Er dette utroskap?

[PieLill]

Så du mener at jeg ikke bør gi følelsene næring?

Det er følelser jeg gjerne vil ha, om du skjønner. Selv om de ikke passer så er det godt å kjenne på disse følelsene.

Men så lenge du dyrker følelsene for en annen avskjærer du både deg og mannen din for å vekke liv i følelsene for hverandre.

Vil du ikke heller ha slike følelser for ham du er gift med og har barn sammen med? Det er en lengre vei å gå. Men det er verdt det.

mvh

[PieLill]

Er det troskap?

Om dere giftet dere i en kirke lovte dere faktisk ikke å ikke være utro. Dere lovte hverandre å være _trofaste_. Også i de onde dagene.

Nå er det vondt. Og det er nå din vilje og evne til trofasthet settes på prøve.

Det jeg synes kan bli trist med slike situasjoner er at mange som velger å gå, sakte la seg gli inn i utroskap til de kan påstå de ble fanget, kunne fått det de lengtet etter og mere om de hadde orket og våget å satse på ham de alt hadde.

Det er også trist at de fleste som sklir avgårde senere innhentes av nøyaktig de samme problemene som dem de prøvde å flykte fra.

Det virker som du nå er mest opptatt av å finne et forsvar for det du vet ikke er riktig. Tror du du kan klare å i stede begynne å forsvare ditt hjem og ditt ekteskap? Kan du orke å sette en del følelser og behov på vent, til du får gjort de nødvendige investeringene på hjemmebane?

mvh

[sant å si]

Det går ikke over lett.

Men det går over.

God medisin er å ikke ha noen kontakt med ham på en lang stund. Og å si til ham at du ikke ønsker den oppmerksomheten der fra ham før dere begge er frie en dag eventuelt. Han bør forstå at det ødelegger for deg ellers i livet, og ikke bare er noen søt liten oppkvikker i dagliglivet.

Skulle du bryte ut av ekteskapet ditt, så er det mange andre der ute som ikke vil fly rundt på siden av et forhold - men denne her han høres ut som han kan la det bli en vane...

Og tenk deg kona hans da - som må la ham kline rundt for å holde på ham... Sånn vil vel ikke du ha det? Og ikke er det vel sikkert at det bare er deg han kysser litt på heller vel?

Stor klem igjen, opp med hodet. Det er fint vær. Gå ut og engasjer deg med høyt trykk i noe som får deg til å svette litt ut av alt dette du brenner inne med. Det vil nok føles godt :-)

Du virker som et fantastisk menneske, Valnøtt.

Positiv, støttende, trøstende, har gode råd, muntrer folk opp og tar dem litt i nakken - på en positiv og kjærlig måte. Heldig er den som har deg til venn!

[Gjest Valnøtt]

Du virker som et fantastisk menneske, Valnøtt.

Positiv, støttende, trøstende, har gode råd, muntrer folk opp og tar dem litt i nakken - på en positiv og kjærlig måte. Heldig er den som har deg til venn!

Takk )

Jeg prøver å være opptatt av å finne løsninger og heller se muligheter enn begrensninger. Er ikke alltid det går, men hvis man ikke prøver går det jo ihvertfall ikke.

Også prøver jeg å tenke på at det ikke alltid er noen som sier det som bør sies på ungers vegne, så kanskje man kan hjelpe til litt der med egne erfaringer og observasjoner.

[Gjest ikke signatur på dette]

Er det troskap?

Om dere giftet dere i en kirke lovte dere faktisk ikke å ikke være utro. Dere lovte hverandre å være _trofaste_. Også i de onde dagene.

Nå er det vondt. Og det er nå din vilje og evne til trofasthet settes på prøve.

Det jeg synes kan bli trist med slike situasjoner er at mange som velger å gå, sakte la seg gli inn i utroskap til de kan påstå de ble fanget, kunne fått det de lengtet etter og mere om de hadde orket og våget å satse på ham de alt hadde.

Det er også trist at de fleste som sklir avgårde senere innhentes av nøyaktig de samme problemene som dem de prøvde å flykte fra.

Det virker som du nå er mest opptatt av å finne et forsvar for det du vet ikke er riktig. Tror du du kan klare å i stede begynne å forsvare ditt hjem og ditt ekteskap? Kan du orke å sette en del følelser og behov på vent, til du får gjort de nødvendige investeringene på hjemmebane?

mvh

Kan du si noe mer til meg?

