Alkoholproblemer?

[Emigranten]

Jeg er ei jente på 33 år som de siste årene har begynt å få litt problemer med alkohol.

Jeg drikker ikke hver dag, men når jeg drikker har jeg vanskelig for å stoppe - synes alt går så fint og er i godt humør og alt er trivelig - inntil jeg plutselig mister kontrollen.

Jeg kan bli svært lei meg og føle meg forurettet eller ensom.

Dette gir seg utslag i kritikk mot andre og jeg kan bli sint og det har t.o.m. hendt at jeg er blitt utagerende.

Ofte havner jeg også i en black-out og våkner neste dag og er redd for hva jeg har funnet på....

Er nok klart ting i forhold til kjæresten eller privat ellers som ligger til grunn for disse heftige reaksjonene mine når jeg mister kontrollen, men jeg kan nærmest gå fra sans og samling på det verste, og reaksjonene er helt ute av proporsjon!

Forholdet mitt lider under dette!!

Vi kan ha det kjempekoselig ute på kafé, men det henger alltid en risiko i lufta for at jeg skal få "for mye". Dette gjør meg selvfølgelig til noe uberegnelig og og han er av og til redd for å ta meg med ut med kompiser o.l. Og grensen for hva han tåler av kritikk og utskjelling og "fylle-styr" fra meg begynner å bli nådd.....!!

Jeg må innrømme at jeg ikke liker tanken på ikke å kunne drikke og jeg synes det er godt med noen glass og bli i godt humør. Miste litt hemninger og bare kose meg.

Og som regel er jeg i godt humør når jeg har drukket, men det består altså en sjanse for at jeg plutselig kan bli en "furie"! Og dette skjer gjerne før jeg kjenner faresignalene. Jeg kontrollerer det m.a.o. veldig dårlig!!

Jeg vil jo ikke ha det slik!! Våkne dagen etter og skjemmes og be om unnskyldning (igjen) for oppførselen min!

Risikere å lage bråk og problemer med andre tilstede og ikke engang vite det neste dag...

Han synes ikke jeg skal slutte å drikke fordi han synes det er godt med et glass vin og synes jeg ikke må "gå glipp av det".

Han, på sin side, er glad i et glass og drikker nok noe for mye, men han blir ikke sint eller noe når han har drukket.

Men at han drikker så ofte, gjør det vanskelig for meg å la være.

Det blir alltid åpnet en flaske vin eller en cognac eller noe...

Jeg liker jo så godt å ta meg en fest og drikke og le og kose meg!! Men det faktum at det av og til kan gå så gærnt, er jo helt uakseptabelt!

Burde kanskje slutte helt å drikke??

Eller prøve å begrense inntaket? Men dette har vist seg å være litt vanskelig, da jeg tror at alt går så fint også forandrer jeg meg så plutselig...

Har noen erfaring med dette?

Og for ordens skyld; jeg vil ikke ha det slik, eller være slik!!!

Og å risikere å ødelegge forholdet mitt på dette.... det er det selvfølgelig ikke verdt og jeg er redd for det!!

Det har faktisk ved et tilfelle gått så langt at jeg havnet i slagsmål med kjæresten og dette er selvfølgelig en hendelse han har vanskelig for å legge bak seg...

Jeg, for mitt vedkommende husker ikke så mye av det, men synes jo også at det er helt forferdelig at det skjedde!!!

Men ofte går det jo helt fint og da er det bare gøy... og de stundene vil jeg jo gjerne ha... Og han synes det er gøy når er litt i farta og vil ikke at jeg slutte med det.

Men grensa er så SYLTYNN!!!

Trenger hjelp med dette!!!!!!

Noen synspunkt?

[Gjest Ønsker deg lykke til]

Synspunktent mitt er jo at du "helt enkelt" må la alkoholen ligge en stund.

Du sier selv at det er vanskelig å begrense seg, at du ikke ser faresignelene og at det derfor sjelden går å drikke kontrollert. Da er det ikke så mange valgene igjen, for slik du har det når du har drikket går jo ikke ann.

