Er dette utroskap?

[Gjest ikke signatur på dette]

* å sende sms

* et par lette kyss (det har kun vært et par)

Jeg er gift.

Jeg vurderer å bryte ut av forholdet siden jeg har følelser for en annen, men det enkleste er selvsagt å bli siden vi har barn. Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger.

Jeg har i flere år vært misfornøyd i forholdet, men det er nå i det siste jeg har latt følelsene for den andre komme fram.

Jeg vet godt at det ikke er rett, men jeg har det vanskelig nå så jeg ber dere komme med råd og forslag til hva jeg kan gjøre i steden for kritikk og pekefingre.

Skal jeg snakke med den andre og kanskje ha noen lette kyss en sjelden gang?

Skal jeg la være å snakke med ham? Det er noe jeg ikke ønsker, og siden vi er venner er det heller ikke noe som kommer til å skje.

Skal jeg be om en pause i forholdet?

[Lillemus]

Om du sender en sms eller to hvor du skvriver at du savner ham, eller hva du nå skriver er en ting - det som er verre synes jeg er at du har varme følelser for en annen enn mannen din og at du tydeligvis fortsetter å gi disse følelsene næring.

Jeg sier som vanlig - ordne opp på hjemmebane før du begir deg ut på bruktmarkedet. ;o)

[Speak]

Dersom du vurderer å bryte ut av forholdet du er i, så skal grunnen være at du ikke vil være i dette forholdet mer. Det fugerer dårlig å bryte ut p.g.a. en annen. (Viser all statistikk og erfaring)

[Speak]

Om du sender en sms eller to hvor du skvriver at du savner ham, eller hva du nå skriver er en ting - det som er verre synes jeg er at du har varme følelser for en annen enn mannen din og at du tydeligvis fortsetter å gi disse følelsene næring.

Jeg sier som vanlig - ordne opp på hjemmebane før du begir deg ut på bruktmarkedet. ;o)

Istemmer i dette.

[pekkaline]

''Jeg vurderer å bryte ut av forholdet siden jeg har følelser for en annen, men det enkleste er selvsagt å bli siden vi har barn. Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger. ''

Først og fremst synes jeg at du skal gå gjennom det du har, hva er galt i forholdet og hva kan du gjøre for at forholdet til din mann kan bedres? Hvordan få opp spenningen? Er det lenge siden dere var bare kjærester, altså ute på tur alene uten barn? Det kommer perioder i de fleste ekteskap hvor man føler at partneren ikke er annet enn en venn nærmest, men så plutselig så kan forelskelsen blomstre til igjen. Det er dette du bør lete etter først. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det er det mange som erfarer. Jeg anbefaler deg å gå grundig gjennom ekteskapet slik at du ikke går på en bom. Tenk på deres første møte, bryllup og fødsler. Kjenn på hva du føler her.

Spørsmålet ditt er om dette er utroskap. Jeg vil si at så lenge det gjøres noe som du ikke klarer å si til eller vil at partneren skal vite, da er det utroskap.

Denne andre er en du ikke kan få helt om jeg forstod deg rett, så ikke baser dine avgjørelser på han. Spenningen dere har forsvinner kanskje om du blir alene/ledig. Se for deg at dette med han ikke fungerer. Hva har du da om du har gått fra din mann? Kjenn på følelsene dine. Dette er det bare du som kan forstå deg på.

Som Lillemus sier, gjør deg ferdig med en før du innvolverer en annen, for din egen skyld også.

Betraktninger fra

[Gjest ikke signatur på dette]

''Jeg vurderer å bryte ut av forholdet siden jeg har følelser for en annen, men det enkleste er selvsagt å bli siden vi har barn. Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger. ''

Først og fremst synes jeg at du skal gå gjennom det du har, hva er galt i forholdet og hva kan du gjøre for at forholdet til din mann kan bedres? Hvordan få opp spenningen? Er det lenge siden dere var bare kjærester, altså ute på tur alene uten barn? Det kommer perioder i de fleste ekteskap hvor man føler at partneren ikke er annet enn en venn nærmest, men så plutselig så kan forelskelsen blomstre til igjen. Det er dette du bør lete etter først. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det er det mange som erfarer. Jeg anbefaler deg å gå grundig gjennom ekteskapet slik at du ikke går på en bom. Tenk på deres første møte, bryllup og fødsler. Kjenn på hva du føler her.

Spørsmålet ditt er om dette er utroskap. Jeg vil si at så lenge det gjøres noe som du ikke klarer å si til eller vil at partneren skal vite, da er det utroskap.

Denne andre er en du ikke kan få helt om jeg forstod deg rett, så ikke baser dine avgjørelser på han. Spenningen dere har forsvinner kanskje om du blir alene/ledig. Se for deg at dette med han ikke fungerer. Hva har du da om du har gått fra din mann? Kjenn på følelsene dine. Dette er det bare du som kan forstå deg på.