Om det nå skulle gå mot en pause eller et brudd? Det er flere ting ved forholdet jeg ikke er fornøyd med, uten at jeg vil gå for mye inn på det nå. Men det er snakk om at jeg i noen år har følt at jeg har prøvd og nå er det nok.

[Gjest ikke signatur på dette]

Det går ikke over lett.

Men det går over.

God medisin er å ikke ha noen kontakt med ham på en lang stund. Og å si til ham at du ikke ønsker den oppmerksomheten der fra ham før dere begge er frie en dag eventuelt. Han bør forstå at det ødelegger for deg ellers i livet, og ikke bare er noen søt liten oppkvikker i dagliglivet.

Skulle du bryte ut av ekteskapet ditt, så er det mange andre der ute som ikke vil fly rundt på siden av et forhold - men denne her han høres ut som han kan la det bli en vane...

Og tenk deg kona hans da - som må la ham kline rundt for å holde på ham... Sånn vil vel ikke du ha det? Og ikke er det vel sikkert at det bare er deg han kysser litt på heller vel?

Stor klem igjen, opp med hodet. Det er fint vær. Gå ut og engasjer deg med høyt trykk i noe som får deg til å svette litt ut av alt dette du brenner inne med. Det vil nok føles godt :-)

Hun må ikke la ham kline rundt for å holde på ham, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet at dette ikke er noe han bruker å gjøre. Vi har kjent hverandre i flere år, og kanskje derfor er dette ekstra vanskelig.

Alt jeg tenker på er ham, og hadde det vært en jeg nettopp hadde møtt hadde det stilt seg anderledes. Ja-da kunne det vært et blaff som kunne forsvunnet. Men dette er en mann jeg lenge har vært glad i og som jeg nå har blitt forelsket i.

[PieLill]

Hun må ikke la ham kline rundt for å holde på ham, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet at dette ikke er noe han bruker å gjøre. Vi har kjent hverandre i flere år, og kanskje derfor er dette ekstra vanskelig.

Alt jeg tenker på er ham, og hadde det vært en jeg nettopp hadde møtt hadde det stilt seg anderledes. Ja-da kunne det vært et blaff som kunne forsvunnet. Men dette er en mann jeg lenge har vært glad i og som jeg nå har blitt forelsket i.

Men det er du som har tillatt deg selv og lulles inn i dette over lang tid. Til du nå føler deg bundet deg så sterkt til ham at det er vanskelig å bryte.

For å si det ganske brutalt spiller det ingen rolle hva du _føler_ i forhold til hva som er _rett_ og moralsk riktig og gjøre. Man skal ikke knytte sterke følelser til en annen når man er i et fast forhold, endog gift. Gjør man det, er den eneste hederlige utveien og bryte all kontakt med sin nye flamme og sulte ut følelsene.

Men det er selvsagt ganske vesentlig hva du føler i forhold til hvor vanskelig det er å gjøre det riktige. Og i forhold til om du i det hele tatt orker å gjøre det. Du må være i en fortvilt situasjon.

Våre følelser forandrer ingen ting på rett og galt. Selv om vi alle stadig vekk manipulerer oss selv til å tro det. Det følelsene primært forandrer er vår evne og vilje til å ta inn over oss hva som er rett og galt og handle deretter.

mvh

[Gjest Evina]

Hva mener du med "pause" i forholdet? en pause fordi du da har muligheten til å gå tilbake dersom det ikke skulle funke med han andre? Høres ut som at du ønsker pause og ikke brudd fordi du er redd for at du har valgt feil.. Men er det rettferdig ovenfor mannen din?

Kan heller ikke se at du skriver noe om at du har snakket med mannen din om dine følelser osv.. Ofte kan kommunikasjon løse store problemer.

Men om du styres mye av følelser for han andre, så synes jeg du skal la mannen din også ha mulighet til å gjøre hva han vil med det.. regner med at han ikke vet noe? Og evt der finner du svaret ditt på om det er utroskap........

[Gjest rhan]

Dette er utroskap, ja. På det følelsesmessige plan, og det er den vanskeligste form for utroskap å leve med etterhvert, både for deg, mens det utvikler seg (for det har det lett for å gjøre) i retning av sterkere følelser, og sannsynligvis til et seksuelt forhold etterhvert, og det vil være svært vanskelig for din mann, når han før eller siden forstår hva som skjer. For ham vil det være et større nederlag og opplevelse av svik og tap å innse at du elsker en annen mann, fremfor ham du er gift med, enn om du bare hadde vært tilfeldig seksuelt utro.

