Tabu

[Jølsen]

Du burde fortelle henne hva du synes om henne. Løgn og bedrag skaper bare problemer.

[Gjest minn mening]

Jeg synes du bør bo for deg selv. Du passer ikke inn i noen ny familie.

[Jølsen]

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

Det skjønner jeg godt. Jeg hadde heller ikke giddet å bo sammen med et irriterende vesen.

[Babette]

Det er nok riktig som du antyder at dette er tabu.

Jeg tror det vil hjelpe hvis du har en person du kan snakke med som tåler at du øser ut litt edder og galle, og ikke forteller deg at dette aldri kan gå bra.

Jeg oppfatter også innlegget ditt som en måte å få ut litt irritasjon og aggresjon på. Det kan være lettere å hente fram tålmodighet og overskudd hvis man har et pustehull å avreagere i iblant.

Du er ikke noe dårlig menneske om du føler det som du gjør, og jeg tipper at det ikke er så uvanlig å slite med inkluderingen av kjærestens barn.

Jeg foreslår også at du roer ned litt dette med stemor. Det er ikke nødvendig å påta seg den rollen når et barn har to foreldre fra før av. Det er greit å være kjæresten til pappa og ikke mer, i alle fall i første omgang.

[Persille1365381127]

Du burde fortelle henne hva du synes om henne. Løgn og bedrag skaper bare problemer.

Vi ser jo hvor god effekt det har på deg...

[Jølsen]

Vi ser jo hvor god effekt det har på deg...

Oi, der traff du jammen blink! Not!

[Persille1365381127]

Oi, der traff du jammen blink! Not!

Som sagt...

[laban]

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

De to er vel oppdratt av de samme personene på en ikke altfor forskjellig måte, så da er det vel "håp" for denne jenta også? Er hun i en vanskelig alder, eller har hun hatt større påkjenning enn søskenet pga. foreldrenes samlivsbrudd?

Ditt eget barn har sikkert også hatt "irriterende" faser, det har i hvert fall mine hatt. Men det går over, det blir i hvert fall annerledes.

Jeg har ingen personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn, men det er sikkert ikke lett for noen av partene når man skal sette sammen nye husstander på heltid eller deltid. Hvis denne irriterende datteren ikke er bitte liten, kan du ikke ta en "voksenprat" med henne på en ærlig måte - fortell at du faktisk gruer deg litt til denne forandingen, fordi du er redd hun og søskenet ikke skal trives, ikke skal like deg osv., og at du lurer på om det er noe dere kan gjøre for at ting skal gå lettere. Sannsynligheten er vel stor for at hun føler noe av det samme.

Du burde også kunne ta opp saken med kjæresten din, altså på en åpen / "søkende" måte, slik at dere er på samme lag og enige om virkemidler og grenser. Håper dere har en annen tone til daglig enn den som innlegget ditt var preget av.

Jeg hadde ligget veldig lavt i begynnelsen, disse barna er verken far- eller morløse, og din rolle er begrenset.

[trollemor;o)]

Kanskje dere burde vente med å flytte sammen? Kanskje greier du å like denne jenata bedre etterhvert? Iallefall får ikke denne jenta det godt med deg i hus. Om du prøver aldri så mye så merker barn slike ting veldig fort.

Ellers er vel dette en helt normalt, det er ikke alle en liker, men det bør du ta konsekvensen av.

[trollemor;o)]

Nå trakk du litt raske slutninger. Jeg behandler barnet på en hyggelig måte. Og jeg er både voksen og fornuftig, og oppfører meg deretter. Det jeg lurte på var om noen har noen erfaringer med det samme og om noen kunne gi et godt råd. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at det skal være sånn! Men det at jeg er voksen gir meg ikke automatisk evnen til å like alle.

Hvis du er så voksen som du påstår at du er, ja da skjønner du selv at det er uaktuelt å flytte inn sammen med kjæresten din nå.

[Jølsen]

Som sagt...

Som sagt, som sagt. Som sagt burde du kanskje ikke si noe som helst, med mindre du har noe intelligent å komme med, ikke bare svada.

[laban]

Som sagt, som sagt. Som sagt burde du kanskje ikke si noe som helst, med mindre du har noe intelligent å komme med, ikke bare svada.

Har du hørt det ordtaket om steinkasting og glasshus?

[mariaflyfly]

Har du hørt det ordtaket om steinkasting og glasshus?

Du kom meg akkurat i forkjøpet...