Som Lillemus sier, gjør deg ferdig med en før du innvolverer en annen, for din egen skyld også.

Betraktninger fra

I noen år har jeg ikke vært helt fornøyd. Vi har lite sammen, og det er sjelden vi gjør noe sammen. Jeg ønsket lenge at vi skulle ha sex oftere, men nå har jeg ikke lyst på sex med ham. Vi giftet oss etter å ha vært sammen i noen måneder, og nå har vi vært gift i snart ti år.

[Gjest ikke signatur på dette]

Om du sender en sms eller to hvor du skvriver at du savner ham, eller hva du nå skriver er en ting - det som er verre synes jeg er at du har varme følelser for en annen enn mannen din og at du tydeligvis fortsetter å gi disse følelsene næring.

Jeg sier som vanlig - ordne opp på hjemmebane før du begir deg ut på bruktmarkedet. ;o)

Så du mener at jeg ikke bør gi følelsene næring?

Det er følelser jeg gjerne vil ha, om du skjønner. Selv om de ikke passer så er det godt å kjenne på disse følelsene.

[Lillemus]

Så du mener at jeg ikke bør gi følelsene næring?

Det er følelser jeg gjerne vil ha, om du skjønner. Selv om de ikke passer så er det godt å kjenne på disse følelsene.

Så kos deg med følelsene, men det er ikke pent gjort å gå bak ryggen på mannen din og kysse på andre.

Du ville kanskje synes det var greit om han småkysset på en annen kvinne han var forelsket i bak din rygg?

[Gjest Valnøtt]

Jeg er ikke så opptatt av terminologien, så om det er utroskap eller ikke, vet jeg egentlig ikke.

Men du lurar kanskje mest på om det er rett eller galt?

Ville det vært greit for deg om mannen din hadde det på samme måten? Og tror du mannen din vil synes det er greit? Og går det ut over forholdet ditt til mannen din at du ivaretar forelskelsen i denne andre mannen? Samt påvirker det livet til barnet ditt?

Hvis alt dette er greit, er det jo ikke noe problem. Hvis det ikke er det så bør du jo vurdere hva som er viktigst for deg.

Jeg kjenner to som lever slik - gift på hver sin kant og litt sånn små-utroskap på si. Det fungerer greit for dem. For meg hadde det vært helt ødeleggende. Jeg tror faktisk jeg kan si at jeg ville brutt med kjæresten min om han hadde det slik du har det nå med noen andre enn meg.

[Gjest ikke signatur på dette]

Så kos deg med følelsene, men det er ikke pent gjort å gå bak ryggen på mannen din og kysse på andre.

Du ville kanskje synes det var greit om han småkysset på en annen kvinne han var forelsket i bak din rygg?

Det hadde faktisk vært greit. (Og hva sier vel det?)

Jeg trenger virkelig flere tanker fra dere her, for jeg har det kaos inni meg nå.

[pekkaline]

I noen år har jeg ikke vært helt fornøyd. Vi har lite sammen, og det er sjelden vi gjør noe sammen. Jeg ønsket lenge at vi skulle ha sex oftere, men nå har jeg ikke lyst på sex med ham. Vi giftet oss etter å ha vært sammen i noen måneder, og nå har vi vært gift i snart ti år.

Vel, da synes jeg at du skal innvitere til en samtale etter ungene har lagt seg. Det er bare du/dere som kan avgjøre hvordan det skal bli. Uansett så har du det nok tøft nå. Håper dere finner ut av riktig løsning for deg/dere snart. Ikke greit å ha det slik. Han har ikke mye til ekteskap han heller da, så det er mulig at dere blir ganske enige....

[Gjest ikke signatur på dette]

Jeg er ikke så opptatt av terminologien, så om det er utroskap eller ikke, vet jeg egentlig ikke.

Men du lurar kanskje mest på om det er rett eller galt?

Ville det vært greit for deg om mannen din hadde det på samme måten? Og tror du mannen din vil synes det er greit? Og går det ut over forholdet ditt til mannen din at du ivaretar forelskelsen i denne andre mannen? Samt påvirker det livet til barnet ditt?

Hvis alt dette er greit, er det jo ikke noe problem. Hvis det ikke er det så bør du jo vurdere hva som er viktigst for deg.

Jeg kjenner to som lever slik - gift på hver sin kant og litt sånn små-utroskap på si. Det fungerer greit for dem. For meg hadde det vært helt ødeleggende. Jeg tror faktisk jeg kan si at jeg ville brutt med kjæresten min om han hadde det slik du har det nå med noen andre enn meg.

Det hadde vært greit for meg om mannen min hadde gjort det samme. Men det betyr kanskje at forholdet de siste årene ikke har vært så bra?