Mitt meget klare råd til deg er å komme deg ut av ekteskapet nå, for dette kommer bare til å bli vanskeligere.

[Persille1365381127]

Siden du ba meg svare:

''* å sende sms

* et par lette kyss (det har kun vært et par)

Jeg er gift.''

I prinsippet er dette utroskap for meg. Og jeg regner med du vet hvor grensen går siden du spør, og at du vet du har gått over den.

''Jeg vurderer å bryte ut av forholdet siden jeg har følelser for en annen, men det enkleste er selvsagt å bli siden vi har barn. Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger. ''

Her må du dele spørsmålene dine i to. Det ene er; vil jeg bli i dette forholdet? Det andre er; vil jeg ha denne mannen? (den nye altså).

Du må først ta stillng til om du vil bli i det forholdet du er i, og du kan gjøre det så enkelt som å skrive en liste. Hva er positivt med å bli, hva er negativ. Hva er positivt med å gå, hva er negativt. Ikke bruk "barna" som et argument på noen av sidene - barna vil fortsatt ha begge sine foreldre, og dere må begge svelge deres doser med kameler som gjør at dere kan samarbeide - enten dere er i forhold med hverandre eller ikke.

OM du bestemmer deg for å gå - så kan du ta stilling til om du vil innlede noe med den nye eller ikke. Om du blander de to tingene - så kan du risikere å bryte opp av helt feil årsaker, og angre etterpå, og da finnes det kanskje ingen vei tilbake.

Og; vil du egentlig ha et forhold til en gift mann? Du vil jo aldri komme i første rekke..

''Jeg vet godt at det ikke er rett, men jeg har det vanskelig nå så jeg ber dere komme med råd og forslag til hva jeg kan gjøre i steden for kritikk og pekefingre.''

Da går jeg tilbake til svaret i det forrige innlegget mitt; snakk sammen. Det er sjelden produktivt å gjøre det alene - det fører lett til bebreidelser, anklager og beskyldninger. Hvem er skyld i hva, hvem har gjort hva, osv. Familievernkontorer er ikke farlige i det hele tatt, de er der for å hjelpe - og de er en nøytral tredjepart. Da vil dere begge få noen ting å jobbe med/etter/for.

''Skal jeg snakke med den andre og kanskje ha noen lette kyss en sjelden gang?''

Jeg synes du skal bestemme deg for hva du skal gjøre med det forholdet du er i først. Og snakker du med ham, så vil det bare bli verre.

''Skal jeg la være å snakke med ham? Det er noe jeg ikke ønsker, og siden vi er venner er det heller ikke noe som kommer til å skje.''

Ja, jeg synes du skal forsøke å etterstrebe det så godt det lar seg gjøre. Ikke snakk med ham om du ikke MÅ.

''Skal jeg be om en pause i forholdet?''

Ikke for å prøve ny mann nei. Om du skal ha pause, så skal det være for å klare deg alene litt. Det er aldri noen god grunn til å rett inn i et nytt forhold, og dere har mange ting dere skal få til å fungere om dere går fra hverandre nå.

Håper det var litt hjelpsomt

[Gjest ikke signatur på dette]

Siden du ba meg svare:

''* å sende sms

* et par lette kyss (det har kun vært et par)

Jeg er gift.''

I prinsippet er dette utroskap for meg. Og jeg regner med du vet hvor grensen går siden du spør, og at du vet du har gått over den.

''Jeg vurderer å bryte ut av forholdet siden jeg har følelser for en annen, men det enkleste er selvsagt å bli siden vi har barn. Jeg føler meg egoistisk om jeg går fordi jeg vil ha en annen. En annen jeg i tillegg ikke kan få helt. Han kan få meg "litt" siden de har det fritt, men det kan vel ikke jeg nøyes med dersom jeg ble alene og kunne gå lenger. ''

Her må du dele spørsmålene dine i to. Det ene er; vil jeg bli i dette forholdet? Det andre er; vil jeg ha denne mannen? (den nye altså).

Du må først ta stillng til om du vil bli i det forholdet du er i, og du kan gjøre det så enkelt som å skrive en liste. Hva er positivt med å bli, hva er negativ. Hva er positivt med å gå, hva er negativt. Ikke bruk "barna" som et argument på noen av sidene - barna vil fortsatt ha begge sine foreldre, og dere må begge svelge deres doser med kameler som gjør at dere kan samarbeide - enten dere er i forhold med hverandre eller ikke.

