jeg er overbevist om at man må våge å ta ibruk hele sin voksne styrke og autoritet for å komme slike ting til livs. Du er størst, stekest, smartes, staest og lar deg ikke vippe av pinnen. For all del; Ikke bli satt ut.

Væpne deg med tanken at det å være streng, skarp og kontant på visse områder på lang sikt kan gi et triveligere miljø, fordi man over tid elliminerer en hel del konflikter: Barna vet det må få på klær og sko i et visst tempo og komme seg ut. Siden det ikke nytter og diskutere, slutter de og diskutere. De slipper skjenn og skarpe beskjeder. Det blir mer rom for det positive. osv.

Om du er på en skole og/eller i en gruppe av lærere som mangler autoritet og felles handlingsplaner, grenser og konsekvenser, blir det selvsagt svært vanskelig for deg å håndtere dette bedre enn dine overordnede. Det er svært vanskelig og kan fort bli et problem i seg selv, om man opptrer med større autoritet/strenghet enn dem som 'står over en'. Det er heller ikke bare bare å innføre sanksjoner som ikke bærer hos de øvrige lærerne.

mvh

[Gjest Lykke til, du har det ikke lett]

Det du opplever der er det desverre mange med deg som opplever i dagens samfunn.

En stor skare barn i dag er allerede "dårlig oppdratt" hjemmenfra og det er ikke så lett for dere på skolen å få dratt det inn igjen. Når et barn har kommet ut skjevt og har fått gå seks, syv, ti år sånn, så er det ikke gjort i en håndvenning å få bukt på det igjen.

For ordens skyld, jeg legger mye i "dårllig oppdratt hjemmenfra"

Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. I dag er det forbudt å ta i barna og det vet de. Det er derfor mye straff som ikke er skremmende for dem. (hva er skummelt med å sitt i et annet rom å glane en stund?)

Ofte er det vel også for lite resurser på skolene.

Det aller beste for barn som gjentatte ganger oppfører seg dårlig er kanskje i samarbeid med hjemmet finne konsekvenser (heter jo ikke straff i disse dager) som dere vet vil gå inn på barnet. Så store barn du snakker om kan godt vente på konsekvensen like så godt hvis denne svir mer enn de fattige ordene du kan bruke der og da som antagelig preller av som vann på gåsa alikavel.

Har selv større barn så jeg har litt erfaring med trinnene nedover, og fy og fy så mye elendighet det er på oppførselfronten i dag. Og dårlig resurs og råd i skolene attpåtil. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har flere små som skal følges opp i det systemet.

[Gjest samtale og ros]

Det du opplever der er det desverre mange med deg som opplever i dagens samfunn.

En stor skare barn i dag er allerede "dårlig oppdratt" hjemmenfra og det er ikke så lett for dere på skolen å få dratt det inn igjen. Når et barn har kommet ut skjevt og har fått gå seks, syv, ti år sånn, så er det ikke gjort i en håndvenning å få bukt på det igjen.

For ordens skyld, jeg legger mye i "dårllig oppdratt hjemmenfra"

Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. I dag er det forbudt å ta i barna og det vet de. Det er derfor mye straff som ikke er skremmende for dem. (hva er skummelt med å sitt i et annet rom å glane en stund?)

Ofte er det vel også for lite resurser på skolene.

Det aller beste for barn som gjentatte ganger oppfører seg dårlig er kanskje i samarbeid med hjemmet finne konsekvenser (heter jo ikke straff i disse dager) som dere vet vil gå inn på barnet. Så store barn du snakker om kan godt vente på konsekvensen like så godt hvis denne svir mer enn de fattige ordene du kan bruke der og da som antagelig preller av som vann på gåsa alikavel.

Har selv større barn så jeg har litt erfaring med trinnene nedover, og fy og fy så mye elendighet det er på oppførselfronten i dag. Og dårlig resurs og råd i skolene attpåtil. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har flere små som skal følges opp i det systemet.

Skolen skylder på foreldrene og foreldrene skylder på skolen eller barnehagen.

Jeg synes man skal være forsiktig med å lete etter skyld. Hva godt skulle komme ut av det?

Jeg tror barn kan gå inn i ulike roller alt etter hvem det er sammen med. Slik er jo vi voksne også. I vår familie bruker vi ikke noe hundeoppdragelse til barna slik jeg har sett enkelte lærere gjør. Jeg blir veldig provosert hvis jeg ser en lærer som kjefter og kommanderer. Jeg bruker Jesper Juuls teori.

Det er mange måter å oppdra et barn på. Det er viktig med samarbeid mellom skole og hjem så man sammen kan løse problemene.

[grot]

Noen barn kan dessverre være ganske så frekke og ufyselige alt i den alderen. Det må vel være både en trøst og frustrasjon at du ikke er den eneste som har problemer med dette.

Dette er i stor grad en maktkamp som voksne plikter å vinne.

Noen sjekkpunkter:

Opplever barnet det som du mener det første du sier eller merker barnet at her går det an å tøye strikken?

Forsøker du å få barnet til å frivillig velge å gjøre som det skal eller gjør du det til et absolutt, ikke valgfritt krav?

Opptrer du på en konfliktsky måte? Et barn som utfordrer din autoritet vil bevisst eller ubevisst vite å spille på dette. Du har ikke lyst til å være streng og gå i konflikt. Ergo grensen tøyes til du sprekker. Man setter barnet i en usunn overmaktspossisjon på denne måten. 'Jeg (barnet) kan bestemme om du må bli sint.'

