Intelligente barn

[Gjest Tatjana]

Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.

''Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.''

Vet du, jeg forstår at du sier det, men jeg er på en måte uenig. Vi lever i verdens rikeste land, vi har over 1000 milliarder kroner "på bok". Jeg syns at vi burde hatt råd til _både_ hjelp til de som sliter faglig i skolen, utfordringer til de som trenger det _og_ et skikkelig, varmt måltid hver dag til alle landets elever.

Min eldste går i ungdomsskolen og de får en frukt pr dag. Jeg er ikke imponert i det hele tatt jeg. I Finland (hvor alle er så imponert over skoleresultatene) får ungene et varmt måltid på skolen. Hver dag. Her i landet får ikke ungene noe som helst, og skolebygningene vedlikeholdes ikke, eller knapt nok. Jeg syns vi bruker altfor lite penger på ungene. De er tross alt framtida vår!

Så fikk jeg sagt det også.

[filiokus81]

Jeg hadde det veldig lett i grunnskolen, uten at jeg vel skal skryte på meg noen voldsom IQ (for det skal man jo ikke ). Jeg leste fra jeg var 4 år - masse! - og tok alle skolefag meget lett. Jeg vet at foreldrene mine kontaktet barneskolen med spørsmål om ekstraoppgaver, og at de fikk til svar at de (altså foreldrene mine) gjerne måtte kjøpe inn ekstrabøker, men at det ikke var noen på skolen som kom til å følge opp dette. Jeg hadde aldri lekser, alt av skolearbeid ble ferdig i løpet av vanlig skoletid.

Min erfaring er at jeg sitter igjen med elendige arbeidsvaner. Jeg gikk på en kjempesmell i gymnaset (kun 5ere og 6ere i 1.gym, såvidt ståkarakter i realfagene i 3.gym) og jeg synes generelt at det er tungt å motivere meg selv for å strekke meg etter kunnskap. Jeg liker veldig godt å lære, men kun når det er lystbetont og aldri dersom det er påkrevet - da er det akkurat som om jeg får en sperre for det det gjelder. Jeg er også elendig i forhold til å overholde tidsfrister, og må ofte "piskes" for å fullføre prosjekter.

Det kan nok virke lettvint å skylde dette på skolen, men i og med at jeg aldri måtte ta i for å få til noe som helst så tror jeg bestemt at jeg har belegg for å legge i alle fall deler av skylda på den manglende oppfølgingen jeg fikk der.

Har akkurat samme erfaringen som deg. Arbeidsvanene er ikke mye å skryte av nei :/

[Gjest ja til bedre skoler!]

''Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.''

Vet du, jeg forstår at du sier det, men jeg er på en måte uenig. Vi lever i verdens rikeste land, vi har over 1000 milliarder kroner "på bok". Jeg syns at vi burde hatt råd til _både_ hjelp til de som sliter faglig i skolen, utfordringer til de som trenger det _og_ et skikkelig, varmt måltid hver dag til alle landets elever.

Min eldste går i ungdomsskolen og de får en frukt pr dag. Jeg er ikke imponert i det hele tatt jeg. I Finland (hvor alle er så imponert over skoleresultatene) får ungene et varmt måltid på skolen. Hver dag. Her i landet får ikke ungene noe som helst, og skolebygningene vedlikeholdes ikke, eller knapt nok. Jeg syns vi bruker altfor lite penger på ungene. De er tross alt framtida vår!

Så fikk jeg sagt det også.

Helt enig med deg. På skolen til mine barn har de ikke råd til nye lyspærer en gang. De mangler også mye læremateriell. Det stinker urin helt ut i gangene noen ganger og de mangler såpe på toalettene. Noen ganger tror jeg nesten skolene uland må være bedre enn i Norge. Hadde vi hatt en privat skole som var bedre i nærheten hadde jeg ikke stusset på å sende de der. Jeg skulle gjerne gått i loppemarkedklær for at jeg skulle råd til det.

[Gjest ja til bedre skoler]

Ja, skolene i norge bruker masse ressurser på "svake" barn, men svært lite på "sterke" barn. Det er veldig synd.

Snuppa mi skulle gjerne hatt større utfordringer i matte, men ekstrabøkene er brukt opp. (Og de hadde heller ikke større utfordringer). Og snuppa er nok ikke spesielt intelligent, bare litt ekstra flink i matte.