OM du bestemmer deg for å gå - så kan du ta stilling til om du vil innlede noe med den nye eller ikke. Om du blander de to tingene - så kan du risikere å bryte opp av helt feil årsaker, og angre etterpå, og da finnes det kanskje ingen vei tilbake.

Og; vil du egentlig ha et forhold til en gift mann? Du vil jo aldri komme i første rekke..

''Jeg vet godt at det ikke er rett, men jeg har det vanskelig nå så jeg ber dere komme med råd og forslag til hva jeg kan gjøre i steden for kritikk og pekefingre.''

Da går jeg tilbake til svaret i det forrige innlegget mitt; snakk sammen. Det er sjelden produktivt å gjøre det alene - det fører lett til bebreidelser, anklager og beskyldninger. Hvem er skyld i hva, hvem har gjort hva, osv. Familievernkontorer er ikke farlige i det hele tatt, de er der for å hjelpe - og de er en nøytral tredjepart. Da vil dere begge få noen ting å jobbe med/etter/for.

''Skal jeg snakke med den andre og kanskje ha noen lette kyss en sjelden gang?''

Jeg synes du skal bestemme deg for hva du skal gjøre med det forholdet du er i først. Og snakker du med ham, så vil det bare bli verre.

''Skal jeg la være å snakke med ham? Det er noe jeg ikke ønsker, og siden vi er venner er det heller ikke noe som kommer til å skje.''

Ja, jeg synes du skal forsøke å etterstrebe det så godt det lar seg gjøre. Ikke snakk med ham om du ikke MÅ.

''Skal jeg be om en pause i forholdet?''

Ikke for å prøve ny mann nei. Om du skal ha pause, så skal det være for å klare deg alene litt. Det er aldri noen god grunn til å rett inn i et nytt forhold, og dere har mange ting dere skal få til å fungere om dere går fra hverandre nå.

Håper det var litt hjelpsomt

Tusen takk for svar, Persille.

Jeg visste ikke at man ikke skulle tenke på barna.

Jeg vil vel egentlig ikke bli i forholdet, men det enkleste er å bli. Jeg tenker på barna, det gjør jeg. Men selv er jeg ikke lykkelig, og de siste årene har vi ikke hatt det så bra sammen. Det har vært ok, men vi er mer to som bare bor sammen. (Tillegg ved gjennomlesning: Det beste hadde vært å satse på familien, men samtidig vil jeg være sammen med han jeg er forelsket i.)

Det blir vanskelig å skille de to tingene, siden jeg er forelsket i en annen. Jeg tenker på ham hele tiden, så da blir det vanskelig. Jeg håper du forstår dette. Noen ganger kan det vel gå på andre måter enn etter skjemaet også?

Nei, jeg kan ikke ha et forhold til en gift mann. Vi har snakket om det, og det er en svært vanskelig situasjon. Jeg vil ikke snakke om hans forhold her, men vi er altså glade i hverandre og har vært det lenger. Jeg tror nok han kommer til å satse på familien på grunn av barna, men noen ganger har han sine tvil.

Dersom det hadde blitt slutt ville nok et nytt forhold ikke vært synlig for etter flere måneder, om du skjønner. Jeg ville ikke flyttet sammen med noen med en gang, men jeg hadde nok ikke klart å holde meg unna han jeg er forelsket i - om han da ville fortsette å treffe meg.

Jeg blir svært glad om du har mer å si meg, for jeg er i en fortvilet situasjon.

Jeg snakker kun om hverdagslige ting med mannen min nå, og det er som om vi unngår en stor samtale.

[yorleni81]

I noen år har jeg ikke vært helt fornøyd. Vi har lite sammen, og det er sjelden vi gjør noe sammen. Jeg ønsket lenge at vi skulle ha sex oftere, men nå har jeg ikke lyst på sex med ham. Vi giftet oss etter å ha vært sammen i noen måneder, og nå har vi vært gift i snart ti år.

I noen år har jeg ikke vært helt fornøyd. Vi har lite sammen, og det er sjelden vi gjør noe sammen. Jeg ønsket lenge at vi skulle ha sex oftere, men nå har jeg ikke lyst på sex med ham. Vi giftet oss etter å ha vært sammen i noen måneder, og nå har vi vært gift i snart ti år.

