Samlivsbrudd

[Gjest desperat etter svar]

Hei! Jeg er 23 år og gift med verdens herligste person i litt over 9 måneder (vi har vært sammen i 6 år). Grunnen til at jeg sier person og ikke mann er fordi jeg har hatt vært litt forvirret de siste 6 månedene. Litt før jul forelsket jeg meg i ei jente. Dette skapte så store forvirringer i hodet at det endte opp med at jeg fortalte det til mannen min for noen uker siden. Han tok det så klart tungt. Ved siden av disse bifile tankene går jeg rundt og tenkter på om jeg giftet meg alt for ungt. De følelsene jeg har for han har gått mer over i vennskap (han er min bestevenn) i stedenfor dyp kjærlighet. Jeg klarer ikke å fortelle han det, for han sier han elsker meg over alt på jord. Så bruker han ekteskapet som et argument. Jeg forstår det veldig godt, men jeg føler at hvis jeg fortsetter i forholdet (med de følelsene/tankene jeg har), så er det bare for hans skyld... Hva skal jeg gjøre?? I tillegg går jeg rundt å er redd for hva venner og familie vil si.

[Kammilla]

Det er vel vanlig at følelser går over til mer vennskapelige enn kjæreste-følelser etterhvert. Men lidenskap,tillit og andre følelser kommer man langt med i et forhold likevell. Er det ikke bare noe du selv tror da? At du blir forvirra av tankene på jenter, som gjør at du tviler på følelsene for mannen din?

Dessuten,hva du enn måtte føle og tenke om det, skal du hvertfall IKKE bry deg om hva venner og familie sier og mener.

Dette er helt opp til deg og vurdere,og evt gjøre noe med.

Lykke til )

[Jølsen]

Mannen din er vel en mann selv om du er forelsket i ei jente. He he, var litt artig skrevet. Du skrev at du valgte å kalle han for person og ikke mann, fordi du var forelska i ei jente. Ho ho :-)