Tabu

[Gjest stephmother]

Jeg synes datteren til kjæresten min er et irriterende vesen. Vi skal flytte sammen snart, og alt er bare fryd og gammen, bortsett fra at jeg synes datteren hans er usigelig irriterende. Jeg er veldig klar over at dette ikke må «komme tilsyne» men jeg kan altså ikke noe for at jeg ikke automatisk liker denne ungen. Er det flere som har det slik, og hva har dere eventuelt gjort for å holde ut annenhver helg med et barn du irrriterer deg grønn over???

[mariaflyfly]

Du kommer til å gå en interessant tid i møte med den innstillinga...

Hun er datteren til kjæresten din,og det er din plikt å respektere henne, behandle henne på en høflig og hyggelig måte og gå hardt inn for å like henne. Du er voksen, hun er barn - ergo må du oppføre deg som den voksne.

Kjæresten min har en datter fra før av, jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes situasjonen er litt rar og komplisert, men jenta er veldig søt, grei og "easy to please". Jeg blir nok aldri en perfekt stemor, men jeg har et oppriktig ønske om at hun skal føle seg godt behandla av meg og føle seg velkommen i mitt hjem når hun er på besøk.

[Lillemus]

Om du synes hans barn er usigelig irriterende ville jeg drøyd en gooood stund med å flytte sammen med ham...

[Craven]

Du kommer til å gå en interessant tid i møte med den innstillinga...

Hun er datteren til kjæresten din,og det er din plikt å respektere henne, behandle henne på en høflig og hyggelig måte og gå hardt inn for å like henne. Du er voksen, hun er barn - ergo må du oppføre deg som den voksne.

Kjæresten min har en datter fra før av, jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes situasjonen er litt rar og komplisert, men jenta er veldig søt, grei og "easy to please". Jeg blir nok aldri en perfekt stemor, men jeg har et oppriktig ønske om at hun skal føle seg godt behandla av meg og føle seg velkommen i mitt hjem når hun er på besøk.

Jeg har selv to stebarn - samt egne barn.

Jeg kan med sikkerhet si at du går inn i et helvete i et slikt samboerskap - for ikke å si ungen. Du bør tenke nøye over om du vil dette både av hensyn til deg selv og ungen. For du vil såvisst ikke endre syn i et samboerskap, snarere tvert i mot.

Å like andres unger, særlig å bo sammen med dem, krever et svært åpent sinn, langt ut over det du nå åpenbart har.

[Gjest stephmother]

Du kommer til å gå en interessant tid i møte med den innstillinga...

Hun er datteren til kjæresten din,og det er din plikt å respektere henne, behandle henne på en høflig og hyggelig måte og gå hardt inn for å like henne. Du er voksen, hun er barn - ergo må du oppføre deg som den voksne.

Kjæresten min har en datter fra før av, jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes situasjonen er litt rar og komplisert, men jenta er veldig søt, grei og "easy to please". Jeg blir nok aldri en perfekt stemor, men jeg har et oppriktig ønske om at hun skal føle seg godt behandla av meg og føle seg velkommen i mitt hjem når hun er på besøk.

Nå trakk du litt raske slutninger. Jeg behandler barnet på en hyggelig måte. Og jeg er både voksen og fornuftig, og oppfører meg deretter. Det jeg lurte på var om noen har noen erfaringer med det samme og om noen kunne gi et godt råd. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at det skal være sånn! Men det at jeg er voksen gir meg ikke automatisk evnen til å like alle.

[mariaflyfly]

Jeg har selv to stebarn - samt egne barn.

Jeg kan med sikkerhet si at du går inn i et helvete i et slikt samboerskap - for ikke å si ungen. Du bør tenke nøye over om du vil dette både av hensyn til deg selv og ungen. For du vil såvisst ikke endre syn i et samboerskap, snarere tvert i mot.

Å like andres unger, særlig å bo sammen med dem, krever et svært åpent sinn, langt ut over det du nå åpenbart har.

Den var ikke til meg?

[mariaflyfly]

Nå trakk du litt raske slutninger. Jeg behandler barnet på en hyggelig måte. Og jeg er både voksen og fornuftig, og oppfører meg deretter. Det jeg lurte på var om noen har noen erfaringer med det samme og om noen kunne gi et godt råd. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at det skal være sånn! Men det at jeg er voksen gir meg ikke automatisk evnen til å like alle.

Det sa jeg heller ikke. Og innlegget ditt oste ikke akkurat av at du oppførte deg på en hyggelig måte overfor barnet.

[Gjest Elextra]

Litt avhengig av hvor gammel datteren er, er du forhåpentligvis fullt klar over at du ikke bør flytte sammen med kjæresten så lenge du føler slik.

Dattteren er antakelig og forhåpentlig den viktigste personen i din kjærestes liv. Blir han nødt til å velge, vil han antakelig velge datteren foran deg.

Om du legger godviljen til, og tilbringer en del tid med datteren, er det vel mulig følelsene vil endre seg? Jeg har ikke noe annet råd...