Du kan jo ikke kreve mer enn det du kan få å man skal ikke forvente så mye.man skal jo oxo respektere den andre personen.at derehar lite sexgir deg fortsatt ikke rett til å være utro og gå bak ryggen hans en dag så kommer det fram.

fiks på det du har, å at man ikke prater så mye sammen er vel deilig.for da vet du at du kan være deg selv uten at du må være helt til stede hele tiden bare være deg selv

[Persille1365381127]

Tusen takk for svar, Persille.

Jeg visste ikke at man ikke skulle tenke på barna.

Jeg vil vel egentlig ikke bli i forholdet, men det enkleste er å bli. Jeg tenker på barna, det gjør jeg. Men selv er jeg ikke lykkelig, og de siste årene har vi ikke hatt det så bra sammen. Det har vært ok, men vi er mer to som bare bor sammen. (Tillegg ved gjennomlesning: Det beste hadde vært å satse på familien, men samtidig vil jeg være sammen med han jeg er forelsket i.)

Det blir vanskelig å skille de to tingene, siden jeg er forelsket i en annen. Jeg tenker på ham hele tiden, så da blir det vanskelig. Jeg håper du forstår dette. Noen ganger kan det vel gå på andre måter enn etter skjemaet også?

Nei, jeg kan ikke ha et forhold til en gift mann. Vi har snakket om det, og det er en svært vanskelig situasjon. Jeg vil ikke snakke om hans forhold her, men vi er altså glade i hverandre og har vært det lenger. Jeg tror nok han kommer til å satse på familien på grunn av barna, men noen ganger har han sine tvil.

Dersom det hadde blitt slutt ville nok et nytt forhold ikke vært synlig for etter flere måneder, om du skjønner. Jeg ville ikke flyttet sammen med noen med en gang, men jeg hadde nok ikke klart å holde meg unna han jeg er forelsket i - om han da ville fortsette å treffe meg.

Jeg blir svært glad om du har mer å si meg, for jeg er i en fortvilet situasjon.

Jeg snakker kun om hverdagslige ting med mannen min nå, og det er som om vi unngår en stor samtale.

Bare veldig kjapt; jeg mente ikke at du ikke skulle tenke på barna - det må du jo.

Men barn har det ikke nødvendigvis bedre om foreldrene bor sammen - om foreldrene ikke har det bra.

Foreldre som krangler, mistrives, og stadig finner unnskyldninger for å velge andre løsninger (mannen din prioriterte jo ikke familien 17. mai?) er ikke det beste for barna.

Det er det bedre at dere er hver for dere, og vier barna den oppmerksomheten de fortjener og krever den tiden dere har dem.

[Gjest ikke signatur på dette]

Bare veldig kjapt; jeg mente ikke at du ikke skulle tenke på barna - det må du jo.

Men barn har det ikke nødvendigvis bedre om foreldrene bor sammen - om foreldrene ikke har det bra.

Foreldre som krangler, mistrives, og stadig finner unnskyldninger for å velge andre løsninger (mannen din prioriterte jo ikke familien 17. mai?) er ikke det beste for barna.

Det er det bedre at dere er hver for dere, og vier barna den oppmerksomheten de fortjener og krever den tiden dere har dem.

Hva bør jeg gjøre nå?

Jeg tenker altså på en jeg ikke kan få helt, og hjemme bor jeg med en jeg ikke gjør så mange ting sammen med. (Og slik har det altså vært i lang tid.)

[Persille1365381127]

Hva bør jeg gjøre nå?

Jeg tenker altså på en jeg ikke kan få helt, og hjemme bor jeg med en jeg ikke gjør så mange ting sammen med. (Og slik har det altså vært i lang tid.)

Du gjør det jeg har sagt hele tiden; ta en alvorsprat med ham - gjerne hos en nøytral tredjepart.

Si det som det er (IKKE at du er forelsket i en annen); at du er på vei ut, ikke synes dere har noe felles, stiller spørsmål til hans vurderinger og prioriteringer.

Spør hva han tenker om dette, og hva han foreslår at dere gjør. Om han ikke har tenkt noenting, og synes alt er perfekt - så må dere hvertfall ta noen alvorlige grep, da er dere på forskjellige planeter.

Om dere er enige om at dette ikke er bra - så er jo spørsmålet om dere er villige til å gjøre den innsatsen det kreves for å fikse det igjen? Og om dere i det hele tatt vil det?