[Glimtipper]

Du sier ikke hvor gammel dette barnet er. Noen aldre er faktisk ganske irriterende. Jeg finnes også sønnen min irriterende i perioder. Kanskje han har mange sinneanfall, er utrolig klengete eller legger til seg ubehagelige vaner som vi må jobbe med. Slik er barn.

Følelsene dine er ikke uvanlige, men jeg får litt inntrykk av at du legger skylden hos barnet.

"...men jeg kan altså ikke noe for at jeg ikke automatisk liker denne ungen." "Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel."

Hvis du sier litt mer spesifikt hva som plager deg, så kan det være noen har gode råd og tips for hvordan du best kan takle den oppførselen du dømmer som irriterende.

[Atene]

Du kom meg akkurat i forkjøpet...

Meg også.

[Gjest The "evil" stepmother]

Har det på samme måten med ett av min manns tre barn. En gutt på 16 som jeg rett og slett ikke kan fordra. Min mann er selvfølgelig klar over det, og det er ett sårt tema for han også. Men jeg klarer altså bare ikke å like denne gutten. Han er hos oss helga annenhver uke, da han bor litt langt unna. De helgene trekker jeg meg stort sett tilbake, jeg er stille og rolig, dukker ned i en bok, går på datan, legger meg tidlig, dvs jeg pusler med mitt og legger meg minst mulig borti det som skjer.I de settingene vi MÅ være sammen, som ved matbordet, familiebesøk og lignende, biter jeg tennene sammen og "lider i stillhet". Gutten har ikke merket noe, det er jeg ganske sikker på.

Har ikke noe godt råd å komme med bortsett fra at du ikke er noe dårlig menneske fordi om det er dårlig kjemi mellom deg og barnet til kjæresten. Problemet oppstår hvis du ikke klarer å holde det for deg selv og viser det overfor barnet. Så før dere vurderer og flytte sammen må du spørre deg selv om du klarer å oppføre deg på en normal og høflig måte sammen med barnet mens det er på besøk.

Ellers kan du jo overlate mye av det praktiske til kjæresten, som jeg har gjort det med min mann.

[Gjest Stemor jeg også....]

Jeg følte det ikke slik i starten, men det utviklet seg. Kjenner at jeg fortsatt ikke liker denne gutten. Heldigvis er han nå 16, og har flyttet tilbake til mora. Annenhver helt klarer jeg dette. (Dessuten er det vel ikke så mange år igjen.)

Tror jeg hadde hatt en skikkelig tankerunde før jeg flyttet sammen med en med et "uspiselig" barn.

[løvinne71]

Har det på samme måten med ett av min manns tre barn. En gutt på 16 som jeg rett og slett ikke kan fordra. Min mann er selvfølgelig klar over det, og det er ett sårt tema for han også. Men jeg klarer altså bare ikke å like denne gutten. Han er hos oss helga annenhver uke, da han bor litt langt unna. De helgene trekker jeg meg stort sett tilbake, jeg er stille og rolig, dukker ned i en bok, går på datan, legger meg tidlig, dvs jeg pusler med mitt og legger meg minst mulig borti det som skjer.I de settingene vi MÅ være sammen, som ved matbordet, familiebesøk og lignende, biter jeg tennene sammen og "lider i stillhet". Gutten har ikke merket noe, det er jeg ganske sikker på.

Har ikke noe godt råd å komme med bortsett fra at du ikke er noe dårlig menneske fordi om det er dårlig kjemi mellom deg og barnet til kjæresten. Problemet oppstår hvis du ikke klarer å holde det for deg selv og viser det overfor barnet. Så før dere vurderer og flytte sammen må du spørre deg selv om du klarer å oppføre deg på en normal og høflig måte sammen med barnet mens det er på besøk.

Ellers kan du jo overlate mye av det praktiske til kjæresten, som jeg har gjort det med min mann.

Det forundrer meg litt at du sier at du "ikke kan fordra" denne gutten, samtidig som du mener at han ikke merker noenting, og antagelig synes at alt er greit.

Dermed høres det ikke ut som det er et åpent konfliktforhold mellom dere, eller at det skjer episoder som gir deg grunn til å mislike gutten så sterkt?

For jeg ville trodd at denne "mislikingen" var gjensidig og ganske tydelig, for en gutt på 16 år....

[Jølsen]

Har du hørt det ordtaket om steinkasting og glasshus?

Oi, så smarte da! Ha ha, tenk å være så jævla blåst i hue og blottet for ironi! Overrasker ikke akkurat da, med tanke på intelligensnivået! :-)

[Jølsen]

Du kom meg akkurat i forkjøpet...

Næææææ, sier du det du? Oi oi oi!