Er det foresten all alkohol dette skjer med? Kjenner nemmelig flere som blir som du beskriver når de drikker sprit, men som klarer seg bra på øl.

En annen ting du kan gjøre er å lete etter grunnen til at du blir så sint. Det må jo ligge noe under der og ulme siden det støtt kommer ut. Hva med noen turer hos psykolog for å prøve å finne ut av hvor sinnet ditt kommer fra?

Kanskje kan det bli slik at du kan drikke igjen dersom du får bukt med det virkelige problemet ditt, som kan være innelukket sinne, frustrasjon.

Det virker ikke å være så altfor mange valgene for deg. Du har rett i at det ikke går ann å fortsette slik ting er nå, du ender vel opp med å miste både kjæreste og venner til slutt. Så mitt råd er å legge vekk alt av alkohol for en god stund, og i mellomtiden prate med en kyndig som kan hjelpe deg å sortere og rydde i gjemte følelser. Om ikke annet så kan du få noen forklaringer og svar som kan gjøre ting lettere for deg.

[Gjest D*lilith]

Når du har så store problemer når du drikker alkohol,burde du slutte.

[Gjest lurerbarejeg på]

Du er nok det store samtaleemnt dagen etter en fest og mange har fått seg mang en god latter på din bekostning. Ikke regn med at respekten for deg øker etter disse festene.

Er det verd det?

[lei mann]

Forstår problemet ditt, har det helt likt selv... Jeg burde ha alle forutsetninger for et bra liv, kjempe god jobb, særdeles god øknomi, fin familie og venner. Av en eller annen grunn har jeg blitt demprimert, ble verre for 2-3 år siden. Siden det ble verre har jeg oppført meg helt som deg når jeg drikker, på en god dag for meg kan jeg drikke og alt går bra men mange ganger ender deg for meg som for deg... Var sammen med ei kjempe fin snill og god jente som jeg gjorde det slutt med, hun måtte tåle mye når vi drakk, jeg skjelte henne ut, overså henne når vi var på fest, slet veldig dagen derpå... Skyld følelse. Har vel kommet til det at jeg vil fortsette å drikke men ta det mye roligere, stoppe LENGE før jeg tror jeg har fått nok.... Vet ikke om det er likt for deg men for meg er det nok depresjonen som gjorde at jeg mistet kontroll når jeg drakk. Går i terapi nå og dette hjelper meg noe enormt. Uansett tror jeg du kommer langt med bare å få ett veldigt bevisst forhold til mengden du drikker... Lykke til

[PieLill]

Egentlig vet du svaret på dette.

Enten må du slutte helt å drikke i en periode eller resten av livet. Ellers så må du akseptere risikoen du tar når du drikker. Risikofri, kontrollert alkoholkonsum eksisterer ikke for deg for øyeblikket. Slik er det bare.

Du må betale det det koster å gå glipp av den gode rusen. Eller så må du akseptere at du kan gå av skaftet, kanskje så ille at det resulterer i oppgjør med politi og rettsvesen.

''Han synes ikke jeg skal slutte å drikke fordi han synes det er godt med et glass vin og synes jeg ikke må "gå glipp av det". ''

Denne holdningen forundrer meg. På den ene siden bebreider han deg det du gjør i fylla, slik jeg forstår deg. På den andre siden vil han ikke du skal slutte å drikke???!!! Om han ikke vil du skal slutte å drikker, får han også takle all din fyllekvalme med et smil. Den eneste måte å sikre seg mot at du detter utfor er at du ikke drikker. Du har jo gang på gang bevist at du ikke har kontroll.

Jeg tenker at både du og din kjæres rusproblem er en hel del større enn det du beskriver her, når det er så vanskelig å slippe rusen selv om begge vet du blir en usikret og ustabil bombe med alkohol i kroppen.

Er virkelig rusen så mye verdt for dere at dere er villige til å betale en så høy pris? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det som åpenbart er det eneste riktige? Du ville da aldri spise en matvare du visste ville gi deg allergisjokk hver tredje gang du fikk den i deg.