Bare et tips! Det finnes massevis av matteoppgaver på nettet. Kan du ikke gi henne det da?

[Speak]

Bare et tips! Det finnes massevis av matteoppgaver på nettet. Kan du ikke gi henne det da?

Det er tydligvis ikke like spennende som å få bøker på skolen. Tror kanskje det ligger litt i at ho vil vise læreren det ho kan, og hvor mye ho gjør. På nettet kan du jo ikke se det.

Men takk for tipset:-)

[Gjest Spekepølse]

Vel, man får jo ikke ADHD av å kjede seg!!

At ditt barn evt har ADHD har jo ikke noe å gjøre med at han har kjedet seg på skolen. ADHD kan ikke frambringes av en dårlig skole. At elevene blir urolige av å kjede seg er noe alle skjønner men man får ikke ADHD av det nei.

Det blir nesten utrolig for meg hva skolen kan skyldes for..

Veldig intelligente barn ender av og til opp med diagnoser som adhd, bipolar og personlighetsforstyrrelser.

Intelligens dreier seg ikke bare om skoleflinkhet, høy intelligens er en annen måte å tenke på, og den slår ut på mange måter. Skoleflinkhet og underyting er bare ett aspekt.

[Gjest Tatjana]

Helt enig med deg. På skolen til mine barn har de ikke råd til nye lyspærer en gang. De mangler også mye læremateriell. Det stinker urin helt ut i gangene noen ganger og de mangler såpe på toalettene. Noen ganger tror jeg nesten skolene uland må være bedre enn i Norge. Hadde vi hatt en privat skole som var bedre i nærheten hadde jeg ikke stusset på å sende de der. Jeg skulle gjerne gått i loppemarkedklær for at jeg skulle råd til det.

Ja, er det ikke trist? Vi setter ungene inn i noen falleferdige rønner av noen skolebygg, og når de ikke presterer bra nok på neon internasjonale undersøkelser så løser vi problemet med å la dem tilbringe enda mer tid der. I dårlig luft, dårlig lys, med toalettforhold ingen voksne ville ha akseptert, med for dårlige læremidler og for få voksne. Og så prøver vi å fortelle ungene at skole er viktig...

[Gjest Spekepølse]

Jeg vet ikke om det er rett at de ikke lærer å lære. De lærer ikke å lære på den måten det er forventet at de skal lære. Deres egne måter å se tingene på, som er nettopp noe det som gjør dem intelligente, blir oversett.

Men dette handler jo også til en viss grad om stimulig hjemmefra. Hvordan foreldrene lærer dem å takle sin siutasjon.

[Gjest mamma til en med høy iq]

''Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.''

Vet du, jeg forstår at du sier det, men jeg er på en måte uenig. Vi lever i verdens rikeste land, vi har over 1000 milliarder kroner "på bok". Jeg syns at vi burde hatt råd til _både_ hjelp til de som sliter faglig i skolen, utfordringer til de som trenger det _og_ et skikkelig, varmt måltid hver dag til alle landets elever.

Min eldste går i ungdomsskolen og de får en frukt pr dag. Jeg er ikke imponert i det hele tatt jeg. I Finland (hvor alle er så imponert over skoleresultatene) får ungene et varmt måltid på skolen. Hver dag. Her i landet får ikke ungene noe som helst, og skolebygningene vedlikeholdes ikke, eller knapt nok. Jeg syns vi bruker altfor lite penger på ungene. De er tross alt framtida vår!

Så fikk jeg sagt det også.

Fatter ikke hva du er uenig i. Jeg skrev HVIS man må velge, men jeg vil ha begge deler...

[Gjest iq på forskjellige områder]

Nå er jo barn kanskje veldig intelligente på forskjellige plan. Noen er usedvanlig musikalske, noen er mattegenier, noen er flinke i språk, noen har høy emosjonell inteligens, noen er svært tekniske og atter andre er kunstnertyper osv. Det er veldig mange som ikke får brukt sin høye iq på sitt område De som har høy iq i skolefag er egentlig heldige for de får jo jobbe med det de har best talenter på. Så skulle det vært rettferdig burde også de barna med sine gode talenter også da få faglige utfordringer på sitt felt på skolen. Jeg var den typen som kjedet meg i musikktimene. Jeg var og er musiklask og trengte ikke se på notene i det hele tatt for å spille mellodier på blokkfløyten. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor andre kunne streve med å spille enkle mellodier. Jeg fikk ikke noen flere utfordriinger av den grunn.