Tigger du barnet om å gjøre som det skal? Blir du lei deg? Vær så snill så jeg slipper å bli sint... Nå må du komme deg ut så jeg kommer meg avgårde... Jeg orker ikke dette... Da gir man barnet makten og kontrollen.

Forklarer du for og diskuterer med barnet ting det vet? Det er for det første bortkastet tid. For det andre er det å gjøre barnet litt dummere og mer umodent enn det er. For det tredje kan det vær et ledd i et barns meget bevisste uthalingsstrategi. Diskuter til friminuttet er slutt.

Stiller du spørsmål du egentlig ikke er interessert i svaret på og som bare ender i ordkløveri? "Hvorfor har du ikke tatt på deg skoene ennå?" (Du har nettopp observert at det er fordi barnet ikke gidder eller fjaser med unødige ting.) Konfronter heller med ordrer. "Få på deg skoene nå! Du har alt brukt for mye tid."

Kjemper du for hardt for å få barnet til og like deg, for barnets vennskap? Om man prøver å være populær hele tiden, vil garantert noen barn vite å spille Bethoven på dette. Iblant kreves det en arrogant likegyldighet til barnets underkjennelse og misshagsytringer.

Jeg er overbevist om at man må våge å ta ibruk hele sin voksne styrke og autoritet for å komme slike ting til livs. Du er størst, stekest, smartes, staest og lar deg ikke vippe av pinnen. For all del; Ikke bli satt ut.

Væpne deg med tanken at det å være streng, skarp og kontant på visse områder på lang sikt kan gi et triveligere miljø, fordi man over tid elliminerer en hel del konflikter: Barna vet det må få på klær og sko i et visst tempo og komme seg ut. Siden det ikke nytter og diskutere, slutter de og diskutere. De slipper skjenn og skarpe beskjeder. Det blir mer rom for det positive. osv.

Om du er på en skole og/eller i en gruppe av lærere som mangler autoritet og felles handlingsplaner, grenser og konsekvenser, blir det selvsagt svært vanskelig for deg å håndtere dette bedre enn dine overordnede. Det er svært vanskelig og kan fort bli et problem i seg selv, om man opptrer med større autoritet/strenghet enn dem som 'står over en'. Det er heller ikke bare bare å innføre sanksjoner som ikke bærer hos de øvrige lærerne.

mvh

Slutter meg 100 % til dette jeg også.

Man må tørre å være både konsekvent og ha faste rammer for å "overleve" i dagens skole. Skal man ha dialog med enkeltelever om små filleting og alltid prøve å forstå den andres situasjon så ville man jobbet seg i hel samtidig som man ikke ville ha mulighet til å skaffe gode arbeidsforhold for resten av elevene. Det er nemlig ikke slik at det er de store tingene som ligger bak at en elev ikke vil ta på seg sko når han får beskjed om det , ikke vil rydde pulten osv. Grunnen er ofte så irriterende enkel som at eleven _ikke vil_ gjøre det. Det er dessverre mange barn som forhandler om hver eneste ting de ikke har lyst til å gjøre og usikre foreldre som grunner seg halvt i hel på hvorfor poden ikke vil gjøre som han har fått beskjed om. Mange av disse foreldrene ender ofte opp med å klandre seg selv, kanskje er det noe _de_ har gjort feil???

Jesper Juul kan nok fungere han, i forhold til ett eget barn. Problemene oppstår ofte allerede når barn nr 2 kommer. Med andre ord så fungerer ikke denne tankegangen særlig godt i et klasserom:-)

[PieLill]

Det du opplever der er det desverre mange med deg som opplever i dagens samfunn.

En stor skare barn i dag er allerede "dårlig oppdratt" hjemmenfra og det er ikke så lett for dere på skolen å få dratt det inn igjen. Når et barn har kommet ut skjevt og har fått gå seks, syv, ti år sånn, så er det ikke gjort i en håndvenning å få bukt på det igjen.

For ordens skyld, jeg legger mye i "dårllig oppdratt hjemmenfra"

Jeg vet ikke hva som er best å gjøre. I dag er det forbudt å ta i barna og det vet de. Det er derfor mye straff som ikke er skremmende for dem. (hva er skummelt med å sitt i et annet rom å glane en stund?)

Ofte er det vel også for lite resurser på skolene.

Det aller beste for barn som gjentatte ganger oppfører seg dårlig er kanskje i samarbeid med hjemmet finne konsekvenser (heter jo ikke straff i disse dager) som dere vet vil gå inn på barnet. Så store barn du snakker om kan godt vente på konsekvensen like så godt hvis denne svir mer enn de fattige ordene du kan bruke der og da som antagelig preller av som vann på gåsa alikavel.

Har selv større barn så jeg har litt erfaring med trinnene nedover, og fy og fy så mye elendighet det er på oppførselfronten i dag. Og dårlig resurs og råd i skolene attpåtil. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har flere små som skal følges opp i det systemet.

Motstykket til det du beskriver blir de viljesterke og grensetestende barna som har foreldre som setter tydelige og faste grenser på en god måte. Men på skolen kan de møte lærere som er alt for forståelsesfulle og forhandlende til at de kan forholde seg til det.

Adferden blir tilsvarende frem til barna får innebygde grenser og blir mindre avhengige av de grenser voksne setter. Barna blir sett på som vanskelige og det som verre er. Kanskje blir de misslikt. Og enkelte lærere skjønner aldri at det er deres dvaskhet som trigger problemet.

mvh