Det går ut over mannen min på den måten at jeg ikke ønsker sex med ham. Der må jeg si at han nå ønsker sex, mens det de siste årene har vært omvendt. Han har avvist meg ni av ti ganger og vi har hatt sex 0-1 gang i måneden.

Jeg har det så vanskelig, så har du noen flere ord til meg?

[Gjest Thea89]

hm... jeg vet ikke hva du bør gjøre, men jeg kan si noe som

skjedde meg.

kan begynne med å si at jeg er straks 19 år..

og jeg er samboer, og forlovet. har vært sammen med ham i ca 10

mnder bare. vi har ikke hatt det helt bra i det siste.

og jeg kysset en annen,og sov i samme seng.

(en jeg var forelsket i før jeg ble sammen med typen min..)

og vurderte sterkt å gå fra typen min til han jeg rotet med.. det virket

mye enklere og bedre siden det har vært mye krangling med typen.

så jeg sa jeg ville ha pause fra typen min, men han nektet. så

da ble jeg nødt til å snakke ut med typen om problemene våre.

han lovet at ting skulle bli bedre, og jeg ga han èn sjanse til.

det angrer jeg ikke på i det heletatt, alt er mye bedre nå.

er nesten litt sjokket over meg selv at jeg i det heletatt vurderte

å gå fra han jeg elsker til en flørt..

jeg håper du tenker VELDIG godt gjennom dette før du tar et valg.

om du forlater mannen din, kan du ikke komme krypende tilbake fordi

det ikke gikk som du tenkte med han andre..

[willow]

Det er lett å drømme om gresset på den andre siden når man opplever at gresset ikke er så friskt der man selv er. Jeg vil oppfordre deg til å kommunisere med han du er gift med. Ta for deg det dere har først, uten å involvere ham du har fått følelser for. Det du kan gjøre er å bruke det du føler for den andre, til å fortelle ham du har akkurat hva du savner. Husk å legge vekt på at dette er ting du føler. Det er viktig å ikke legge skylden på noen her. Vær åpen. Ha en dialog. Vær ærlig, men respekfull for det han sier. Finn ut av det. Når du så helt klart har gitt opp det du føler for ham du har nå, kreves det litt jobb å komme tilbake. Etter ti år er det naturlig å bli for vant med hverandre, ta for gitt. Det er godt mulig at det er det som har skjedd, og at du lengter etter følelsene som var i begynnelsen av forholdet, ikke nødvendigvis en helt ny mann. Se om du og han du er sammen med klarer å finne tilbake gløden. Om du så skulle finne at den virkelig er helt død....ja, da vet du det for sikkert.

[Gjest Valnøtt]

Det hadde vært greit for meg om mannen min hadde gjort det samme. Men det betyr kanskje at forholdet de siste årene ikke har vært så bra?

Det går ut over mannen min på den måten at jeg ikke ønsker sex med ham. Der må jeg si at han nå ønsker sex, mens det de siste årene har vært omvendt. Han har avvist meg ni av ti ganger og vi har hatt sex 0-1 gang i måneden.

Jeg har det så vanskelig, så har du noen flere ord til meg?

Klart jeg kan :-)

Det er én ting som er viktigere enn alt annet for deg akkurat nå. Nå bobler forelskelsen, ikke sant? Og da blir jo denne mannen du ikke vil ha mer gaaaanske feil?

Men husk at denne nye også har sine sider du kommer til å irritere deg grønn over. Og det er ikke sikkert han vil gå ut av ekteskapet sitt for å ha et forhold til deg heller.

Sett at du går fra din mann for å satse på den nye forelskelsen. Da har du gjort dramatiske grep i barnas liv. Og fremtiden du kan by dem er jo uviss all den tid du ikke vet - og det overhodet ikke høres ut som - denne andre vil være sammen med deg.

Dessuten vil du isåfall ende opp med en mann som synes det er greit å kysse litt med andre enn deg - vil du ha en sånn mann....?

Det er ikke sikkert at det ekteskapet du har er liv laga - men det er helt sikkert at du skylder partneren din og barna å se etter løsningene der først. For den følelsen du har med mannen din nå vil du få med den nye også, og han etter der igjen. Og du kan ikke fortsette med å bryte ut av forhold hver gang du blir lei og følelsene visner av. Såpass kan du ikke tillate deg når du er mamma veitu.

Så om du bryter ut av ekteskapet så gjør det fordi du vil vekk fra mannen din, ikke fordi du vil oppgradere ham bare. Ville du ikke brutt ut av ekteskapet om du hadde blitt alene, så bør du satse alt på å jobbe for å redde det.

Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig, du er nok ikke alene om å ha det sånn som du har det nå, men det går over tilslutt.

