ekteskapskrise

[Gjest erlingsdottir]

Jeg og mannen min har vært gift i snart 5 år,det har vært 5 år med opp og nedturer.Jeg er av den formening at vi aldri skulle ha giftet oss-men det er jo forsent nå...Han er nesten aldri hjemme.Er nesten alltid på jobb eller hos moren sin.(Faren gikk bort for kort tid siden)Han drar på turer med henne og nå sier han at han skal dra sammen med henne å være borte i 14 dg.Hvis han skal dra til "byen" og jeg skal være med hender det at han bare drar uten meg.Har du noen råd til meg?, jeg har lyst til å dra fra han.Føler meg forlatt og usynlig!

[Gjest Kjell]

Hvis du ønsker å få ting til å fungere så bør du vel si ifra på en klar måte som signaliserer at du ønsker å få ting til å fungere, men samtidig så han skjønner alvoret. At han bruker endel ting på moren sin er vel forståelig men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke kan få ta del i dette. Reagerer spesielt på det du skriver om at han drar uten å "huske" å ta med deg, man kan vel tolke en slik adferd på to måter, enten er han et drixxsekk eller så har han vanskelige følelser som får han til å reagere urasjonelt. Har det kanskje skjedd noe som gjør at han trekker seg vekk fra deg? Uansett du kjenner han best men det kunne kanskje være en ide å forsøke å snakke med han å høre om det er noe som plager han

[Erlingsdottir]

Hvis du ønsker å få ting til å fungere så bør du vel si ifra på en klar måte som signaliserer at du ønsker å få ting til å fungere, men samtidig så han skjønner alvoret. At han bruker endel ting på moren sin er vel forståelig men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke kan få ta del i dette. Reagerer spesielt på det du skriver om at han drar uten å "huske" å ta med deg, man kan vel tolke en slik adferd på to måter, enten er han et drixxsekk eller så har han vanskelige følelser som får han til å reagere urasjonelt. Har det kanskje skjedd noe som gjør at han trekker seg vekk fra deg? Uansett du kjenner han best men det kunne kanskje være en ide å forsøke å snakke med han å høre om det er noe som plager han

Hei og takk for at du bryr deg! Mange ganger er det lett å si at man må snakke om problemene. Selvfølgelig er det den eneste løsningen for åkunne bli enig.Men mannen min har aldri "tid" til å være hjemme å snakke om problemene,han vet at han har gjort gale ting-jeg konfronterer han-da penser han alltid emne over på meg.Jeg bor i ei lita bygd med ingen fam.i nærheten han har hele sin rundt seg(uten far da)Der er han hele dagen,av og til kommer han hjem til middag,ellers er jeg alene.Familien hans er aldri på besøk her, men hvorfor skal de det?Han er jo hele tiden hos de.Situasjonen er uholdbar.Jeg tror jeg kveles snart...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Min umiddelbare reaksjon på brevet ditt er at her var det ikke mye varme, intimitet og nærhet å spore.

Jeg forstår at du føler deg forlatt og usynlig i forhold til din ektemann.

Hva er igjen av fellesskap hos dere? Har du fortsatt følelser for han som din mann?

Hva binder deg til han?

Slike spørsmål kan du stille deg og svare på for å teste ut forholdet.

Har du ingen lyst og vilje igjen til samlivet videre, er det kanskje på tide å ta et oppgjør med hele parforholdet.