[Gjest togli]

Ja, skolene i norge bruker masse ressurser på "svake" barn, men svært lite på "sterke" barn. Det er veldig synd.

Snuppa mi skulle gjerne hatt større utfordringer i matte, men ekstrabøkene er brukt opp. (Og de hadde heller ikke større utfordringer). Og snuppa er nok ikke spesielt intelligent, bare litt ekstra flink i matte.

Hadde ikke større utfordringer?? Det er det snåleste jeg har hørt.. Går hun siste året i videregående skole?

Det finnes jo mattebøker for alle klassetrinn, så da må skolen gi henne noe fra høyere trinn. Kan da ikke være så vanskelig det? Jeg hadde ikke gitt meg! Kjøp ei mattebok fra et høyere trinn selv og be læreren sjekke om den kan passe datteren din. Tenker meg læreren skjønner pointet da ;-)

Mine to eldste har fått tilpasset opplegg, spesielt i norsk, de første skoleårene. Eldstejenta går nå i 5.klasse og nå merker jeg at hun også kan oppleve å få oppgaver hun må strekke seg etter (etter vanlig klassepensum). 2.klassingen får delvis individuelt opplegg i norsk, men jeg regner med at hun etterhvert vil være fornøyd med klassens materiell. Når barna blir eldre, er det større rom for ulikheter i nivået. Dette er verre de første par-tre skoleårene når de driver med mer grunnleggende innlæring.

[Speak]

Hadde ikke større utfordringer?? Det er det snåleste jeg har hørt.. Går hun siste året i videregående skole?

Det finnes jo mattebøker for alle klassetrinn, så da må skolen gi henne noe fra høyere trinn. Kan da ikke være så vanskelig det? Jeg hadde ikke gitt meg! Kjøp ei mattebok fra et høyere trinn selv og be læreren sjekke om den kan passe datteren din. Tenker meg læreren skjønner pointet da ;-)

Mine to eldste har fått tilpasset opplegg, spesielt i norsk, de første skoleårene. Eldstejenta går nå i 5.klasse og nå merker jeg at hun også kan oppleve å få oppgaver hun må strekke seg etter (etter vanlig klassepensum). 2.klassingen får delvis individuelt opplegg i norsk, men jeg regner med at hun etterhvert vil være fornøyd med klassens materiell. Når barna blir eldre, er det større rom for ulikheter i nivået. Dette er verre de første par-tre skoleårene når de driver med mer grunnleggende innlæring.

Nei, ho går bare i 3. klasse. Ho har da fått de ekstrabøkene skolen har. Jeg har etterlyst om det er andre bøker jeg kan kjøpe, men får ikke noe hjelp her.

Det blir jo også veldig dumt om jeg kjøper boka de skal bruke til neste år. Da dreper jeg jo all glede for ho.

Så jeg står litt i stampe her kjenner jeg.

[Gjest togli]

Nei, ho går bare i 3. klasse. Ho har da fått de ekstrabøkene skolen har. Jeg har etterlyst om det er andre bøker jeg kan kjøpe, men får ikke noe hjelp her.

Det blir jo også veldig dumt om jeg kjøper boka de skal bruke til neste år. Da dreper jeg jo all glede for ho.

Så jeg står litt i stampe her kjenner jeg.

Det høres jo helt håpløst ut! Om du ikke har snakka med rektor om dette, så synes jeg du skal gjøre det. Elevene har _krav_ på tilpasset undervisning!

En annen sak er hvis datteren din f.eks. har enkelte "problemer" som ligger på aldersadekvat nivå og at læreren ser at hun har mest nytte av å følge opplegget til klassen. I så fall må h*n begrunne dette.

Et eks.: Min eldste datter lærte å lese og skrive tre år gammel. Når hun begynte på skolen ble det selvsagt litt kjedelig å skulle begynne å lære lesing og skriving på nytt. På den annen side hadde hun tillagt seg uvaner mht hvordan hun skrev bokstaver og tall, så hun hadde veldig behov for å følge deler av bokstavinnlæringen. Hun måtte venne seg til at når man skriver stor A, så begynner man nederst til venstre og ikke på toppen f.eks.

[Speak]

Det høres jo helt håpløst ut! Om du ikke har snakka med rektor om dette, så synes jeg du skal gjøre det. Elevene har _krav_ på tilpasset undervisning!