Klem :-)

[Gjest Silver Fairy]

''Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger. ''

Det du sier her bør vel få noen bjeller til å ringe? Han kan få deg "litt" og det er klart han benytter seg av det. Men sansynligvis går han tilbake til kona si in the end.

Om du vil gå fra mannen din, så ikke gjør det fordi du tror du kan få denne andre som du har fått følelser for. Det tror jeg nemlig ikke du gjør.

[Gjest ikke signatur på dette]

Klart jeg kan :-)

Det er én ting som er viktigere enn alt annet for deg akkurat nå. Nå bobler forelskelsen, ikke sant? Og da blir jo denne mannen du ikke vil ha mer gaaaanske feil?

Men husk at denne nye også har sine sider du kommer til å irritere deg grønn over. Og det er ikke sikkert han vil gå ut av ekteskapet sitt for å ha et forhold til deg heller.

Sett at du går fra din mann for å satse på den nye forelskelsen. Da har du gjort dramatiske grep i barnas liv. Og fremtiden du kan by dem er jo uviss all den tid du ikke vet - og det overhodet ikke høres ut som - denne andre vil være sammen med deg.

Dessuten vil du isåfall ende opp med en mann som synes det er greit å kysse litt med andre enn deg - vil du ha en sånn mann....?

Det er ikke sikkert at det ekteskapet du har er liv laga - men det er helt sikkert at du skylder partneren din og barna å se etter løsningene der først. For den følelsen du har med mannen din nå vil du få med den nye også, og han etter der igjen. Og du kan ikke fortsette med å bryte ut av forhold hver gang du blir lei og følelsene visner av. Såpass kan du ikke tillate deg når du er mamma veitu.

Så om du bryter ut av ekteskapet så gjør det fordi du vil vekk fra mannen din, ikke fordi du vil oppgradere ham bare. Ville du ikke brutt ut av ekteskapet om du hadde blitt alene, så bør du satse alt på å jobbe for å redde det.

Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig, du er nok ikke alene om å ha det sånn som du har det nå, men det går over tilslutt.

Klem :-)

Takk for klem. Jeg gråter nå og har det ikke så lett. Jeg tror ikke det går over så lett siden jeg har kjent denne mannen i flere år og det alltid har vært noe der.

[Gjest ikke signatur på dette]

Det er lett å drømme om gresset på den andre siden når man opplever at gresset ikke er så friskt der man selv er. Jeg vil oppfordre deg til å kommunisere med han du er gift med. Ta for deg det dere har først, uten å involvere ham du har fått følelser for. Det du kan gjøre er å bruke det du føler for den andre, til å fortelle ham du har akkurat hva du savner. Husk å legge vekt på at dette er ting du føler. Det er viktig å ikke legge skylden på noen her. Vær åpen. Ha en dialog. Vær ærlig, men respekfull for det han sier. Finn ut av det. Når du så helt klart har gitt opp det du føler for ham du har nå, kreves det litt jobb å komme tilbake. Etter ti år er det naturlig å bli for vant med hverandre, ta for gitt. Det er godt mulig at det er det som har skjedd, og at du lengter etter følelsene som var i begynnelsen av forholdet, ikke nødvendigvis en helt ny mann. Se om du og han du er sammen med klarer å finne tilbake gløden. Om du så skulle finne at den virkelig er helt død....ja, da vet du det for sikkert.

Jeg har også kjent den andre mannen i flere år og lenge vært glad i ham, så det er veldig vanskelig.

[Gjest Valnøtt]

Takk for klem. Jeg gråter nå og har det ikke så lett. Jeg tror ikke det går over så lett siden jeg har kjent denne mannen i flere år og det alltid har vært noe der.

Det går ikke over lett.

Men det går over.

God medisin er å ikke ha noen kontakt med ham på en lang stund. Og å si til ham at du ikke ønsker den oppmerksomheten der fra ham før dere begge er frie en dag eventuelt. Han bør forstå at det ødelegger for deg ellers i livet, og ikke bare er noen søt liten oppkvikker i dagliglivet.

Skulle du bryte ut av ekteskapet ditt, så er det mange andre der ute som ikke vil fly rundt på siden av et forhold - men denne her han høres ut som han kan la det bli en vane...

Og tenk deg kona hans da - som må la ham kline rundt for å holde på ham... Sånn vil vel ikke du ha det? Og ikke er det vel sikkert at det bare er deg han kysser litt på heller vel?

Stor klem igjen, opp med hodet. Det er fint vær. Gå ut og engasjer deg med høyt trykk i noe som får deg til å svette litt ut av alt dette du brenner inne med. Det vil nok føles godt :-)

[Jølsen]

Jeg vet ikke hva som er riktig eller feil for deg, men jeg synes ikke er greit å kysse en annen enn den man er sammen med.

Det er ikke sikkert forelskelsen går over, men det er ikke sikkert savnet etter mannen din går over hvis du velger noe nytt heller.