Det kan kanskje være en fordel å se litt tilbake, på hva som fikk dere til å leve sammen i utgangspunktet? Innehar dere fortsatt de egenskapene og verdiene? Eller er de byttet ut med andre dere ikke kan leve med?

Uansett; du MÅ prate med ham, og finne ut hva han tenker om dette.

[Gjest ikke signatur på dette]

Bare veldig kjapt; jeg mente ikke at du ikke skulle tenke på barna - det må du jo.

Men barn har det ikke nødvendigvis bedre om foreldrene bor sammen - om foreldrene ikke har det bra.

Foreldre som krangler, mistrives, og stadig finner unnskyldninger for å velge andre løsninger (mannen din prioriterte jo ikke familien 17. mai?) er ikke det beste for barna.

Det er det bedre at dere er hver for dere, og vier barna den oppmerksomheten de fortjener og krever den tiden dere har dem.

Det er bare så vanskelig når jeg har så sterke følelser for denne mannen!

[Persille1365381127]

Det er bare så vanskelig når jeg har så sterke følelser for denne mannen!

Det skjønner jeg. Men; poenget er at du ikke vet om disse følelsene er ekte...

Du vet ikke om det faktisk er _han_ du vil ha, eller om du liker oppmerksomheten, om du bare vil bort fra der du er, om det bare er det at det er noe nytt...

Og det får du ikke sortert ut før du er ute av det du er i nå, singel - og har flere muligheter enn ham.

Han kan se veldig riktig ut nå, men samtidig vet du jo at han er i et forhold, at han etter all sannsynlighet ikke vil forlate henne for deg - og at han (i likhet med deg...) er utro når ting går litt trått. Er det det du vil ha?

Jeg prøver ikke å svartmale ham - han er sikkert en hyggelig fyr Jeg prøver bare å få deg til å se litt mer nyansert på det, til å innse at du må rydde opp der du er før du begynner på noe annet

[Gjest ikke signatur på dette]

Det skjønner jeg. Men; poenget er at du ikke vet om disse følelsene er ekte...

Du vet ikke om det faktisk er _han_ du vil ha, eller om du liker oppmerksomheten, om du bare vil bort fra der du er, om det bare er det at det er noe nytt...

Og det får du ikke sortert ut før du er ute av det du er i nå, singel - og har flere muligheter enn ham.

Han kan se veldig riktig ut nå, men samtidig vet du jo at han er i et forhold, at han etter all sannsynlighet ikke vil forlate henne for deg - og at han (i likhet med deg...) er utro når ting går litt trått. Er det det du vil ha?

Jeg prøver ikke å svartmale ham - han er sikkert en hyggelig fyr Jeg prøver bare å få deg til å se litt mer nyansert på det, til å innse at du må rydde opp der du er før du begynner på noe annet

Det skjønner jeg, men jeg har kjent ham i mange år og jeg kjenner meg sikker på at det er ekte.

Han er i grunnen ikke utro, siden de har det litt fritt i forholdet sitt. (Jeg vil ikke skrive om deres forhold her, men han har ikke vært med noen andre mens hun kun har datet en fyr noen ganger.)

Jeg vet jeg må snakke med mannen min, men vi har prøvd å snakke før og han lover å prøve uten at ting blir bedre. Jeg er alene om det meste og det er jeg lei.

[Gjest ikke signatur på dette]

Du gjør det jeg har sagt hele tiden; ta en alvorsprat med ham - gjerne hos en nøytral tredjepart.

Si det som det er (IKKE at du er forelsket i en annen); at du er på vei ut, ikke synes dere har noe felles, stiller spørsmål til hans vurderinger og prioriteringer.

Spør hva han tenker om dette, og hva han foreslår at dere gjør. Om han ikke har tenkt noenting, og synes alt er perfekt - så må dere hvertfall ta noen alvorlige grep, da er dere på forskjellige planeter.

Om dere er enige om at dette ikke er bra - så er jo spørsmålet om dere er villige til å gjøre den innsatsen det kreves for å fikse det igjen? Og om dere i det hele tatt vil det?

Det kan kanskje være en fordel å se litt tilbake, på hva som fikk dere til å leve sammen i utgangspunktet? Innehar dere fortsatt de egenskapene og verdiene? Eller er de byttet ut med andre dere ikke kan leve med?

Uansett; du MÅ prate med ham, og finne ut hva han tenker om dette.

Jeg vil ut av ekteskapet.

[Persille1365381127]

Jeg vil ut av ekteskapet.

Ok? Men da gjør du det da.