En annen sak er hvis datteren din f.eks. har enkelte "problemer" som ligger på aldersadekvat nivå og at læreren ser at hun har mest nytte av å følge opplegget til klassen. I så fall må h*n begrunne dette.

Et eks.: Min eldste datter lærte å lese og skrive tre år gammel. Når hun begynte på skolen ble det selvsagt litt kjedelig å skulle begynne å lære lesing og skriving på nytt. På den annen side hadde hun tillagt seg uvaner mht hvordan hun skrev bokstaver og tall, så hun hadde veldig behov for å følge deler av bokstavinnlæringen. Hun måtte venne seg til at når man skriver stor A, så begynner man nederst til venstre og ikke på toppen f.eks.

3. klasse er jo nå snart slutt. Så om problemet vedvarer til neste år, så får jeg ta bedre tak i det da. Det har i hvertfall vært litt bedre i 3. klasse enn i 2. klasse. (Fått litt større utfordringer)

Men i hovedsak sitter ho bare og skriver ned svarene. Føler at ho også da kan ende opp med å slurve litt noen ganger. (Det blir jo veldig kjedelig, så jeg forstår det)

Vanskelige oppgaver løser ho alltid korrekt. Så sant de da ikke er for vanskelige slik at ho ikke forstår det.

[Gjest togli]

3. klasse er jo nå snart slutt. Så om problemet vedvarer til neste år, så får jeg ta bedre tak i det da. Det har i hvertfall vært litt bedre i 3. klasse enn i 2. klasse. (Fått litt større utfordringer)

Men i hovedsak sitter ho bare og skriver ned svarene. Føler at ho også da kan ende opp med å slurve litt noen ganger. (Det blir jo veldig kjedelig, så jeg forstår det)

Vanskelige oppgaver løser ho alltid korrekt. Så sant de da ikke er for vanskelige slik at ho ikke forstår det.

Det høres kjent ut... Den eldste datteren min fikk flere utfordringer fra ca 4.klasse. Da hadde de nådd et nivå som passet henne bedre enn før. Problemet er at hun lett slurver fordi hun ikke gidder å gi det lille ekstra. Dessuten får hun noia hvis det skjer en sjelden gang at det er noe hun ikke forstår. Dette tror jeg er typisk for mange barn som har lett for å lære :-(

Jeg ser tendensene også hos min mellomste datter i 2.klasse, men der har skolen vært enda flinkere til å tilpasse undervisningen. Med henne var det faktisk barnehagen som tok tak i det og formidlet hennes behov når hun skulle begynne i 1.klasse. Av den grunn tror jeg problemet ble tatt ved roten. Hun er mer tålmodig og liker egentlig oppgaver der hun må strekke seg litt. Satser på at det fortsetter

[Orio]

Nå er jo barn kanskje veldig intelligente på forskjellige plan. Noen er usedvanlig musikalske, noen er mattegenier, noen er flinke i språk, noen har høy emosjonell inteligens, noen er svært tekniske og atter andre er kunstnertyper osv. Det er veldig mange som ikke får brukt sin høye iq på sitt område De som har høy iq i skolefag er egentlig heldige for de får jo jobbe med det de har best talenter på. Så skulle det vært rettferdig burde også de barna med sine gode talenter også da få faglige utfordringer på sitt felt på skolen. Jeg var den typen som kjedet meg i musikktimene. Jeg var og er musiklask og trengte ikke se på notene i det hele tatt for å spille mellodier på blokkfløyten. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor andre kunne streve med å spille enkle mellodier. Jeg fikk ikke noen flere utfordriinger av den grunn.

"faglige utfordringer" er jo nettopp det barn med høy skole-intelligens ikke får. Fagene legges opp på et nivå som kan være langt under det som er utfordrende for dem, så det blir bare kjedelig rutinearbeid.

[Orio]

Jeg vet ikke om det er rett at de ikke lærer å lære. De lærer ikke å lære på den måten det er forventet at de skal lære. Deres egne måter å se tingene på, som er nettopp noe det som gjør dem intelligente, blir oversett.

Men dette handler jo også til en viss grad om stimulig hjemmefra. Hvordan foreldrene lærer dem å takle sin siutasjon.

At de ikke lærer å lære var kanskje feil uttrykk, for lære gjøre de jo. Problemet er at de ikke erfarer at det noen ganger kreves en del innsats for å lære ting, noe som kan bli et problem senere i skolegangen, når det som skal læres er vanskeligere.