[løvinne71]

Hvor gammel er hun? Og HVA er det som irriterer deg ved henne?

Er hun frekk? Grinete og sutrete? Bortskjemt og krevende?

Eller irriterer du deg rett og slett over hennes eksistens fordi hun fulgte med kjæresten din som et "uønsket vedheng?"

Hvis du definerer HVORFOR du ikke liker henne, er det også lettere å vite om det er noe du selv kan gjøre for å bedre situasjonen.

[pekkaline]

Heihei, bli kjent med jenta. Hun trues nå av at pappa skal få samboer som kanskje tar over pappas oppmerksomhet og hele huset. De kan fort tenke slik vet du. Jeg aner ikke hvor gammel jenta er, men bli kjent slik at du finner hennes nydelige vesen _før_ du flytter sammen med dem. Begynn med fotoalbumet kanskje?

[Gjest stephmother]

Hvor gammel er hun? Og HVA er det som irriterer deg ved henne?

Er hun frekk? Grinete og sutrete? Bortskjemt og krevende?

Eller irriterer du deg rett og slett over hennes eksistens fordi hun fulgte med kjæresten din som et "uønsket vedheng?"

Hvis du definerer HVORFOR du ikke liker henne, er det også lettere å vite om det er noe du selv kan gjøre for å bedre situasjonen.

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

[Craven]

Den var ikke til meg?

joda, den var jo helt klart til deg.

[laban]

joda, den var jo helt klart til deg.

Skal vi vedde? Du hadde ikke tenkt å svare trådstarter, altså?

[mariaflyfly]

joda, den var jo helt klart til deg.

Øh? Jeg er ikke i noe samboerskap...

[løvinne71]

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

Det med "vedheng" var ikke nedlatende ment.

Men det er jo slik at det i utgangspunktet er MANNEN du har valgt og vil ha - ikke ungene hans. Og særlig hvis man er ung, og /eller ikke har barn selv, så kan det være krevende å tolerere at man også får barn, "uønsket" med på kjøpet når man finner en kjæreste.

Men dette gjelder tydeligvis ikke deg, (selvom det hørtes litt slik ut i hovedinnlegget.)

Uansett er det nok ikke noe sjakktrekk å flytte sammen med kjæresten din hvis du tror at det kan bli en stor belastning å forholde seg til dette barnet.

Hvis du har opparbeidet deg såpass sterke, negative følelser allerede, bare av å treffe henne innimellom, så er nok sjansen stor for at det vil forverre seg betraktelig hvis dere skal bo under samme tak.

Selvom du skjuler dine følelser og behandler henne høflig, så merker ofte unger instinktivt at de ikke blir likt, og at folk er falske.

Og hvis man lever lenge med undertrykt irritasjon og misnøye, har det lett for å sprekke en dag. Og man kan risikere å si eller gjøre noe som kan gjøre stor skade på forholdet mellom dere eller være vanskelig å rette opp i.

Du som voksen har jo hovedansvaret for å prøve å endre innstilling ovenfor henne.

Om dette lar seg gjøre eller ikke, må du jo bare finne ut selv.

[hidi, the scorpion]

Håper aldri min eks flytter sammen med noen som deg...

[Gjest Ikke så lett, alltid]

Øh? Jeg er ikke i noe samboerskap...

Craven svarer alltid feil person, og påstår hardnakket etterpå at h*n har lagt innlegget riktig.

[GeirB]

''Jeg synes datteren til kjæresten min er et irriterende vesen.'' ''...jeg synes datteren hans er usigelig irriterende.'' ''...jeg kan altså ikke noe for at jeg ikke automatisk liker denne ungen.'' ''Er det flere som har det slik, og hva har dere eventuelt gjort for å holde ut annenhver helg med et barn du irrriterer deg grønn over???''

Eg kan desverre ikkje svare deg på det du spør om på slutten av innlegget ditt.

Men... innlegget i sin helhet "oser" av forakt ovenfor kjæresten ditt sitt barn, og det syns eg er helt tragisk, og mener som flere andre at dette sannsynligvis ikkje vil utvikle seg i en positiv retning.

Og når det _kun_er snakk om at han har barnet bare annehver helg, så MÅ du anstrenge deg til det ytterste for å bidra til at dere alle får trivelige helger, spesielt far og hans barn.

''Jeg har også et barn selv.''

Akkurat ja (da bør jo du skjønne en god del), du skriver ingenting om kor gamle barna er, eller kor ofte _ditt_ barn skal være hos dere.

Eller for å si det med "dine ord", kor ofte må kjæresten din holde ut med ditt barn???

[Lillemus]

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

Kanskje han synes ditt barn er like ufordragelig som du synes hans er? Hva synes du om det?

[sant å si]

Nei, jeg har ikke hatt det slik - så jeg burde vel kanskje ikke svare.

Ville bare si at jeg var positivt innstilt til eksen sine barn, men det var likevel litt av en utfordring å bo sammen med dem.

Derfor: Tenk deg godt om - for alles skyld.