Etter mitt syn har alkoholen fått en sykelig stor betydning og plass når du og din kjære har betenkeligheter med å legge den på hylle tross den enorme prisen dere har betalt og vil fortsette å betale.

Er man ikke avhengig av alkohol kan man legge den på hylla når som helst uten å blunke. Ikke bare si at man kan slutte når man vil, men faktisk gjøre det også.

Det går fint an å leve godt, slappe av, slippe seg løs og kose seg klin edru.

mvh

[mrxx]

Jeg hadde i alle fall ikke tolerert dette. Dette er langt over hva som er akesltabelt.

Jeg har ikke erfaring fra dette på den måten at jeg drikker for mye selv, jeg drikker svært beskjedent. Men jeg har erfaring fra arbedislivet hvor jeg har vært leder for noen som har alkoholproblemer og de symptomene du har er absolutt skumle. At du ikke klarer å stoppe og får blackout er et typisk tegn på problemer.

Nå sier du ikke noe om hvor ofte du drikker, men det er tydelig at du ikke har kontroll.

Partneren din høres heller ikke ut som om han har helt kontroll han heller.

Det som er bra er at du skjønner at dette er på tur til å gå galt og det er kjempebra, men spørsmålet er om du klarer å gjøre noe med det.

En ting er sikkert du er hardt ute å kjøre og dette kommer garantert til å gå helt galt hvis du ikke stopper nå.

Du får prøve å holde deg unna en måned og se om du klarer det? Tror du det selv?

Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være så viktig i livet ditt.

Du får bli enig med partneren at dere ikke skal drikke i uka og at det skal bare beskjedne mengder til i helgene. hvis du ikke har kommet så langt da at du må bråslutte helt for at dette skal bli bra.

Prøv å si til deg selv: "jeg er alkoholiker"....hvordan liker du de ordene?

[Speak]

Jeg har levd "med en slik en". Han sluttet helt i mange mnd. Nå prøver han seg litt igjen, men med veldig begrensning. Bestemmer seg da på forhånd hvor mye han får lov å drikke. (Svært små mengder)

Du risikerer absolutt forholdet. Slikt er til å bli gal av - dessverre.

[hardtoswet]

Synspunktent mitt er jo at du "helt enkelt" må la alkoholen ligge en stund.

Du sier selv at det er vanskelig å begrense seg, at du ikke ser faresignelene og at det derfor sjelden går å drikke kontrollert. Da er det ikke så mange valgene igjen, for slik du har det når du har drikket går jo ikke ann.

Er det foresten all alkohol dette skjer med? Kjenner nemmelig flere som blir som du beskriver når de drikker sprit, men som klarer seg bra på øl.

En annen ting du kan gjøre er å lete etter grunnen til at du blir så sint. Det må jo ligge noe under der og ulme siden det støtt kommer ut. Hva med noen turer hos psykolog for å prøve å finne ut av hvor sinnet ditt kommer fra?

Kanskje kan det bli slik at du kan drikke igjen dersom du får bukt med det virkelige problemet ditt, som kan være innelukket sinne, frustrasjon.

Det virker ikke å være så altfor mange valgene for deg. Du har rett i at det ikke går ann å fortsette slik ting er nå, du ender vel opp med å miste både kjæreste og venner til slutt. Så mitt råd er å legge vekk alt av alkohol for en god stund, og i mellomtiden prate med en kyndig som kan hjelpe deg å sortere og rydde i gjemte følelser. Om ikke annet så kan du få noen forklaringer og svar som kan gjøre ting lettere for deg.

Har du prøvd å sette på en pornofilm? Den kan også få deg i godt humør, til å miste hemninger osv.

[Gjest Ønsker deg lykke til]

Har du prøvd å sette på en pornofilm? Den kan også få deg i godt humør, til å miste hemninger osv.

Nå kan ikke jeg for mitt bare liv skjønner hva porno kan gjøre med dette problemet, men, du har svart under mitt svar til trådstarter slikt at jeg får innlegget ditt og ikke trådstarter.

Du må legge svaret ditt til trådstarter.

Men hva i all verden har porno med dette å gjøre?